Abelsted/Leuch-slektens stamfar lademaker Niels Pedersen (d. 1675) Christiania/Oslo

[David Widerberg Howden]

Elen Jørgensdatter Glastrup gift med Thomas Carlsen Kirsebom bodde i Bergen i årene 1711-1714

som jeg vet om, der fikk de 2 sønner. Mulig de også er foreldre til Cecilia i 1714.

Kan Elen ha brukt navnet Gjerdrum etter sin mor? Navnet kun brukt på barnet Cecilia

 

Her blir sønnen Jørgen født- Døpt 27 april 1711 i Nykirken i Bergen.

https://media.digitalarkivet.no/view/8716/106

2 kolonne på venstre side

 

Sønnen Carl ble døpt 15 april 1712 i Nykirken i Bergen.

https://media.digitalarkivet.no/view/8716/112

Se høyre side.

 

Cecilia døpt 29 juni 1714 i Nykirken i Bergen.

https://media.digitalarkivet.no/view/8716/130

Se venstre side

 

Interessant, ja det ser jo ut som hun brukte Glostrop=Glastrup i Carl sin dåp og Gierdrum i Cecilia sin. 

Har forsøkt å finne hvem Thomas var sønn til, men har ikke lykkes ennå.

[Wenche Hillstrand]

 

Det kan tyde på at Kirsebom aldrig forlot Bergen.

Ser at sønnen Carls enke Marthe dør i Bergen 1770

Begravet 15 april i Nykirken. Hvis alderen stemmer så var hun 12 år eldre en han.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/8722/10

Se høyre side

[Espen Tjernshaugen]

I mappen som omhandler Linde i personaliasamlingen finnes blant annet ...

... en attest eller melding fra 1782 som viser at en eller annen sivil øvrighet har etterspurt opplysninger om Johanne Glastrup og datteren Anne Kirstine:

 

Johanne Glastrup er døbt i Aggershuus-

Slots Kirke d. 31^te Septbr 1735. Hun har Levet

i et saa slet Ægteskab med Sergeant Anders

Linde, at Han efter sigende er rømt fra Hende,

og endskiønt Hendes Rygte ikke har været

det bæste er Hun dog i Erindring af Hendes

Fader som har været en nyttig Læge her i

Staden, bleven anviist Plads paa det store

Fattighuus paa Saug Banken.

Hendes Datter Anne Kistine Linde er

døbt i Aggershuus Slots Kirke d. 5^te Novbr 1756

og confirmeret sammesteds ved Paaske Tider

1772, førend jeg var ankommen til Menig-

heden, og da Hun ikke siden har indfindet

sig hos mig enten til de offentlige eller

private Catechisationer med Ungdommen,

har jeg ingen Andledning havt at blive

om Hendes øvrige Forhold bekiendt, hvilken

Oplysninger om forbemeldte 2^de Personer

er al den som kand meddeles den Respec-

tive Civile Øvrighed af

Christiania d. 3^de July 1782.   B:Sverdrup

 

Angående den attesten nevnt for noen innlegg siden som finnes i personaliasamlingen, hvor det i 1782 søkes opplysninger om Johanne Glastrup og datteren Anne Kirstine; de ble begge tiltalt i en tyverisak med hovedmannen Jens Jacob Weybye som hadde stjålet en del gjenstander fra en gullsmed Møller. Johanne ble frikjent mens datteren ble dømt til 3 års tukthus for medviteri/heleri. Hun fikk senere straffen formildet til 1 år. Skal forsøke å transkribere noe av det vesentligste fra denne saken senere en gang.

 

Saken mot Jens Jacob Weybye hvor Johanne Glastrup og datteren Anne Kirstine var innblandet startet (så vidt jeg kan se) i byretten sent på dagen 13. juni 1782 (øverst til høyre) og kan følges i flere rettsrunder:

 

Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), Rettsprotokollside, Side 11b-12a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090219350013

 

Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), Rettsprotokollside, Side 22b-23a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090219350024

 

Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), Rettsprotokollside, Side 24b-25a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090219350026

 

Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), Rettsprotokollside, Side 38b-39a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090219350040

 

Den 15. august ble dom avsagt i byretten:

 

Aar 1782 den 15de Augusti, er Retten sadt og Admi-

nistreret paa Christiania Byetings Huus af

Byefogden JusticeRaad Hagerup og det folio

1 indførte LaugRett. Hvor da:

Udi Sagen anlagt af Justitien contra Jens Jacob Weybye

med fleere, blev af Byefogden tilligemed LaugRettet

eenstemmig saaledes DØMT:

Efter at Guldsmed Marcus Møller ved Indbrud udi hans

GuldsmedBoed var bleven frastiaalen een Sølv PotageSkee,

een Sølvbeslagen Flaske, et Stykke udslaget Sølv, 2de Kroner og

nogle fleere Penge, er han formedelst een Brevvexling

som den kort derefter herfra til Friderichshald afreiste Jens

Jacob Weybye har haft deels med hans Kone og deels med

Pigen Anne Kirstine Linde eller Glastrup kommen paa

Spor efter, at een af disse maatte være hans Tyve.

Ved den herom den 25 Martii sidstleden først anstillede Under-

søgning haver saavel Anne Kistine, som Weybyes huustroe

angivet, hvorledes de wed hans Afreise havde seet ham af

en BordStabel ud og med sig tage SølvSkeen og Stangen,

og hvortil den første end videre haver [lagt (skal være sagt)], at hun noget

forhen havde været med ham paa et øde Stæd udenfor

Byen, hvor han tilbragte Hende eendeel MadVahre,

een Pung med Penge udi og een TegneBog med eendeel

Papirer. Det er bekiendt, at een Gulbrands-Døhl i samme

Tiid blev just saadanne Sager frastiaalen, for hvilke

Man hafde rigtige Aarsager at have denne i lang tiid

fordægtige Weybye mistænkt, men ei kunde faae Spoer

paa Ham; I anledning af denne Oplysning, blev Han

Weybye paa Friderichshald eftersøgt og antroffen, da hos

Hannem saaledes som Forhøret fra samme Stæd udviser

blev befunden SølvStangen og Slavandsflasken med Til-

staaelse at Skeen var solgt i Friderichstad, hvorfra den og

er bleven indhentet og alle 3de Støkker taxeret for 36-3-8 (riksdaler-ort-skilling).

Efter dette haver Weybye taget sin Tilflugt til at paa-

skyde at Anne Glastrup som vel bekiendt i Marcus Møllers

Huus, gav Ham ei alleene Anslag, hvorledes samme Mand

kunde bestieles, men end og alleene udføre Tyveriet,

og leverede Ham Sagerne til Forhandling for sig, hvilket

hun ligesaa halstarrig benægter som han, det hun i hen-

seende til det Dølen frastiaalne haver udsagt, uagtet

at saavel hendes Moder, som Weibyes Kone tilstaaer i den

første at have hørt dem fortælle og den anden i Deres

Værge at have seet eendeel af de Dølen frastiaalne Sager.

Hvad sig nu Hannem Jens Jacob Weybye angaaer, da

hvad enten han alleene, eller i fællesskab med Anne Linde

eller Glastrup, eller hun uden hans Hielp, har forøvet det

af Marcus Møller paaklagede Tyverie, saa kan han som

den hos hvilken Kosterne ere befundne, og som ikke kan

negte, meget meere er overtydet fuldkommen Kund-

skab om at de vare stiaalne, ei undgaae at blive Tyv derfor,

og i henseende til Anne Glastrup, da uagtet hendes Benæg-

telse og Mangel paa tilstrækkelig Beviis for, at hun enten

har givet Weybye Anslag heller virkelig været med Hannem

udi det hos Marcus Møller forøvede Tyverie, ligger her dog

hendes uforbeholdne og igientagne Tilstaaelse, saavel

derfor, at hun var hannem behielpelig udi at hiembringe

de Dølen frastiaalne Sager, som at hun var vitterlig om

og saae udi hans Værge den Marcus Møller frastiaalne

Sølv skee og Stang henlagte og forvarede paa saadan Maade

som paa det tydeligste viiste hende at alt var stiaalet

Gods, uden at hun saadant opdagede førend  hun derfor

blev antasted, hvilket end ydermeere bestyrkes med

Weybyes Brev til Hende, af 25 Martii, hvorudi han iblandt

andet, beder Hende melde sig, om han var Suspect for det

hun vidste vel. Saadan hendes egen Bekiendelse, for-

bunden med saa mange andre under Sagen oplyste Om-

stændigheder, maae altsaa ei kunde virke mindre, end fuldt

Beviis for Tyvs Hæler eller Medviderie. Vel sees

her nu og at saavel dennes Moder Johanne Glastrup som

Weybyes Kone Maren Sophie have ei været uvidende om,

at Weybye haver haft disse mistænkelige Sager i sin

Værge, men ligesom den første undskylder sig med og

ei heller andet er bleven overbeviist, end at hendes

Videnskab derom, grunder sig alleene paa de andre

tvendes Fortælling, saa maae og i Gunst af den anden

meget komme i Betragtning, at det her galt om

at angive hendes egen Mand, og derved at styrte baade

ham, sig og deres smaa Børn udi yderste Elendighed

foruden at det ei heller er klart, at hun har haft

nogen nøyagtig Kundskab om Sammenhængen, førend

med det samme og efter at hendes Mand afreiste.

Thi og efter denne Sags Beskaffenhed kiendes hermed

for Ret: at Jens Jacob Weybye og Anne Kistine Linde eller

Glastrup bør som begge befundne udi et stort Tyverie,

Dennem selve til velfortient Straf og andre ligesin-

dede til Exempel og Afskye, stryges til Kagen, betale

Tvigield af det stiaalne med 73 rd 2 (ort) 16 (sk.) og have Deres

HovedLodder til Kongen forbrudt; samt derefter hen-

leveres Han Jens Jacob Weybye til at arbeide udi Jern

i nærmeste Fæstning og hun udi Tugthuuset, begge Deres

lives Tiid; Hvorimod Johanne Glastrup og Maren

Sophie Weybye frie og Sagesløs hiemfindes.

Efter at denne Dom var Arrestanterne forelæst, decla-

rerede Jens Jacob Weybye og Anne Kistine Linde eller Glastrup sig

dermed misfornøyede og forlangede Appell.

 

Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), Rettsprotokollside, Side 43b-44a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090219350045

 

Anne Kirstine ble altså først dømt i underretten til å arbeide på livstid i tukthus. Senere samme år ble saken behandlet i høyesterett hvor hun fikk tukthusstraffen nedsatt fra livstid til 3 år:

 

Mandagen den 11te Novembs:

No 98. (bev. No: 52)

Procurator German som Actor

mod

Jens Jacob Weybye m. fl:

 

Til at fælde Jens Jacob Weybye som Tyv for de

Guld-Smed Marcus Møller fratagne Sager,

nemlig en Sølv Potage-skee, en Slavands

Flaske, og en Sølv Stang, efter Rettens Vur-

dering ansatte til 36rd 3 (ort) 8 (sk.), er dette aleene

nok, at bemeldte Vahre ere befundne hos

ham, solgte af ham, uden at han derfor

har kundet viise Hiemmel. Det

stjaalne er tilbagekommet, vedkjendt,

og Eiermanden har desangaaende aflagt

Lovens Eed. Delinqventens

gifte Tilstand bevidner, at det Aars-

tal 1768 maa være feilskreven i Provst

Hagerups Døbe Attest og skulle være 1758:

Han bevidner for Resten, at Delinqventen

har været sine Forældre et sorrigs Barn,

det hans Opførsel og adskillige Sagens

Data bekræfter, saa meget mindre

undskyldelig, som han i en ung Alder

havde Leilighed nok til paa lovlig Maade

at erhverve sit Brød.

Hans Hustrue Maren Sophie er

hverken overbeviist Medviderie eller

Meddeelagtighed, og paa blot Mistanke

maa det ikke prætenderes af en Kone

at angive sin Mand.

Pigen Anne Kirstine Linde eller

Glastrup er og ikke lovligen overbeviist

Meddeelagtighed eller Medviderie, og

udædiske Menneskes Paasagn kan ikke

fælde Hende; Men derimod paa-

hæfter hende saa stor Mistanke om

Kundskab af adskillige Jens Jacob

Weybyes ulovlige Handlinger, at

hendes u-tilladelige Fordølgelse af sam-

me, billigen bør afsones med 3 Aars

Arbeide i Tugthuus, til Advarsel for

Hende og andre: Thi Kjendes For Ret:

Marie Sophie Weybye bør for Justi-

tiens videre Tiltale fri at være, og

Raadstue-Dommen for det øvrige ved

Magt at stande.

 

Hele Norge fylke, Domprotokoll nr. 112 (1782-1782), Rettsprotokollside, Side 108-109

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20100429350183

 

Anna Kirstine Linde fikk 16. april 1783 nedsatt tukthusstraffen til 1 år. Det kommer frem her og andre steder tidligere i rettsbehandlingen at Anne Kirstine var i tjeneste hos Jens Jacob Weybye:

 

Hele Norge fylke, Danske kanselli, norske tegnelser nr. 43 (1782-1786), Protokollside, Side 213b

Brukslenke er sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/da20120913690493

[Ola Teige]

For ordens skyld: Dommen som Espen referer til til sist over (#154) falt i Overhoffretten i Christiania, den høyeste domstolen i Norge (til 1797), og ikke i Højesterett i København, den øverste rettsinstansen i den dansk-norske staten.

 

Den viser også til en dom i Christiania rådstuerett, ankedomstol i Christiania. Men her mangler dessverre protokollen for 1782.

 

Fra Danske kansellis supplikkprotokoll, 1782 II nr. 1791, ser vi at saken ble anket til Højesterett: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=19981036#271545,51709149

 

Dom falt i Højesterett i mars 1783, Overhoffrettens dom ble opprettholdt:

 

RA, Avskriftsamlingen, F/Fc/L0135: Innstevnte norske saker, 1777-1800, s. 186-187

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg10041005211100

 

DRA, Højesteret*, 1782, s. 490-491

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20100511680121

 

 

Og endelig så kom det to supplikker om formildelse av straff i 1783 (Danske kansellis suplikkprot. 1783 I):

For Weybye: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=19981036#271546,51709425

For Linde: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=19981036#271548,51709660

 

Av supplikkene fremgår det at Weybye han var repslager, var født i Trondheim og hadde 21(!) søken.

 

De resulterte i et kongebrev for Weybye,

 

RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fca/Fcab/L0043: Norske tegnelser, 1782-1786, s. 189b

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/da20120913690445

 

og et for for Linde, som er referert over

Endret Januar 12, 2017 av Ola Teige

[Per Nermo]

Det kan tyde på at Kirsebom aldrig forlot Bergen.

.....

.

Jeg har notert at Thomas Carlsen Kirsebom (g.m. Ellen Jørgensdatter Glastrup) bodde på Nedstrand (i Ryfylke ?) i 1747.

.

[Wenche Hillstrand]

Hvis Andreas Linde døde i 1793 i Sirnes Bakke-Lister prosti

notert av Emanuel Lund i Aagaard prestegård i innlegg 123#

så er det Bakke prestgjeld i Vestagder som bør være den riktige KB,

men jeg finner ikke Andreas Linde notert der. Aagaard prestegård ligger i Bakke sokn.

Bakke kirke, Sirnes

Bakke kirke, Sirnes ligger i Bakke sokn i Lister prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1670. Kirken har korsplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).

 

Den jeg derimot finner død på samme sted er enkefru Elisabeth Sophia enke etter Captein Linde, som kan være moren eller stemor til Andreas Linde og kone til Samuel.

Hun var da 94 år gammel i 1793 og begravet 31 juli.

https://media.digitalarkivet.no/view/9408/120

Se høyre side.

Endret Januar 12, 2017 av Wenche Hillstrand

[Espen Tjernshaugen]

For ordens skyld: Dommen som Espen referer til til sist over (#154) falt i Overhoffretten i Christiania, den høyeste domstolen i Norge (til 1797), og ikke i Højesterett i København, den øverste rettsinstansen i den dansk-norske staten.

 

Den viser også til en dom i Christiania rådstuerett, ankedomstol i Christiania. Men her mangler dessverre protokollen for 1782. ...

 

 

Det er kjempebra med korrigeringer og suppleringer til denne saken, som du ser har jeg ikke vært gjennom alle instansene – og gjorde en feilaktig blemme med sammenblande Overohoffrett og Høyesterett.

 

Jeg lette før forrige innlegg etter saken i Christiania rådstuerett uten å finne den, men fant den senere i denne rettens voteringsprotokoll:

 

Oslo fylke, Christiania rådstuerett, Voteringsprotokoll nr. 1 (1776-1782), Rettsprotokollside, Side 332-333

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg10041104142169

 

[Ola Teige]

Hovedmannen i tyverisaken, Jens Jacob Weybye, som til slutt ble dømt til tre års strafferabeid varte dessverre ikke lenge i slaveriet. Allerede 22. mai 1783 ble "ærlig slave" Jens Jacob Weybye begravet i Akershus slottskirke:

 

SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 251

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061107020432

 

Familien hans går frem av Lassens samlinger:

 

RA, Lassens samlinger, F/Fa, s. 105

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sa20110412670405

 

 

[Petter F. Vennemoe]

.

Magdalene Clemetsdatter [strøm] (skifte 16.09.1684) skal først ha vært g.m. sogneprest i Høland (1652-1657), Peder Jenssøn Nannestad, som skal ha dødd i 1660 (?). Hun gifter seg altså omigjen med etterfølgeren i kallet, Jacob Mortensen Heide (død etter 1684), som tidligere hadde vært g.m. Ingeborg Sørensdatter, som tidliger skal ha vært g.m. Conrad Conradsen Leuch (død 1680).

 

Dette virker underlig kronologisk, i og med et tilsynelatende tidsrom på 20 år mellom Leuch's død i 1680 (dvs. tidligste tidspunkt for Ingeborg's omgifte med Heide) og Peder Nannestad's død (1660 ?), som blir tidligeste tidspunkt for Heide's omgifte med Magdalene.

Det virker ikke sannsynlig at Magdalene skal ha ventet i 20 år etter Peder's død med å gifte seg pånytt (med eftermanden Jacob Heide).

 

Hva kan være galt her ? Er det ikke snakk om samme Ingeborg Sørensdatter ? Eller døde Peder Nannestad langt senere enn 1660 ?

.

 

Peder Jensen Nannestad døde 1658 ifølge Gabriel Smith Faye «Bidrag til Hølands Menighets og Præsters Historie", som ikke akkurat en en "fersk" kilde (1866). Samme kilde sier at etterfølgeren som sognepret til Høland Jacob Mortensen Heide begynte i denne stilling samme år.

 

Jacob Mortensen Heide døde 1689 ifølge Dalgobe, og dette kan stemme godt med innførselen for koppskatt for 1688 hvor han betalte for seg selv, sin hustru, en datter, en pige, og ildstedskatt for 12 ildsteder.

 

Ingeborg Sørensdatter har jeg ikke registrert, så her er jeg dessverre helt blank. Kan hun dokumenteres?

[Ola Teige]

Jeg kan ikke se at Anne Margrethe Christensdatter Glastrup (1713–1782) gift med by og rådstueskriver i Frederikshald (Halden) Jens Normand, er utredet i denne tråden. Hun var den eldste søsteren til Johanne, som gift med den urolige løytnant Linde.

 

Hun skal i oversikten på slektswiki være død i 1782.

 

Det bekreftes av en notis i De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender 3.1. 1783:

http://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3A1e35f51e-6bcf-4ab3-89bc-5efab24b33bd/query/Glastrup

 

 

Dette leder oss til skiftet etter henne holdt på Borregaard i Tune sorenskriveri

 

Skiftekortet:

SAO, Tune sorenskriveri, H, 1772-1799, s. 223

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk11216062210073

 

Skiftet: 

SAO, Tune sorenskriveri, H/Hb/L0002: Skifteprotokoll, 1781-1789, s. 115b-116a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20090120660118

 

 

Det ser ut som Johanne Glastrup g. Linde var eneste gjenværende slektning på farssiden. Det refereres til flere attester, blant annet en presteattest om hennes familie. Hun var enke etter byskriver Norman i Frederikshald, og hadde ikke barn. Boet var kun verdt. 53 rd. Hun levde på en pensjon fra byskriveren på Fredrikshald. Hun bodde i huset hos Wærn på Borregaard.

 

Begravelsen:

SAO, Tune prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1781-1796, s. 212-213

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061020030415

 

Hun blir her oppgitt til å være 63 år gammel, dvs. f. ca 1719.

[Espen Tjernshaugen]

Har leita etter noe om leiermålet til Gunild Carlsdatter Schierpe i tingbøkene uten resultat, men det er fort gjort å overse noe, og har kun sett i de sakene som gjelder Lund skipreide.

 

Men, jeg fant en sak hvor løytnant Andreas Linde indvarsler Mads Carlsen Schierpe angående en handel om to bandolærreimer som sistnevnte skulle ha kjøpt av løytnantens sønn:

 

Rogaland, Vest-Agder fylke, Jæren og Dalane, Tingbok nr. BA 86 (1759-1767), Rettsprotokollside, Side 169b-170a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090331380171

 

Rogaland, Vest-Agder fylke, Jæren og Dalane, Tingbok nr. BA 86 (1759-1767), Rettsprotokollside, Side 270b-271a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090331380272

 

Rogaland, Vest-Agder fylke, Jæren og Dalane, Tingbok nr. BA 86 (1759-1767), Rettsprotokollside, Side 275b-276a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090331380277

 

Rogaland, Vest-Agder fylke, Jæren og Dalane, Tingbok nr. BA 86 (1759-1767), Rettsprotokollside, Side 358b-359a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090331380360

 

Rogaland, Vest-Agder fylke, Jæren og Dalane, Tingbok nr. BA 86 (1759-1767), Rettsprotokollside, Side 365b-366a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090331380367

 

Fant og en sak (det finnes flere) hvor kaptein Linde og løytnant Linde omtales som far og sønn, hvilket vel betyr at Samuel Linde var far til Andreas Linde, her blir de stevnet for deres grove og voldsomme oppførsel mot Rasmus Hompland:

 

Rogaland, Vest-Agder fylke, Jæren og Dalane, Tingbok nr. BA 88 I (1767-1770), Rettsprotokollside, Side 215b-216a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090331381111

Endret Januar 14, 2017 av Espen Tjernshaugen

[Per Nermo]

Magdalene Clemetsdatter [strøm] (skifte 16.09.1684) skal først ha vært g.m. sogneprest i Høland (1652-1657), Peder Jenssøn Nannestad, som skal ha dødd i 1660 (?). Hun gifter seg altså omigjen med etterfølgeren i kallet, Jacob Mortensen Heide (død etter 1684), som tidligere hadde vært g.m. Ingeborg Sørensdatter, som tidliger skal ha vært g.m. Conrad Conradsen Leuch (død 1680).

 

Dette virker underlig kronologisk, i og med et tilsynelatende tidsrom på 20 år mellom Leuch's død i 1680 (dvs. tidligste tidspunkt for Ingeborg's omgifte med Heide) og Peder Nannestad's død (1660 ?), som blir tidligeste tidspunkt for Heide's omgifte med Magdalene.

Det virker ikke sannsynlig at Magdalene skal ha ventet i 20 år etter Peder's død med å gifte seg pånytt (med eftermanden Jacob Heide).

 

Hva kan være galt her ? Er det ikke snakk om samme Ingeborg Sørensdatter ? Eller døde Peder Nannestad langt senere enn 1660 ?

.

Det virker mer som at Jacob Mortensen Heide ev. var g.m. Ingeborg Sørensdatter etter Magdalene Clementsdatter Strøm, slik at sekvensen kanskje kan ha vært som følger :

- Magdalene Clementsdatter Strøm (c1625?-1684) g. 1) 1651 m. Peder Jenssøn Nannestad (c1615?-1658) og 2) ca.1658 m. Jacob Mortensen Heide (1631-1689).

- Jacob Mortensen Heide g. seg om igjen ca.1685 (etter Magdalenes død) m. Ingeborg Sørensdatter (f. c1635?), som tidligere var g. c1665 m. Conrad Conradsen Leuch (c1630?-1680).

Endret Januar 14, 2017 av Per Nermo

[Ola Teige]

Har leita etter noe om leiermålet til Gunild Carlsdatter Schierpe i tingbøkene uten resultat, men det er fort gjort å overse noe, og har kun sett i de sakene som gjelder Lunde skipreide.

 

Men, jeg fant en sak hvor løytnant Andreas Linde indvarsler Mads Carlsen Schierpe angående en handel om to bandolærreimer som sistnevnte skulle ha kjøpt av løytnantens sønn:

 

 

 

Det stemmer med sjeleregisteret i #139, der har Gunild en bror ved navn Mads f. ca. 1746.

 

Ved nærmere ettersyn, så ser jeg at gården Skjerpe faktisk ligger i Nærbø sogn i Hå prestegjeld, ikke i Lund. Det kan være at hun ble straffeforfulgt der og ikke i Lund.

 

Dessuten mangler kirkeboken der, noe som kan forklare hvorfor man ikke finner dåpen av Gunnilds barn

[David Widerberg Howden]

Har litt begrenset med nettilgang på hytta, men har da opprettet en ny artikkel om slekten Linde her: http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Linde_(slekt)

 

Litt løse notater om noen av de Linde som er nevnt personalsamlingen:

 

Gottfried Linde, borger og mesterskredder i Christiania, gift med Dorthea Nielsdatter Lund.
Ingen livsarvinger! (Testament 1761). Gift 1763? (bevilgning) i Christiania med Johanne Maria Raaberg.

 

Nicolay Linde (f. 1756 Domk. Bergen), havnefogd, g. Anette Frederikke Sontum (f. 1769).

(De 5 siste barna fant jeg på en myheritage profil..)
*a. Christopher Bremer Linde (13 Mars. 1796 Domk. d. 1 Aug 1817 Bergen)
Den norske rigstidende 1817: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18170820_3_67_1
*b. Peter Nicolay Linde (1804-1879), skipsfører. G. Karen Ameln Blaauw (1810-1867).
*c. Agnethe Linde (1805-1888).
*d. Johan Henrich vn der Ohe Linde (1788-1799).
*e. Hermiche Moritz Linde (1791-1875).
*f. Bergithe Magdalena Linde (1797-1873).
*g. Helene Linde (1790-1864).
*h. Birgitte Magdalena Linde (1794-1800).

 

Sophie Linde: indsettes i arbeidsanstalten 1848 (Christiania).

 

Johan Berndt Linde, borger og bundmaker i Christiania, gift 28 Okt. 1772 i Christiania med Ellen Magdalena Gasmand.
Gift 1781? (bevilgning) i Christiania med Inger Christina (Sophia) Ratke.
*Mathea Magdalena Linde, 20. juni 1775 ble Mathea Magdalena døpt i Vor Frelsers Kirke. 22. april 1781, 6 år gml.
http://oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%204%20-%202008%20-%20web.pdf

 

Foreløpig ikke funnet at de har noe med den omtalte slekten Linde. På leting etter mer fant jeg at Samuel Linde sr.

også hadde et barn født utenfor ekteskap: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000004478774 

Det står at Samuel var født på Fiddan? barnemoren tjener hos en Aanen Fidan, så det er vel samme sted?

Barnet døde før dåpen: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000000419115og om barnemoren

står det "Moren fradømt sit liv,men benaadet".

 

[Ola Teige]

En kildenøtt på søndags formiddag, morsomt!

 

Innførselen i kirkeboken som det vises til i avskriftene i forrige innlegg, er denne:

SAK, Sør-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1 /4, 1726-1774, s. 372

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070628630404

 

”d: 12 Apr: er nedsas

t et død Pigebarn avlet af ugifte Berthe Gunlefs Daatter som da tienede hos meedhielperen Aanen Fidan og fød d: 23 Mart: i dølsmaal.,

Moderen udleger Premier Lieutenant Samuel Linde ved Obriste Lieutenant Trischlers Compagnie til Barnefader som og det samme har vedgaaet.

Moderen ved høÿeste rets Dom fra kiendt sit liv, men bennadet med at gaae i Spindeguset udi Christiania for lifs tiid.”

 

 

I lenken til noen bilder fra samlingen RA, Personalia, som David viser til i forrige innlegg (https://forum.arkivverket.no/topic/204041-personaliasamlingen-på-riksarkivet-en-spennende-og-viktig-kilde/) , er det også noen dokumenter angående saken med Samuel Lundes uekte barn i i 1744. Her i mine sammendrag. 

 

1)

Til stiftamtmann i Akershus Frederik Otto von Rappe fra Christian Røyem, Valle prestegård i Undal 29.3. 1746.

Derers skrivelse av 18.3. Om Birgitte Gunlefdatter Høgland av Konsmo sogn, Undals prestegjeld. At hun er fremkommet uten attest, skjedde at forflyttelsen skjedde så raskt at jeg ikke visste om det. Hun er verken vedbørlig publice absolveret (offentlig syndsforlatelse) eller gitt attest. Det hadde jeg ellers gjort.

 

Attest:

Birgitte Gunlefsdattet Høyland av Konsmo sogm i Undals prestegjeld er funnet med premierløytnant Samiel Linde å ha avlet og 23.3. 1744 i dølgsmål født, et barn, som ble funnet dødt hos henne i sitt leie.  Hun er derfor sttraffeforfulgt av øvrigheten. Dømt til døden, og straffen til sist bekreftet av Høyesterett. Men hun er nå benådet av Kongen, som befalte at hun skal starffes på livstid ved Tukthuset i Christiania. Hun ble etter den kongelige resolusjonen så hastig sendt bort, uten publ. Absolusjon og attest. Hun ønsket begge deler. 

Gir til vitnesbyrd at hun både før og etter dette fall ei har begaått noe forargerlig, men oppført seg ulastelig, tro og skikkelig. Vært villig til åla seg føre i kristendoms opplysning og kunnskap om sin synd. Angrer og søker Guds nåde for sin sjel. Anbefaler at hun får Publ. Abs.

Valle prestegård i Undalll 29.3. 1746, C. Røyem sogneprest.

 

2)

Til Birthe Gunlefsdatter, Tukthuset i Christiania.

Etter forlangende sendes innesluttede attest. (En del religiøst snakk). Ønsker den må komme til gode og nytte. Sendte med siste post et brev fra din moder. Som ennå lever

Valle prestegård 25.6. 1753. C. Røyem, sogneprest.

 

Attest:

Berthe Gunlefdatter av Konsmo sogn i Undals prestegjeld. Dømt til døden for å ha født barn i dølsmål, avlet med løytnant Samuel Linde.

Jeg har ikke vært lenge i sogneprestembetet, men kjenner ikke noe usømmelig med henne. Før og etter det ført et uforargerlig liv. Attesteret det i forbindelse med rettssaken.

Undal 25.6. 1753. C. Røyem, sogneprest.

 

 

Går vi på grunnlag av disse opplsyningene til kongebrevene i Danske kanselli, er det tre innførsler om saken:

 

1) 

RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fca/Fcab/L0030: Norske tegnelser, 1744-1746, s. 388b

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/da20120925610779

 

Til amtmann Wilhelm Reesen.

Notis om en saks innstevning til Høyesterett mot Birgitte Gundlefsdatter Høyland for barnefødsel i dølgsmål. Prokurator Christian Broholm for henne, uten betaling. 26.2. 1745.

 

2)

RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fca/Fcab/L0030: Norske tegnelser, 1744-1746, s. 555a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/da20120925611113

 

Til stiftamtmann von Rappe og biskop Dorph, å sørge for at delinkventen Birgitte Gunlefsdatter Høyland tas imot i Christiania tukthus for å arbeide på livstid.

Dødsdom i HR 23.6.

23.7. 1745.

 

3)

RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fca/Fcab/L0030: Norske tegnelser, 1744-1746, s. 557b

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/da20120925611118

 

Til amtmann Jens Stoud

At Hans majestet har formildet dødsdommen over delinkventen Birgitte Gunlefsdatter Høyland til at hun innsettes i Christiania tukthus på livstid.

Dødsdom i HR 23.6.

23.7. 1745.

 

 

Tukhusprotokollen er fotografert og lagt ut. Her Birgittes innførsel. Men denne går til ca. 1750, da satt hun fremdeles inne.

 

 

Med utgangspunkt i Høyesterettsdommen 23.6. 1745 er det også mulig å nøste i rettssaken nedover instansen til den første dommen på bygdetinget.

 

 

Endret Januar 15, 2017 av Ola Teige

[Espen Tjernshaugen]

Det stemmer med sjeleregisteret i #139, der har Gunild en bror ved navn Mads f. ca. 1746.

 

Ved nærmere ettersyn, så ser jeg at gården Skjerpe faktisk ligger i Nærbø sogn i Hå prestegjeld, ikke i Lund. Det kan være at hun ble straffeforfulgt der og ikke i Lund.

 

Dessuten mangler kirkeboken der, noe som kan forklare hvorfor man ikke finner dåpen av Gunnilds barn

 

Tja, jeg vet ikke. Gården er jo nevnt under Lund i det nevnte sjeleregisteret, og gårdsnavnet finnes i Lund og det tidligere Heskestad.

 

https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/tellingskrets/tf01052240000880

 

https://www.yr.no/sted/Norge/Rogaland/Lund/Skjerpe/

 

Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Stavanger amt

 

Legger ved begravelsesinnførselen til kaptein Samuel Linde:

 

Vest-Agder fylke, Bakke, Gyland, Tonstad i Bakke, Ministerialbok nr. A 1 (1741-1780), Kronologisk liste 1777, Side 217

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070329670221

 

[Ola Teige]

 

Med utgangspunkt i Høyesterettsdommen 23.6. 1745 er det også mulig å nøste i rettssaken nedover instansen til den første dommen på bygdetinget.

 

 

Dommen i Højesterett 23.6. 1745:

DRA, Højesteret*, 1745, s. 226-227

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20100507650657

 

 

Dommen i Overhoffretten 7.12. 1744

RA, Overhoffretten 1667-1797, Aa/L0074: Avsiktsprotokoll, 1744, s. 47b-48a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20100429320476

 

RA, Overhoffretten 1667-1797, Ac/L0179: Voteringsprotokoll, 1744, s. 68b-69a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20100429400936

 

 

Dom av lagmannen i Kristiansand 20.6. 1744:

SAK, Kristiansand lagdømme, F/Fb/L0005: Tingbok med register, 1737-1744, s. 146b-147a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090416380638

 

 

Dom i Foss tinglag Lister sorenskriveri bygdeting 2.5. 1744

Saken begynner 30.4.

SAK, Lister sorenskriveri, F/Fa/L0056: Tingbok nr 56, 1743-1746, s. 133b-134a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20081203660137

 

Birgitte Gunnufsdatter var 20 år gammel, og ble gravid med løytnanten da hun tjente hos ham. Var siden kommet i tjenesten til Lars Nilsen Fiddan i Konsmo. Hin hadde fortalt barnefaren Samuel Linde og hans svigermor om graviditeten. Svigermoren hadde fortalt det til sin datter, som hadde sparket henne.

 

 

 

En annen rettssak med løytnant Samuel Linde, som saksøker lensmann Niels Christensen for uskikkelig medfart og skjellsord. 3.4. 1744.

 

SAK, Lister sorenskriveri, F/Fa/L0056: Tingbok nr 56, 1743-1746, s. 121b-122a

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20081203660125

 

 

Tja, jeg vet ikke. Gården er jo nevnt under Lund i det nevnte sjeleregisteret, og gårdsnavnet finnes i Lund og det tidligere Heskestad.

 

https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/tellingskrets/tf01052240000880

 

https://www.yr.no/sted/Norge/Rogaland/Lund/Skjerpe/

 

Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Stavanger amt

 

Legger ved begravelsesinnførselen til kaptein Samuel Linde:

 

Vest-Agder fylke, Bakke, Gyland, Tonstad i Bakke, Ministerialbok nr. A 1 (1741-1780), Kronologisk liste 1777, Side 217

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070329670221

 

Jeg finner kun Skjerpe/Schierpe i Hå i folketellingen 1801. Men, siden det unektelig er et bruk som heter det i Lund, så var det i Lund vel ikke en matrikkelgård.

Endret Januar 15, 2017 av Ola Teige

[Petter F. Vennemoe]

.

Det virker mer som at Jacob Mortensen Heide ev. var g.m. Ingeborg Sørensdatter etter Magdalene Clementsdatter Strøm, slik at sekvensen kanskje kan ha vært som følger :

- Magdalene Clementsdatter Strøm (c1625?-1684) g. 1) 1651 m. Peder Jenssøn Nannestad (c1615?-1658) og 2) ca.1658 m. Jacob Mortensen Heide (1631-1689).

- Jacob Mortensen Heide g. seg om igjen ca.1685 (etter Magdalenes død) m. Ingeborg Sørensdatter (f. c1635?), som tidligere var g. c1665 m. Conrad Conradsen Leuch (c1630?-1680).

 

Ser at denne rekkefølgen bekreftes i Gårds og Slektshistorie før Høland Bind 6.2 av Frode Myrheim og Odd Ottesen.

 

Der oppgis at Ingeborg Sørensdatter var datter av Søren Eskildsen Griis og Anna Torkildsdatter i Kristiania, og enke etter Konrad Konradsen Leuch.

[Wenche Hillstrand]

 

Jens Norman fikk en datter Jeni Kristine med mor Anne Margarethe

men etternavnet klarer jeg ikke å tyde. Kan dette være Anne Margarethe Glastrup

 

https://media.digitalarkivet.no/view/7232/90

Døpt 9 januar 1740 i Vår frelsers kirke i Oslo.

Høyre side.

[Wenche Hillstrand]

 

Guri Pedersdatter Demin døpt

7 desember 1753 i Vår frelsers kirke i Oslo.

Foreldre Peder Larsen Demin og Maren Rasmusdatter.

 

Da stemmer foreldrene jeg skrev i innlegg 138#

Der foreldrene gifter seg.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/7233/131

Se fødsel på høyre side.

[Christian Arentz]

#169.

Såvidt jeg kan bedømme står det Anne Margarethe Krabbe. Hun kan kanskje være en tidligere hustru av "vår" Jens Normand?

 

Her er ett barn til, døpt 9. april 1738 i Oslo DK: https://media.digitalarkivet.no/kb20061005010052

 

 

[Ola Teige]

Jens Norman fikk en datter Jeni Kristine med mor Anne Margarethe

men etternavnet klarer jeg ikke å tyde. Kan dette være Anne Margarethe Glastrup

 

https://media.digitalarkivet.no/view/7232/90

Døpt 9 januar 1740 i Vår frelsers kirke i Oslo.

Høyre side.

 

Nei, moren heter Anne Margrethe Krabbe. 

 

Hun og Jens Normann døper også datteren Anna 9.4. 1738:

SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1731-1743, s. 107

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061005010052

 

Og Martha Maria 28.4. 1736:

SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1731-1743, s. 94

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061005010039

 

Det kan se ut som det likevel er samme Jens Normann, men i hans første ekteskap:

http://www.nb.no/nbsok/nb/e30377da30a40775e2445b1551543cbe?index=1#64

[Wenche Hillstrand]

Anne Margarethe Krabbe død 38 år gammel i 1742
Begravet 11 mai på byens kirkegård- Vår frelsers kirke.

https://media.digitalarkivet.no/view/7232/174

Hvis hun var hans første kone så kan vi fastsette at han giftet seg etter 1742 med Anne Margarethe Glastrup.
Greit å velge 2 koner med samme fornavn.

Ola -den siste linken kommer jeg ikke inn i da jeg er i Sverige for tiden-har ikke IP adresse her.

Endret Januar 17, 2017 av Wenche Hillstrand

[Christian Arentz]

#173

Jeg går ut ifra at Jens Normand var den s.s. var by- og rådstueskriver i Fredrikshald. Kjenner ikke noe til verken hans eller hans 1. hustru Anna Margaretha Krabbes opphav. Men ser at en av fadderne til datteren Martha Maria het  Peter Frantzen Dorph. Hvem kan det være, mon tro?

[Ola Teige]

Fra: Examinati juris 1736-1814, av Ostermann, H., Oslo [Norsk slektshistorisk forening], 1938