Hvem tror du at du er - sesong 3 -presentert

[Svein-Tore Andersen]

JO Dag du sier stadig dette. Men jeg vet ikke om det blir positivt av at man lager tv av ting som kan Googles.

Jeg likte bedre de første sesongene hvor man forsket i linjer bakover.

Nå havner man i en person som er mye å si om. Men jeg liker det ikke, sorry

[Dag T. Hoelseth]

Ikke noe å beklage. Din mening om inneværende sesong er da like "akseptabel" som min ... :-)

 

DTH 

[Kjetil Øien]

I tillegg til at man gjerne fokuserer på en person, føler jeg at årets sesong har konsentrert seg vel mye om deltagernes nærmeste generasjoner. Med unntak av Halvdan-Sivertsen-episoden, har vel alle programmene fokusert på personer som har levd inn på 1900-tallet. Ja, i flere av episodene har det til og med vært personer som har levd inn i etterkrigstida. Personlig hadde jeg foretrukket større variasjon på dette området. Når det er sagt, skal det sies at programskaperne på tross av dette har klart å få fram mange ulike tema. Seertallene ser dessuten ut til å ligge jevnt rundt 900 000. Og det er vel dette siste som avgjør om programmet er en suksess eller ikke.

http://www.vg.no/rampelys/tv/reality-tv/rekordtall-for-robinsonekspedisjonen/a/23391849/

Endret Februar 9, 2015 av Kjetil Øien

[Grethe Flood]

Som én av dem som har levert grunnlagsmaterialet til sesong 3, så kan jeg si at forrige sesong var "enklere" på den måten at ikke bare kjendisene me også kjendisene og historiene - sett sammen - kom lettere til oss enn det har gjort denne gangen. Det er et krav at det skal være fire menn og fire kvinner, og med det større antallet kjendiser vi har, så høres det vel kanskje merkelig ut når jeg sier at det var en god del og intens jobb å få den siste kvinnelige deltakeren på plass, inkludert en historie som vi ikke hadde fortalt før. Det har vært et mål å forsøke ikke å gjenta oss selv fra forrige sesong, og vi har i alle fall fått noen temaer opp som ikke har vært omhandlet før: offiserer i tysk fangenskap, holocost, skolehjem, abnormskolevesen/særskolen i Kristiania osv. Det kommer også an på hvilke sider av familien som kan være forsket på av familien selv, hvis det er noen ivrige slektsgranskere der.

 

I Birgit Skarsteins tilfellet var morsslekten godt gransket, mens farsslekten ikke var så godt tatt for seg. Og i tilfellet oldefar Skarstein så kanskje han heller ikke formidlet så mye av sine opplevelser til neste generasjon, men så opp og fram. Jeg transkriberte dagbøkene hans, og det var vel først da at det meste ble leselig for familien. Odd Nordstoga kunne sikkert også ha googlet sin oldefar og lest hans selvbiografiske bøker, men her har nok farsslekten og tilknytningen til Vinje vært sterkest og av størst interesse. Det var for øvrig utdrag fra Bojers trykte selvbiografier som ble vist i programmet i går i form av løse blader. 

 

Her er register til Johan Bojer-samlingen i Rissa bibliotek:

http://www.nb.no/nbsok/nb/a4a0b93dfab0c6c600bd80e893cd7d79?index=4

 

Og her er en bok om Johan Bojer skrevet at datteren Thora, som for øvrig var kona til Dyre Vaa:

http://www.nb.no/nbsok/nb/d82836cb5bc4aa932ca5022324ddedd2?index=2#0

 

 

 

Endret Februar 9, 2015 av Grethe Flood

[Svein-Tore Andersen]

Nei det er ikke lettå gjøre alle til lags.

Men jeg føler det blir for enkelt når man kan google 95 % av Johan Bojer.

Halvdan Sivertsen var bra for da lærte vi hvordan ting fungerte med handel og forholdet mellom Nord Norge og Bergen.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg vil berre endå ein gong minne om at dette ikkje er eit program om er laga for slektsgranskarar, eller historisk interesserte folk generelt. Det er berekna på "den vanlege mannen" og der vil eg påstå det treffer godt. Eg har i alle fall høyrt folk snakke varmt om kor interessant dette var, og tenk at - det visste vi ikkje - var det slik - ja, i det heile.

[Stål Forfang]

Syns generelt at det er underholdende og interesant program. Noen episoder er mer bedre enn andre, det blir litt smak og behag. Har inntrykk av at hovedpersonen selv i siste program var godt fornøgd med det som kom fram om sin oldefar.  Skal jeg trekke fram noen av de beste fra mitt synpunkt så må det vel være bl.a. programmet med Vegard Ulvang. 

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg er einig i at det ikkje har vore så mykje slektsforsking i programma i år, men eg er også heilt einig i det Aase skriv ovanfor. Eg er sjølv ikkje så interessert i litteratur, og hadde difor ikkje så mykje greie på Bojer i utgangspunktet. Men sidan eg ikkje kjende så mykje til han frå før vart programmet interessant, og vil også vere eit utgangspunkt for å finne ut meir om forfattaren f. eks. ved bruk av Google. For mor mi var utgangspunktet motsett. Ho har lese bøker av Bojer og difor er vel dette eit av dei programma som ho tykkjer har vore mest spennande.

Endret Februar 9, 2015 av Torbjørn Igelkjøn

[Stian Høiset]

Eg vil berre endå ein gong minne om at dette ikkje er eit program om er laga for slektsgranskarar, eller historisk interesserte folk generelt. Det er berekna på "den vanlege mannen" og der vil eg påstå det treffer godt. Eg har i alle fall høyrt folk snakke varmt om kor interessant dette var, og tenk at - det visste vi ikkje - var det slik - ja, i det heile.

 

Jeg slutter meg helt til Aase, her. Selv finner jeg "Hvem tror du at du er"-serien mellominteressant, men jeg skjønner at jeg ikke er det helt rette publikum som slektsgransker, selv. Men jeg håper og tror serien er en innfallsport til å lage interesse for hobbyen! Der synes jeg programmet treffer veldig bra. Litt kjendisfaktor, overkommelig tidshorisont og gode historier. Det er en kombinasjon jeg forstår selger. Jeg betaler gladelig NRK-lisensen min for dette.

 

[Grethe Flood]

Jeg har lyst til å trekke fram Viggo Eides flotte side Tid & Rom, hvor han blant annet presenterer slektsreisen til deltakerne i sesong 3 av Hvem tror du at du er. Her Birgit Skarstein:

 

http://tidogrom.blogspot.no/2015/02/birgit-skarsteins-slektsreise.html

[Odd Annar Tangen]

Jeg vet ikke hva intensjonen med dette programmet er. Men det NRK og programskaperne oppnår er jo at vanlige folk blir interessert i sin fortid når det gjelder aner.

 

Synes dette programmet treffer godt, og vil øke interessen for slektsforskning.

 

Og komme tilbake til 1600-tallet kan jo være bra. Men og få litt innsikt i hva ens aner gjorde, og hvordan de levde på 1800-tallet er vel så interessant.

 

Så det du Grete Flood og dere andre, gjør en flott jobb.

 

All honnør til deg og resten av gjenget.

[Tore S. Falch]

Nå har jeg endelig fått sett Odd Nordstoga-programmet, og jeg synes det var bra og interessant. La gå at Nordstoga kunne ha søkt seg frem til de fleste opplysningene selv, men nå er jo denne serien først og fremst laget som underholdning for de 8-900 000 fjernsynsseerne som setter av søndagskvelden til disse programmene, og jeg vil tro at den fascinerende historien om Johan Bojer var ukjent for de fleste av dem.

 

Det som gjør historien om Johan Bojer så spesiell, var den store og svært uvanlige klassereisen han foretok. Han var født utenfor ekteskap, ble satt bort og flyttet rundt de første to leveårene før gode mennesker tok ham til seg, men oppveksten hos dem på husmannsplassen Fætten i Rissa var nok ikke preget av materiell rikdom og velstand. Det var intet i hans bakgrunn og oppvekst som pekte frem mot et liv som berømt forfatter eller mot et ekteskap med en ung pike fra Stavangers borgerskap - Johan Bojers kone Ellen var barnebarn av riksarkivar Christian Lange, hun var søster av vinneren av Nobels fredspris i 1921 Christian Lous Lange, og hun var tante til utenriksminister Halvard Lange - og hun var vel også en slektning av Alexander Kielland. Her er vielsen - se nr.75 her: St. Petri i Stavanger, Klokkerbok nr. B 7 (1895-1902), Ekteviede 1899, side 38.

 

Enda mer spesielt blir det når vi vet at Johan Bojers kjødelige mor hadde en annen sønn født utenfor ekteskap som også foretok en lignende klassereise. I 1877, fem år etterat hun fødte sønnen Johan, ble hun mor til Oliver Sophus Pettersen Dahl, senere kjent som skuespilleren og teatersjefen Sophus Dahl. Han giftet seg 27.juni 1902 i Frogner kirke i Kristiania med skuespillerinnen Inga Sparre, datter av lege og stortingsmann Ole Jacob Louis Sparre og hustru Edvardine Daae Lampe - se vielse nr.27 her: Frogner, Ministerialbok nr. Fa 0003 (1898-1917), Ekteviede 1902, side 20

 

Johan Bojers og Sophus Dahls mor var Johanne Iversdatter Elgaaen fra Moen (Vestre Elgåen) på Femundens østre bredd i dagens Engerdal kommune. Hun var født 16.desember 1845 som datter av bruksbonde Iver Jonsen Elgaaen og hustru Anne Sofie Olsdatter Unsgaard - se nr.13 her: Røros, Ministerialbok nr. 681A09 (1845-1859), Fødte og døpte 1846, side 12.

 

Johan Christoffer Hansen Bojer ble født 6.mars 1872 i Orkdal - se nr.58 her: Orkdal, Ministerialbok nr. 668A07 (1870-1880), Fødte og døpte 1872, side 17. Foreldre var handelsfullmektig Hans [..?] Bøier fra Christiania og Pige Johanna Iversdatter Elgaaen. Han ble konfirmert i Rissa i 1887 - se nr.13 her: Rissa i Stadsbygd, Ministerialbok nr. 647A01 (1885-1896), Konfirmerte 1887, side 148

 

Oliver Sofus Pettersen Dahl ble født 20.desember 1877 i Horg i dagens Melhus kommune - se nr.1 her: Horg i Støren, Ministerialbok nr. 692A04 (1862-1878), Fødte og døpte 1878, side 46. Foreldre var ungkar og [K...?]betjent Petter Dahl fra Trondheim og Pige Johanne Iversen "af Trondhjem". Det står også "Efter Opgivende begges 1ste leiermaal"(!). Oliver Sofus ble konfirmert i Børsa i 1892 - se nr.12 her: Børsa, Ministerialbok nr. 665A08 (1879-1905), Konfirmerte 1892, side 140

 

Her er Johanna Iversdatter Elgaaen ved folketellingen 1865 som tjenestepike hos forstander Ole Anton Drejer i Nordre gate 15 i Trondheim: Folketellingen 1865 Trondheim. Joahnna døde på sykehuset i Trondheim som pige og "handlerske" den 3.august 1884, bare 39 år gammel - se nr.77 blant Kvindekjøn her: Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A26 (1877-1891), Døde og begravede 1884, side 545.

 

Selv om Johan Bojer altså ble bortadoptert som toåring, holdt han kontakt med sin kjødelige mor og hennes familie inne ved Femunden. I Bygdebok for Engerdal, bind II, s.244, står det at "han besøkte slektningene på Moen ved Elgå flere ganger, sist etter han var 80 år".

 

 

 

 

 

[Tore S. Falch]

 - og hun var vel også en slektning av Alexander Kielland. 

 

Ellen (f. Lange) Bojers farfars far godseier Balthazar Michael Lange (1782-1812) på Stabekk i Bærum var bror av Alexander Kiellands morfar sogneprest i Asker prost Alexander Lange (1792-1867) - se SNL-artikkelen om Lange - slekt fra Holstein.

 

Alexander Kielland var således en tremenning av Ellen Bojers far.

[Jan Erik Aas]

Johan Bojers tilknytning til skanckeslekten på Røros:

 

Johan Bojers ovenfornevnte mormor, Anne Sofie Olsd. Undsgård, f.1812, d.1888, er datter fra Lorenza Pedersdatters (1774-24.11.1861) andre ekteskap, g.1806 m/Ole Iversen Undsgård, f.1783, d.1850 [Rørosboka, bind 4 s.447 hus 321 Unsgaardsan].

 

Lorenza er igjen datter av Peder Lorensen Skancke, hytteskriver på Femunden hytte, f.1745 på Røros, d.01.05.1828 og Juditta Ramberg, f.1754, d.05.05.1835.

[Tarald Stein]

Denne episoden synes jeg var blant de aller beste!

Tidligere har det ikke alltid virket som om kjendisen egentlig er så nysgjerrig, og da faller litt av dramaturgien bort. Denne gangen stemte derimot alt :)

[Torbjørn Igelkjøn]

Etter kveldens program med Kari Bremnes sit eg att med ein del spørsmål som ikkje vart gitt noko svar på. Kva slags bakgrunn hadde oldefaren? Var det at han evt. drakk ei av årsakene til alle problema, eller var det eit resultat av at alt gjekk gale? Biletet av oldefaren vert noko uklårt, medan oldemora framstår som ei sterk kvinne.

Endret Februar 15, 2015 av Torbjørn Igelkjøn

[Terje Pedersen]

Jeg undres, visste Kari Bremnes virkelig så lite om familien.  Da hun var på besøk hos sin firemenning på Saura lå den røde slektsboken på bordet. Vel kom det frem en del detaljer som ikke står i boken, men hovedlingjene og personene står da klart beskrevet der.

[Torbjørn Igelkjøn]

Familien i 1900: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037534004246

 

Redigert: Ligg denne slektsboka på nett?

Endret Februar 15, 2015 av Torbjørn Igelkjøn

[Thorbjørn Meringdal]

I Avisa Nordland står det at " Halvdan Sivertsen, kona Marit Ellisiv Bakken og venner har restaurert handelsstedet Røssnes i Gildeskål i 2001."

Dette var handelsstedet som var i Kari Bremnes sine oldeforeldres eie på 1880 tallet.

Et fint program i kveld med en interessant historie og en interessert Kari Bremnes.

[Dag T. Hoelseth]

Jeg undres, visste Kari Bremnes virkelig så lite om familien. Da hun var på besøk hos sin firemenning på Saura lå den røde slektsboken på bordet. Vel kom det frem en del detaljer som ikke står i boken, men hovedlingjene og personene står da klart beskrevet der.

Bremnes trenger jo ikke ha lest slektsboken. Kanskje hun ikke en gang visste at den eksisterte?

 

DTH

[Torbjørn Igelkjøn]

1910: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036896000573

Kanskje er dette Kristoffer i 1875: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052422002186

Og dette er vel "vår" Karoline: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052422002558

 

Det ser ut som om bakgrunnen deira var ganske lik.

 

I følgje programmet (45:16) kjøpte han butikken på Røssnes i 1876, og dei gifta seg fyrst i 1880. Ho eigde halve øya. Då han gjekk konk i 1885 selde han eigedommen hennar.

Endret Februar 15, 2015 av Torbjørn Igelkjøn

[Finn Karlsen]

Til Torbjørn:

Det er riktig person i 1875.

 

Til spørsmålet om hans bakgrunn er det antagelig ikke så mye å si ut over det som kom fram i programmet: at han var fisker og hadde gjort det ganske bra. Etter en av de store ulykkene på Lofothavet hvor en god del folk fra Gildeskål mistet livet, trakk han vel på land og fant en mulighet i det å drive handel. Handelsmann var han vel egentlig ikke egnet til, han var vel for snill.

 

Som arkivperson reagerer jeg litt på vektlegging av eventuelle alkoholproblem. Det kan jo hende, men det finnes ingen dokumentasjon i arkivene. Det var flere brødre av Christoffer, og de fleste av dem stilte opp når han hadde problemer, men en gjorde det ikke så vidt jeg husker.

 

Kari visste ikke mere om denne delen av slekta enn det som kom fram i programmet, og slektsboka fra Gildeskål tviler jeg på at hun har sett tidligere. Dessuten står det vel ganske lite om folka der annet enn slektskap.

 

[Morten Abrahamsen]

Fra Geni: http://www.geni.com/people/Christoffer-Zacharias-Arntzen/6000000007210899736

 

 

Folketelling 1900: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037534004248

Christoffer Arntzen var født i Kummeren i Gildeskål kommune i 1850. Kona Karoline Pedersdatter var født på Røsnes i samme kommune i 1860. De giftet seg i Gildeskål kirke 25. oktober 1880. På Røsnes fikk de fire gutter og fire jenter, som vokste opp. Christoffer Arntzen var den første tiden gårdbruker på Røsnes. Han var ordfører i Gildeskål i 1883 og1884. Siden ble han handelsmann på Røsnes. I 1893 - 1895 gikk Lofotfisket meget godt, og det førte til gode inntekter for handelsmannen Christoffer Arntzen, som blant annet solgte utstyr og forsyninger til fiskere på tur til Lofoten. Fisket gikk ikke like godt de påfølgende årene. Dette gikk utover kjøpmennene, som ikke bare fikk solgt færre varer, men som heller ikke klarte å inndrive gjeld fra de mange som hadde "handlet på krita" i påvente av framtidige inntekter som ofte uteble. Som en følge av dette gikk han konkurs i 1899. Og ulykken kom ikke alene. Sønnen Gustav Adolf ble født 20 juni dette året, men døde dagen etterpå. Og en dag begynte også huset å brenne. Ingen ble heldigvis skadd, og de klarte faktisk også å berge en del av møblene (stuebordet eksisterer faktisk den dag i dag, og er i Lilly Arntzens eie). Men, uten tak over hodet og heller ingen utsikter for framtidige inntekter på Røsnes, så det mørkt ut for Arntzen-familien. De valgte derfor å reise fra stedet.

Cristoffer leide en fiskebåt, og transporterte familien og møblene som de hadde reddet fra brannen til Bodø. Derfra tok de rutebåt til Narvik, der det skulle vise seg at både Christoffer og Karoline tilbragte resten av sine liv. Byen var i rask vekst pga byggingen av malmbanen til Kiruna med påfølgende malmutskipning, og dette åpnet for nye muligheter for familien I 1900-folketellingen er de registrert i Ankenes herred (som inkluderte Narvik by inntil 1902). Der fremgår det og at de bodde på Frydenlund i Narvik og at Christoffer hadde fått seg jobb som "postfører". Den eldste sønnen, Johan, var oppført som "Postbud ved Postkontor" og mor i huset, Karoline, var registret som "Cafeforstanderinde". Hun startet og drev spisestedet Cafe Norden. Karoline var en ukuelig optimist som alltid klarte å berolige sine barn når det stormet som verst. Dette ble Narviks befolkning påminnet da hennes sønn Einar M Artnzen, som etterhvert ble verdensberømt og rik, i 1965 forærte byen et kirkebygg, Misjonskirken i Dronningens gate.

Ytterligere informasjon finnes her

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg tykkjer at dei to siste innlegga nyanserer inntrykket ein fekk av Kristoffer i programmet. Det er elles interessant å leggje merke til at Kristoffer må ha "reist" seg att etter skandalen og konkursen i 1885, og at det har gått nokonlunde bra for familien fram til 1899.

[Terje Pedersen]

Christoffer Zakarias Arntzen var fisker sies det, og det er nok riktig.  Men han var nok ikke blottet for handelsblod.  Om faren Arnt står det i slektsboken at foruten å drive gården, drev han "en utstrakt fiskeribedrift sammen med sønnene sine". Dessuten lurer også jeg på hvor programskaperne har funnet kilden til Christoffers utstrakte alkoholforbruk? Rent sladder, eller?