Gå til innhold
Arkivverket
Espen Tjernshaugen

Engelhard Rolandsen, Christiania, Oslo, Aker 1730-årene – hvem var han?

Recommended Posts

Espen Tjernshaugen

Kari Thingvold presenterte i sin adventskalender en for meg ny kilde, Konstitorial- og tamperretten. Hun la også ved en god smakebit, og i den fant jeg et navn som jeg dro kjensel på, Engelhard Rolandsen. Det ga inspirasjon til å forsøke å finne ut om det finnes flere opplysninger om denne personen. Det lille jeg har samlet finnes kronologisk ført nedenfor. Jeg antar at det hele veien er samme mann på grunn av det litt spesielle navnet, men helt sikker på det kan jeg jo ikke være. Søker altså flere opplysninger omkring denne Engelhard, hvem han var, hvor han kom fra og hvor han ble av.

 

1714, trolovelse og vielse for Engelhard Rolandsen og Else Christensdatter

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 2 (1714-1720), Ekteviede 1714, Trolovede 1714, side 715-716.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7675&idx_id=7675&uid=ny&idx_side=-315

 

1715, dåp av sønn Roland:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 2 (1714-1720), Fødte og døpte 1715, side 46-47.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7675&idx_id=7675&uid=ny&idx_side=-28

 

1718, dåp av sønn Christen:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 2 (1714-1720), Fødte og døpte 1718, side 181-182.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7675&idx_id=7675&uid=ny&idx_side=-97

 

1719, dåp av sønn Jakob:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 2 (1714-1720), Fødte og døpte 1719, side 229-230.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7675&idx_id=7675&uid=ny&idx_side=-122

 

1730 (sommer), Engelhard Rolandsen tilholdende hos (Hans) Wilhelm Bonde og dennes kone Gunhild Sørensdatter i plassen Spro, Nesodden.

 

1731, Engelhard Rolandsen bosatt hos sin søster Maria Rolandsdatter i Christiania, han hadde i januar samme  år blitt tilsluttet Hr. Kapt. Rosings kompani som gevorben dragon. Dømt til å utstå kirkens disiplin på Nesodden for lettferdig og skammelig levned med gift kone Gunnild Sørensdatter. Opplysningene finnes tingboksak nedenfor:

 

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 35 , 1729-1734, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/29964/58/

 

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 35 , 1729-1734, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/29964/69/

 

1734, Engelhard Rolandsen stevner Ole Olsen Muschovite for ærørige ord uttalt i Bekkensten i Oppegård, ordene som falt om ham var:  `er han nå sluppet ut av arresten den skjelm, han burde hengt for mange år siden`. Engelhard var ved denne anledning eier av to båter med  makrell som kom i fra Bonn innerst i Bunnefjorden til Bekkensten.

 

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 35 , 1729-1734, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/29964/255/

 

1736, Engelhard Rolandsen som barnefar til barnet Lars født utenfor ekteskap med mor Karen Meegaard:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 1 (1734-1818), Publice absolverede 1735-1736, "Uægte" fødte og døpte 1735-1736, side 350.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7401&idx_id=7401&uid=ny&idx_side=-320

 

1737, Engelhard Rolandsens tillatelse ved dom i Konstitorial- og tamperretten til skilsmisse (og nytt giftermål) fra sin kone Else Christensdatter som hadde stukket av med gift mann Jon Hiulmager:

 

https://picasaweb.google.com/100919135528615626781/Forhandlingsprotokoll09011731#6091866139643137602

 

https://picasaweb.google.com/100919135528615626781/Forhandlingsprotokoll09011731#6091866153700728562

 

1737, forlovererklæring:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Forlovererklæringer nr. 2 (1734-1773), Forlovererklæringer 1737, side 34-35.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7709&idx_id=7709&uid=ny&idx_side=-20

 

1737, trolovelse og vielse for Engelhard Rolandsen og Gubiør Arnesdatter fra Grønland:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 7 (1734-1748), Trolovede 1737, Ekteviede 1737-1738, side 109.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7680&idx_id=7680&uid=ny&idx_side=-108

Endret av Espen Tjernshaugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Et par nye funn, mulig det er ustabile søk på FS da jeg fikk null treff med samme søkeord tildligere i dag. Jeg vil også redigere disse funnene inn i #1.

 

1714, trolovelse og vielse for Engelhard Rolandsen og Else Christensdatter:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 2 (1714-1720), Ekteviede 1714, Trolovede 1714, side 715-716.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7675&idx_id=7675&uid=ny&idx_side=-315

 

1737, trolovelse og vielse for Engelhard Rolandsen og Gubiør Arnesdatter fra Grønland:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 7 (1734-1748), Trolovede 1737, Ekteviede 1737-1738, side 109.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7680&idx_id=7680&uid=ny&idx_side=-108

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

Ser at sønnen Rolland ble født i 1715.

Rolland Engelhartsen

Norway, Baptisms, 1634-1927

christening: 11 July 1715 Oslo, Oslo, Norway residence:   Oslo, Oslo, Norway father: Engelhart Rollandsen

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 2 (1714-1720), Fødte og døpte 1715, side 46-47.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7675&idx_id=7675&uid=ny&idx_side=-28
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061106040323.jpg

Endret av Ann-Mary Engum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Mange takk for det, Ann-Mary. Engelhard og Gubjør finnes ikke i Aker i 1762, nå sjekker jeg om de finnes begravet der før den tid.

Endret av Espen Tjernshaugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

Christen Engelhartsen

Norway, Baptisms, 1634-1927

christening: 2 July 1718 Oslo, Oslo, Norway residence:   Oslo, Oslo, Norway father: Engelhart Rolansen

 

 

Jacob Engelhardtsen

Norway, Baptisms, 1634-1927

christening: 12 November 1719 Oslo, Oslo, Norway residence:   Oslo, Oslo, Norway father: Engelhardt Raelandsen

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Tusen takk igjen, Ann-Mary. Funnene dine er redigert inn i #1. Jeg har fortsatt ikke funnet noen av disse personenes begravelse, men har ikke rukket å se gjennom alle listene.

 

Det er flere ting å ta tak i og å gå videre på i de opplysningene som allerede er samlet, blant annet ble jeg interessert i saken fra Follo sorenskriveri i 1734 hvor Engelhard stevnet Ole Olsen Muschovite for utsagnet `er han nå sluppet ut av arresten den skjelm, han burde hengt for mange år siden` - hvilket jo burde tilsi at Engelhard måtte ha sittet i arrest i tiden før stevningsdatoen til denne saken, altså før 15. juni 1734. Ettersom han i 1731 var oppgitt å ha sitt bosted i Christiana begynte jeg med byrettsprotkollene derfra, og fant saken ganske fort.

 

Kort fortalt var det en leiermålssak hvor han visstnok hadde fått en datter Maren med beryktet kvinnfolk, Anna Kirstine Nielsdatter. I denne saken er det også snakk om en stjålet og oppbrudt kollektbøsse fra Christianias nye fattighus som ble funnet der Engelhard oppholdt seg, men etter det jeg forstår fantes det ikke bevis nok for å dømme noen for dette. Jeg lar detaljene om selve leiermålet ligge, men kan nevne at Engelhard hadde fremsatt stygge trusler mot barnemoren. Ellers gir denne saken noen gode faktaopplysninger om Engelhard og hans nærmeste:

 

1, Engelhards søster Maria Rolandsdatter var gift med Jørgen Blanche.

 

2, Engelhards første kone navngis her som Else Christensdatter Bugge.

 

3, Tidspunket for når Else Christensdatter Bugge stakk av fra Engelhard angis her til St. Hans-tider 1732.

 

4, Engelhard deserterte fra Kapt. Rosings kompani 10. mai 1732.

 

5, Engelhard var dreier av yrke, i alle fall eide han dreierverktøy og hadde oppsatt seg med det hos Maren Sal. Niels Sønderborg sommeren 1733, men uten at han losjerte der om natten (men det er det tilholdsstedet han er oppgitt med ved dåpen til den `uekte`datteren senere samme år.

 

6, Engelhard eide ikke boeslod, altså uformuende.

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 48 , 1732-1733, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30048/436/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 48 , 1732-1733, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30048/467/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 48 , 1732-1733, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30048/480/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 49 , 1733-1735, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30049/10/

 

Dom

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 49 , 1733-1735, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30049/32/

 

Dåpen av Anna Kirstine Nielsdatter og Engelhards barn Maren:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 3 (1731-1743), "Uægte" fødte og døpte 1734, side 344.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7232&idx_id=7232&uid=ny&idx_side=-189

Endret av Espen Tjernshaugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige

Engelhard Rolandsen var i retten også i april 1727. 

 

Den 17.4. saksøkte han Hans Pedersens hustru Barbra for nærgående beskyldninger:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 45 , 1727-1728, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30045/28/

 

Saken fortsetter: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30045/36/ Det dreier seg om en stjålet kjole, og beskyldninger om hvem tyven er.

 

Fortsetter også 1.5.: Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30045/42/

 

Jeg har sett et stykke frem, til f. 155, men ikke funnet dommen. Det kan hende at den er senere, eller at jeg har oversett den.

Endret av Ola Teige

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Tusen takk for dette, Ola. Da har jeg med det fått godt og interessant lesestoff for helga :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Har nå gått gjennom ut året (f. 578), og det siste jeg fant i denne saken er på f. 87.  Jeg tror at dette kanskje er en av de sakene som plutselig blir borte fra tingbøkene, enten fordi saken på en eller annen måte er blitt ordnet utenfor rettsapparatet eller fordi det fraværende vitnet, parykkmaker Lind, fortsatt uteble.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Ola Teige, som tipset om en sak fra 1727 (se #7) har også velvillig delt et funn av en krigsrettssak fra 1721 hvor Engelhard Rolandsen i egenskap av konstabel ved artilleriet på Akershus var en av tre tiltalte for gatebråk og slagsmål. Jeg setter stor pris på disse funnene.

 

Selv har jeg fortsatt å bla gjennom tingboka fra 1. 5. 1727 og fremover mot mars 1730. Har ikke funnet mer om saken i #7, den er og blir borte. Men derimot fant jeg enda en leiermålssak hvor Engelhard Rolandsen er oppgitt som barnefar:

 

Angivelse i Christiania byrett 1731 over leiermål begått i året 1730:

 

...Sara Hansdaatter som har udlagt til barne fader Engelhardt Rikvoldsøn, var her fra Stædet undvigt førend Lejermaals angivelse blef leveret og ej heller effterladt sig noget gods...

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 47 , 1730-1732, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30047/296/

 

January maaned

1730.

UE(g)te Børn

24: Sara Hansdaatter

udlegger til Barne

fader Engelhard Rolk

wonlsen deris uEgte

barns Naf: Ellen

fadd: Kisti Anders

Polsens wed Saugene

Kisti Christiansdaatter

Tor Olsen hos Klocheren

Hans Kudsch hos

Prousten Hoff,

qwindfolchet er at finde

hos Anders Poulsens

wed Saugene.

Andwist d: 16 Febr 1730

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), "Uægte" fødte og døpte 1730, side 217.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-194

 

Offentlig Skriftemål:

 

Juny maaned 1730

9 Sara Hansdatter

Udlegger til Barne

Fader Engelhart Rolandsen

Ved Arteleriet som er

en givt Mand

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Publice absolverede 1730, side 349.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-338

 

Legger ved en enkel oppdatering på kronologien:

 

1714, trolovelse og vielse for Engelhard Rolandsen og Else Christensdatter

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 2 (1714-1720), Ekteviede 1714, Trolovede 1714, side 715-716.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-315

 

1715, dåp av sønn Roland:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 2 (1714-1720), Fødte og døpte 1715, side 46-47.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-28

 

1718, dåp av sønn Christen:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 2 (1714-1720), Fødte og døpte 1718, side 181-182.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-97

 

1719, dåp av sønn Jakob:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 2 (1714-1720), Fødte og døpte 1719, side 229-230.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-122

 

1721, Engelhard er konstabel i artilleriet da han dukker opp som en av tre tiltalte i en krigsrettssak angående gatebråk/slagssmål.

 

1727, Engelhard går til søksmål for nærgående beskyldninger (se innlegg nr. 7).

 

1730 januar, Engelhard blir utlagt som barnefar til Sara Hansdatter ved Saugenes barn Ellen (se lenger opp i dette innlegget).

 

1730 (sommer), Engelhard Rolandsen tilholdende hos (Hans) Wilhelm Bonde og dennes kone Gunhild Sørensdatter i plassen Spro, Nesodden.

 

1731, Engelhard Rolandsen bosatt hos sin søster Maria Rolandsdatter i Christiania, han hadde i januar samme  år blitt tilsluttet Hr. Kapt. Rosings kompani som gevorben dragon. Dømt til å utstå kirkens disiplin på Nesodden for lettferdig og skammelig levned med gift kone Gunnild Sørensdatter. Opplysningene finnes tingboksak nedenfor:

 

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 35 , 1729-1734, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n..._read/29964/58/

 

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 35 , 1729-1734, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n..._read/29964/69/

 

1734, Engelhard Rolandsen stevner Ole Olsen Muschovite for ærørige ord uttalt i Bekkensten i Oppegård, ordene som falt om ham var:  `er han nå sluppet ut av arresten den skjelm, han burde hengt for mange år siden`. Engelhard var ved denne anledning eier av to båter med  makrell som kom i fra Bonn innerst i Bunnefjorden til Bekkensten.

 

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 35 , 1729-1734, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...read/29964/255/

 

1736, Engelhard Rolandsen som barnefar til barnet Lars født utenfor ekteskap med mor Karen Meegaard:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 1 (1734-1818), Publice absolverede 1735-1736, "Uægte" fødte og døpte 1735-1736, side 350.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-320

 

1737, Engelhard Rolandsens tillatelse ved dom i Konstitorial- og tamperretten til skilsmisse (og nytt giftermål) fra sin kone Else Christensdatter som hadde stukket av med gift mann Jon Hiulmager:

 

https://picasaweb.go...866139643137602

 

https://picasaweb.go...866153700728562

 

1737, forlovererklæring:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Forlovererklæringer nr. 2 (1734-1773), Forlovererklæringer 1737, side 34-35.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-20

 

1737, trolovelse og vielse for Engelhard Rolandsen og Gubiør Arnesdatter fra Grønland:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 7 (1734-1748), Trolovede 1737, Ekteviede 1737-1738, side 109.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-108

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

I en tingbok for Christiania byrett fant jeg et aldri så lite gullegg! Her får vi kjennskap til Engelhard Rolandsens læretid i dreierfaget, hvem som var hans foreldre m. m. (avskriftene er tatt fortløpende uten korrektur og trenger finpussing, kom gjerne med innspill):

 

[1] 23/8-1714:

Hans Møller paa Niels Nielsen Holms

Veigne Indgaf et Skrifftlig Stefnemaal daterit

8 augt: 1714: hvorved Indstefnt Maren Sl: Rouland

Hanschemagers at Lide Dom for 50 rd: Citanten

Paastaar at Nyde effter Contract om hendes

Søns Lære udi 6 Aar paa Drejer Kunsten,

af hvilke sin Lære, hand sig før Aarenes

udløb, haver uloves bortgaaet, dett dito

Stefnemaal vilde Indeholde. Paa Indstefn-

te Maren Roulands Veigne møtte ingen

effter paaraabelse, derfor hun herved fore-

legges Laugdag til i Dag Otte dage at Mø-

de og Svare udj Sagen. –

 

[2] 27/9-1714:

Hans Møller paa Niels Nielsen Holms

Veigne i Rette Eschet dend opsatte Sag Contra

Maren Rollands, og derudi Indgaf Laugdagens

forkyndte beskrivelse. Paa Indstefnte Maren

Roulandsveigne Indgaf Anthonj Thønnesen

hendes skrifftl: Indleg dat: 6 sept: 1714. Dereffter

Indgaf Møller dend Imellem Roland Jensen og Niels

Dreyer Sluttede Contract om hans Søns Hantvær-

kes Lære dat: 27 sept: 1710. Dernest Ingaf Møller

Niels Nielss: Holms Attest fra Oldermanden for

Dreyer og Stoelmager Lauget udj Kiøbenhafn

under Amtsegl og 4 mesteres bekræfftelse dat: 27de

Junj 1714. I det øfrige Reserverede Møller sig til

hans Ma: Allernaad: forord: den 6 may 1682. om

hantverks Svenne og Drenge, Samt Loven der

forbyder icke nogen maa huuse eller maintere

saadane Slags folck der saa u Loves entviger

deris Lære og tieniste; Ellers forklarede Møl-

ler at Drengen siden hand Entvigte sin Lere schal

vere kommen udj Ægteskab og til Mesteren Niels

Holms Præjudice som en Skatteborger Mer-

kelig graverer ham i hans hantværck, Paa-

stoed fordj at Niels Holm effter Stefnemaa-

lets formeld maa nyde Revance hos Moderen

Sønnen og Cautions Mendene, en for alle

og alle for Een, med tilstreckelig omkostnings

Erstatning; Og hvad angaar Moderens Ind-

komne schrifft, saa sagde Møller det icke var wærd

at besvare eller Replicere noget paa, saasom

derudj icke noget er til Fundament Effter Lov eller

forordninger [Grundes?]. Sagen optages til Doms

til Sex uger fra Dato at Reigne. –

 

[3] 9/11-1714:

Hans Møller paa Niels Holm Drejers

veigne Eskede i Rette den til i dag opsatte

Sag til Doms Contra Rolland Hanskemager

med de fleere, og derom Refererer hd sig

til sin forrige i rettesettelse. Paa

Maren Rollands, hendis Søns, saa og paa

Cautionisternis veigne, møtte ingen efter

paaraabelse. Afsagt. Niels Holm

Drejer har her til ByttingsRetten ind-

varsled, Maren Sl: Rolland Hanske-

magers og Sønnen Engelhart Rolland-

søn, samt begge Cautionistmendene

Monsieur Claus [Worm?] og Christopher Amundsen

Skoemager, angaaende en Contract som er slut-

tet d: 27 Sept: 1710, om Engield Rollandsens Lære

paa 6 Aar, og giort saa sin formeening saa.

lunde, at efterdi Personen iche har fuldbyr-

det Contracten, mens gaait af sin Lære førend

de Halftredie Aar ex(i)perede som igien stod,

at Hand derfore bør nyde Reparation for Dren-

gens kost, underviisning og Lære, udi de 3 ½ Aar

hand stoed udi Handverched, 50 Rdr: og at er-

statte Processens omkostning; Enken Maren

Sl: Rollands som er Sønnen Engield Rolland-

sens Moder, har d: 6 Sept: sidstleden ved skrift-

lige forset fra sin side Deduceret Sagen vid-

løfftig og tilkiendegivet Aarsagen, hvorfore

hendis Søn har icke kundet opbiet, de af Citan-

ten paaanchende Aaringers Rest, med samt

hvorledis Citanten skal have tilstaait hendis

Søn noget [Fyr-abens?] arbeide til hielp til Klæ-

der i de andre 3de sidste aaringer; efter at

der første 3de første vare forbi; som iche er paafulte,

og at Citanten der udover værit Aarsage

at Contracten er bleven Violerit, og at

hun i dette søgsmaal baade er uskyldig og

Sagen hende uvedkommende; Da naar

begge Parters formeeninger imod hin

anden overvejes, saa befindis det at Citan-

ten Niels Holm var det Aar 1710 iche Authorise-

rit Lige ved andre Mestere i Amptet, efter

Lov og forordning, at antage Drenge i sin

Lære og befordre dem til Svenne, saasom

hand da self som Mester i Lauvet iche vare

antaget, dernest og for det andet befin-

dis, den saa kaldet Contract, iche indrettet

paa behørig Stemplid Papier, for hvilcke

2de Aarsager Afviges for Ret, at Contracten

som paastefnt bør være som u-giort og iche

at komme de indstefnte til Ansvar og Præ-

judice i nogen maade, og Citanten Processens

Omkostninger at tage hos sig self. –

 

[1]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 36 , 1714-1714, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30036/139/

[2]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 36 , 1714-1714, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30036/176/

[3]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 36 , 1714-1714, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30036/188/

Endret av Espen Tjernshaugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Enda et funn fra byretten i Christiania, denne gang fra 1717. Saken gjelder ikke Engelhard Rolandsen selv, men det er hans mor som stevner Christian Mustikeit fordi dennes hund hadde overfalt og bitt Engelhards søster Maria i ansiktet.

 

[1] 22/4-1717:

Mr Robsam producerede skrifftl. Stevning d. 14 April 1717

paa Maren Sl. Rolands vegne contra Christian Mustigkeit

angaaende at hans hund har bidt hendis datter, til

prov Eric Støt, Ole Sadelmager og Lars Vig, Mustigkeits

pige Anne, Anna Gunders, Anna Larsdatter og Jess An-

derss. - Paa Christian Mustigkeits eller provenis vegne

møtte ingen effter paaraabelse, Ti foreleggis provene

og Contraparten Christian Mustigkeit herved Laugdag

at møde i Sagen til neste Ting.

 

[2] 29/4-1717:

Engelhard Robsam paa Maren Sl. Rolands vegne æskede Sagen

i rette contra Christian Mustigkeit og producerede Laugdagen d. 22 April begiærede provene at

forhøres; Mr Barth møtte for Christian Mustigkeit. Provene

bleve paaraabte og fremkaldede og for dennem eeden af Lov

bogen oplest, derpaa fremstoed af vidnerne Eric Støt

boende her i byen og under aflagde corporlig eed giorde

følgende tilstand at for nogen tid siden kom provit

gaaendis paa gaden ved Middagstider og som hand

gik mit i gaden og gik Maren Rolands datter Maria

et umyndig barn før hannem, saae hand at Christian

Mustigkeits hund, da barnet var udenfor porten sprang

stiltiende paa barnet saa at hun falt over ende

beed det og hun blødde og blodet flød over barnets

ansigt, og da hand havde reddet barnet gik hun hiem,

provet saae ike at det omprovede beskadigede pigebarn

gav hun[den] aarsage dertil enten med ord eller geberder.

Dereffter fremstode Ole Salmager og Lars Vig som under

deris aflagde corporlig eed tilstoede at de vare effter Ci-

tantindens Maren Sl. Rolands begiær udj hendes huus til

stæde og overværende imedens Mester Peter Dov giorde de

blodige saar reene som Maria Rolands datter vare til-

føyede i sit ansigt og da Mester Petter Dov tørrede blo-

det, saae de 3 a 4 hull i barnets ansigt, hvorom

Petter Dov har skrevit en Attest og hørte de af andre

at Christian Mustigkeits hund beed det barn som

omprovit er, og har Ole Salmager hørt at samme

hund skal tilforn have bidet Jess Andersens barn.

Dernest fremstoed Anna Larsdatter og under hendis cor-

porlig eed provede at Christian Mustigkeits pige Anna

Hansdr, samme dag Maren Rolands barn var bidt

kom ind til Maren Rolands havende en liden flaske i

haanden og sagde at have derudj Hipericon olie, som

Christian Mustigkeit havde sent hende over med at

Moderen kunde bruge det og Læge barnet med.

Robsam vilde fornemme hvad Christian Mustigkeit

havde her imod at invende. Paa Christian Mustig

keits vegne som ike nu selv kunde være tilstæde

begiærede Barth denne sag forfløt paa 14 Dagis

tid saas[om] hand siger til den tid at vill føre andre

prov. Robsam sagde at hand consenterer ingen op

settelse helst s[om] Mustigkeits forlangende alleene

hensigter til vidløfftighed og ophold, hvorfor hand

siuntes unødig de øvrige prov at begiære

foreleg til, ellers fremstillede sig barnet Ma

ria Rolandsdatter til efftersiun af Retten, hvor

effter hand giorde saadan i rettesettelse at effter

som det er meere end bevist at Mustigkeits hund

haver bidt Citantindens pigebarn at hun der

af i ansigtet er bleven lydet: saa paastaaes i

krafft af Lovens pag. 950. art: 2. at Mustigkeit der

effter bør anseesog i henseende til barnets ud-

standene store smerte som ey endnu til fulde

er restituerit formoedes i det ringeste hos Mustigkeit

at nyde 80 rdr foruden processens omkostning, hvorom

hand begiærede u-opholdelig dom. Afsagt. Effter Pro-

vernis tilstand i Acten indragen befindis Sagen Citantin-

den og Christian Mustigkeit imellem af saalunde en reen

beskaffenhed. Christian Mustigkeits hund har om lyse

dagen for nogen tid siden lumsk og stiltiende be

det og beskadiget Maren Sl. Rolands umyndige pigebarn

navnlig Maria Rolandsdatter udj hendis ansigt, da hun kom

fredelig gaaende mit effter gaden og vilde gaae hiem

til hendis Moder. Provet Eric Stødt som kom pige.

barnet til hielp og reddet det fra viidere skade

og uløke, forklarer at gav da ike agt paa de Huller

og saar som Christian Mustigkeits hund hende havde

tilføyet; men saae at blodet løb hende over ansig

tet, Mændene Ole Sadelmager og Lars Wig som hos

var da Mester Petter Dov rensede hullerne og saa-

rene i barnets ansigt med it tørklæde, siger at de

saae at barnet i ansigtet paa høyre og venstre

kind var tilføyet 3 a 4 saar, Anna Larsdatter pro-

ver at Christian Mustigkeits pige kom ind i Citant

indens huus med en liden flaske, hvor udj hun sagde

var Hypericon olie, som Christian Mustigkeit havde sent

over dermed at heele eller Læge saarene. Og som

Pigebarnet Maria Rolandsdatter ike alleene over er

skreven hundebede og skade i ansigtet har udstan-

den uroelighed og smerte; mens end og virkelig

har fænget Lyde deraf i ansigtet som er øyen-

synlig for alle at see, det og ike er den første

gang itzige Christian Mustigkeits hund paa slig

maade lumsk og stiltiende har sprunget paa

og bidt folck naar de haver gaaet der forbie

som Mustigkeit der er hundens Eyermand ike

skal have vaaren uvidende om og des uagtet

alligevel ike ødelagt den, som er Conseqventer heel

uforsvarlig, dristig og Lovstridig. Ti Afsiges og

kiendis for rett at Christian Mustigkeit bør bøde

for Lyden som offtmelte Pigebarn har fængit

i sit ansigt til Kongen og byen 27 Rdr barnets

svie og verk samt baskerløn at erstatte med 10

Rdr og betale saa 6 Rd i nogenledis processens

omkostning. Hunden bør Christian Mustig

keit selv strax ødelegge, og hvis det ey skeer

da være hand forfalden til høyere bøder, naar

hunden atter giør skade; og være en hver frit

for at ihielskyde hunden hvor den findis.

Foreskrevne bøder af betalning bør Christian

Mustigkeit at udreede femten dage effter

denne Doms lovlige forkyndelse under ad

færd effter Loven.

 

[1]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 37 , 1715-1717, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30037/335/

[2]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 37 , 1715-1717, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30037/336/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

I innlegg #11 kommer det frem at Engelhard Rolandsens far het Roland Jensen og var hanskemaker av yrke, samt at han var i live i 1710 men død før 23/8-1714. «Roland HanskeMagers Lig» ble begravet 11/4-1713 på Vaterlands kirkegård:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Døde og begravede 1713, side 240.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-216

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Kom over en sak fra 1726 hvor Engelhard Rolandsen går til søksmål på vegne av sin søster Maria:

 

[1] 16/5-1726:

Oluf Alfsen paa Engelhard Rolandsens veigne, produce-

rede hans skrifftl: Stevnemaal af dato 20 april 1726, paa hans

Søster Maria Roelands veigne contra Mad: Sl: Grevenkops og

hendes datter Mad: Møller samt tieniste Pigen Maren, formedelst

at de skal have ført bemelte Maria Rolands paa Porten effter

videre Stevnemaalets indhold, ved hvilket og som vidner var

indstevnt effterskr. neml. Hr. Cancellie Bredahls Kudsk Gunder

Hr. Obristl: Bordings tiener Halvor, Cathrine Christophersdatter

Mr [Wilsius?] og Johan Christian Fleischman. - Af de

indstevnte mødte ingen effter Paaraabelse; Hvorfore

dennem hermed enhver for sig forelegges Laugdag

til neste Rætt at møde, Parterne at høre vidner og

svare til Sagen, og Vidnerne at aflegge deris vidnesbyrd effter

Loven, til hvilken tid og Sagen blev opsadt. –

 

[2] 13/6-1726:

Oluf Alfsen paa Engelhard Rolandsens veigne æskede

Sagen i Rætte Contra Mad: Grevencop med flere, og produ-

cerede Laugdagen af 16 Maji nestl: hvoreffter hand begiærede

provene paaraabt. Stevnevidnerne Gulbrand Sørensen

og Tore Nielsen afhiemlede under Æed Stevnemaalets

Rigtige forkyndelse effter Paaskrifften. - Peder Tosten-

sen indleverede Hieronimus [Wilsius?] og Fleischmans skrifftl.

og Æedlige vidnesbyrder i Sagen af dato 8 og 9 Maji nestl:

Ligesaa indleverede Hans Pedersen Gunder Jensens og

Lorents [Fosches?] skrifftl. og Æedelige tilstand i Sagen

af 24de Maji nestl., dereffter Alfsen begierede Sagens

udsættelse til neste Rætt for at skaffe til stæde Proved

Catharine Christophersdatter og Mad: Grevencops forige

tienistedreng. - Paa Mad: Grevencops saavelsom

Mad: Møllers og tienistepiges veigne mødte ingen ef-

ter paaraabelse, thi blev Sagen opsadt til neste Rætt.

 

[3] 20/6-1826:

Oluf Alfsen paa Engelhard Rolandsens veigne,

æskede Sagen i Rætte Contra Mad: Grevenkop med flere, og

forklarede at have tilstæde det udeblevne Prov Catarine

Christophersdatter som hand begierede maatte Æedfæstes og af-

høres. - Paa Contra Partindernes veigne mødte ingen

effter paaraabelse, hvoreffter Vidnet Catharine Christophers

datter blev fremkaldet for Rætten, og Æeden af Lovbogen for

hende Lydelig oplæst med formaning til Sandheds udsigende

Hvorpaa hun og med opragte fingre effter Loven aflagde

sin Corporlig Æed, og under samme aflagde Æed.

Giorde følgende forklaring:  At Nogen tid før nest

afvigte Paaske var Proved hos Hr. Cancellie Raad Bredahls

Logement i Mad: Grevenkops Gaard, for at tage en del LinKlæder

til vaskning for hannem, og da Proved var kommen ind, kommer

Maria Rolandsdatter gaaende effter ind paa CancellieRaadens

tieners Cammer, og sagde at som hun saa Proved saa vilde hun

følge med hende der ind, thi tienistepigen i gaarden hafde gived

hende af en uforskammed slem Mund, og derpaa gik de begge

toe ned for trappen i gaarden, Hvoreffter tienistepigen

i Gaarden sagde til Maria Roelands, at hun var dristig i det

at hun torde Klage hende neml: tienistepigen for Cancellie

Raad Bredahl, og videre ved Proved icke at forklare

saasom Proved gik ud af gaarden og Maria Rolands blev

effter hende, -  Hvoreffter Alfsen begierede Sagens

anstand til neste Rætt at indkomme med hans skrifftl:

Irættesættelse. - Hvilken opsættelse Rætten bevilgede. –

 

 

[4] 27/6-1726:

Oluf Alfsen paa Engelhard Rolandsens veigne

æskede Sagen i Rætte Contra Mad: Grevenkop med flere

og paastoed, at som med de udi Rætten indkomene Vid-

ners tilstand, er bevist at Mad: Grevenkop og hendes datter

Mad: Møller tilligemed tienistepigen har touchered og over-

faldet Citantens Søster Maria Rolandsdatter med adskillige

expressioner og deslige som af vidnernes tilstand kand

erfares; Altsaa paastaar Citanten Engelhard Rolandsen

paa sin Søsters veigne, at hun derfore bør nyde til-

streckelig Erklæring og for det øvrige at vorde Mulc-

tered for deris imod hende brugte Omgang, med bøder

til Fattighuuset og det videre som af Dommeren

self for godt befindes, og at deslige Ord icke bør komme

Maria Rolandsdatter eller paarørende til Ringeste

præjudice i nogen Maade, samt og at erstatte denne

Processes Omkostning tilstreckelig, hvorom hand

afventede Rættens Dom og Kiendelse. -  Paa Madme

Grevenkops og Mad: Møllers samt tienistePiges veigne

mødte ingen effter Paaraabelse. -  Thi blev Sagen op-

tagen til Doms.-

 

[5] 9/8-1726:

Udi den Sag imellem Engelhard Rolandsen

paa sin Søsters Maria Roelands veigne, paa den eene og

Madame Grevenkop med de flere paa den anden side, er

saaledes dømt og Afsagt:   Citanten Engelhardt Roe-

landsen har vel ved sit Stevnemaal sigtet saavel Mad:

Grevenkop som hendes Datter Mad: Møller, saa og tieniste

Pigen der i Gaarden Maren, for Ond Begegnelse

baade med adskillige touchante ord og meere, og der-

om ført for Rætten de 4re udi Acten inddragne

Attester, og endskiønt samme Attester icke af Rætten kand

ansees andtagelige til Efterrætning og Sagens paadømme

effter Lovens 1 Bogs 13 Capt: 4de 5te og 6te Art: , Saa dog, omendskiønt

Rætten kunde Reflectere paa hvad udi samme Attester indbefat-

tet, kunde dog deraf icke uddrages andet end dette: At Madme

Møller og tienistePigen Maren har sagt til Maria Rolandsdatter

at hun skulle føres ud af deris Gaards Port; Saa og ar tienistePigen

skulde have foregived at have befaling, at dersom Maria Rolands

datter kom der effter, skulle hun slaae een Spand vand over

hende; Hvilket sidste dog hverken er skeed, ey heller kand hvis

som effter forberørte Attester indehold er forklared, hentydes

eller ansees, enten for nogen Strafværdig begegnelse

eller at være fornærmeligt for Citantens Søster

Maria Rolandsdatter i nogen maade; og kiendes altsaa

for Rætt:  At alt hvis i denne Sag passered og paastevnt

er, icke bør komme enten Citantens Søster eller

de indstevnte til Præjudice i nogen maade, men

være og blive aldeles dødt og magtesløs, og de indstevn-

te for Citantens Søgemaal befriede; Processens Omkost-

ning ophæves.-

 

[1]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 44 , 1725-1727, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30044/206/

[2]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 44 , 1725-1727, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30044/223/

[3]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 44 , 1725-1727, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30044/225/

[4]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 44 , 1725-1727, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30044/233/

[5]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 44 , 1725-1727, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30044/272/

 

Hvis jeg ikke tar helt feil så mener jeg å ha sett Hans Jørgen Blank/Blanche nevnt i en tingbok en stund før dette i egenskap av kanselliråd Bredahls tjener.  Det kan jo også passe godt inn i lys av saken ovenfor når nettopp Hans Jørgen Blanche og Maren Rolandsdatter giftet seg senere samme år:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Ekteviede 1727, side 58.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-42

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Trolovede 1726-1728, side 12.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-16

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Forlovererklæringer nr. 4 (1723-1727), Forlovererklæringer 1726, uten sidenr.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7248&idx_id=7248&uid=ny&idx_side=-87

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Legger inn et lite (og ubetydelig) funn:

 

Mari Rolands avgir sitt vitneprov i en sak som ble ført på Syver Mogensens barns vegne mot deres stemor Fridricka Hans Froms.

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 39 , 1720-1721, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30039/114/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 39 , 1720-1721, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30039/115/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige

Sett denne?:

SAO, Christiania byfogd, F/Fb/L0049: Tingbok, 1733-1735, s. 462-463
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090217340720

 

15.10. 1734: Prokurator Lars Løchstør på justisens vegne mot den arresterte prokurator Annanias Raabech. Om et slagsmål på gaten. Blant innstevnede vitner var Hans Jørgen Hanskemaker og hustru Maria Rollandsdatter og Engelhart Rollandsen, som vitnet at han ikke hadde sett noe. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen
15 hours ago, Ola Teige said:

Sett denne?:

SAO, Christiania byfogd, F/Fb/L0049: Tingbok, 1733-1735, s. 462-463
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090217340720

 

15.10. 1734: Prokurator Lars Løchstør på justisens vegne mot den arresterte prokurator Annanias Raabech. Om et slagsmål på gaten. Blant innstevnede vitner var Hans Jørgen Hanskemaker og hustru Maria Rollandsdatter og Engelhart Rollandsen, som vitnet at han ikke hadde sett noe. 

 

 

Nei, den har jeg ikke sett før. Tusen takk for at du postet den her, Ola. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige

Enda et funn, som du kanskje ikke har: Engelhart Rolandsen vitne i en sak mot stattholderens kusk, angående spilling, drikking, bråk og pengelån i vertshus i 1736

 

SAO, Christiania byfogd, F/Fb/L0050: Tingbok, 1735-1737, s. 402-403
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090217350203

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen
11 hours ago, Ola Teige said:

Enda et funn, som du kanskje ikke har: Engelhart Rolandsen vitne i en sak mot stattholderens kusk, angående spilling, drikking, bråk og pengelån i vertshus i 1736

 

SAO, Christiania byfogd, F/Fb/L0050: Tingbok, 1735-1737, s. 402-403
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090217350203

 

 

Mange takk igjen, Ola. Denne saken viste det seg at jeg hadde i egne notater, men uten at den til nå er tatt med i denne tråden. Kjempefint å få den på plass her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Engelhard Rolandsen og Gunnild Sørensdatter ble som før nevnt dømt  i 1731 til kirketukt og å holde seg fra hverandre i hvert sitt sogn og fogderi (lenke til sak og dom på bygdetinget finnes i #1). 

 

Den alltid hyggelige og behjelpelige Ola Teige har nå sendt meg et avfotografert brev fra sogneprest Ruge på Nesodden i sammenheng med og i etterkant av nevnte dom. Slik jeg forstår det klager Ruge i brevet over at Engelhard slipper unna kirketukten, og at de to dømte ikke overholder den del av dommen som går ut på å holde seg fra hverandre. Ruge skriver faktisk at Gunnild fulgte med Engelhard direkte til byen (Christiania) fra bygdetinget i Ås rett etter mottatt dom, og videre at hun senere fikk besøk av ham på Nesodden. Jeg har forsøkt meg på en avskrift som jeg legger inn her:

 

Deris Excellence

Høyædle og Velbaarne hr Conference-Raad og

Stift-Befalnings mandag Naadige Herre !

 

Fra Ædle Hr Slotsfogden hr Peder Høeg er mig d. 13 hujus

indløben Een Copie af dend over Ægteqvinden Gunnild

Søvrensdaatter og Ægtemanden Engelhardt Rolandsøn for

deris ugudelige og forargerlige horelevnet erhvervede

Dom, hvorudi de tilfindis at udstaae Kirkens disciplin,

og ej at wære udi Eet Sogn og Fogderie tilsammen.

Men Deris Excellence ville i Naade behage at tage til ef-

tertanke, hvad jeg her af tilbørlig Nidkjerhed for Guds Ære,

og derhos i retsindig Ærbødighed for min Øvrighed ydmy-

geligst forestiller: Naar de nu bliver annammede

til aabenbare Skriftemaal og Afløsning, hvorudi de

offentlig skal afbede Deris synd hos Gud, og forargelse

hos Meenigheden, og derpaa offentlig forsikris af Guds

ord om Guds Naade og deris synds forladelse, saa kand

vel af Præsten, som saadan afløsning forrætter, først det

Aandelige Sværd blottis og uddragis til syndens vederstyg-

geligheds, og dend fortjente Ævige straffis rætte kjen-

delse; dernæst det formildende Evangelii Læge-Plaster

i Jesu fortjenistis Erindring aplliceris, hvorved vel

prisis Guds stoore og u-endelige Barmhjertighed, som

vil ingen synders død, men er færdig og villig at an-

namme endog de største synder, naar de oprigtelig

bekjende deris synd, og i een sand pænitense med be-

drings forsæt og Løvte omvender sig. Men hvorledis

bliver Guds Rætfærdighed, hvis reene og Hellige øjne ik-

ke kand taale at see det u-reene synde-Væsen, ved det

verdslige Sværd handthævet, til een skræk for haarde

halse og overgivne syndere, der ere hamrede i ondskab og

ugudelighed, og i deris u-forhindrede fremgang mangen

gang bestaatter baade Gud, hans Ord, Prædike-Embed-

det, saa og dend af Gud forordnede Øvrighed, naar saa

stoor een ugudelighed, saa forargelig een synd, som den-

ne, ikke eengang til dend allermindste straf bliver

andseet, end ikke saa meget, som een dags trældom

og slaveri at liide, til at tvinge og dæmpe deris gej-

le hoorekjød, som i saa lang een Tiid har fornøjet og

mættet deris synde-lyst.         Deris Excellence, som

een rætsindig og Naadig Herre ville tilstæde mig at

erindre, Kirke disciplinen, egentlig at tale, er ikke een

Straf for nogen bedreven synd, men kun et Middel,

hvorved een aabenbare synder bliver igjen aaben-

bare annammet til dend Menigheds Samqvæm, som

hand selv ved sin synd har skilt sig fra, som det Kongelige

Kirke-Ritual formælder; og i dend henseende bliver

disse for et langt og forargeligt hoore-levnet ikke ander-

ledis andseede, end som dend frommeste Sjæl, der af

menniskelig skrøbelighed een eeniste gang kunde over-

iiles med synd iimod det Sjætte bud; ja end ikke saa

meget, thi lejermaals bøder, som andre maa betale,

gaar disse ogsaa fri for. Det maatte befrygtis at mangen

ugudelig vilde herved faa dristighed i saadant levnet,

sluttende, at naar der følger intet viidere paa, end

kun at staa aabenbare Skrift, saa har de intet at fryg-

te for. Thi om ikke det aabenbare Skriftemaal og afløs-

ning tracteris af et vindens barn, som een latterlig Ting,

naar der ingen straf, efter fortjeniste, medfølgis, der(-)

om dømmer hand best, som randsager hjerter og prøver

Nyrer.    Hvor kand det og være venteligt, at disse

To, som saaledis ere indbundne med hverandre, skal,

efter dend afsagde Dom, herefter holde sig fra hveran-

dre, da de dog, i henseende til Stæderne, ere saa gandske

nær, at hand (som sigis at være een Gevorben Dragun,

og om det er sandt, kandskee een fri-Mand eller over

Complet, der da ikke spægis enten med Vagt eller ar-

bejde, men gaaer paa sin egen haand, hvor hand vil)

er i Christiania, og hun her paa Næsodden, ikke længer

imellem, end de jo daglig veed at finde hverandre,

naar lysten paakommer. De har end ikke, siden Dom-

men faldt, villet efterleve Dommen, men hun fulte

liige fra Tinget med ham til Byen, og siden hun er kom-

men til sin boolig, har hand igjen besøgt hende.

Gud forbarme sig over os, og røre dend højst-formaa-

ende, Magt-havende, og Sværdet betroede Øvrighed til at

tage sig dette nærmere and, at himmelraabende synder

ikke skal føre u-lykke og straf over Landet !  Jeg le-

ver med Bøn til Gud for Deris Excellensis Vel-

gaaende i allerskyldigst Underdanighed.

 

Deris Excellence. Højædle og Vel-

baarne hr Conference-Raads og

StiftbefalningsMands

nin Naadige Herris

Ydmygste tjennere

 

Christian Ruge

 

Næsodden Præstegaard

d. 21 Maji, 1731.

[Kildereferanse: RA, Akershus stiftamt, Brev fra Fogder, Pk. 14 1728‐1729, Aker 1729]

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Ellers vet vi at Engelhard Rolandsen giftet seg for 2. gang i 1737 med Gubjør Arnesdatter fra Grønland i Aker (se #2), men han er ikke funnet i noen kilder etter dette, ei heller er noe funnet om hans barn i ekteskap med Else Christensdatter (som rømte med en Jon hjulmaker), disse barna er:

 

Roland Engelhardsen dp 1715

Christen Engelhardsen dp 1718

Jacob Engelhardsen dp 1719

 

Videre hadde han ihvertfall 2 "uekte" barn, som er:

 

Ellen Engelhardsdatter 1730

Lars Engelhardsen 1736

 

Det vil bli satt stor pris på om noen melder ifra om de støter på eller kjenner til noen av disse personene.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige

Takk for at du setter pris på det jeg har funnet Espen.

 

En kommentar likevel, det sogneprest Ruge klager over er ikke at paret slipper unna kirketukt og åpenbart skriftemål foran menigheten.  Men derimot at de kun var idømt dette, og ikke noen kriminell straff:

Sitat

 

naar saa stoor een ugudelighed, saa forargelig een synd, som denne, ikke eengang til dend allermindste straf bliver andseet, end ikke saa meget, som een dags trældom

og slaveri at liide, til at tvinge og dæmpe deris gejle hoorekjød, som i saa lang een Tiid har fornøjet og mættet deris synde-lyst.

 

 

 

Ruge mente at det vil føre til at folk får mindre respekt for selve handlingen med kirketukt, at den ikke var ledaget av også en ordinær, kriminell straff: 

Sitat

 

Det maatte befrygtis at mangen ugudelig vilde herved faa dristighed i saadant levnet, sluttende, at naar der følger intet viidere paa, end kun at staa aabenbare Skrift, saa har de intet at frygte for. Thi om ikke det aabenbare Skriftemaal og afløsning tracteris af et vindens barn, som een latterlig Ting, naar der ingen straf, efter fortjeniste, medfølgis

 

 

 

Se forøvrig:https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Kirketukt

og https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Skriftemål

Endret av Ola Teige

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Takk for god korrigering Ola, alt det religiøse snirkleriet gjorde meg helt svimmel:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige
Skrevet (endret)

Enda et funn angående Engelhart Rolandsen og en rettssak han var involvert i. Fra Stattholderskapets arkiv:

 

RA, Stattholderembetet 1572-1771, Be/L0011: Kopibok for beneficia paupertatis, 1726-1739, s. 123b-124a
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sn20090615141125
 

 

Og her får Engelhart selv beneficium paupertatis i sin skilsmissesak.

 

RA, Stattholderembetet 1572-1771, Be/L0011: Kopibok for beneficia paupertatis, 1726-1739, s. 238b-239a
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sn20090615141240
 

Endret av Ola Teige

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen
4 hours ago, Ola Teige said:

Enda et funn angående en Engelhart Rolandsen og en rettssak han var involvert i. Fra Stattholderskapets arkiv:

 

RA, Stattholderembetet 1572-1771, Be/L0011: Kopibok for beneficia paupertatis, 1726-1739, s. 123b-124a
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sn20090615141125

 

Glimrende, og igjen må jeg undres over hans noe underlige forhold til Vilhelm Bonde. Her er saken i underetten så langt jeg har klart å følge den, begynner på 2. linje v. side:

 

Akershus, Oslo fylke, Aker, Tingbok nr. A 35 (1729-1733), Rettsprotokollside, Side 135b-136a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090211391192

 

 

Akershus, Oslo fylke, Aker, Tingbok nr. A 36 (1733-1736), Rettsprotokollside, Side 4b-5a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090212310006

 

 

Akershus, Oslo fylke, Aker, Tingbok nr. A 36 (1733-1736), Rettsprotokollside, Side 11b-12a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090212310013

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Her er et funn fra 1712 som gjelder Engelharts far Roland Jensen. En supplik hvor han ber om å få slippe vakttjeneste i borgervæpningen pålagt ham av stadsmajor Morten Leuch. Her får vi blant annet vite at han på grunn av "svaghed" er dimittert fra det Gevorbne Nationale Regiment hvor han hadde tjent i 16 år, og at han kaller seg selv "kun en husmann" og "... icke andet haver at leve af uden at giøre nogle hansker til gotfolches behof, ..." og han betaler heller ikke byskatt og eier hverken eiendom eller formue og regnes da også av myndighetene som en husmann. På grunn av den daværende krigstid blir ikke supplikken innvilget, men blir foreholdt at det kan sees an påny i fredeligere tider (men han døde altså året etter).

 

Hele Norge fylke, Annen kilde nr. 7 (1706-1712), Protokollside, Side 151b-152a
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sn20090605030152

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Reigning Ofver det Nye Wandverks Bekostning her for Christiania for Aar 1720.

 

Nov | 24. | Til Engelhardt Rolandsen for 5 stocher, berged ved Øyeren som hand og Peder Olsen Postmager svarer til | 0-1-6 (1 ort 6 skilling).

 

Danske Kanselli 1572-1799, Kongelig resolusjon og ekspedisjon, Norske innlegg, nr. 92: Januar-juni 1723

Hele Norge fylke, Danske kanselli, norske innlegg nr. 92 (1723-1723), Dokumentside, Side 391

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/da20110517032063

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.