Abelsted/Leuch-slektens stamfar lademaker Niels Pedersen (d. 1675) Christiania/Oslo

[Espen Tjernshaugen]

Kan ikke se at Jørgen Lademager har vært nevnt med noen søsken, så da er kanskje dette en godbit?

 

14/12-1719:

Fremkom for Retten Jørgen Nielsen Lademager og

fremstillede hvorledes han er beføiet at forskaffe

tingsvidne og beviis saadant Eskes

af ham, paa tvende Poste, Saasom 1. At

hand er broder til Karen Sal: Mathias Hermand-

sen, og eeniste Arving effter hende siden hun er

ved døden Afgaaen, og hendis tvende Sønner førend

hendis dødelig afgang ere døde, den eene Søn Nafnl.

Herman Mathiæsen er død udenlands, og haves effter-

retning om at hand omtrent nu 20 aar siden

blev med skibsrummet, som hand foer med ved

eller paa Hamborg Elf, den anden Søn Mathias

Lorensen Tønder er her paa Stæden ved døden afgangen

hvorom, Frocken Handskemagers hvis mand var

paa samme Skib Rum, som Hermand Mathiesen foer

med, og samme tiid ogsaa blef, aflagde hendis

Corporl: Eed, derforuden tilstoed og forklarede

LaugRettet det de sandferdig er beviist at Jørgen

Lademager er Karen Mathias Hermandsens Rette

Broder og Eeniste Arving effter hende, Efftersom

forbem[elte] Sal: Karen Mathias Hermandsens 2de Sønner

er for hende forhen forlengst ved døden afgangen.

Jørgen Nielsen Lademager var altsaa begiærende

af Retten, at som han Rettel: og nøjagtig har bevist

at være afgangne Karen Mathias Hermandsens eeniste

Broder og Rette Arving, Hannem herom maatte

blive meddeelt it Lovl: tingsvinde under fuld bekræfft-

ning, som Retten hann[em] iche kunde nægte, mens

samme hermed effter Loven udstæder. –

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/356/

 

Den arven som Jørgen Lademager var berettiget til hadde forsvunnet bl. a. i forbindelse med formynderskapet til Karen Sal: Mathias Hermandsens sønn Herman som døde utenlands i 1707 eller 1708. Jørgen Lademager gikk derfor til sak i 1720. Saken endte i minnelighet utenfor retten:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 39 , 1720-1721, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30039/90/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 39 , 1720-1721, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30039/98/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 39 , 1720-1721, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30039/110/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 39 , 1720-1721, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30039/147/

 

__________________________________________________________________________________________

 

Enken Karen Sal: Mathias Hermandsen sstevnet i 1707 en nabo pga tomtegrenser og det ble foretatt åstedssak som gir gode beskrivelser av tomter/bebyggelse og eierforhold. Her kommer det også frem at Karens ektemann var skredder, og at hans fulle navn var Mathias Hermandsen Kirchhoff. Følgelig var det altså sin egen søster Jørgen Lademager var skipsfører for i 1695 (ref: Glastrup).

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 31 , 1707-1707, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Merknader: Fol. 1-261 + innheftede uten nr.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30031/75/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 31 , 1707-1707, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Merknader: Fol. 1-261 + innheftede uten nr.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30031/105/

 

__________________________________________________________________________________________

 

Skifte 18/3-1693 etter Mathias Hermandsen med etterlatte enke Karen Nielsdatter og sønnen Mathias Hermandsen 7 ½ år gammel:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo skifterett, Skifteprotokoll 1 , 1692-1701, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Merknader: Fol. 336-346: 09.03.-21.07.1701. Fol. 347 flg.: 1700. Fol. 353-356: 10.10.1701, deretter 1700. Til slutt 2 ufullendte skifter. Løst register.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/25393/30/

 

 

[Espen Tjernshaugen]

Mathias Hermandss:

Karen Nielsdaatt: Ladm: | Viede om Afftenen d. 23 8tb 1672 | Dispens: Gyldenl:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 1 (1656-1688), Ekteviede 1673, Trolovede 1672, uten sidenr.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7674&idx_id=7674&uid=ny&idx_side=-19

 

2/9-1684

Mathiis Hærmandsøn Kirchhoff, oc Karen Niels Datters Barn Hærmand.

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Fødte og døpte 1684, side 272-273.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-157

[David Widerberg Howden]

Helt fantastisk Espen ;) Ikke bare har du funnet Jørgen som lagrettsmann i diverse protokoller, men også litt om sønnen og at

den han var skipsfører for var søsteren er jo interessant. Spesielt er det interessant at søsteren het Karen!

Noe som iallfall ikke gjør det mindre sannsynlig at faren Niels sin første kone kan være den Karen Thomasdatter som er nevnt

som stammor til Leuch-slekten.

 

Vet ikke hvor vanlig navnet Karen var på den tiden, men siden det er usikkerheter rundt Finne-Grønns teori

om Leuch-slektens opphav så er det jo spennende ;) Samtidig burde vel Leuch-brødrene om de da var

halvbrødre av Karen, kanskje vært nevnt i skiftet etter henne..

 

Takker også til Magne for lenkene til skifter, disse har jeg ikke sett på ennå.

Så takk for det! Blir mye å lese gjennom her og legge inn..

 

Endret August 5, 2015 av David Widerberg Howden

[Espen Tjernshaugen]

Bare hyggelig å finne noe som kan være til nytte, David. Det som er funnet er biprodukter av leting etter noe annet, og frasene «Glastrup» og «Jørgen Lademager» er heldigvis billedlig sett ganske lette å få øye på ved skumlesing. Forklaringene jeg har gjort til til de funn/lenker som jeg ikke har skrevet av er veldig enkle og overfladiske, og det er godt mulig det kan gjemme seg viktige og interessante oplysninger der (bl. a. i arvesaken og i åstedssaken).

 

Angående sønnen Christen Glastrup så hoppet jeg over en sak  han hadde gående med en eller annen Schavenius i 1715 eller 1716, tok dessverre ikke notis av hva det gjaldt. Som vi har sett (#73) var han i 1718 og 1719 uvillig til å anta borgerskab, men fra og med rettsdagen 25/7-1720 har han gående en rekke gjeldsfordringer i likhet med andre handlende. Den første begynner slik: «Mathias Hansen paa Christen Glastrups veigne Producerede et skrifftl: Stefnemaal dat: 17de July 1720, hvorved var indstefnt Ingeborg Torgersdatter der haver bekommet af bemelte Glastrup i Contante vahre til 30 rd 2 Ort 16 s. ...» (fol. 208). Nevner det fordi det markerer en overgang i næringsvei og til antagelse av borgerskap året etter. Jeg ser ingen nytte i å ta med de krav og fordringer som kommer etter dette og vil hoppe over disse. Skal gjennom tingbøkene frem til juni 1727 og vil da ha dekket perioden 1714-1730, men tror nok det mest spennende allerede er funnet ;)

Endret August 5, 2015 av Espen Tjernshaugen

[Espen Tjernshaugen]

Kom over en sønn av Christen Glastrup ved navn Jørgen Christian:

 

[1] 22/4-1720:

Kirsten Olsdatter

udlagt til barnefader

Christen Glastrup, barnets

Nafn Jørgen Christian,

Hans Hellesen Kongstabel,

Ole Enersen Kongstabel,

Karen Jensdatter, Marte

Syversdatter, Malene

Ouensdatter

 

[2] 12/2-1722:

UnderFogden paa Kongens og Byens

weigne, Producerede sit skrifftlig stefnemal

Contra Christen Glastrup af dato 5te feb.

sidstleden, til 12 Rd. Leiermaals bøders

betaling, i andledning af Cammer Collegie

Byefogden tilkommende anteignelse og

decisioner, effter dito Stefnemaals widere

formeld. Paa Indstefnte Christen Glastrups

weigne mødte ingen effter paaraabelse,

hvorfore hand hermed forelegges Laugdag

til neste Rett at møde med sit tilsvar.

 

[3] 25/9-1722:

Underfogden Ole Alfsen paa Kongens og Byens Vegne æskede

den opsatte Sag i Rette Contra Mr Christen Glastrup til Lejermaals

bøders svarelse, og begiærede at Retten vilde behage, at meddeele ham

it Nyt foreleg til bemelte Christen Glastrup at møde til neste ting

med hvis tilsvar hand imod Søgsmaalet kand have, Opsat:

Efter Citantens forlangende er Sagen forfløtt til neste Rett her

paa Christianiæ Byeting Torsdags førstkommende, til hvilken tid Contra

parten Christen Glastrup foreleggis at møde med sit tilsvar i Sagen

som Citanten besørger for hannem Laugl: forkyndt.

 

[4] 5/10-1722:

Underfogden Ole Alfsen paa Kongen og Byens vegne æskede Sagen i

Rette Contra Christen Glastrup og producerede Rettens seeniste forelæg

af 25 7br 1722. Effter udraabelse møtte icke indstefnte Christen Gla

strup eller nogen paa hans vegne, Opsatt: Christen Glastrup

herved gives Laugdag og foreleggis at møde til Sagens tilsvar

førstkommende Torsdag paa Christiania Byeting, hvilken Laugdag

Citanten laugl: forkyndt besørger.

 

[5] 8/12-1722:

Underfogden Ole Alfsen paa Kongen og Byens vegne æskede

Sagen i Rette Contra Christen Glastrup, og producerede Rettens

seeniste forelegs beskrivelse af 5te Octob: nestleden, Christen Glastrup

loed ved Mathias Andersen producere Sal: Byefoged Krabbes udstede

qvittering for paastefnte Lejermaalsbøder 12 rd. dat: 18 febr: 1722. Hvor

effter Underfogden Alfsen stillede Sagen under Rettens beslutning.

Forabskeediget: Effterdi Christen Glastrup producerede Rigtig

qvittering for de paastefnte 12 rdr fra forrige Byefoged Jens

Krabbe, som saadanne Bøders oppebørsler, er Betalt, saa kand

denne Rett iche anderledis udfinde; end denne Sag jo dermed

er ophævet.

 

[6] 16/12-1723:

Underfogden Oluf Alfsen lod

ved Oluf Lund fremstille de 2de Stefnevidner

Gulbrand Sørensen og Amund Gulicksen

som under deres Corporlig æed forklarede

at for 8te dage siden har de indvarsled

Christen Glastrup til Christiania Bye-

ting at møde, og da enten at frem

vise qvittering for begangne Leiermaal

med Kirsten Olsdaatter, eller og i mang-

ling af qvittering at lide Domb til

hans Leiermaalsbøders udredelse med

12 Rd, Paa Christen Glastrups weigne

mødte ingen effter paaraabelse,

hvorfore hand hermed gives Laug-

dag til neste Rett at møde med

sit tilsvar i Sagen.

 

[7] 14/1-1724:

Underfogden Oluf Alfsen lod ved

Ole Lund, Eskede Sagen i Rette Contra Chri-

sten Glastrup, Producerede Laugdagen af

16 Dec 1723., og effter Stefnemaaled paa-

stod Domb. Paa Christen Glastrups

weigne mødte ingen effter paaraabelse;

Sagen opsettes til Neste Rett, om Glastrup

til dend tid, ogsaa noged til Sagen at svare;

 

[8] 20/1-1724:

Underfogden Oluf Alfsen lod ved Ole

Lund Eske Sagen i Rette Contra Christen Gla-

strup, og gaf tilkiende at de 12 Rd er

betalt til afgangne Byefoged Krabbe, hvor

fore Sagen mod Glastrup frafaldes –

og Oluf Alfsen henvises at søge for-

dringen udj bemelte afgangne Byefoged Krabbes

Sterboe.

 

[1]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), "Uægte" fødte og døpte 1718-1720, side 203.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-177

[2]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 41 , 1721-1723, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30041/56/

[3]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 41 , 1721-1723, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30041/205/

[4]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 41 , 1721-1723, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30041/218/

[5]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 41 , 1721-1723, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30041/226/

[6]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 42 , 1723-1723, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30042/385/

[7]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 43 , 1724-1725, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30043/7/

[8]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 43 , 1724-1725, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30043/18/

Endret August 10, 2015 av Espen Tjernshaugen

[Espen Tjernshaugen]

12/2-1725:

Underskrevne Jørgen Nielsen Lademager Borger og Indvaaner udi Christiania

Kiendes og herved Vitterlig giør det ieg af frj villie og velberaad hue og Sind, saa og med min Kiære hustrues goede Sam-

tøkke, haver soldt og afhændt, saa som ieg og hermed ved dette mit Breves Kraft, Selger, Skiøder og fra mig min hustrue og

vores arvinger aldeles Afhænder, Een min Ejende grund med gaard, beliggende, Norden for dend Nordre Brygge, paa Jør-

net nest op til Sr Johan Jochim Lonicers iboende gaard ligesom dend nu indhegnet og bebygget forefindes, med derudj

staaende fiire Jern Kackelofner og ald anden Nagelfast Indredning, og det til dend velagte Borgermand Even Pedersen

Sandvigen, hans hustrue og deris Arvinger,. Og som hand mig for samme gaard og grund, efter slutted Kiøb og for-

eening haver betalt dend Summa 500 Rd, Siger fem Hundrede Rd Courant, ...osv, osv.

 

Kildeinformasjon: Protokollnummer: 4, Sted: Christiania by, Oppbevaringssted: SAO
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21846&uid=ny&idx_side=-209

Endret August 14, 2015 av Espen Tjernshaugen

[Espen Tjernshaugen]

Har vært igjennom noen flere tingbøker fra Christiania byrett og funnet Jørgen Nielsen Lademager som lagrettsmann på føgende tidspunkt:

 

1710 på datoene: 6/3, 13/3, 23/4, 29/4, 8/5, 13/5, 17/5, 24/5, 30/5, 12/6, 26/6, 3/7, 10/7, 17/7, 2/8, 9/8, 13/8, 14/8, 21/8, 11/9, 25/9, 9/10, 27/10, 6/11, 17/12.

 

1711 på datoene: 15/5, 16/7, 23/7, 1/10, 8/10, 1/12.

 

1712 på datoene: 28/1, 11/2, 15/8, 18/8, 1/9, 8/9, 9/9, 23/9, 6/10, 13/10, 14/10, 12/11.

 

1713 på datoene: 20/4, 15/5, 16/6, 17/6, 22/6, 27/6, 29/6, 24/8, 7/12.

 

Et spørsmål: har enda ikke har sett Jørgen Lademager benevnt med slektsnavnet Glastrup mens han selv var i live. Finnes det en kilde som viser dette og som jeg kan ha oversett?

[David Widerberg Howden]

12/2-1725:

Underskrevne Jørgen Nielsen Lademager Borger og Indvaaner udi Christiania

Kiendes og herved Vitterlig giør det ieg af frj villie og velberaad hue og Sind, saa og med min Kiære hustrues goede Sam-

tøkke, haver soldt og afhændt, saa som ieg og hermed ved dette mit Breves Kraft, Selger, Skiøder og fra mig min hustrue og

vores arvinger aldeles Afhænder, Een min Ejende grund med gaard, beliggende, Norden for dend Nordre Brygge, paa Jør-

net nest op til Sr Johan Jochim Lonicers iboende gaard ligesom dend nu indhegnet og bebygget forefindes, med derudj

staaende fiire Jern Kackelofner og ald anden Nagelfast Indredning, og det til dend velagte Borgermand Even Pedersen

Sandvigen, hans hustrue og deris Arvinger,. Og som hand mig for samme gaard og grund, efter slutted Kiøb og for-

eening haver betalt dend Summa 500 Rd, Siger fem Hundrede Rd Courant, ...osv, osv.

 

Kildeinformasjon: Protokollnummer: 4, Sted: Christiania by, Oppbevaringssted: SAO

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21846&uid=ny&idx_side=-209

Enda en eiendom, som jeg må finne plassering til ;) Spennende..

 

Har vært igjennom noen flere tingbøker fra Christiania byrett og funnet Jørgen Nielsen Lademager som lagrettsmann på føgende tidspunkt:

 

1710 på datoene: 6/3, 13/3, 23/4, 29/4, 8/5, 13/5, 17/5, 24/5, 30/5, 12/6, 26/6, 3/7, 10/7, 17/7, 2/8, 9/8, 13/8, 14/8, 21/8, 11/9, 25/9, 9/10, 27/10, 6/11, 17/12.

 

1711 på datoene: 15/5, 16/7, 23/7, 1/10, 8/10, 1/12.

 

1712 på datoene: 28/1, 11/2, 15/8, 18/8, 1/9, 8/9, 9/9, 23/9, 6/10, 13/10, 14/10, 12/11.

 

1713 på datoene: 20/4, 15/5, 16/6, 17/6, 22/6, 27/6, 29/6, 24/8, 7/12.

 

Et spørsmål: har enda ikke har sett Jørgen Lademager benevnt med slektsnavnet Glastrup mens han selv var i live. Finnes det en kilde som viser dette og som jeg kan ha oversett?

Fantastisk, begynner å danne seg et godt bilde av hvor Jørgen befant seg og gjorde.

Så langt er det vel kun skiftet som omtaler han som Glastrup, mens sønnen Christen brukte Glastrup.

Som tidligere nevnt skriver Finne-Grønn at Jørgen lademagers far Niels Pedersen Glastrup kjøpte gården etter Niels Pedersen lademager. Men jeg kan ikke se at det finnes kilder for et slikt eiendomskjøp og heller ingen kilder som nevner Jørgens far med annet navn enn Niels Pedersen lademager. Hvis det skulle blitt gjennomført et slikt salg mellom lademakerslekten og Glastrupene så måtte det være mellom Jørgen lademagers enke Anne (nevnt til 1746) og Jørgen Glastrups enke som også het Anne (skifte 1747).. 

Er jo litt merkelig at Glastrup-navnet dukker opp først ved skiftet, men kanskje det har noe med sønnen Christens status? og at det egentlig er sønnen som tok Glastrup-navnet? Har ennå ikke fått tid til å legge inn alt det nye, men det kommer ;)

Endret August 23, 2015 av David Widerberg Howden

[Espen Tjernshaugen]

Er jo litt merkelig at Glastrup-navnet dukker opp først ved skiftet, men kanskje det har noe med sønnen Christens status? og at det egentlig er sønnen som tok Glastrup-navnet?

 

Jepp, dette er den samme tanken som har streifet mitt hode - og ser at Christens søster Anne er innført med navnet Glastrup ved hennes vielse i 1727, så foreløpig kan det se ut til at bruken av navnet kan ha sin begynnelse i denne generasjonen?

 

Legger ved resten av det som er funnet:

 

_________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

 

En sak fra 1713 hvor Stads Chirurgus Peter Dov stevner Fridrik Emanuelsen og Christen Lademager for å gå ham i næringen. De to ble frikjent ettersom stadskirurgen ikke kunne bevise enerett på praksisen:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 35 , 1713-1713, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30035/259/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 35 , 1713-1713, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30035/276/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 35 , 1713-1713, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30035/281/

 

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

 

En annen sak fra 1713 hvor Jacob Olsen Smedstad stevner Christen Jørgensen feldtskiærsvend for å ha bemektiget seg og tatt fra ham en sort og hvitflekket jakthund. Saken forsvinner fra tingboka, så det har trolig blitt ordnet opp i saken utenfor retten.

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 35 , 1713-1713, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30035/269/

 

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

 

Jørgen Lademagers hustru, Anne Olsdatter Gierdrum, var 1713 innstevnet som vitne i en sak mellom Johanna Pedersdatter og Hans Smedseruds hustru Anne Lisbet. Anne Olsdatter Gierdrum leverte skriftlig stevnevitnemål og møtte ikke i retten.

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 35 , 1713-1713, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30035/27/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 35 , 1713-1713, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30035/57/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 35 , 1713-1713, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30035/103/

 

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

 

Legger ved vielsen til "StøkJonker Ole Gureby og Anne Jørgens Datter Glastruph ved Kongebrev":

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Ekteviede 1727, side 58.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-42

 

Endret August 23, 2015 av Espen Tjernshaugen

[Espen Tjernshaugen]

Her er noen funn fra Christen Glastrups ekteskap med Kirstine Nielsdatter Schavenius. Først vielsen:

 

15/5-1709: Christen Jørgensøn Glastrup og Kistine Nielsdatteer Schavenius i Husit.

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Ekteviede 1710, side 43.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-27

 

I # 80 viser jeg til en «uekte» sønn av Christen Glastrup som ble født i 1720 og som ble døpt Jørgen Christian. Han er mest sannsynlig oppkalt etter en sønn som Christen Glastrup og Kirstine Schavenius fikk i 1710:

 

22/11-1710: Christen Jørgensøn og Kirstine Nielsdatters barn Jørgen Christian.

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Fødte og døpte 1711, side 149.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-121

 

Datteren Anne Margrethe som ble født i 1713 har du funnet dåpen til, men også hun ser ut til å være oppkalt, etter en datter som ble født i 1712:

 

30/4-1712: Christen Jørgensen Glastrop og Kirstine Schavenius barn Margrethe.

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Fødte og døpte 1712, side 155.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-127

 

Hvem av disse to som begraves her vet jeg ikke, men gjetter på Margrethe:

 

6/7-1712: Christen Glastrups Barns Lig paa den syndere siide.

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Døde og begravede 1713, side 239.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-215

 

Tar med begravelsen til Kirstine Schavenius:

 

7/9-1713: Christen Jørgensen Glastrop Kones Lig paa den søndre side med den store Klochen.

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Døde og begravede 1713, side 241.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-217

Endret August 24, 2015 av Espen Tjernshaugen

[David Widerberg Howden]

Ja, det er ikke lett å vite hvor Glastrup-navnet kommer fra.

Ser at det uansett er bekreftet i samme setning i Tingbok 30 Mars 1719 at Christen Glastrup var Jørgen lademakers sønn.

Siden Glastrup er brukt av søsknene Marthe, Christen, Anne og Sophia, så kunne en tenke seg

at navnet kunne komme fra morssiden. Men finner ingen indikasjon på det.. Så enten er Glastrup tatt av Christen som slektsnavn og senere også tatt i bruk av hans søsken? Et lite mysterium dette og rart at faren blir kalt Glastrup først i det omtalte skiftet..

 

Ellers er det vel første gangen Glastrup-navnet dukker opp ved Christens vielse i 1709?

 

Legger inn litt av gangen og går igjennom kildereferansene fortløpende..

Takker igjen :)

[Espen Tjernshaugen]

Ellers er det vel første gangen Glastrup-navnet dukker opp ved Christens vielse i 1709?

 

Ja, det stemmer nok David - foreløpig er 1709 det tidligste jeg har sett navnet i bruk. Skal gjennom tingbøkene fra 1700 til 1707 (1708-1709 er gått tapt), kanskje det finnes noe mer der? :)

 

_________________________________________________________________________________________________________________________________________________

 

Litt mer angående Jørgen Lademagers søster, Karen Nielsdatter. I # 76 vises det til hennes ekteskap med Mathias Hermandsen Kirchoff med skiftet etter ham 18/3-1693, samt deres sønn Herman Mathiassen. I # 74 nevnes en annen sønn, Mathias Lorensen Tønder. Jeg har ikke funnet vielsen, men Karen Nielsdatter må ha blitt gift med Lorens Pedersen Tønder kort tid etter skiftet etter hennes første ektemann ble sluttet - for allerede i oktober samme år døpes deres sønn Mathias Lorensen:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Fødte og døpte 1693, side 318-319.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-181

 

 Skifte 13/12-1697 etter Lorens Pedersen Tønder:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo skifterett, Skifteprotokoll 1 , 1692-1701, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Merknader: Fol. 336-346: 09.03.-21.07.1701. Fol. 347 flg.: 1700. Fol. 353-356: 10.10.1701, deretter 1700. Til slutt 2 ufullendte skifter. Løst register.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/25393/235/

 

 Deres sønn Mathias Lorensen døde i 1713:

 

24/5-1713: Mattis Lorensens Lig paa den Syndre side med ale Klocherne tillige.

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Døde og begravede 1713, side 241.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-217

 

Det er i de to nevnte skiftene nevnt eiendommer på Nesodden som  er av spesiell interesse for meg, om det er relevant kan jeg ta det ved en senere anledning når jeg har fått utredet det nærmere. Men kan kort nevne at Mathias Hermandsen Kirchoff var død allerede i 1690 og at Karen Nilsdatter da var eier av en eller flere sager i Grisebu [tingbok for Follo: A 24, folie 65b] i tillegg til det som er nevnt i skiftet: et gammelt strandhus samme sted og gården Storerud.

 

Mathias Hermandsen begravet 18/4-1690:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Døde og begravede 1689-1690, side 464-465.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-263

 

[Wenche Hillstrand]

 

Har prøvd å lese igjennom hva som har fremkommet, mulig dere har nevnt det tidligere men at jeg har oversett det.

Jeg tar det med i tilfelle det ikke har kommet frem her.

Jørgen Lademakers død 1725 i Oslo og begravet 23 mai 1725 i Vår Frelsers kirke.

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-250

[Dag T. Hoelseth]

Har prøvd å lese igjennom hva som har fremkommet, mulig dere har nevnt det tidligere men at jeg har oversett det.

Jeg tar det med i tilfelle det ikke har kommet frem her.

Jørgen Lademakers død 1725 i Oslo og begravet 23 mai 1725 i Vår Frelsers kirke.

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-250

Takk skal du ha, Wenche. Det står bare "før 1730" i artikkelen, så dette må inn!

 

http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Glastrup_(slekt)

 

DTH

[David Widerberg Howden]

Takker så mye Wenche, den kilden hadde jeg ikke sett ;)

Da dør han allerede i 1725 og spørsmålet blir da hvem som nevnes i bytingsprotokollen for 1728?

Enten må det vel være enken det menes, eller kanskje sønnesønnen av samme navn,

som nevnes som skjeftemaker?

 

Uansett takknemlig for alle bidrag og imponert over hvor mye vi har klart å samle av kilder.

[Wenche Hillstrand]

Bare hyggelig å hjelpe til.  :)

[kmg]

Kan ta med enken også. Hun dør 26.05.1747, skiftet åpnet dagen etter og hun begraves 31.05.1747. (Skiftet finnes på Christiania Skifteprotokoll 10 1749-1757 f.117a)

 

Godt mulig dette er nevnt før, har dessverre ikke fått fulgt med på tråden.

[Wenche Hillstrand]

Angående Jørgen Nielsen Lademaker.
Kan han ha vært gift før Anna Olsdatter Gjerdrum - med en Sophia.
Ser at han får 2 sønner -den siste i 1679- så er det et hopp til 1686 før neste barn.

Han får en datter Sophia- men ingen vet når hun er født-beviselig. Ikke heller hvor gammel Sophia
er når hun vissnok døde i 1752. Har noen funnet henne død? Jeg har ikke gjort det, har sett
etter henne da hun er inngift i Cappelen familien som er i mitt slektstre.
Sophia gift Cappelen kan teoretiskt blitt oppkalt etter denne Sophia jeg har funnet død i 1681 og begravet 2 juli

i Vår frelsers kirke- der hun står som Sophia -Jørgen Nielssøn- resten klarer jeg ikke å tyde, men det kan tyde på at hun var
kone til en Jørgen Nielssøn.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-246
Se høyre side-2 kolonne aller sist.

 

Dette er en teori-men ikke utenkelig

Endret August 26, 2015 av Wenche Hillstrand

[David Widerberg Howden]

Angående Jørgen Nielsen Lademaker.

Kan han ha vært gift før Anna Olsdatter Gjerdrum - med en Sophia.

Ser at han får 2 sønner -den siste i 1679- så er det et hopp til 1686 før neste barn.

 

Han får en datter Sophia- men ingen vet når hun er født-beviselig. Ikke heller hvor gammel Sophia

er når hun vissnok døde i 1752. Har noen funnet henne død? Jeg har ikke gjort det, har sett

etter henne da hun er inngift i Cappelen familien som er i mitt slektstre.

Sophia gift Cappelen kan teoretiskt blitt oppkalt etter denne Sophia jeg har funnet død i 1681 og begravet 2 juli

i Vår frelsers kirke- der hun står som Sophia -Jørgen Nielssøn- resten klarer jeg ikke å tyde, men det kan tyde på at hun var

kone til en Jørgen Nielssøn.

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-246

Se høyre side-2 kolonne aller sist.

 

Dette er en teori-men ikke utenkelig

Det var interessant, jeg har kun funnet en annen Jørgen Nielsen, som få barn i samme tidsperiode som "vår" Jørgen.

Han bodde i østre kvarter og nevnt samtidig som "vår" Jørgen nevnes i vestre. Denne Jørgen finner jeg at var gift med

en Ingeborg Laursdatter.. Så denne Sophia som dør 1681 høres interessant ut.. Men.. så finner jeg en Jørgen Nielsen som får barn med Ane Olsdatter allerede i 1678 da, men siden han ikke står som lademaker der, kan jeg ikke være helt sikker? og da åpner muligheten seg for en kone nr 1 som kan hete Sophia.

 

Men uansett takk for godt tips :)

[Wenche Hillstrand]

Sønnen Niels født 1678 i Oslo og døpt 20 februar 1678 i Vår Frelsers kirke.
David: Faren Jørgen Nielssøn står som Lademaker. Da er det ingen tvil.

Så den Jørgen Nielssøn jeg fant må være en helt annen. Passet så fint med Sophia. men men.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-145
Se høyre side- tredje sist.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-243
Samme gutt begravet 10 mars 1678 i Vår Frelsers kirke. Det står Lademaker der også.

Venstre side.

Endret August 27, 2015 av Wenche Hillstrand

[kmg]

Sønnen Niels født 1678 i Oslo og døpt 20 februar 1678 i Vår Frelsers kirke.

David: Faren Jørgen Nielssøn står som Lademaker. Da er det ingen tvil.

 

Skal jeg pirke litt, er kirken Hellig Trefoldighets kirke (som "brant" i 1686, men ble til en viss grad brukt også etter brannen), Vor (Vår) Frelsers kirke stod ikke ferdig før i 1697.

 

Jeg har jo litt om disse menneskene som tråden dreier seg om og skal gjøre et forsøk på å gå igjennom alle innleggene og se om jeg har noe fornuftig å tilføye. Men dette skjer tiligst i helgen.

 

[David Widerberg Howden]

Da er det ingen tvil nei, men det er uansett greit å vite at det fantes tre Jørgen Nielsen samtidig, en gift med Sophia, en med Ingeborg og en med Anna ;)

 

Også er det bra at noen kommer med solid kunnskap. Har ikke tenkt på når Vår frelsers erstattet den gamle, men det skal jeg få rettet opp ;)

[Espen Tjernshaugen]

Da er tingbøkene 1700-1707 fra Christiania byrett skummet igjennom. En Jørgen Nielsen er lagrettsmann i år 1700 på datoene: 16/9, 27/9, 29/9, 13/11. Om dette er Jørgen Lademager kan jeg ikke si noe sikkert om. I året 1701 er kun 15 sider bevart, han er ikke nevnt der. En sikker identifisering kommer i 1702 da Jørgen Lademager er lagrettsmann på datoene 3/2, 15/6, 13/7, 27/7, 28/7, 31/8, 2/11, 1/12, 7/12. I året 1703 på datoene 25/8 og 1/9, deretter er det lakune i tingbøkene frem til august 1704 hvorfra han er lagrettsmann på datoene 7/8, 8/8, 14/8, 21/8, 22/8, 23/8, 4/9, 6/9, 11/9, 2/10, 3/10, 10/10, 23/10, 13/11, 20/11, 24/11, 27/11. Deretter:

 

1705: 26/2, 26/3, 2/4, 25/4, 30/4, 7/5 (Jørgen Nielsen), 14/5, 22/5, 28/5, 8/7, 9/7, 17/7, 23/7, 29/7, 30/7, 6/8, 18/8, 19/8, 20/8, 21/8, 27/8, 3/9, 5/9, 17/9, 24/9, 25/9, 30/9, 1/10, 8/10, 15/10, 17/10, 29/10, 30/10.

 

1706: 28/1, 29/1, 18/2, 11/3, 19/5, 31/5, 17/6, 22/7, 12/8, 2/9, 23/9, 30/9, 29/10, 4/11, 25/11.

 

1707: 8/2, 21/2, 26/2, 5/3, 14/4, 5/5, 3/6, 10/9, 13/12, 16/12.

 

For å si noe om lagrettsmannen Jørgen Nielsen i 1700  kan være identisk med Jørgen Lademager må det skaffes kunnskap om lagrettsmennene i tiden før 1700. I tiden mellom 1702 og 1718 er det kun en lagrettsmann Jørgen Nielsen, og det er Jørgen Lademager.

 

Kommer tilbake senere med noe fra sønnen Christen Glastrups tid som barbergesel m.m.

Endret August 29, 2015 av Espen Tjernshaugen

[David Widerberg Howden]

Angående Jørgen Nielsen Lademaker.

Kan han ha vært gift før Anna Olsdatter Gjerdrum - med en Sophia.

Ser at han får 2 sønner -den siste i 1679- så er det et hopp til 1686 før neste barn.

 

Han får en datter Sophia- men ingen vet når hun er født-beviselig. Ikke heller hvor gammel Sophia

er når hun vissnok døde i 1752. Har noen funnet henne død? Jeg har ikke gjort det, har sett

etter henne da hun er inngift i Cappelen familien som er i mitt slektstre.

Sophia gift Cappelen kan teoretiskt blitt oppkalt etter denne Sophia jeg har funnet død i 1681 og begravet 2 juli

i Vår frelsers kirke- der hun står som Sophia -Jørgen Nielssøn- resten klarer jeg ikke å tyde, men det kan tyde på at hun var

kone til en Jørgen Nielssøn.

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-246

Se høyre side-2 kolonne aller sist.

 

Dette er en teori-men ikke utenkelig

Sophia, kan kanskje være enken etter tollskriver Jørgen Nielsen, som dør allerede i 1657?

Ellers holder jeg nå på med litt oppdatering av artikkelen ;)

 

Takker så mye igjen Espen, spennende :D

Endret August 30, 2015 av David Widerberg Howden

[Espen Tjernshaugen]

Kommer tilbake senere med noe fra sønnen Christen Glastrups tid som barbergesel m.m.

 

[1] 12/3-1705:

Barbeersvend Christen Jørgens: Lademager med schrifftlig

Stefning dat: 5 Martj 1705., som Jørgen Lademager ind-

gaf, Indstefnet Barbeerer Lars Guttorms:temte

for hands Resterende Kost og ugentlig Løn in 33:

uger, bedragende til 44 rdr., om deris Accordt og

tienistens opsigelse indstefnt til Proubs

Maren Lars Temtes og Maria tienistepige, effter

Stefningens videre indhold. Paa de ind-

stefntes vegne møtte ingen, hvorfore de

en hver for sig forelegges at møde her for

Retten nestholdende ting. –

 

[2] 26/3-1705:

Mons^r Derschow paa Barbeersvend Christen

Jørgens: Lademagers vegne I Rette fordrede dend op-

satte Sag imod Barbeerer Lars Temte for Reste-

rende Løn, hvorudj hand indgaf Laugdagens

beschrivelse som befindes Louglig forkyndt. Jørgen

Scnel paa Hans Pouls: vegne møtte og Lyste hans

forfald ved Ober Hofretten, begierede fordj opsettelse til

neste ting da hand uden Laugdag schal Comparere

tillige med vidnerne. Derschow paastoed at vid-

nerne effter Lougen bør Straffes saasom de motvil-

ligen icke Personlig Comparerer i Retten, da de

intet haver sig med at undschylde; og Lars Temte

at betale effter Stefnemaaled, thi Hans Poulss. for-

fald er icke Lars Temtes, hvorfor Derschow paastaar

Dom. De indstefnte 2^de vidner Maren Lars Temtes

og Maria tienende nu hos Carsten Niels: møtte icke

effter paaraabelse, hvorfore de endnu til overflødighed

forelegges til neste ting at møde, saafremt de icke

vil være den Straf undergiven som Lougen Dicterer

udj 1^te bogs 13 Cap: 7^de Articul.

 

[3] 2/4-1705:

Derschow paa Barbersvenden Christen Lademagers

vegne I Rette fordrede dend opsatte Sag imod Stads

Barberer Lars temte for Resterende Løn. Paa Stads

Barberer Lars temtes vegne møtte Hans Pouls: og udj

Sagen indgaf en Contra Stefning dat: 16 Martj 1705.

Dernest indgaf Hans Pouls: Maren Lars Guttormss

schrifftlige tilstand dat: 18 Martj 1705. Til Proubs indstefn-

te Maria Reersd: møtte og effter lagde Eed tilstoed

at dend tid Christen Lademager gick fra Lars Tem-

te sagde hand til Lars, farvel M^r Lars i kand høre

eder om en anden Svend, og enten dette passere-

de før eller effter Sidstl: Marken det kand Proubet

icke Erindre, og videre siger sig ej at have at Proube.

Dereffter indgaf Hans Pouls: Lars temtes schrifftl:

Indleg dat: 2 April 1705. Derschow Replicerede, at

dend forpachtnings Contract som M^r Lars temte

siger at have indgaaed med Christen Jørgensen

er ganske ubekandt, men at Christen Jørgensen

vilde hafft et par Støfler hos en Skomager som var

Lars temtes Skiergiest det kunde hand icke Erlange,

det er vidst nock, og om M^r Lars Temte icke hafde

optaged forud hos hands Skiergiester det schal besvares

naar hand dem Specificerer effterdj derom saaledis

Spargeris. Christen Jørgens: er icke antagen ved

nogen fardag, men at nyde 2 Slette [dr?] for Kost, Kam-

mer og vask ugentlig, derforuden haver Christen

Jørgens: self paa Skierdagene bekosted veed til Var-

me holdet Pus-Duger og self schaffet Sæbe, og icke Nødt

det ringeste af nogen Skiergiest, at tiene en mand

uden Kost er Miserabelt og uhørlig, thi den ringeste

tiener effter sin proportion fortiener Kost og Kleder.

hafde M^r Lars temte ladet See ringeste villighed til hans

underholdning, da hafde Christen Jørgens: icke qvitterit ham,

men nu var hand nød til at Søge sig anden

Condition hvorved hand kand leve, og protesterede

Derschow imod Lars temtes Eed som er saaledis

indkast førend hand den af Dommeren er forelagt.

Hans Poulsen Replicerede at dersom Gesel Christen

Jørgens: hafde holt hands tieniste til Ende og hand

da icke hafde Nødt temtes gebuhr hos Skier-

giesterne da var temte plichtig at Svare,

mens nu haver hand forlat hands tieniste

tilmed er en hver som haver Sadt sig udj tieniste

Ligesaa plichtig at opsige den i Louglig tid, som

den er den at vedholde, og ald den stund Christen

Jørgens: icke beviiser hands paastand, Saa kand

den vel icke gielde imod hands Mesters benechtelse

hvilcken hand herudj Retten Eedelig har forklared.

Sagen optages til neste ting effter paaske.

 

[4] 7/5-1705:

Jørgen Lademager I Rette fordrede dend fra nestleden 2 April

opsatte Sag imod Stads Barberer Lars Temte, angaaen-

de Citantens Søns Christen Lademagers Kost og Løn hvorudj

hand uden lenger ophold Eskede Dom. Hans Poulsen

paa M^r Lars Temtes vegne indgaf Morten Fincken-

hagens og Hans Abelsteds Attest Dat: 28 April 1705. Der-

nest indgaf hand Hermand Spormackers Attest Dat: 28 April

1705. Dermed vilde hand bevise at Christen Jørgens: haver hafft

Extra paa egen haand, thi Mons^r Derschow som Fuldmegtig er

alt for Genereus at Negte hvis hand i saa maade oppebaared

thi hand nock har giort sig umage om des paakraf som end

ydermeere kand bevises. Jørgen Lademager Protesterede imod

De indgifne Attester saasom de icke denne Sag er vedkom-

mende tilmed schal icke kunde bevises at Christen Jørgens:

har oppebaared noget af Skiærgiesterne, eller bekommed noget af

Mester Lars Temte for sine tienister. Afsagt, Det bevises icke

at Jo Baskersvenden Christen Jørgens: haver tilbørligen op-

vartet sine Skiærgiester, ey heller imodsiges, at jo bemelte Ba-

schersvend self holt sig Pussetøy og varme, og det paa hands

egen Kost, ey heller bevises det, at Baskersvenden oppe-

baared af Skiærgiæsterne Ringeste schilling af den Aarlige

pension, ey heller noget af hands Mester Lars Temte, da

hand dog opvartet hands tieniste og Gaufn udj 33 uger

som er meere end et halfft Aar, Da effterdj ingen af

Parterne beviser med Contract hvorledis accorden været

og Svenden haver effterladet Mons^r Lars Temte ald pen-

sionen som kommer hannem til gode, Saa Eragtes for

Rett og billigst at Mons^r Lars Temte betaler til Bascher-

svendens Fader Jørgen Niels: som hannem med Kost

underholdet = 12 rdr til St. Hansdag førstkommende

under Adfærd effter Lougen, anseende at Svenden

icke kunde leve uden underholdning til Mesterens

tieniste, og Svenden maa ansee at hand sin tieniste

Qviterit førend Aaret var Omme.

 

[1]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 29 , 1704-1705, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Merknader: Fol. 1-260 + innheftede uten nr.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30029/97/

[2]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 29 , 1704-1705, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Merknader: Fol. 1-260 + innheftede uten nr.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30029/98/

[3]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 29 , 1704-1705, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Merknader: Fol. 1-260 + innheftede uten nr.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30029/104/

[4]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 29 , 1704-1705, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Merknader: Fol. 1-260 + innheftede uten nr.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30029/123/

 

________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

 

Den 2/3-1705 begynte mannskapet å komme ombord på defensjonsskipet «Christiania» som lå ved Kaholmen ved Drøbak. Skipet seilte derfra den 23/3 til Portugal og var tilbake i Christiania 23/8-1705. I etterkant av denne seilasen ble det uklarheter om hvorvidt mannskapet skulle lønnes fra den dagen de kom ombord eller den dagen da «focken faldt» (avseilingsdagen). På bakgrunn av dette gikk 40 av mannskapet til sak mot skipperen Dirik Anker. Blandt disse 40 var «Barberen Christen Jørgensen» som fordret 6 riksdaler og 2 ort tilgodehavende lønn.

 

Jeg vet ikke noe sikkert om dette er vår mann, men det passer veldig godt inn som en komplettering og fortsettelse av historien i saken ovenfor.

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 29 , 1704-1705, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Merknader: Fol. 1-260 + innheftede uten nr.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30029/196/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 29 , 1704-1705, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Merknader: Fol. 1-260 + innheftede uten nr.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30029/199/

Endret August 30, 2015 av Espen Tjernshaugen