Hvem tror du at du er - sesong 3 -presentert

[Odd Annar Tangen]

Hadde det vært fokus på meg og mine aner, tror jeg ikke seertallet hadde vært så veldig høyt.

 

Dette konseptet synes jeg er bra, og fremmer interessen for det mange av oss brenner for.

[Torbjørn Igelkjøn]

Hadde det vært fokus på meg og mine aner, tror jeg ikke seertallet hadde vært så veldig høyt.

 

 

Det kjem jo også litt an på kor spennande historia er i seg sjølv. Dersom ein ikkje hadde greidd å få fram interessante historier spørst det om det vert så mange som ser på sjølv om det gjeld kjendisar.

 

"Tore på sporet" er eksempel på eit program med gode sjåartal, sjølv om historiene der gjeld vanlege folk. Andre eksempel er "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" eller "Norge Rundt". Eg føler meg ganske sikker på at f. eks. dei som er nemnde i #47 kunne ha vore utgangspunkt for tv-program med gode sjåartal.

[Odd Annar Tangen]

Enig i alt dette Torbjørn.

Men jeg tror et kjent navn i utgangspunktet vil trekke flere til skjermen.

Jeg har mange spennende aner, kanskje like spennende historier å fortelle som Lippestad og co..

Men et like spennende navn (i folk flests øyne) har jeg ikke.

[Dag Brodin]

Det er en interessant artikkel om lepra på folkehelseinstituttet sine sider.

Lepra kom til Europa med korstogene fra Palestina, der vi kjenner det fra Bibelen.

Norge ble særlig hardt rammet, spes Vestlandet, Trøndelag, Norland.

De som ikke kunne isoleres i sitt eget hjem skulle innlegges.

 

Nå er det jo et politisk spørsmål, men siden vi tross alt er historieinteresserte

og serien på Nrk også har en klar politisk vinkling, må det bli et hjertesukk at

våre stakkars forfedre klarte å kvitte seg med slike sykdommer,

men i vår tid finnes det ingen konsensus for slike virkemidler som å stenge

grensen eller isolere pasienter.
 

 

[Inger Karin Haarbye]

Pasienter med alvorlige smittsomme sykdommer isoleres også i dag, inntil de er smittefrie. Skulle bare mangle...

Heldigvis har vi i dag mye flere effektive medikamenter mot endel infeksjonssykdommer, men ikke så mye når det kommer til virusinfeksjoner (som ex. Ebola).

Endret Januar 8, 2015 av Inger Karin Haarbye

[Jarl V. Erichsen]

Til # 68 Jarl V og # 71 Helge !

 

At tipp-2-oldefar min, 290 Anders Olsen Finden Viigs 2706 1832 0411 1832 død,   var spedalsk var TOTALT ukjent for familen inntil eg kom over "fenomenet via ein e-post til Yngve Nedrebø ca år 2000.

 

Og at familen og bygda-historikar ikkje visste kvar det vart av tipp-2 min, kan ein forstå.  Anders Olson Finden var soldat seinare husmann.  Korvidt oldefar min, Hermund 1858-1936, visste noko, .... tja !  Eg vil tru at han var ikkje stolt av å fortelja at besten hans var Spedalsk !!

 

Så dersom alle saman held kjeft, får ingen vita noko som helst ! Det vært eit TABU, og dermed har neste generajon null kunskap.

______________________________________

På far min si side hadde Besten min ein bror, som var sjukelig.  Han døydde i 1904 vel 15 år gamal.  Far min, f. 1920,  VISSTE IKKJE at denne onkelen eksisterte.  Ikkje før ei Amerika-bok om slekta kom ut i 1986.

 

Så mogelig å holda skjult ting ein i slekta ikkje ynskte skulle koma vidare, det var det nok.

 

Takk for denne kommentaren, Jon!

Jeg protesterer ikke mot faktum og moraliserer ikke. Og føler ikke du beskyldte meg for det heller... :)

Men jeg hadde et inntrykk av at øvrigheten (dvs distriktslegen) hadde et aktivt system, også så tidlig. Kanskje mitt inntrykk er feil.

Og så peker du jo på en annen variant, dette at dersom man fikk rede på noe, så fortelles det ikke videre.

 

I "vårt" tilfelle var det barsel og fødsel som utløste (eller falt sammen med) sykdomsutbruddet. Denne lille jenta som ble født forsvant nokså raskt ut av soga. Men nå har vi funnet henne igjen. Så ja, dette skapte fortielse....

 

[Torbjørn Igelkjøn]

Det er en interessant artikkel om lepra på folkehelseinstituttet sine sider.

Lepra kom til Europa med korstogene fra Palestina, der vi kjenner det fra Bibelen.

(...)

Wikipedia nemner at "spedalskheit" frå Bibelen også kan ha omfatta andre sjukdommar:

 

Sykdommen var fryktet i flere tusen år, og kjent fra den tidligste oldtid. Spedalskhet er omtalt i den indiske veda-diktning samlet ca. 3500 år f.Kr.^{[trenger referanse]} I 3. mosebok^[5] er det utførlige beskrivelser om hvordan prester skal forholde seg til hudsyke. Det er likevel ulike oppfatninger om det var spedalske eller om det var andre sykdommer. Betegnelsen «spedalsk» inkluderte sannsynligvis en rekke ikke-smittsomme hudsykdommer som eksem og psoriasis, og andre smittsomme sykdommer som kopper og sekundær syfilis. Dette er viktig å vite med hensyn til historiske tekster og omtale, siden det som i dag er spedalskhet, Hansens sykdom, som er en infeksjon med mycoplasma leprae, ikke nødvendigvis var den samme som den spedalskhet i vedaene eller Bibelen.

 

 

[Grethe Flood]

Apropos Halvdan Sivertsen og Gerss:

 

Her er debatten i DIS Norges slektsforum hvor jeg fant Hilda Mclean, som var en nøkkelperson i programmet om Halvdan Sivertsen og stilte sin egen slektsgransking til disposisjon for programskaperne:

 

http://www.disnorge....highlight=gerss

 

Her er det mer om Bethnal Green Workhouse:

 

http://www.workhouse...k/BethnalGreen/

 

Og for dere som vil vite mer om fattighusene, så er denne dokumentaren vel verdt å se på:

 

https://www.youtube.com/watch?v=_xQQwpHxT9o

Endret Januar 11, 2015 av Grethe Flood

[Dag T. Hoelseth]

Jeg gikk glipp av programmet denne søndagen også, så nå har jeg to episoder "jeg må ta igjen". Reprisen går ikke på det mest gunstige tidspunktet, men takket være nett-TV løser det seg. Må bare rydde tid ... :-)

 

DTH

[Tore S. Falch]

Apropos Halvdan Sivertsen og Gerss:

 

Her er debatten i DIS Norges slektsforum hvor jeg fant Hilda Mclean, som var en nøkkelperson i programmet om Halvdan Sivertsen og stilte sin egen slektsgransking til disposisjon for programskaperne:

 

http://www.disnorge....highlight=gerss

 

 

 

Carl Johan Gerss er også blitt diskutert her i dette forumet - se debatt-tråd 7308 fra det gamle brukerforumet.

 

I innlegg nr.8 refereres det til en artikkel i Dagbladets Magasinet fra lørdag 11.oktober 2008:

Halvdan Johannes Falch Sivertsen opplyser selv i Magasinet til Dagbladet sist lørdag at den finske forretningsmannen Carl Johan Gerss satte barn på tre jomfruer i Bodø før han rømte - bl.a. Sivertsens tipp-tippoldemor. Når det gjelder innlegg 6, så har jeg kikket i kirkeboka, og det står vel følgende: 23. okt 1815 Døbt Pige B: Aflet udenfor Ægteskab af Handels Mand Carl J: Gerss og Pige Kirsten Marie Ellingsdr LenkeJeg finner også i juli 1816 døpt Johan Peter (utenom ekteskap) med foreldre Kiøbmand Gerss og Pernille Pedersdtr Hundholmen, men den tredje jomfruen fant jeg ikke (et raskt søk).

 

- så så helt ukjent med tipp-tipp-oldefarens utenomekteskapelige eskapader som det ble fremstilt i gårsdagens program, kan ikke Halvdan Sivertsen ha vært.

 

Forøvrig var det en merkelig og spesiell livshistorie vi fikk presentert igår; dette var en mann som beveget seg fra de øverste sosiale sirkler til de absolutt laveste blant de fattigste i London - med mange bølgetopper og -daler på veien dit. Her ligger det adskillig stoff klart for en fascinerende biografi eller en roman basert på virkelige hendelser!

I en annen tråd lenkes det til denne kortversjonen: After such a promising start.

[Tore S. Falch]

Etter at jeg har sett alle programmene så langt  i denne og i de tidligere rundene av serien "Hvem tror du at du er" (og også tilsvarende svenske, engelske og amerikanske programmer), slår det meg hvor stor evne de nålevende etterkommerne ("kjendisene"/probandene) har til å unnskylde og bortforklare sine forfedres mindre heldige sider - ja, mange av dem sier jo bent frem at de er stolte av sine forfedre selv om disse for oss seere fremstår som svært så usympatiske og selv om de har tråkket ganske så ettertrykkelig over grensene for både moralsk og lovlig adferd. Det ser ut til at vi har en egen evne til å lete frem de lyse sidene ved selv de mørkeste historiene om våre forfedre.

 

Og det er jo faktisk et sympatisk trekk dersom man er istand til å legge vekt på det gode, det lyse og det positive ved forfedrenes liv og historier, selv om totalinntrykket er aldri så ille, aldri så mørkt og aldri så negativt. I mange av programmene får vi jo også historiene BAK de forskjellige skjebnene - hvilken bakgrunn hadde disse menneskene, under hvilke forhold vokste de opp, hvorfor ble disse menneskene det de ble, hvorfor valgte de som de gjorde - noe som ofte gjør det lettere å unnskylde og (bort)forklare. 

 

Så kan vi jo håpe at dette er en almenmenneskelig egenskap og at vi klarer å være like milde og forståelsesfulle når vi bedømmer våre samtidige medmennesker, slekt eller ikke...

Endret Januar 12, 2015 av Tore S. Falch

[David Widerberg Howden]

Carl Johan Gerss er også blitt diskutert her i dette forumet - se debatt-tråd 7308 fra det gamle brukerforumet.

 

I innlegg nr.8 refereres det til en artikkel i Dagbladets Magasinet fra lørdag 11.oktober 2008:

Halvdan Johannes Falch Sivertsen opplyser selv i Magasinet til Dagbladet sist lørdag at den finske forretningsmannen Carl Johan Gerss satte barn på tre jomfruer i Bodø før han rømte - bl.a. Sivertsens tipp-tippoldemor. Når det gjelder innlegg 6, så har jeg kikket i kirkeboka, og det står vel følgende: 23. okt 1815 Døbt Pige B: Aflet udenfor Ægteskab af Handels Mand Carl J: Gerss og Pige Kirsten Marie Ellingsdr LenkeJeg finner også i juli 1816 døpt Johan Peter (utenom ekteskap) med foreldre Kiøbmand Gerss og Pernille Pedersdtr Hundholmen, men den tredje jomfruen fant jeg ikke (et raskt søk).

 

- så så helt ukjent med tipp-tipp-oldefarens utenomekteskapelige eskapader som det ble fremstilt i gårsdagens program, kan ikke Halvdan Sivertsen ha vært.

 

Forøvrig var det en merkelig og spesiell livshistorie vi fikk presentert igår; dette var en mann som beveget seg fra de øverste sosiale sirkler til de absolutt laveste blant de fattigste i London - med mange bølgetopper og -daler på veien dit. Her ligger det adskillig stoff klart for en fascinerende biografi eller en roman basert på virkelige hendelser!

I en annen tråd lenkes det til denne kortversjonen: After such a promising start.

 

Hei Tore, lurte litt på hvilken Falch slekt Halvdan og du tilhører?

Selv har jeg både Falch-slekten fra Strømsø og Falkener (Falck) blant mine forfedre..

 

[Torbjørn Igelkjøn]

For dei som måtte lese gjennom denne tråden på eit seinare tidspunkt nemner eg at den har fått ein avleggar her der Gerss-slekta vert diskutert.

[Tore S. Falch]

Etter at jeg har sett alle programmene så langt  i denne og i de tidligere rundene av serien "Hvem tror du at du er" (og også tilsvarende svenske, engelske og amerikanske programmer), slår det meg hvor stor evne de nålevende etterkommerne ("kjendisene"/probandene) har til å unnskylde og bortforklare sine forfedres mindre heldige sider - ja, mange av dem sier jo bent frem at de er stolte av sine forfedre selv om disse for oss seere fremstår som svært så usympatiske og selv om de har tråkket ganske så ettertrykkelig over grensene for både moralsk og lovlig adferd. Det ser ut til at vi har en egen evne til å lete frem de lyse sidene ved selv de mørkeste historiene om våre forfedre.

 

Selv om også Halfdan Sivertsen i søndagens program viste et snev av denne "myrsnipe-holdningen" til sin tipp-tipp-oldefar, er det likevel de mørke sidene ved Carl Johan Gerss han trekker frem i sin uttalelse til Dagbladet sist lørdag, 10.januar:

Om han ikke hadde vilje til å gå over lik, så hadde han i alle fall evnen til å forlate folk. Han var nok ganske ansvarsløs mot sine medmennesker. Det er mange sider ved ham som jeg tar avstand fra, og jeg kan ikke si at jeg har blitt veldig glad i ham eller føler særlig slektskap til ham

 

Hei Tore, lurte litt på hvilken Falch slekt Halvdan og du tilhører?

Selv har jeg både Falch-slekten fra Strømsø og Falkener (Falck) blant mine forfedre..

 

Vi tilhører forskjellige Falch-slekter:

 

Halfdan Sivertsens mor, Dagny (født Falck) Sivertsen, født 1.januar 1917 i Bodø, død 18.mai 2008, var datter av bokbinder og bankkasserer Halfdan Ananias Martens Falck, født 3.juni 1885 i Bergen, død 15.april 1928 i Bodø. Hans far var dampskipsekspeditør Nils Johan Serkles Falck, født 23.november 1845 i Tromsø, død 4.juni 1911 i Bodø, 

 

Nils Falcks far var byggmester og snekker Ananias Peder Monsen Falck, født 2.januar 1808 i Bergen og død 30.oktober 1878 i Tromsø.

I Norsk Kunstnerleksikon står det følgende om ham:

F[alck] er kjent som byggmester for en rekke av Tromsøs trehus i empirestil. Pga. sin utdannelse i Bergen og fordi håndverkermiljøet i Tromsø stort sett hadde bakgrunn i Trondheim, er han regnet som opphavsmann til det tydelige bergenske preget i en del av bebyggelsen fra 1830- og -40-årene. Et godt eks. er det nåværende Folkets hus, Storgt. 95, oppført 1837. De doriske portalene er et karakteristisk trekk ved den bergenske innflytelsen.

 

Ananias Peder Falcks far var mesterskredder Andreas Peter Falck, født 7.mai 1780 i Bergen, som var sønn av matros, senere svenn Ananias Nilsen Falk, født ca 1738 hvis far var mestervever Nils Johannesen Falk, død 28.oktober 1780 i Bergen, 70 år gammel.

 

 

Min Falch-slekt, derimot, har sin opprinnelse i Sverige der vårt Falk-navn først var et soldatnavn som på et forholdsvis tidlig tidspunkt gikk over til å bli et slektsnavn. Den første av mine forfedre som brukte dette navnet, var min farfars farfars farfar Olof Mattsson Falk, født i 1713 i Ramundeboda socken i Närke (- hans far Mattias Svensson blir riktignok kalt Mattias Falk, men det var først etter at han var død, så jeg vet ikke om han selv har benyttet navnet Falk).

 

Olof Falk var først reserverytter og "trossdräng" i Ramundeboda og Viby, og i 1740- og 1750-årene var han soldat i General Hamiltons infanteriregemente. Tidlig i 1750-årene var Olof Falk med på byggingen av Sveaborgs festning (idag: Suomenlinna) utenfor Helsingfors i Finland.

 

Olof Falks kompanisjef, Erik Gustaf von Eckstedt, var eier av herregården Sjönnebol i Södra Ny socken på Värmlandsnäs, og han var dessuten kirkeforstander i hjemsognet. Soldaten Falk må ha oppnådd sin sjefs gunst og sympati, for von Eckstedt tilbød ham bosted på Sjönnebols grunn og forespeilet ham nok stillingen som klokker i Södra Ny kirke. På sockenstämman i Södra Ny den 30.april 1761 ble så den "afskiedade Soldaten" Olof Falk ansatt som klokker i Södra Ny - "såsom en beskiedelig och tienlig Karl, hvilken kan skrifva och tillika lärt sig at åderlåta". Olof Falks nye bosted like ved Södra Ny kirke fikk navnet Falkenborg etter ham, og gården og navnet eksisterer den dag idag.

 

Olof Mattsson Falk døde i Södra Ny i 1805.

 

Blant Olof Matsson Falks mange etterkommere er det i Norge tilsammen 52 nålevende personer med navnet Falch, hvorav 25 har det som etternavn og 27 bruker det som mellomnavn. I tillegg er det endel Falk'er og Falck'er i Sverige og enda flere Falk'er i USA som nedstammer fra Olof Mattsson Falk.

 

----

 

Så passet det kanskje at nettopp denne min lille, private versjon av "Hvem tror du at du er" ble mitt innlegg nr.1000 i det "nye" debattforumet på Digitalarkivet...

[Odd Annar Tangen]

Tusen takk Tore for et fantastisk innlegg.

 

Man blir litt mo når man leser slike innlegg.

 

Hvorfor kan ikke jeg klare det.

 

Jo, det gjelder å ha litt kjøtt på beina og underbygge de opplysningene man kommer med.

 

Og det Tore, gjorde du på en fremragende måte.

 

Og gratulerer med dine første 1000.

[Anne-Lise Hansen]

Halvdan Sivertsen-episoden sendes i reprise nå kl. 18:00 på NRK2 om noen ikke fikk sett den.

[Kjetil Øien]

Det blir sagt i episoden med Halvdan Sivertsen (etter ca 14 min),  at den som skulle få borgerbrev måtte beherske både norsk, engelsk og tysk. Jeg har slektninger som kom flyttende fra relativt dårlige kår på bygda til byen omtrent på samme tid som dette er snakk om, og som fikk sine borgerbrev. Jeg har aldri sett for meg at de med sin bakgrunn hadde klart å skaffe seg kunnskaper i fremmedspråk. Men stemmer virkelig disse kravene til språkkunnskaper? I så fall er jo det interessante nyheter i egen familiehistorie.

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Det blir sagt i episoden med Halvdan Sivertsen (etter ca 14 min),  at den som skulle få borgerbrev måtte beherske både norsk, engelsk og tysk. Jeg har slektninger som kom flyttende fra relativt dårlige kår på bygda til byen omtrent på samme tid som dette er snakk om, og som fikk sine borgerbrev. Jeg har aldri sett for meg at de med sin bakgrunn hadde klart å skaffe seg kunnskaper i fremmedspråk. Men stemmer virkelig disse kravene til språkkunnskaper? I så fall er jo det interessante nyheter i egen familiehistorie.

 

Artikkelen Borgerskap i Norsk historisk leksikon gir ikke inntrykk av at det fantes slike krav - uten at det trenger å være endelig konklusjon.

[Kjetil Øien]

Kanskje kravet om språkkunnskaper bare gjaldt borgerbrev innen noen utvalgte næringer (de som drev handel med utlandet f.eks) Det lyder i alle fall mer logisk enn at en skomaker på død og liv måtte beherske tysk

[Jørgen M. Steen]

Halvdan Sivertsen-episoden sendes i reprise nå kl. 18:00 på NRK2 om noen ikke fikk sett den.

 

Serien vises på NRK Web-TV også, for de som ikke fikk sett reprisen, eller vil sjekke opplysninger fra tidligere episoder: http://tv.nrk.no/serie/hvem-tror-du-at-du-ere

[John Kristoffer Haugan]

I uke magasinet til Trønderavisa Lørdag 17. Januar står det en artikkel som utdyper slekten til Jon Almaas noe mer. Blant annet kommer det fram at han har felles aner med '' Snåsakaill'n''. Skal vel være gjennom broren til Mads Olsen Almaas :Johannes. 

[Grete Singstad]

Sterk historie i kveld, jeg gråt sammen med Mona Levin.

[Grethe Flood]

Her er en artikkel om jødene i Argentina:

 

https://da.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8der_i_Argentina

 

Også familien Scheer (her: Shur) ser ut til å ha vært der før de kom til Norge. Her er passasjerlisten for skipet Lissabon, som ankom Buenos Aires 01.08.1891:

 

https://da.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8der_i_Argentina

 

 

[Dag T. Hoelseth]

En sterk historie - også jeg fikk tårene i øynene da Mona Levin brøt sammen. Dette var en historie vi alle var forberedt på skulle komme, men den måtte fortelles. Levin kjente vel til slektnngene som ble drept - alle navnene står jo på minnesmerket på den jødiske gravlunden på Helsfyr, ikke langt fra faren Robert Levins grav - men møtet med dokumentene - spørreskjemaene, listen over eiendelene som ble konfiskert, rapporten om deportasjonen - gjorde at virkeligheten kom enda nærmere. Alle bør lese Marte Michelets bok "Den største forbrytelsen", der det gjøres et godt grep ved å følge spesielt en jødisk familie fra de kom fra Litauen til slutten.

 

Slektsforskningen og metodene forsvant litt i dette programmet. At det var Mona Levins aner som ble funnet i Litauen er sannsynlig, men historikeren hun møtte sa jo nettopp det, "sannsynlig". Dokumentasjonen på Goldes kobling til Efraim kom ikke klart nok frem. Men det er deportasjonen og navnene i dokumentene man vil sitte igjen med etter kveldens program. Det er helt nødvendig å se slike programmer om og om igjen.

 

DTH

Endret Januar 18, 2015 av Dag T. Hoelseth

[Knut Holt Sandblost]

Jeg har fulgt alle sesongene av "Hvem tror du at du er?" med stor interesse. Kjendiser er jo folk som oss med aner tilsvarende våre - og i episodene har man tatt opp historiske epoker og temaer som er relevante og interessante for oss alle. Kveldens episode er den sterkeste jeg har sett. Heldigvis har TV'n min en sånn pauseknapp. Jeg gråt med Mona Levin.