Gå til innhold
Arkivverket
Stein Ryther

Skarpretter Mathias Christian Fliegenring; Dømt for drap

Recommended Posts

Stein Ryther

Jobber med historien til skarpretter; Mathias Christian Fliegenring. Han ble hentet inn fra Danmark til Trondheim på 1700-tallet. Men etter noen år begynte han å slite med sykdom, og ble sinnsyk. Han drepte da sin 2 år gamle datter i 1728, og ble dømt til livsvarig fengsel på Munkholmen.

 

Nå forsøker jeg å finne rettsmateriale fra denne saken, og tror jeg har funnet noe. Men jeg ser ikke at hans navn er nevt tidlig inn i materialet, kun lengre uti - og trenger hjelp til å tyde det som er skrevet for å se hva jeg egentlig har funnet.

 

Det jeg legger ut er en helside som er midt inni saken. Viser til denne da navnet hans dukker opp først her (av det jeg kan se). Er interessert i å vite hva som står rundtom navnet hans, for å se om dette er på rett spor, eller om noen har blitt dømt til å møte han ved en senere anledning - Navnet er understreket (ikke av meg!)

IMG_6590_zpsa1tbfbgn.jpg

 

https://www.dropbox.com/s/ivhbahtqmbzs65e/IMG_6590.jpg?dl=0

 

Endret av Stein Ryther

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Saken ser ut til å begynne der:

 

Underfogden Peder Nideros i rettelagde Et Stevnemaal

till i dag forfalden, hvor hand Stevner paa dend Gierning

dend i [dag?] fengslede [skarprihter] Mathias fliegenring haver

begaaed paa sit Eget barn ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stein Ryther

Saken ser ut til å begynne der:

 

Underfogden Peder Nideros i rettelagde Et Stevnemaal

till i dag forfalden, hvor hand Stevner paa dend Gierning

dend i [dag?] fengslede [skarprihter] Mathias fliegenring haver

begaaed paa sit Eget barn ...

 

Jasså, da forstår jeg oppsettet! Takk for hjelpen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gunnar Sigdestad

Skarprichter

...Hand har Skaared Struben av Og Saaledis Drebt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stein Ryther

Skarprichter

 

...Hand har Skaared Struben av Og Saaledis Drebt.

 

Dette stemmer overens med hva jeg har blitt fortalt. Konen hans sendte inn 25.10.1728 et bønnebrev hvor hun bad for hans liv, fordi hun forstod at han var syk. Denne skal jeg forsøke å finne neste besøk.

 

Legger ut alle sidene i en mappe her, så kan de som vil få se saken.

https://www.dropbox.com/sh/87qao786aiu05ss/AAAQD6ktcre4_h7vsysrb1NYa?dl=0

 

365A - Innledning til dagen 2 september 1728. Slik jeg har forstått det så kommer sakene for dagen opp kronologisk  her?

366A - Usikkert innhold

366B - Usikkert innhold

367A - Det er først her av det jeg kan se navnet til Mathias C. F. dukker opp. Ser også slik ut iht. tydingen som ble gitt av Espen Tjernshaugen.

367B - Navnet hans dukker opp i første setning

368A - 

368B - 

 

Bildene ble som så, satt med materialet 10 minutter før stengetid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Denne tingboka for Trondheim by ligger tilgjengelig her på Digitalarkivet:

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Tingbok 1A 37 , 1725-1728, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31353/365/

 

Innledningen på hva som ble behandlet ved bytingsretten denne dagen har du funnet. En del andre forretninger er så innført før din sak begynner på fol. 366b som tidligere vist. Den fortsetter til litt ovenfor midt på fol. 368b og avslutter denne tingdagen. Den neste tingdagen begynner der hvor din sak slutter, men som tidligere behandles diverse andre forretninger før denne saken fortsetter fra 10. linje på fol. 371a og avsluttes for dagen på fol. 372a. Ny tingdag og saken begynner litt over midt på fol. 373b. Ny tingdag, fortsettelse nede på fol. 376a. Ny tingdag og fortsettlse på fol. 378b (de 4 siste linjer denne dagen). Frem til nå har saksgangen dreid seg om å finne ut av hva som hadde skjedd ved hjelp av tiltaltes egen forklaringer og diverse vitneforklaringer. Dommen begynner i nedre halvdel av fol. 381a og fortsetter helt ned på fol. 381b.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stein Ryther

Denne tingboka for Trondheim by ligger tilgjengelig her på Digitalarkivet:

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Tingbok 1A 37 , 1725-1728, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31353/365/

 

Innledningen på hva som ble behandlet ved bytingsretten denne dagen har du funnet. En del andre forretninger er så innført før din sak begynner på fol. 366b som tidligere vist. Den fortsetter til litt ovenfor midt på fol. 368b og avslutter denne tingdagen. Den neste tingdagen begynner der hvor din sak slutter, men som tidligere behandles diverse andre forretninger før denne saken fortsetter fra 10. linje på fol. 371a og avsluttes for dagen på fol. 372a. Ny tingdag og saken begynner litt over midt på fol. 373b. Ny tingdag, fortsettelse nede på fol. 376a. Ny tingdag og fortsettlse på fol. 378b (de 4 siste linjer denne dagen). Frem til nå har saksgangen dreid seg om å finne ut av hva som hadde skjedd ved hjelp av tiltaltes egen forklaringer og diverse vitneforklaringer. Dommen begynner i nedre halvdel av fol. 381a og fortsetter helt ned på fol. 381b.

 

Ja, der har du kilden. 

Den direkte henvisningen i Statsarkivet i Trondheim blir da:

 

Trondheim byskriver- og byfogdembete

Bytingsprotokoll 36

1725 - 1728

1A0037

 

Takk så mye for henting av folene. Dette hjelper en god del!

 

 

Stein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stein Ryther

Her har jeg en utfordring. Jobber med å transkribere selv, men det går treigt.

 

Denne står på tysk, og er en skarpretter Mathias C. Fligernrings siste skriv. Han har nå drept sin datter, og rettsaken mot han er i gang. Så dette har nok sammenheng med rettsaken.

 

 

IMG_6623_zpspwnhxfyn.jpg

 

Stor PDF-fil

https://www.dropbox.com/s/k8rofp0wvekbl8t/IMG_6623.pdf?dl=0

 

All hjelp taes i mot med stor takknemlighet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stein Ryther

Vag dem eg(?) armer ______?  gefangen man

vernhrfaigrt(?) bin mir zu beklagen an die

Wohl_____?   Magistrat: das sie dog dir ____?

und barmhertzigkeit wor mir paben _____?

Das_____? mögte aus dirsen? gefangerömmen

 

 

....

 

 

Mitt vage forsøk. Blir enda værre når man ikke vet betydningen til de fleste ordene.

 

Dette er et meget viktig dokument da han på denne tiden var svært syk, og at dette ble skrevet på

tysk tyder på at han på denne tiden ikke fikk hjelp til oversettelse, og måtte skrive selv, kanskje i cellen?

Tidligere dokumenter ble skrevet av en assisent, og på norsk - da med hans signatur.

 
Endret av Stein Ryther

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Et forsøk, men med garantert mange feil. Jeg kan ikke tysk, og i hvert fall ikke gammeltysk, så her er det bare å håpe på rettelser og innspill fra andre. Det kan se ut som en bønn til en eller annen kanselliråd og en borgermester om frigivelse grunnet helse.

 

Wohl Edele und Wohl Würdige

Herr Cancellirat und President

 

Wohl Edele und Wohl gebohrne

Herr Borgemeister, und Radt

gunstige obrigkeit

 

Noch dem ich Armer Sündige gefangen Man

Wer uhrsachet bin mir Zu beklage an die

Wohl Edele Magistr: daß sie doch die [gütße?]

und barmhertzigkeit Vor mir haben verde

daß ich möchte auß dießen geföngnis kommen

[sen?] Es ist so kalt hier daß ich muß vein

gesundtheit all hier Zu seten, bitße aller

[Demüchtigst] an die Wohl Edele Magistr: daß

sie doch die barmhertzigkeit Vor mir habe

verede und loßen mir ihnx die brandtkorts-

garde kome da ich doch was warene kann

habe, welches ich mit meine bitße micht abloße

werde der Höchste gotß die wohl Edele

Magistr: wieder dar Vor belohnne wirt

wor Vor ihn aller sübmiscion Verblibe,

 

Wohl Edele und Wohl Würdige

Herr Cancellirat und President,

 

Wohl Edele und Wohl gebohrne

Herr Borgemeister, und Radt

 

Trundheim

d: 25 october:

1728.

 

Aller [demüchtigster?] [d......]

M Fliegenring

ScharffRichter

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stein Ryther

Supert Espen! Takk igjen for din ekspertise. Etter å ha sett din transkripsjon, så skjønner jeg nå at jeg i full forvirring glemte av de forskjellige skrivemåtene av c og da ignorerte bokstaven helt.

 

 Es ist so kalt hier daß ich muß vein

gesundtheit all hier Zu setzen*

 

Dette gir mening: Han klager på at det er så kaldt i cellen og at dette ikke er bra for hans helse. Dette førte mest sannsynlig til at han døde i fangenskap januar 1729. 

 

 

Den direkte oversettelsen av transkripsjonen blir følgende;

----------------------------------------

 

Selv de stakkars meg syndig mann fanget
Hvem er jeg til å klage ubegrunnet til
meget edle Magistratet:

at de gjør det [godhet ? ]
og barmhjertighet til meg selv , har verde
Jeg ønsker å understreke at å bli sendt til fengsel kommer
[ Sen ? ] Det er så kaldt her at jeg må vein
gesundtheit alle her for å sitte , bitße? alle

[ Demüchtigst ] til den gode edle Magistr : at
de har foran meg , men barmhjertighet
verede og løse meg han den brandtkorts-
garde?
kome siden jeg kan warene hva
har, som jeg abloße med min bitße micht
vil Høyesterett gotß sannsynligvis Edele
Magistr : igjen representerer siden belohnne verten
wor Før ham hele sübmiscion Verblibe ,

 

 

Elegant og velvære godt Verdig
Mr. Cancellirat og president ,
 
Elegant og velvære godt gebohrne
Mr. Borgemeister , og Radt

 

----------------------------------------

*Gjorde noen få korrigeringer ved hjelp av norsk-tysk ordbok.

 

 

 

Det er ett par bokstaver jeg ikke forstår meg på her;

Skjermbilde%202015-03-07%20kl.%2010.58.5

Er ikke dette en p? Ordet blir merkelig, men den har alle kjennetegnene til en p.

 

Skjermbilde%202015-03-07%20kl.%2011.08.4

Er dette en tysk versjon av h?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Det første bildet: en variant av liten h. Den er veldig lik en variant av liten p, det er derfor viktig å se på kontekst og skrivemåte ellers fra denne hånden.

Det andre bildet: det er kombinasjonen ch, som godt kan sees på som ett tegn

 

Wohl Edele und Wohl Würdige vil jeg tro tilsvarer det danske "Veledle og Velvyrdige/Velærverdige"

Endret av Espen Tjernshaugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stein Ryther

Det første bildet: en variant av liten h. Den er veldig lik en variant av liten p, det er derfor viktig å se på kontekst og skrivemåte ellers fra denne hånden.

Det andre bildet: det er kombinasjonen ch, som godt kan sees på som ett tegn

 

Wohl Edele und Wohl Würdige vil jeg tro tilsvarer det danske "Veledle og Velvyrdige/Velærverdige"

 

Takk for oppklaringen. Dette kommer godt med!

 

Legger ved bilde av slutten på et annet brev han skrev / fikk skrevet mai 1726.

Skjermbilde%202015-03-07%20kl.%2017.41.1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Kåre Solberg

Dette førte mest sannsynlig til at han døde i fangenskap januar 1729. 

 

Snorrason, Egill: Helstatens skarprettere - og deres skiftende ægteskabsforbindelser i 1600- og 1700-tallet: PERSONALHISTORISK TIDSSDRIFT 1994:2 Side 166-216. 

 

§  Mühlhausen, Rebecca. 1688-1711. 1) Skarpretter Christian Matthias Fliegenring, 1685 - 1744. 1709 - 1720 i Helsingør, 1720 - 1744 Trondheim. 1 pige: Maria, 1710 - 1711.

§  Rebeccas svigerfar Fliegenring, Valentin 1659 - 1692. Skarpretter i Altona 1680-1720. Gift med 1682 skarpretterdatter Magdalena Geltzer 1667 - 1710. 2 børn, hvorav 1 skarpretter Christian Matthias Fliegenring.

§  Fliegenring, Christian Matthias, 1685 - 1744. Skarpretter i Tronheim. 1716 gift med skarpretterdatter Sarah Christine Conrad. 3 børn, (1714 - 1718). Alle døde innenfor det første år. Men etter noen år begynte han å slite med sykdom, og ble sinnsyk. Han drepte da sin 2 år gamle datter i 1728, og ble dømt til livsvarig fengsel på Munkholmen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Kåre Solberg

              Bakgrunnen for at boligen til den gamle skarprikter (en betegnelse som mest sannsynlig var blitt innført først i 1720) var blitt ledig, var at byens gamle bøddel døde i 1720. Magistraten henvendte seg da til Danmark for å få tak i en ekte skarpretter, en yrkesgruppe som i de foregående par hundrede år hadde utviklet seg i det tyske kulturområdet. Det lyktes å få hentet opp skarpretteren i Helsingør, Mathias Fliegenring. Byens gamle bøddelbolig dugde ikke for en skarpretter, i stedet bygde byen i 1720 en skarpretterbolig i forstaden Ilen, forøvrig etter en av typetegningene for borgerhus som ble utarbeidet av general Vibe etter bybrannen i 1681.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Kåre Solberg

Torgrim Sørnes snakka om  “Bøddel” Mathias Christian Fliegenring (1685-1729) - skarpretterens liv og død for omtrent femti oppmøtte lydhøre tilskuere. 


Et bøddelembete var noe men giftet seg til eller arvet. Stort sett alle bødlene i Norge dette tidsrommet var fra dagens Tyskland. Bødlene var ikke bare ansvarlig for henrettelser, men hadde i oppdrag å foreta andre korporlige avstraffelser, som brenning med svijern, pisking og kniping med glødende tenger. 


De ble ansett som ureine i samfunnet og fikk ikke gå til nadvern med de andre borgerne, ei heller drikke Jesu blod av samme beger. Bijobber de ble satt til kunne være hundefangere, merraflåere eller å skjære ned selvmordere. Mange av disse funksjonene gikk seinere over til rakkerne. Yrket kunne gå i arv, mange barn av bødler ble kirurger som åpna byller eller foretok amputasjoner og trepanasjoner (åpnet hodeskaller for å avlaste trykk). Bøddelens anseelse i samfunnet kunne øke med inntekten. 


Mathias Fliegenring (født 1685) stammet fra en lang anerekke av bødler fra byen Altona i Schleswig/Holstein. Han kom til Trondheim i 1720 etter tragiske hendelser for familien, kone og barn omkom i byllepest i Helsingør, Danmark, under den store nordiske krigen. Mester Baard var da nettopp død, og ingen ville påta seg jobben med å avrette de tre delinkventene som satt og ventet i arresten. De var bare til utgift for samfunnet så lenge de spiste på statens regning. Trondheims gode borgere hadde fått låne skarpretteren i Bergen, men han skreiv regning med gaffel.


Fliegenring ble så godt som headhuntet til byen, de lovde tjenestebolig og store inntekter. Huset var ei ubeboelig stue uten tak, langt unna folk. De høye inntektene var ikke mer enn tomme ord. Mathias hadde med seg en ny kone, og flere barn ble født i Trondheim. De levde svært kummerlig og omgikk folk av samme samfunnsklasse, rakkere og vertshusholdere. Bøddelen søkte trøst i flaska. En rekke episoder i 1728 indikerte at alt var ikke som det skulle. Han innbilte seg at andre snakket om han bak hans rygg, særlig prestene under prekenene; Hver den som hater sin bror er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg (Johannes 3.15). 


Fliegenring sleit nå med å utføre sine oppdrag. Han hadde paranoide forestillinger om at han ble forgiftet og klarte ikke en gang å skrive sine egne kvitteringer. Den 28. august 1728 skulle han følge den to år gamle datteren ut på utedoen. Kona Sara fant henne drept med kjøkkenkniv i vedskjulet. Den tidligere bøddelen ble selv satt i arresten og døde samme høst på Munkholmen. I kirkeboka står det bare Begravet Mestermandens Liig. 

Kona sara og barna ble kjeppjaget fra Trondhjem da de krevde å få utbetalt pengene de hadde utestående for utførte tjenester av bøddelen. De fikk båtskyss til København og seksti daler. Etterkommerne etter Mathias Fliegenring klarte seg bra i samfunnet. 


Så langt har Torgrim Sørnes utgitt tre bøker om norske henrettelser:


"Ondskap. De henrettede i Norge 1815-1876", "Uten nåde. De henrettede i Norge 1783-1814" og "Mørkets gjerninger. De henrettede i Norge 1772-1782". Den første er utsolgt i papirformat fra forlaget, men de oppmøtte fikk mulighet til å erverve seg de andre med signatur skrevet med god gammeldags fyllepenn. Boka om Mathias Fliegenring er planlagt i trykk til april 2016. 


Vi tror ikke det er siste gang vi ser Torgrim Sørnes i Wergelandsalen. Han jobber med å bygge opp en database over de som er dømt til døden i Norge gjennom tidene, og mener at antallet dommer kan komme opp i mer enn 40 000. Databasen skal i tillegg til navnene også inneholde transkribering av domfellelsene helt fram til benådning eller døden ved mestermannens hånd. En smakebit kan ses på hjemmesiden hans http://www.ondskap.org/de-henrettede-1772-1876.html


Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

 

Boka om Mathias Fliegenring er planlagt i trykk til april 2016. 

 

 

 

Torgrim Sørnes' bok Bøddel kom ut tidligere iår, og den gir et interessant, dystert og tankevekkende bilde av en menneskeskjebne, en tid og en tenkemåte som heldigvis står oss fjernt idag. Ingen lystig og lett sommerlektyre, men likevel svært leseverdig.

 

 

Forlaget skriver om boken:

Mathias Fliegenring ble født 1685 nær Hamburg i Tyskland. Han ble bøddel i Helsingør i Danmark i 1709. I 1721 søkte han og fikk stillingen som bøddel i Trondhjem. Ble i 1729 dømt til døden for å ha drept sin datter.

 

Fliengenring ble født 1685 nær Hamburg i Tyskland. Familien hans hadde vært nattmenn og bødler i generasjoner. Det var derfor naturlig at Mathias arvet sin fars yrke. Han ble bøddel i Helsingør i Danmark i 1709. I 1721 søkte han og fikk stillingen som bøddel i Trondhjem.

Torgrim Sørnes tegner i boken et levende bilde av byen som Fliegenring flyttet til, Trondhjem på tidlig 1700-tall. Vi blir kjent med byens til dels udugelige, drikkfeldige og korrupte øvre sjikt: stiftsmenn, fogder, rådmenn, magistrater, proster og prester.

 

I sterk kontrast til eliten lever bøddelen, rakkeren og nattmannen i sine usle rønner ved retterplassen Stenberget på Ila, som den gang lå utenfor selve byen. Vi får innblikk i miljøer preget av den dypeste fattigdom. Gjennom Fliegenrings yrkesgjerning på reiser i det trondhjemske amt blir vi også kjent med gjerningsmenn og -kvinner som han pisket eller hugget hodet av. Mange av historiene har et bakteppe av sykdom og nød, knivslagsmål, pengebegjær, løsunger og fyll.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×