Hvem tror du at du er - sesong 3 -presentert

[Torbjørn Igelkjøn]

Her er en artikkel om jødene i Argentina:

 

https://da.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8der_i_Argentina

 

Også familien Scheer (her: Shur) ser ut til å ha vært der før de kom til Norge. Her er passasjerlisten for skipet Lissabon, som ankom Buenos Aires 01.08.1891:

 

https://da.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8der_i_Argentina

 

Lenka til passasjerlista manglar.

 

Programmet i kveld var interessant fordi ein fekk fortalt litt om kva bakgrunn dei norske jødane kunne ha, dvs. både kva forhold dei kom frå og kva som møtte dei her. Ein fekk forståing av at familien (og jødar generelt) etter å ha komme til landet var opptekne av å gli inn som ein del av den norske befolkninga. Dei snakka jiddish når dei var heime, og snakka norsk når dei var ute. Ein brukte "norske" kle, og dreiv med "norske" aktivitetar inkludert skigåing. Det var vel Golda som hadde snakka om at "slik gjer ein det her". Dette stadfestar inntrykket av dei som ei godt integrert gruppe i samfunnet vårt. Dette var då også det som vart forventa på denne tida. Slik kunne det f. eks. også vere for norske innvandrarar i Amerika. Borna fekk kjeft fordi dei hadde snakka norsk seg imellom på skulen. Då faren høyrde det forbaud han dei å snakke norsk heime, fordi framtida deira var i USA. I våre dagar tenkjer ein annleis.

 

Elles var det uunngåeleg at ein ikkje kom inn på deportasjonen av dei norske jødane under krigen. Dette er ein forferdeleg tragedie, og vert ekstra sterkt når ein kjem ned på individnivå slik som her. Eg er full av beundring for at han som var med på dette greier å fortelje om dette. Det er ikkje noko kjekt å tenkje på at det var nordmenn som bestemte og utførte dette. Lærarar og prestar nekta å følgje ordre frå nazistane. Kvifor vart det ikkje gjort tilsvarande motstand mot deportasjonen av jødane? Det er iallefall eitt lyspunkt i programmet, og det er den hjelpa familien fekk då dei flykta til Sverige. Det fanst altså også dei som prøvde å hjelpe jødar i denne vanskelege tida.

 

Etter det eg har høyrt greidde f. eks. Finland, som var på tysk side å berge sine jødar. Kvifor var me her i Norge "flinkast i klassen"? Vart dei som var med på dette straffa i samband med landssvikoppgjeret, og fekk dei den straffa som dei fortente? I programmet vart det nemnt at jødar kunne verte kalla "jødepakk" osv. rundt fyrste verdskrigen. Eg saknar litt omtale av forholda seinare, f. eks. om korleis forholda var på 30-talet medan nazismen var på frammarsj ute i Europa. Eg går ut frå at det må ha vore ein generell skepsis mot jødar i landet vårt som var meir utbreidd enn det nazismen var. Kvifor det? Var årsaka rett og slett at dei var for flinke, dvs. misunnelse?

 

I våre dagar kan det hende at ein burde tenkje litt på denne historiske skampletten før ein uttalar seg negativt om f. eks. muslimar, og det er også viktig å skilje mellom jødar som enkeltpersonar i Norge og Europa og Israel sin politikk i dei okkuperte palestinske områda.

Endret Januar 19, 2015 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Igelkjøn]

Jiddisch er ei slags blanding av jødisk og tysk som vart snakka av askenasiske jødar. Elles vart det nemnt i programmet at jødar berre fekk bu i eit spesielt område vest i Russland. Her er litt om bakgrunnen for det.

Endret Januar 19, 2015 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Igelkjøn]

I FT1923 finn ein Robert Levin (far til Mona) og familien:

David Levin16.09.1882RuslandmgReisendeNordregate2109JakobBunke277

Marie Levin15.05.1885RuslandkgHustruNordregate2109JakobBunke277

Fanny Levin09.06.1902KristianiakugNordregate2109JakobBunke277

Jenny Levin26.11.1909KristianiakugNordregate2109JakobBunke277

Robert Levin07.06.1912KristianiamugNordregate2109JakobBunke277

 

Ein finn att familien i FT1910: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392228979

 

Faren er oppført som (handels)reisande i begge folketeljingane, akkurat slik som det vart sagt i programmet.

 

Vidare fekk ein såvidt sjå ei side frå vigselsprotokollen i programmet. Denne finn ein att her:

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo byfogd, Vigselsbok (borgerlig) nr. II 6 (1902-1907), Borgerlig viede 1906, side 324b-325a. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=50911&idx_id=50911&uid=ny&idx_side=-335

 

Etter ein del om og men finn eg foreldra til Marie her i 1910: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392230701

I følgje programmet innvandra mor og born i 1905.

 

Er det nokon som greier å tyde det som står i vigselsprotokollen om kvar dei kom frå i Russland? ("G.............K......i Rusland")

Endret Januar 19, 2015 av Torbjørn Igelkjøn

[Ingelin Andresen]

Tror det står "Governmentet Kowno", tror det er Kaunas i Litauen

 

mvh, Ingelin

[Frank H. Johansen]

Faren er oppført som (handels)reisande i begge folketeljingane, akkurat slik som det vart sagt i programmet.

 

Vidare fekk ein såvidt sjå ei side frå vigselsprotokollen i programmet. Denne finn ein att her:

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo byfogd, Vigselsbok (borgerlig) nr. II 6 (1902-1907), Borgerlig viede 1906, side 324b-325a. 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=50911&idx_id=50911&uid=ny&idx_side=-335

 

Etter ein del om og men finn eg foreldra hennar her i 1910: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392230701

I følgje programmet innvandra mor og born i 1905.

 

Er det nokon som greier å tyde det som står i vigselsprotokollen om kvar dei kom frå i Russland? ("G.............K......i Rusland")

 

Guvernementet Kouno? Kowno?  Kaunas er i dag Litauens nest største by, og lydlikheten er jo der.

[Anita Jaconelli Olsen]

Jeg har ikke fått sett Levin programmet ennå, men det skal jeg gjøre. Jeg er Levin familien evig takknemlig, da jeg gikk i Robert Levin og Kåre Siems musikalske barnehage på 70 tallet, uten den hadde jeg ikke begynt å spille i korps noen få år senere, korps har betydd uendelig mye for meg opp igjennom årene. I tillegg glemmer jeg heller aldri Stian med sekken, barne-tv med Sissel Levin som programleder :wub:

 

Hadde kanskje ikke så mye med programmet å gjøre dette innlegget, men de har hatt god innflytelse på flere enn meg! så ja, veldig takknemlig for at de finnes!

[Grethe Flood]

"For når vi tar på oss briller, eventyrbriller og ser og ser...!" Det mener jeg er utdrag av en sang som Sidsel Levin sang på barne-tv. 

 

Ellers var det som skjedde i samtalen med Guri Hjeltnes helt ekte og kom helt uventet både på Mona selv og alle de som var rundt henne under opptakene. Det var tøft at Mona ville vise det på tv, for det var noe veldig personlig, og jeg synes Guri Hjeltnes var så fin og rolig og nærværende. Historien om den lille jenta som ble dopet ned, var i seg selv dramatisk nok. Og det verste er at det fortsatt er slik, at det er mange millioner barn, foreldre, gamle, som er på flukt fra noe eller noen som forfølger dem. Selv er jeg godt voksen, men jeg har to tenåringssønner, og gjør meg ofte tanker om hva slags verden vi lever i og hvilken verden de overtar og skal inn i. Det som skremmer mest er kanskje at historien alltid gjentar seg...! Men samtidig så er det mye godt rundt oss, og jeg synes også at programmet med Mona Levin, der hun satt i sofaen med barnebarnet, viste at det er mulig å komme videre i livet og kunne smile og le! 

 

Nok filosofering over morgenkaffen. Ønsker alle en fin dag!

 

Grethe 

Endret Januar 20, 2015 av Grethe Flood

[Torbjørn Igelkjøn]

Men har du lenke til passasjerlista i #98?

[Anita Jaconelli Olsen]

"For når vi tar på oss briller, eventyrbriller og ser og ser...!" Det mener jeg er utdrag av en sang som Sidsel Levin sang på barne-tv. 

 

Ellers var det som skjedde i samtalen med Guri Hjeltnes helt ekte og kom helt uventet både på Mona selv og alle de som var rundt henne under opptakene. Det var tøft at Mona ville vise det på tv, for det var noe veldig personlig, og jeg synes Guri Hjeltnes var så fin og rolig og nærværende. Historien om den lille jenta som ble dopet ned, var i seg selv dramatisk nok. Og det verste er at det fortsatt er slik, at det er mange millioner barn, foreldre, gamle, som er på flukt fra noe eller noen som forfølger dem. Selv er jeg godt voksen, men jeg har to tenåringssønner, og gjør meg ofte tanker om hva slags verden vi lever i og hvilken verden de overtar og skal inn i. Det som skremmer mest er kanskje at historien alltid gjentar seg...! Men samtidig så er det mye godt rundt oss, og jeg synes også at programmet med Mona Levin, der hun satt i sofaen med barnebarnet, viste at det er mulig å komme videre i livet og kunne smile og le! 

 

Nok filosofering over morgenkaffen. Ønsker alle en fin dag!

 

Grethe 

 

Sangen om eventyrbriller er fra Stian med sekken :)

[Grethe Flood]

Men har du lenke til passasjerlista i #98?

 

Her er lenken - håper den funker:

 

http://www.hebrewsurnames.com/arrival_LISSABON_1891-08-01

 

Oldemors fulle navn var Olga Golde Sheer. I 1891 er alderen til Olga Shur oppgitt til 28 år, født 1863. 

 

Riksarkivet har også skannet spørreskjemaene som blant annet Mona Levins familie måtte fylle ut. Kun forsiden på skjema er skannet, se:

 

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Nettutstillinger/Riksarkivets-vaarslipp-2010/Norske-joeder

 

Her er spørreskjemaet til Golde:

Kildeinformasjon: Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, Dokumenter (RA/S-1329/Ga/L0011), 1942-1942, oppb: Riksarkivet.

Merknader: 1 Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo 610-806 (Plavnik-Zwillinger) 652, 717 mgl. 656; se 0012 -1 2 Spørreskjema for jøder i Norge, Aker 1-113 (Adler-Lewin).

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/33977/83/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-db20100219311295.jpg

 

Her er skjema for Robert Levin:

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-db20100219310613.jpg

 

Og kona Solveig Levin:

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-db20100219310622.jpg

 

Og her er de i registeret til Kjesäterkartoteket - med flyktningnummeret, som henviser direkte til hovedkortene og til avhørsrapportene som finnes i arkivet etter Legasjonen/ambassaden i Stockholm. Flyktningnummeret ble nærmest hver persons identitetsbevis og hovedregisteret et folkeregister over nordmenn i Sverige 1940-1945.

 

Kildeinformasjon: Flyktningskontoret i Stockholm 1940-1945, Dokumenter (RA/S-2080/V/L0022), 1940-1945, oppb: Riksarkivet.

Merknader: Kjesäterkartoteket. Alfabetisk register A-Å. Papirmaterialet kassert.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/43434/525/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-uf20100817620525.jpg

 

 

Grethe 

Endret Januar 20, 2015 av Grethe Flood

[Torbjørn Igelkjøn]

Her er lenken - håper den funker:

 

http://www.hebrewsurnames.com/arrival_LISSABON_1891-08-01

 

(...)

 

Det ser ut som om dette stemmer. Skal tru kva som fekk dei til å reise den lange vegen tilbake til Europa og Norge?

Endret Januar 20, 2015 av Torbjørn Igelkjøn

[Beate og Gunhild Hanssen]

Denne episoden og da de snakket om den norske jødeloven fikk meg til å tenke på noe fra skoledagene mine. Jeg gikk på barneskolen på 90-tallet, og alt som hadde med krig og forfølgelse var egentlig ganske fjern for meg, og ikke skjønte vi heller hva som var så "galt" med jødene siden det hadde vært en slik lov om dem. Men ialle fall så leste vi "Jøden - juleaftenen" av Henrik Wergeland. Det diktet gjorde skikkelig inntrykk på meg, For et barn var dette sterk lesing, vi forstod vel ikke alt, men...noe forstod vi, og det jeg forstod satte spor, ialle fall for meg.

 

Beate

Endret Januar 20, 2015 av Beate og Gunhild Hanssen

[Tore S. Falch]

Her er en artikkel om jødene i Argentina:

 

https://da.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8der_i_Argentina

 

Også familien Scheer (her: Shur) ser ut til å ha vært der før de kom til Norge. Her er passasjerlisten for skipet Lissabon, som ankom Buenos Aires 01.08.1891:

 

 

Interessant med jødenes historie i Argentina.

Her ligger kanskje noe av forklaringen på at den moderne sionismens far Theodor Herzl i sin bok Der Judenstaat (utg. 1896) faktisk nevnte muligheten av å opprette en jødisk stat i Argentina.

 

Som vi alle vet, ble den opprettet i Palestina. Så kan man jo bare leke med tanken om hvor anderledes etterkrigshistorien ville ha vært hvis jødene hadde fått sitt land i Patagonia istedet (- hvis man da overhodet kan snakke om en etterkrigshistorie i samme åndedrag som Palestina og Midt-Østen).

[Torbjørn Igelkjøn]

Når berre tanken på dette førte til antisemittisme, så hadde det neppe gått så bra der heller.

 

Ser no at hukommelsen min svikta meg litt, og at det som eg tenkte på frå den danske wikipedia-artikkelen gjeld militærdiktaturet i perioden 1976-83, altså lenge etter at Israel var oppretta.

 

Men det ville heilt sikkert vorte konflikt også dersom Israel hadde hamna i Argentina..

Endret Januar 21, 2015 av Torbjørn Igelkjøn

[Grethe Flood]

Under Mia Gundersens slektsreise i går, fikk vi blant annet se kommunale folketellinger i original i Stavanger byarkiv. Folketellingene er tilgjengelige i skannet form på Stavanger kommunes/Stavanger byarkivs hjemmesider. De kommunale tellingene omfatter årene 1894-1916 og de er ordnet på gateadresse. Ikke alle tellingene er tilgjengelige på nettet - de vil bli publisert så snart klausuleringen utløper:

 

http://www.stavanger.kommune.no/no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Kultur-idrett-og-fritid/Kultur/Byarkivet/Testmiljo---IKKE-PUBLISER/Stavanger-Byarkiv/tema/Slekt/Folketellinger

 

Skannede adressebøker: 

http://www.stavanger.kommune.no/no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Kultur-idrett-og-fritid/Kultur/Stavanger-Byarkiv/tema/Eiendom/Adresseboker

 

Og her er lenke til fotografier/nettutstillinger:

http://www.stavanger.kommune.no/no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Kultur-idrett-og-fritid/Kultur/Stavanger-Byarkiv/tema/Foto

 

 

Arkivmateriale etter Lindøy skole finnes dels i Statsarkivet i Stavanger, dels i Stavanger byarkiv. Det som finnes i Byarkivet er:

 

Forhandlingsprotokoll for komiteen for tvangsskolen 1900-1946, Journal for Stavanger Tvangsskole 1900-1925, samt saksdokumenter 1899 og årsberetninger 1889-1898 fra komiteen for tvangsskolen, Forhandlingsprotokoll for Lindøy skolehjem 1907-1922, Dagbok/journal for styret i Lindøens redningshjem 1892-1902, inkl. kopibok 1895-1901 og Journal for Lindøy skolehjem 1907-1925. 

 

Mer informasjon om arkivmateriale finnes på www.arkivportalen.no. 

 

Grethe 

Endret Januar 26, 2015 av Grethe Flood

[Dag T. Hoelseth]

100 års klausul for kommunale folketellinger? Hvor har Stavanger byarkiv det ifra?

 

DTH

[Torbjørn Igelkjøn]

Dei må ha laga sine eigne reglar.

Endret Januar 26, 2015 av Torbjørn Igelkjøn

[Arne B. Kristiansen]

100-års regelen gjelder for de statlige tellingen og reguleres av Statistikkloven av 1907.... De kommunale har 60-år klausul, så hvorfor Stavanger har 100-års klausul må begrunnes...... Ellers så er de fritt tilgjengelige etter 60-år.... I Oslo har 1951 tellingen vært tilgjengelig i flere år alt..... Så her har Stavanger tullet det til, samme som at de ikke vil gi DIS - Norge sine gravminner informasjon om begravde.....

[Dag T. Hoelseth]

Arkivet har vel ingen juridisk rett til å holde tilbake gravregistre? Hvilken begrunnelse har arkivet oppgitt? Kommer kanskje på siden av hovedtemaet her, kan ev. ta det i en ny tråd.

 

DTH

[Tore S. Falch]

100 års klausul for kommunale folketellinger? Hvor har Stavanger byarkiv det ifra?

 

DTH

 

 

100-års regelen gjelder for de statlige tellingen og reguleres av Statistikkloven av 1907.... De kommunale har 60-år klausul, så hvorfor Stavanger har 100-års klausul må begrunnes...... Ellers så er de fritt tilgjengelige etter 60-år.... I Oslo har 1951 tellingen vært tilgjengelig i flere år alt..... Så her har Stavanger tullet det til, samme som at de ikke vil gi DIS - Norge sine gravminner informasjon om begravde.....

 

 

Arkivet har vel ingen juridisk rett til å holde tilbake gravregistre? Hvilken begrunnelse har arkivet oppgitt? Kommer kanskje på siden av hovedtemaet her, kan ev. ta det i en ny tråd.

 

DTH

 

 

Dette er vel noe Norsk Slektshistorisk Forening kan/bør ta opp med Stavanger kommune?

[Dag T. Hoelseth]

Ja, både spørsmålet om 100-årsklausul for de kommunale folketellingene og spørsmålet om gravregistrene er noe NSF godt kan ta opp med arkivet (selv om gravregisteret kanskje angår DIS sitt prosjekt mest). Vi får ta det opp internt om vi skal følge det opp.

 

DTH

[Arne B. Kristiansen]

Nå er det ikke gravregistrene som ikke vil avgis fra byarkivet. Det er kommunen ved Stavanger kirkelige fellesråd som ikke har ville bidra til gravminner. Det er flere andre kommuner som ikke vil det, så dette må vel opp et sentralt plan. Hva med å få til noe som "Sveriges dødbok"????

[Dag T. Hoelseth]

Takk for oppklaringen. Da blir jo alternativet å fotografere alle gravminnene og skrive av. Tungvint, men fullt mulig å gjennomføre. i tillegg kan man bruke de arkiverte gravregistrene i byarkivet til å legge inn slettede graver. Ser ellers at man har kommet litt på vei med dette i Stavanger allerede. Er det behov for en dødbok som Sverige har når man har DIS-Norges gravregister? En slik dødbok vil riktignok være inntektsbringende, men når man allerede har satt i gang et gratis prosjekt (for brukerne ihvertfall), så lurer jeg om en dødbok vil være overflødig.

 

(Jeg bor for øvrig ikke i Stavanger, så jeg kan ikke bidra. Men har bidratt med bilder fra Sandefjord og Oslo.)

 

DTH

[Arne B. Kristiansen]

Mange dødsfall som ikke er mulig å finne ut av uten at en får en fullstendig oversikt, da mange gravstener fjernes etter hvert...... Prøv å finne ut om en person som døde mellom 1920 og 1950 når du ikke vet mer enn ca tidspunkt, og normalt det samme med stedsangivelsen... men, nå er dette en avsporing fra tråden.

 

En ting som ikke sies om Mia Gundersens morfar er hva faren hans het... og om en kan finne ham i kirkebøkene..... moren nevnes og mannen som hun giftet seg med...

 

[Dag T. Hoelseth]

Vet ikke når det er vanlig å levere inn protokollene til arkivet. Men hvis det er så at Kirkevergen i Stavanger ikke ønsker å gi daragrunnlaget til gravferdsprosjektet til DIS, så kan vel de innleverte protokollene hjelpe litt. Man må "bare" få de avfotografert og digitalisert. Representanter fra DIS får ev. kommentere ytterligere hva slags planer foreningen har i Stavanger.

 

For å komme tilbake til Mia Gundersens morfar, så fikk han jo navnet sitt fra faren (senere fikk han Larsen etter stefaren). Får ikke til å kopiere lenke til kirkeboken her jeg sitter med ipaden, men Domkirken i Stavanger, Mini A 32 (1903—1915) s. 174 vil gi svar på spørsmålet ditt.

 

Det pågår ellers (minst) én debatt om Gundersens aner i Facebook-gruppen Slektshjørnet, der Mias søster Toni deltar.

 

DTH