Gå til innhold
Arkivverket
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Julekalender 2014

Recommended Posts

Kristian Hunskaar (Arkivverket)

I år vil det igjen bli en julekalender i Digitalarkivet. Seksjon for Digital tilgjengeliggjøring i Riksarkivet vil legge ut én eller flere skanna kilder hver dag; i mange av tilfellene er det et av statsarkivene som har bidratt med indeksering. Det blir ingen interaktiv julekalender med luker, slik noen sikkert husker fra noen år tilbake, men de nye kildene vil bli annonsert i dette emnet i Brukerforumet hver dag.

 

1. desember: Bispestolens dokumenter 1584-1612 fra arkivet Oslo stiftsdireksjon (Statsarkivet i Oslo)

 

Dette er en samling diplomer vedrørende noen gårder som biskopene i Oslo hadde eierinteresser i. Kilden er registrert med hvilke 1947-kommuner som er berørt, slik at den for eksempel kommer opp ved geografisk søk etter Nord-Fron i Finn kilde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kari Thingvold

Bra, Kristian! Da får vi både de profesjonelles julekalender og amatørenes adventskalender. Noe for enhver smak burde det bli.

 

Jeg gleder meg til å se hva dere kommer med! Ha en fin adventstid!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

2. desember: Urolighetene i Kautokeino november 1852 er tittelen på to arkivesker i arkivet Justisdepartementet, Kriminalkontoret A (Riksarkivet).

 

Det handler naturligvis om det såkalte Kautokeino-opprøret, tuftet på sosial, økonomisk og religiøs uro, og som endte med at to av opprørerne ble henrettet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

3. desember: Sjøinnrulleringsmateriale for Arendal (30 protokoller) fra arkivet Arendal mønstringskrets (Statsarkivet i Kristiansand).

 

Onsdag er ordinær publiseringsdag, slik at det for øvrig har blitt publisert fire skifteprotokoller for Inderøy sorenskriveri, én skifteprotokoll for Molde byfogdembete, fem ekstrarettsprotokoller for Risør byfogdembete og tre panteregistre for Oslo byskriverembete.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

4. desember: Branntakstprotokoll for Ålesund 1901-1902 fra arkivet Norges Brannkasse Ålesund (Statsarkivet i Trondheim).

 

Ålesund ble 23. januar 1904 rammet av en voldsom brann som ødela ca. 850 av snaut 1100 hus, og som banet vei for den bebyggelsen i jugendstil som byen senere har blitt kjent for. I denne branntakstprotokollen er noen av bygningene beskrevet, bare 2-3 år før de gikk med i brannen. Arkivet Norges Brannkasse Ålesund inneholder flere branntakstprotokoller, men denne ene som er skanna, er den eneste som i sin helhet skriver seg fra før brannen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

4. desember: Branntakstprotokoll for Ålesund 1901-1902 fra arkivet Norges Brannkasse Ålesund (Statsarkivet i Trondheim).

 

Ålesund ble 23. januar 1904 rammet av en voldsom brann som ødela ca. 850 av snaut 1100 hus, og som banet vei for den bebyggelsen i jugendstil som byen senere har blitt kjent for. I denne branntakstprotokollen er noen av bygningene beskrevet, bare 2-3 år før de gikk med i brannen. Arkivet Norges Brannkasse Ålesund inneholder flere branntakstprotokoller, men denne ene som er skanna, er den eneste som i sin helhet skriver seg fra før brannen.

 

Så viser det seg at undertegnede ikke har vært fullstendig oppdatert på digitaliseringsinnsatsen vedrørende disse branntakstprotokollene. Ytterligere fire protokoller er skanna, og på toppen av dette har Statsarkivet i Trondheim utarbeidet et register til protokollene. Vi satser da på få publisert det hele litt lenger ut i desember!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

5. desember: Jordavgifta etter forordning 1. oktober 1802 for Romsdal fogderi (3 protokoller) i arkivet Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling (Riksarkivet).

 

Direkte lenke til protokollene:

Om jordavgifta 1802 fra Norsk historisk leksikon (lokalhistoriewiki.no)Ved forordning 1. okt. 1802 ble det lagt en årlig avgift på besittelse og bruk av faste eiendommer i Norge, unntatt Finnmark. Samtidig ble leilendingsskatten forhøyet og en rekke mindre skatter opphevet (proviantskatten og munderings-, utrednings-, standkvarter- og fogdearbeidspengene). Jordavgiften skulle utregnes etter eiendommens aktuelle verdi, og gjorde en omfattende taksering nødvendig. Denne ble gjennomført i løpet av 1803–04 ved kommisjoner, én for hvert fogderi og hver kjøpstad. Fogderi­kommisjonene har til dels omhyggelig begrunnet sin taksering ved å gi opplysninger om husdyrhold, utsæd, utmark og beliggenhet, omtrent som i et matrikkelforarbeid. Fra byene har en oppgaver over bygningenes eiere, branntakst og størrelse. Materialet er i Riksarkivet. Jordavgiften ble forhøyet i 1802, 1806, 1808, 1811 og 1812, og sto ved makt til 1815. Deretter var dens takster halvparten av beregningsgrunnlaget for landskatten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

6. desember: Folketellinga 1875 for Løten, Stange og Romedal (Statsarkivet på Hamar).

 

Folketellinga 1875 er søkbar for noen prestegjeld i Hedmark, men verken Løten, Stange eller Romedal er blant disse. Med dette er disse prestegjeldene for første gang tilgjengelige i Digitalarkivet. Legg merke til statsarkivets maskinskrevne og alfabetiske register som ligger som de første bildene i hvert prestegjeld, og som forenkler oppgaven med å finne riktig tellingskrets og spesialliste for hver enkelt eiendom.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

7. desember: Bind 31-33 av Lassens samlinger, slektsnavn fra Obe til Qvae (Riksarkivet).

 

Samtidig er alle publiserte bind av Lassens samlinger nå enkelt tilgjengelige i Finn kilde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Kjekt med gamle adressebøker på nett. Er det planar om å skanne adressebøker frå andre deler av landet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Kjekt med gamle adressebøker på nett. Er det planar om å skanne adressebøker frå andre deler av landet?

 

Nei, og vi har dessverre ikke hatt mulighet til å prioritere skanning av de resterende årgangene for Oslo.

 

Adressebøkene er også publikasjoner, og ikke arkivsaker. Men de er en svært nyttig inngang til arkivsaker, og det var på det grunnlag at samarbeidet med Byarkivet i Oslo og Deichmanske bibliotek ble sparket i gang for noen år siden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

10. desember: Ytterligere fire branntakstprotokoller for Ålesund fra tida omkring bybrannen i 1904 fra arkivet Norges Brannkasse Ålesund (Statsarkivet i Trondheim). Jf. julekalenderen 4. desember.

 

Dessuten: Fra forarbeidene til amtmennenes femårsberetninger 1815-1840 fra arkivet Statistisk sentralbyrå, Næringsøkonomiske emner, Generelt - Amtmennenes femårsberetninger (Riksarkivet).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Helge

Så når det står "all publiserte årganger" så betyr ikke det alle eksisterende årganger. Det ble f.eks. utgitt adressebøker i Oslo mellom 1906 og 1911?

 

Per Helge Seglsten

 

Nei, og vi har dessverre ikke hatt mulighet til å prioritere skanning av de resterende årgangene for Oslo.

 

Adressebøkene er også publikasjoner, og ikke arkivsaker. Men de er en svært nyttig inngang til arkivsaker, og det var på det grunnlag at samarbeidet med Byarkivet i Oslo og Deichmanske bibliotek ble sparket i gang for noen år siden.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Så når det står "all publiserte årganger" så betyr ikke det alle eksisterende årganger. Det ble f.eks. utgitt adressebøker i Oslo mellom 1906 og 1911?

 

Kristiania/Oslo adressebok ble utgitt hvert år i perioden 1879 til 1991/1992.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Frode Myrheim

Adressebøkene for Oslo er berre over dei som ville vera med? Det var vel og ei avgift om ein ville vera med?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Adressebøkene for Oslo er berre over dei som ville vera med? Det var vel og ei avgift om ein ville vera med?

Jeg kan aldri huske at vi betalte for å stå der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Frode Myrheim

Nei, men dei kan ikkje var komplette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

11. desember: Sjøinnrulleringsmateriale for Tvedestrand (47 protokoller) fra arkivet Tvedestrand mønstringskrets (Statsarkivet i Kristiansand).

 

 

I går var det ordinær publiseringsdag, og da ble det publisert ca. 20 nye kirkebøker, tre panteregistre fra Oslo byskriverembete, 19 ekstrarettsprotokoller fra Nedre Telemark sorenskriveri og ti skifteprotokoller fra ulike embeter under Statsarkivet i Trondheim.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Sidan adressebøker er diskutert ovanfor siterer eg litt frå ein annan julekalendertråd:

 


Luke 11: Adressebøker
 
Det har etterhvert kommet en god del adressebøker på nettet.
 
Digitalarkivet: Oslo/Aker  og Bergen/Hordaland
Nationalbiblioteket har skannet endel. Det ligger også adressebøker på sidene til noen av byarkivene, samt andre nettsteder.
Se liste på Slektshistoriewiki og DIS-Norge.
 
Det er sikkert flere adressebøker tilgjengelige på nettet. Jeg oppordrer dere til å komme med tips.
 
Under kommunale folketellinger skrev jeg at adressebøkene for Oslo var basert på skatteligningen året før, men det er feil. De er basert på opplysningene fra de kommunale folketellingene foregående år. Vi har vel alle erfart at personer mangler i folketellingene. De er derfor heller ikke med i folketellingene. Sjekk ligningsprotokoller. Men mange av adressebøkene er basert på skatteligningen og disse opplyser også om inntekt og formue, noe som gjør dem ekstra interessante.

 

Endret av Torbjørn Igelkjøn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Inger Eik

Nei, men dei kan ikkje var komplette.

 

Vedr. Adressebok Oslo 1970-71:

 

Jeg finner min far og to av hans søstre i denne adresseboka. Søstrene var ugifte, men min far var gift og hadde to barn (jeg var det ene). Hvorfor står ikke vi, eller iallfall mor,  oppført? Hvem bestemte dette? Var det kun én oppføring per familie, eller hva var reglene? Kunne vært artig å få vite dette.

 

Inger Eik

 

Endret av Inger Eik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørg Lunde

Vedr. Adressebok Oslo 1970-71:

 

Jeg finner min far og to av hans søstre i denne adresseboka. Søstrene var ugifte, men min far var gift og hadde to barn (jeg var det ene). Hvorfor står ikke vi, eller iallfall mor, oppført? Hvem bestemte dette? Var det kun én oppføring per familie, eller hva var reglene? Kunne vært artig å få vite dette.

 

Det var vel kun de som hadde inntekt som ble ført opp i adressebøkene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×