Hva er det merkeligste navnet du har kommet over?

[David Widerberg Howden]

Jeg har en Veide Haagensen, et sted skrives navnet Weide et annet Wedde, i bygdeboka Vete og noen "normaliserer" navnet til Vetle..

http://forum.arkivverket.no/topic/197700-tyding-av-navn-i-prestemanntall-1666-råde/

Endret Juli 26, 2015 av David Widerberg Howden

[Terje Hatvik]

Ledvin og Benning er jo flotte namn, men neppe vanlege

[Reidar Oddløkken]

Jeg har en Veide Haagensen, et sted skrives navnet Weide et annet Wedde, i bygdeboka Vete og noen "normaliserer" navnet til Vetle..

http://forum.arkivverket.no/topic/197700-tyding-av-navn-i-prestemanntall-1666-råde/

 

Hei David! 

 

Er sikkert et veldig dumt spørsmål, men har lenge lurt på hva navnet slektsnavnet, evt. stedsnavnet "Weddegjerde" betyr,

Har navnet opphav mellom to naboer som f. eks. heter Wedde ?

Kjenner bare til navnet fra Trekkspill-musikk og hundekjøring, med et blad Weddegjerde er en trofast deltager.

 

mvh Reidar

Endret August 12, 2015 av Reidar Oddløkken

[Ann-Mary Engum]

Den nå avdøde trekkspilleren R. Weddegjerde var musikklærer til min nå avdøde bror.Innbiller meg at navnet Weddegjerde er fra Borgund i Møre og Romsdal.

[Reidar Oddløkken]

Den nå avdøde trekkspilleren R. Weddegjerde var musikklærer til min nå avdøde bror.Innbiller meg at navnet Weddegjerde er fra Borgund i Møre og Romsdal.

 

 Ja Borgund eller kanskje Skodje, men er sikkert lokalkjente fra dette distriktet som kjenner navnet og opphavet?

[Mette Søreide]

Hva med disse:

Petrane, Wendeline, Motala, Nicolena, Jettemine, Miliane, Janvar, Deoline, Aimar, Rossalaide, Androvine, Petalio,

Kristinius, Cecilianus, Theophilus, Petronitta, Valeska, Barthmann og Mesine.

[David Widerberg Howden]

Hei David! 

 

Er sikkert et veldig dumt spørsmål, men har lenge lurt på hva navnet slektsnavnet, evt. stedsnavnet "Weddegjerde" betyr,

Har navnet opphav mellom to naboer som f. eks. heter Wedde ?

Kjenner bare til navnet fra Trekkspill-musikk og hundekjøring, med et blad Weddegjerde er en trofast deltager.

 

mvh Reidar

Ja, det kunne blitt en fargerik historie om navneopphav det ;)

Det ligger en gård Vedde og Veddegjerde i Borgund sogn.

 

I Ryghs Norske gaardnavne: Står det at nåtidsformen av ordet Vedde antakelig kommer av vidir, som altså betyr skog..

Pga. uttalen Vædde er det også mulig at ordet kommer fra vedin, som betyr vadested og ret ved gården ligger det en elv.

Sistedelen av navnet Gjerde kommer fra gerdi, som betyr innhegnet jordstykke..

 

 

 

 

 

[Reidar Oddløkken]

Ja, det kunne blitt en fargerik historie om navneopphav det ;)

Det ligger en gård Vedde og Veddegjerde i Borgund sogn.

 

I Ryghs Norske gaardnavne: Står det at nåtidsformen av ordet Vedde antakelig kommer av vidir, som altså betyr skog..

Pga. uttalen Vædde er det også mulig at ordet kommer fra vedin, som betyr vadested og ret ved gården ligger det en elv.

Sistedelen av navnet Gjerde kommer fra gerdi, som betyr innhegnet jordstykke..

 

Ok, og takk for forklaring  ;)

 

mh Reidar

[Tore S. Falch]

Jeg har en Veide Haagensen, et sted skrives navnet Weide et annet Wedde, i bygdeboka Vete og noen "normaliserer" navnet til Vetle..

http://forum.arkivverket.no/topic/197700-tyding-av-navn-i-prestemanntall-1666-råde/

 

Vetle er ingen dum normalisering. Navnets opphav er den norrøne Vetterlide (Vetrliðe), altså "vintermann". Ifølge Vágslid er navnet blitt skrevet bl.a. Vette, Vete, Veite, Vede, Vedel, Vedle og Velle, og idag er det jo nettopp formen Vetle som brukes..

[Mari Ågedal]

Eskordia Lystig og Faldos Lystig. :)

 

Dette er to av barna i familien Lystig som emigrerte fra Tromsø i 1880. Foreldrene het Isak Lystig og Mathilde Lystig.

(De hadde tydeligvis besinnet seg noe etter de to første barna, for de yngste heter Helene og Robert.)

 

Jeg får dessverre ikke til å linke i dag, men de finnes i listene "Emigranter over Trondheim 1867-1930."

 

[Ann-Mary Engum]

Eskordia Lystig og Faldos Lystig. :)

 

Dette er to av barna i familien Lystig som emigrerte fra Tromsø i 1880. Foreldrene het Isak Lystig og Mathilde Lystig.

(De hadde tydeligvis besinnet seg noe etter de to første barna, for de yngste heter Helene og Robert.)

 

Jeg får dessverre ikke til å linke i dag, men de finnes i listene "Emigranter over Trondheim 1867-1930."

Faldos Lustig.

https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVPN-6K7X

 

FS har tolket navnet som Estrovdia Lustig

 

https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVPN-6K76

Endret August 28, 2015 av Ann-Mary Engum

[Grethe Flood]

24. mars 1913 ble Edelweiss Augusta døpt i Petrus, Kristiania.

 

Oslo fylke, Petrus, Ministerialbok nr. 12 (1909-1936), Fødte og døpte 1913, side 91. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=31875&idx_id=31875&uid=ny&idx_side=-96
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10040911100098.jpg

 

Det gir litt assosiasjoner til serien om Hyacint Bucket og hennes tre søstre, Daisy, Rose og Violet - alle blomsternavn! Og selvfølgelig også "Sound of Music"!

 

 

Endret August 29, 2015 av Grethe Flood

[Lene Benedicte Lauritzen]

Sindel

http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/209/pm00000000010991

 

Vinsjons Vinsjonsen:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052437000964

Endret August 31, 2015 av Lene Benedicte Lauritzen

[Grethe Flood]

I 1928 emigrerte tjenestepiken Afrika Olsen, f. 1901, over Kristiania:

 

http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000001193443

 

 

[Hanne W. Ringseth]

Jeg har i slekten et navn som jeg tror må være lite brukt, en jente ved navn Widericka, og en bror som het Widerick. De var bosatt i Trondheim, men far var Svensk, så om navnet er mer brukt der er jo en mulighet.

[Tore S. Falch]

Det er mange navn vi kommer over i slektsgranskingen.  Noen av er nok litt underlige for oss i dag, og kanskje den gang også.  

 

[...]

 

Hva er ditt merkeligste navnefunn?

 

 

 

Hvis det med "merkelige navn" menes navn som er gått ut av bruk og som derfor lyder fremmede i våre ører, kan jeg tilføye disse mannsnavnene fra min egen anetavle:

[...]

 

 

[..] Det var meir ei undring over bruken av ordet [merkeleg], som til vanleg tyder "påfallande, rar, underleg"  - "kuriøs" (som er forklart som "merkeleg, snodig, rar; påfallande")

 

Mange av innlegga i emnet fortel meir om manglande kunnskap hjå dei som skriv enn om namna dei skriv om. Ein del av undringa mi går på kvifor folk utan vidare viser fram vankunna si...   Opplysning ligg ofte berre nokre tastetrykk unna.

 

Tore sitt forslag til forklaring synest eg bommar. Svært uvanlege (statistisk sett) namn kan ein ikkje seie "går ut av bruk" fordi dei ikkje "har vore i bruk". Og om vanlege namn som går ut av bruk er "merkelege", så gjeld det m.a. Tore og Ivar, berre sjå her http://www.ssb.no/a/navn/guttermange/tore.gif  og her http://www.ssb.no/a/navn/guttermange/ivar.gif

 

 

Det er kanskje menneskeleg å kople saman "uvanleg" - anten statistisk (oppteljing) eller subjektivt (før ikkje sett/lagt merke til av meg) - til "rart", "merkeleg" eller "kuriøst". Men det fortel vel mest om den det gjeld og samtida.  Ivar Aasen skriv i "Norsk Navnebog" om nordiske namn, og gjev ei liste med namn ein godt kunne ta i bruk. To av framlegga er Sigrun(n) og Reidun(n). Sjekkar vi 1865-teljinga finn vi 2 Sigrun(n) og null Reidun(n) i heile landet. Altså definitivt "uvanlege" - men ville nokon her sagt "merkelege"?

 

 

Som sagt, dette er ikke en faglig debatt, kun en uhøytidelig utveksling av usedvanlige og ikke fullt så usedvanlige navn og informasjon om disse.  Det er unødvendig å dra det ut av proporsjoner og fremstille tråden som noe negativt.    

 

Dersom du har mer på hjertet om dette, så foreslår jeg du starter en egen tråd.

 

 

Trådstarter (og jeg) er på trygg historisk grunn når vi bruker ordet "merkelig" i denne sammenhengen.

 

I 1743 ble embedsmenn i Danmark-Norge, Færøyene og Island bedt av Danske Kanselli om å besvare en rekke spørsmål om lokale forhold i deres embedsdistrikter. Alle svarene som er bevart, er blitt samlet i fembindsverket "Norge i 1743", utgitt i 2003 av Solum forlag. Boken er omtalt av bl.a. Dagbladet i denne artikkelen fra 2005: Blant kalkunske høns og rugfinner i gamle dager. Bokverket kan kjøpes fra Riksarkivets bokhandel.

 

I Norsk Slektshistorisk Forenings medlemsblad Genealogen, nr.1/2011, har Arild Kompelien skrevet en svært interessant artikkel om Norske navn i 1743, hvor han tar utgangspunkt i denne "spørreundersøkelsen". Spørsmål nr.43 lød nemlig: Ligeleedes en fortegnelse paa nomina propria, nemlig Mand og qvindfolke navne, som ere ey andensteds og overalt almindelige.

 

Borgermester Laurits Niemann og rådmann Michael Daldorph i Fredrikstad skrev følgende:

Anbelangende nomina propria saa vel mands som qvindepersohners, da findes der besynderlige iblandt almuen, paa landet i særdeleshed mand maatte drage forundring over, fornemmelig, hvor de først vare komne til saadanne nafne de giver deres børn, af hvilke disse er de mærkeligste..

Mannsnavnene som nevnes fra Fredrikstad, er Torm, Guttorm, Biørn, Asbiørn, Sebiørn, Torbiørn, Guldbrand, Siul, Anfin, Gulmund, Rejar, Tharald, Aasmund, Harald, Buu, Orm, Asar, Aaven, Aslak, Eschel, og Yven, mens kvinnenavnene er Siri, Guri, Ramfrie, Astri, Groe, Live, Aase, Gonor og Ragnil.

 

Prost Morten Leigh skrev følgende:

Fortegnelse paa de navne som blandt bøndene udi Hedemarkens og Østerdalens proustie findes at være brugde, men blant fornemme og meere polerede folch ere enten meget rare eller ganske ubrugelige. Leigh lister deretter opp 214 "ubrugelige" navn.

 

Kompelien oppsummerer navneinnberetningene slik:

De fleste svarene går på kort oppramsing av noen navn som oppfattes som ikke-alminnelige, og mange begrenser seg til å si navnene er rare, ikke kejnt i Danmark, ikke brukelige, underlige o.l. Dette gjøres uten noen videre form for bemerkning eller tilkjennegivelse av oppfatning elelr standpunkt til navnene (utenom det at de er merkelige og lite brukelige).

 

272 år senere skal vi være glad for at rapportørene ikke delte Ertesvågs snevre og kverulerende tolkning av et slikt spørsmål; svarene gir et svært interessant bilde av navnebruken blant den norske almuen dengang - og ikke minst av (den danske) embedsstandens oppfatning av dem. På  samme måte gir denne trådens 180 innlegg (hittil) god kunnskap om tidligere tiders bruk av navn som vi idag oppfatter som uvanlige, kuriøse, underlige, rare - og merkelige.

[Ivar S. Ertesvåg]

Tore - eg veit ikkje kor gamle du og Lene er, men eg finn de sannsynleg at de har fødselsår nærare 2015 enn 1743.

 

Spørsmålet vart iallfall stillt i 2015, venteleg for lesarar i samtida. Dersom du samanliknar innførslene for "merkelig" i ordboka frå 2015 med

innførsla t.d. i Otto Kalkar si ordbok, finn du at bruken/tydinga av ordet er svært mykje endra.

Konsulterer du i tillegg "Ordbog over det Danske Sprog", vil du sjå at den "nye" tydinga (der tyding 3) først er dømeført i 1890-åra.

 

Eg kjenner naturlegvis spørsmålslista frå 1743, og har lest mange av rapportane.

Kva for ei av tydingane av ordet "mærkelig" meiner du at dei som laga spørsmåla i 1743, og dei

som svara på det, la til grunn?

 

Det er liten tvil om at embetsmennene som svara,

oppfatta ordet med den tydinga vi finn i Kalkars ordbok og tyding 1) i ODS.

[Tore S. Falch]

Jeg synes trådstarter selv svarer ganske greit:

 

 

# 161 

 

Det er da vitterlig ikke verken statistikk, fagbok eller eksamen i norsk man skriver når man deltar i debatten her.  At det er nødvendig med synonymordbok for å delta, er en smule overraskende.  

 

Som sagt, dette er ikke en faglig debatt, kun en uhøytidelig utveksling av usedvanlige og ikke fullt så usedvanlige navn og informasjon om disse.  Det er unødvendig å dra det ut av proporsjoner og fremstille tråden som noe negativt.    

 

 

 

Forfatterne av 180 innlegg har neppe slått opp i en synonymordbok for å finne ut hva trådstarter egentlig kan ha ment med ordet "merkelig" før de har tillatt seg å definere sine navnefunn som "merkelige" - jeg tror de bare har bidratt med navn som de umiddelbart finner merkelige/rare/uvanlige/kuriøse/fremmede sett med vår tids øyne. Det kan være påfallende skriveformer, det kan være navn som har endret betydning eller som vi forbinder med andre ting, og det kan være navn som er gått ut av bruk og som derfor lyder fremmede i våre ører. La gå at mange av navnene med letthet kunne ha vært forklart eller "dissekert" før man la dem inn her - "opplysning ligg ofte berre nokre tastetrykk unna". Men akkurat dét gjelder vel for svært mange av spørsmålene i dette forumet, og da er det jo fint at det finnes folk som enten ved hjelp av egen kunnskap eller "nokre tastetrykk" kan bidra med oppklarende svar og forklaringer og samtidig bidra til økt kunnskap og - som i dette tilfellet - en underholdende og uhøytidelig tråd. Her har de aller fleste skjønt hva trådstarter har ment, og da er det unødvendig å vifte med en streng ordboksdefinisjon av ett enkeltord.

[Ivar S. Ertesvåg]

Jeg synes trådstarter selv svarer ganske greit:

 

 

Men likevel så ugreit at du eit halvår seinare finn at du må hjelpe til?

Iallfall rotar du det godt til når du meiner ho på bakgrunn av 1743-spørsmåla er på "trygg historisk grunn" i bruken av ordet "merkelig",

når vi veit at bruken/tydinga av ordet er svært mykje endra.

Det er eit heilt anna spørsmål enn det eg tok opp.

 

Eg trur både Lene og eg heldt oss til dagens bruk av ord; ein treng ikkje synonymordbok - men eg etterlyste vel litt ettertanke om kva vi eigentleg seier/skriv.

 

 

[Grethe Flood]

Vet ikke om lenke har vært lagt inn før, men her er lenke til en tidligere tråd (2004):

 

http://forum.arkivverket.no/topic/111409-25758-navnet-skjemmer-ingen-men-har-du-hoert-paa-maken/

[Ole Petter Eriksen]

Hei

 

Jeg har ansett dette emnet, som en noe uhoytidelg utveksling av merkelige navn man kommer over.

Jeg kan ta med et navn Ulvild/Ulvhild Sigbiornsdatter som blir trolovet med Jorgen Ruberson i Gjerstad  i 1759 og gift 1760. 

Ruberson var et meget uvanlig etternavn paa denne tiden, fant dog et tilsvarende etternavn i Sannidal i denne perioden Niels (Rubberson/Rubertson).

 

Aarsaken til at jeg kom over dette var av dems datter Inger fodt 1759 gift med Ole Nielsen Oren (Sondeled).

Hva jeg fant merkverdig var innforselen av navnet til Ulvild (Sigbiornsdatter) i kirkebokene ca 1717-5/8-1796 (Jorgen Ruberson ca 1720-29/1-1784), her skrives hun med 2 fornavn U=vild og Uvild, dog ikke ved hennes begravelse (Ulvild).

Mulig aarsak; Ulvild (Ulv), ble ansett for aa vaere et hedensk navn. Jeg aner ikke ekteparets opphav/fodsel.

 

Kommentarer mottas med takk.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

:)

Endret November 22, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

På Ringsaker dukker det opp to navn som jeg ikke har sett før ellers i landet

 

Kvinnenavnet : Gønner

 

Mannsnavnet : Wern / vern

[Lene Benedicte Lauritzen]

På Ringsaker dukker det opp to navn som jeg ikke har sett før ellers i landet

 

Kvinnenavnet : Gønner

 

Mannsnavnet : Wern / vern

Kan Gønnør være dialektuttale av Gunvor?

 

Wern har jeg ikke sett/hørt før, men Werner har jeg hørt.

[Astrid Ryen]

Ifølge Kruken og Stemshaug: Norsk Personnamnleksikon: Gønnør, se Gunvor.

 

Om Vern: truleg av Verner (tysk namn)

Endret November 22, 2015 av Astrid Ryen

[Inga Gurung]

 

Vinsjons Vinsjonsen:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052437000964

 

Det kan kanskje være en stavemåte for Vincent Vincentsen.