Gå til innhold
Arkivverket
Hans Andersen

Hvorfor er dødsfall etter 1934 sperret for innsyn?

Recommended Posts

Hans Andersen

Hvorfor er dødsfall etter 1934  (Gran)  sperret etter 1934?    Kirkegården har jo også de som ble gravlagt  (i går også) åpent. ???

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Under Skannede kirkebøker - Om tjenesten:

 

Av personvernhensyn kan ikke alle kirkebokslistene legges ut på nettet helt frem til vår tid. Med utgangspunkt i lovverket er det fastsatt grenser for de "nyere" listetypene. Den generelle klausulen er 60 år, men for listetyper som kan vise dødsårsak, er klausulen utvidet til 80 år. Døpte og konfirmerte kommer i en særstilling, da listetypene rammes av at opplysninger om adopsjoner foretatt etter adopsjonsloven av 1935, krever 100 års klausul.

 

No er det over 80 år sidan 1934, så ein skulle tru det burde vere innsyn. Legg spørsmålet i Digitalarkivet sitt forum, så får du sikkert svar.

Endret av Aase R Sæther - Gloppen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Når det gjeld opplysningar om døde personar er mykje av dette tilgjengeleg til dags dato når ein ser vekk frå evt. helseopplysningar (dødsårsak), som har 80 års klausul. Om eg ikkje tek heilt feil kan ein be statsarkivet for området om å gjere oppslag for å få greie på dei opplysningane som det ikkje er klausul på.

 

Det kan også vere verdt å nemne det som står om grensene for transkribert materiale, sjølv om desse ikkje nødvendigvis er dei same som klausulane for skanna materiale.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Norsk Slektshistorisk Forening burde ha som mål å få redusert disse grensene, hvorav flere er helt urimelige. Hvis vi tar folketellinger som et eksempel er det fremdeles glede i Norge over at 1910 ble frigjort, mens USA har både 1920, 1930 og 1940 tilgjengelig på nett. Hvor farlig er det å få vite hvor noen bodde og hva de drev med for 75 år siden ? Dataene inkluderer jo ikke "følsom" informasjon eller yrkeshenvisninger til kriminelle, konemishandlere, eller alkoholikere etc.

 

Mvh

Helge Berntsen 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hans Andersen

Javel. jeg kjenner jo til at døpte og Konfirmerte er sperret etter 1930 på grunn av adopsjon. Adopsjonsloven ble jo endre i 1952 men har ikke fått noen virkning her. Gifte er jo åpent til 1966 har jeg sett men dødsfall er sperret. Man burde jobbe for å få åpnet dette for innsyn siden kirkegardene er åpne.

Ja, USA er mer åpen...men tenk da på Canada som er strengere enn oss. jeg husker det var over 50000 underskrifter til parlamentet for å få åpnet 1900 tellinga der.

Joa, 1920 og 1930 tellingene bør jo åpnes men de er sperret fordi de er statlige ? Oslo by har jo telling etter 1910 som er åpen men den er jo kommunal! Je skjønner itte forskjellen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Norsk Slektshistorisk Forening burde ha som mål å få redusert disse grensene, hvorav flere er helt urimelige. Hvis vi tar folketellinger som et eksempel er det fremdeles glede i Norge over at 1910 ble frigjort, mens USA har både 1920, 1930 og 1940 tilgjengelig på nett. Hvor farlig er det å få vite hvor noen bodde og hva de drev med for 75 år siden ? Dataene inkluderer jo ikke "følsom" informasjon eller yrkeshenvisninger til kriminelle, konemishandlere, eller alkoholikere etc.

 

Her er det snakk om allmenne rettsprinsipp: Når ein vedtek spelereglar for noko, endrar ein ikkje desse etterpå.

 

Opplysningane i norske statlege folketeljingar er innsamla med heimel i Statistikklova 1907, der personopplysningar er underlagt streng teieplikt i 100 år.

Dei som ga frå seg opplysningar, gjorde det med dette som føresetnad.

Folketeljingar i USA - og kommunale teljingar i Noreg -  er innsamla med andre føresetnader og er såleis frigjevne tidlegare enn norske statlege folketeljingar.

 

Det var grunnar til å gjere det sånn. Ein kan vere usamd, finne det "urimeleg" osv. - men ein kan ikkje endre prinsippet.

Endret av Ivar S. Ertesvåg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Man burde jobbe for å få åpnet dette for innsyn siden kirkegardene er åpne.

 

Den eneste grunnen til at vi ikke viser begravelseslister på nett før det har gått 80 år, er at kirkebøkene inneholder kolonne for dødsårsak. Dødsårsaker kan være av sensitiv art, så som selvmord, arvelige sykdommer osv. Dødsårsaker vises ikke på gravstøtter, og det går derfor ikke an å sammenlikne begravelseslister i kirkebøker og kirkegårder.

 

Det vil alltid være slik at enkelte arkivsaker er fritt tilgjengelige på en lesesal, men likevel ikke kan legges ut på nett. Det er strengere bestemmelser for hva som kan legges ut på nett; for eksempel kan ikke personnumre legges ut på nett. Innslag av personnumre gjør at vi ikke kan legge ut grunnboksbladene på nett, selv om det ikke er klausuler på dette materialet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Norsk Slektshistorisk Forening burde ha som mål å få redusert disse grensene, hvorav flere er helt urimelige. Hvis vi tar folketellinger som et eksempel er det fremdeles glede i Norge over at 1910 ble frigjort, mens USA har både 1920, 1930 og 1940 tilgjengelig på nett. Hvor farlig er det å få vite hvor noen bodde og hva de drev med for 75 år siden ? Dataene inkluderer jo ikke "følsom" informasjon eller yrkeshenvisninger til kriminelle, konemishandlere, eller alkoholikere etc.

 

 

Her er det snakk om allmenne rettsprinsipp: Når ein vedtek spelereglar for noko, endrar ein ikkje desse etterpå.

 

Opplysningane i norske statlege folketeljingar er innsamla med heimel i Statistikklova 1907, der personopplysningar er underlagt streng teieplikt i 100 år.

Dei som ga frå seg opplysningar, gjorde det med dette som føresetnad.

Folketeljingar i USA - og kommunale teljingar i Noreg -  er innsamla med andre føresetnader og er såleis frigjevne tidlegare enn norske statlege folketeljingar.

 

Det var grunnar til å gjere det sånn. Ein kan vere usamd, finne det "urimeleg" osv. - men ein kan ikkje endre prinsippet.

 

Det er ikke grunn til å tro at det vil bli aktuelt å endre Statistikkloven med tilbakevirkende kraft. Det vil i tilfelle være et politisk spørsmål. Arkivverket må forholde seg til lov og rett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

"Ein kan vere usamd, finne det "urimeleg" osv. - men ein kan ikkje endre prinsippet". Takk for det, Ivar. Når en kan endre grunnloven og all verdens andre lover, så vil jeg forfekte at en kan diskutere forutsetningene og endringer også for disse folketellingene. Jeg tror knapt den enkelte brydde seg stort om opplysningene var sperret i 80 eller 100 år da de ble avgitt, om de nå i det hele tatt ble informert om det bortsett fra "liten skrift" i telleprotokollen. De døde skal respekteres og har ingen mulighet til å uttale seg, men jeg er blant de som tror min bestefar ville synes det var hyggelig å bli funnet i et register av en ettekommer som brydde seg om å få vite så mye som mulig om han og hans familie.

 

PS Kristian - min oppfatning er at det er bedre at selvmord og arvelige sykdommer i familien blir kjent for etterslekten, enn at det skjules i 100 år. Men det er det kanskje delte meninger om..

 

Mvh

Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

"Ein kan vere usamd, finne det "urimeleg" osv. - men ein kan ikkje endre prinsippet". Takk for det, Ivar. Når en kan endre grunnloven og all verdens andre lover, så vil jeg forfekte at en kan diskutere forutsetningene og endringer også for disse folketellingene. Jeg tror knapt den enkelte brydde seg stort om opplysningene var sperret i 80 eller 100 år da de ble avgitt, om de nå i det hele tatt ble informert om det bortsett fra "liten skrift" i telleprotokollen. De døde skal respekteres og har ingen mulighet til å uttale seg, men jeg er blant de som tror min bestefar ville synes det var hyggelig å bli funnet i et register av en ettekommer som brydde seg om å få vite så mye som mulig om han og hans familie.

 

PS Kristian - min oppfatning er at det er bedre at selvmord og arvelige sykdommer i familien blir kjent for etterslekten, enn at det skjules i 100 år. Men det er det kanskje delte meninger om..

 

Mvh

Helge Berntsen

 

Ein kan ikkje "endre grunnloven og all verdens andre lover" vilkårleg, t.d. slik at det innfører/skjerpar straff for noko som er gjort tidlegare - eller tek bort eit vern som er sett tidlegare.

Ein kan endre Statistikklova slik at teljinga i 2020 vert open etter x år (x<100). Men ein kan ikkje endre lova slik at teljingane 1920-2010 vert opne før tida.

 

Kva du (eller eg) i dag trur om kva nokon brydde seg om i 1920 er ikkje sakssvarande.

 

....

 

Om dei fekk lov, ville kan hende forsikringsbransjen og "helse"-bransjen gjerne vite kva for arveleg sjukdom bestefar din døydde av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Det kunne være interessant å vite hvordan opplysningsplikten om hemmeligholdelse ble ivaretatt i forhold til den enkelte i 1920, og i hvilken grad den egentlig bør vektlegges i denne sammenhengen. Når det gjelder sykdom så døde 90% i mitt hjemdistrikt av tæring eller alderdomssvakhet, og det er neppe mye å arbeide med for forsikringsbransjen. Jeg har i en av et hundretall kirkebøker kommet over en skriver som benyttet medisinske betegnelser på enkelte dødsårsaker, men det er et unntak. Det stiller seg noe annerledes med selvmord, som det nok var mer spennende å utbrodere.

 

PS: Så vidt jeg kjenner til er det nylig gjort en endring vedrørende frigivelse av informasjon fra Norsk Lysningsblad, som jo ble opprettet nettopp for å opplyse almuen om forskjellige hendelser som det burde opplyses om, som også inneholder en del "følsom" informasjon. At nyere generasjoner også kan ta del i disse kunngjøringene er kanskje også feil i hr. Ertesvågs øyne, eller hviler den beslutningen på bedre grunnlag tro..

 

Mvh

Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Wenche Hillstrand

Hvordan fungerer åpningen av kirkebøker- tar de 1 år av gangen når tidsfristen har gått ut- eller

venter de så de tar feks. 10 år av gangen.

Selv venter jeg på at min fars konfirmasjon som skjedde i 1935 i Ski skal åpnes. Det har nå gått 80 år.

Ikke spesielt sensitivt med en konfirmasjon ville jeg tro.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Det kunne være interessant å vite hvordan opplysningsplikten om hemmeligholdelse ble ivaretatt i forhold til den enkelte i 1920, og i hvilken grad den egentlig bør vektlegges i denne sammenhengen. Når det gjelder sykdom så døde 90% i mitt hjemdistrikt av tæring eller alderdomssvakhet, og det er neppe mye å arbeide med for forsikringsbransjen. Jeg har i en av et hundretall kirkebøker kommet over en skriver som benyttet medisinske betegnelser på enkelte dødsårsaker, men det er et unntak. Det stiller seg noe annerledes med selvmord, som det nok var mer spennende å utbrodere.

 

PS: Så vidt jeg kjenner til er det nylig gjort en endring vedrørende frigivelse av informasjon fra Norsk Lysningsblad, som jo ble opprettet nettopp for å opplyse almuen om forskjellige hendelser som det burde opplyses om, som også inneholder en del "følsom" informasjon. At nyere generasjoner også kan ta del i disse kunngjøringene er kanskje også feil i hr. Ertesvågs øyne, eller hviler den beslutningen på bedre grunnlag tro..

 

 

Skal vi starte med titlar også no....?

 

Det vert feil å snakke om "opplysningsplikt" om at persondata var bandlagde i 100 år. Statistikklova var kunngjort og tilgjengeleg som som andre lover. Og opplysninga om teieplikt var tilgjengeleg om nokon lurte. I tillegg kan det ha vore vist til lovregelen i kunngjeringar og på teljeskjema - men det ville kome i tillegg.

 

Eg såg etter dødsfalla i Tvedestrand (interesseområdet ditt ifl. profilen din her) kring 1900, og eg trur du har talt grundig feil. Tæring og aldersom er eit mindretal. Eg fann fleire ting der som kunne interessere t.d. forsikringsselskap (Hjernesvulst, sinnssjukdom, hjertelamming, magekreft, ...) om det var frå nyare tid (ein generasjon eller to nærare nolevande).

 

Norsk lysingsblad er og har alltid vore tilgjengeleg (men du måtte på eit bibliotek som tok vare på bladet) - og treng ikkje "frigjevast". Eg kjenner ikkje diskusjonen du viser til - men eg kan tenkje meg at det har vore eit spørsmål om digitalisering av eldre utgåver og tilhøvet til Personregisterlova. Eit digitalisert lysingsblad vert eit elektronisk personregister, og Personregisterlova inneheld reglar om drift og kvalitetssikring av slike register. Det vert uansett ei heilt anna sak enn sperring av personopplysningar i folketeljingar.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Hvordan fungerer åpningen av kirkebøker- tar de 1 år av gangen når tidsfristen har gått ut- eller

venter de så de tar feks. 10 år av gangen.

Selv venter jeg på at min fars konfirmasjon som skjedde i 1935 i Ski skal åpnes. Det har nå gått 80 år.

Ikke spesielt sensitivt med en konfirmasjon ville jeg tro.

Han fikk vel neppe løfte om at ingen skulle få vite det før etter 80 år, men han kan jo ha fått "mindre godt" da..

 

Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Men no er de inne på ein heilt annan diskusjon - det materialet som spørsmåls-stillaren etterlyser, skulle etter det Arkiv-verket sjølv skriv, vore tilgjengeleg frå sist nyttår, så det er vel opp til Arkivverket å svare på kvifor det ikkje er det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Dødsfall frå slutten av 1934 vil ikkje vere tilgjengeleg dersom det er dødsfall frå 1935 på same sida. Løysinga på dette er å be det aktuelle statsarkivet om å gjere oppslag. Når det gjeld konfirmasjonar frå og med 1935 (og døypte frå og med 1930) er dei skanna kyrkjebøkene sperra fordi det kan finnast opplysningar om sterke adopsjonar etter adopsjonslova av 1935, og desse opplysningane har 100 års klausul. Igjen er løysinga å be det aktuelle statsarkivet om å gjere oppslag, og ein vil då få vite kva som står så sant som det ikkje gjeld ein adopsjon.

 

Elles er eg heilt einig i Ivar si oppfatning av problemet, både når det gjeld det med å gje lover tilbakevirkande kraft og om den personvernmessige avklaringa som Nasjonalbiblioteket måtte gjere i samband med digitalisering av Norsk Lysingsblad. Løysinga vart om eg hugsar rett at materialet er digitalt tilgjengeleg på bibliotek fram til for 60 år sidan. Dersom ein lånar mikrofilmrullar av Norsk lysingsblad vil eg tru at desse framleis vert tilgjengelege så langt fram mot vår tid som dette finst. Dessutan skal alt digitalisert materiale vere tilgjengeleg på lesesal hos Nasjonalbiblioteket. Dette vert dermed slik som Kristian forklarar; det finst eigentleg ikkje nokon klausul, men personvernomsyn avgrensar kva som vert lagt ut på nettet. Dette siste kan ein ha ulike meiningar om, men det er tungtvegande grunnar til at det er gjort slik som det er.

Endret av Torbjørn Igelkjøn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Nå er det jo delte meninger om adopsjon også, Torbjørn, og tiden er kanskje inne til å revidere loven fra 1935 i tråd med de justeringer mange land har foretatt de siste årene. Å la et barn gå i graven uten å få vite hvem dets egentlige foreldre er synes jeg er å trekke personvernomsynet vel langt i forhold til foreldrene, og fullsendig overse hensynet til den nyere generasjonen. Av den grunn har vi millioner av fortvilte mennesker som forgjeves forsøker å klarlegge hvem de egentlig er.

 

Mvh

Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Borna til adopterte har (gjennom seinare adopsjonslover) rett til å få vite opplysningar frå norske arkiv om kven foreldra var. Dette er vel kanskje eit eksempel på endring av lover med tilbakevirkande kraft, men argumenta for dette har vel vorte vektlagt mykje sterkare enn argumenta imot. Me andre, inkludert borneborn må derimot vente til det har gått 100 år.

 

Elles har eg fått med meg at det dei siste dagane har vore ein annan diskusjon om å gje lover tilbakevirkande kraft, nemleg den som gjeld pensjonen til Carl I. Hagen. VG skriv om kvifor dette er nødvendig, og meiner at det går fint an å endre pensjonssystemet med tilbakevirkande kraft så lenge som endringa ikkje er urimeleg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Adopsjonslova har vore revidert fleire gonger, og på adopterte.no finn eg dette (nederst på sida) (mi utheving):

 

Historisk utvikling av adopsjonsloven. 

Adopsjonslovene 1917: Den første adopsjonsloven. Svak adopsjon: barnet visste hvem som var biologisk familie, og det beholdt arverett til denne. Biologiske foreldre kunne også arve barnet, og barnet hadde underholdingsplikt overfor dem.

1935: Sterk adopsjon kommer som tillegg. Det vil si at alle juridiske bånd til biologisk familie brytes, og adoptivbarn ble arverettslig likestilt med biologiske barn, med unntak for odels- og åsetesrett. Nå ble det også mulig å gjøre adopsjonen anonym, og adoptivforeldre fikk rett til å hemmeligholde for barnet at det var adoptert.

1948: Adoptivforeldre får fem års angrefrist hvis det viser seg at barnet er fysisk eller psykisk sykt, eller lever et «lastefullt eller forbrytersk liv».

1956: Angrefristen styrkes, sterk adopsjon blir den eneste tillatte formen og adoptivforeldre har rett til å nekte adoptivbarnet kunnskap om sine biologiske foreldre, selv når de er myndige.

1986: Adoptivbarn sidestilles med biologiske barn på alle områder, inkludert odels- og åsetesrett. Angrefristen oppheves og barna får ubetinget rett til opplysninger om sine biologiske foreldre. Barnets gagn skal være det eneste hensynet som tillegges vekt ved en adopsjon. Adoptivsøkeres ønske om eller behov for barn skal ikke tas med i vurderingen, utover at foreldres motivasjon er bra for barnet

 

 

Redigert: I samband med diskusjonen om å gje lover tilbakevirkande kraft hadde det vore litt interessant å få vite om lova av 1986 vart gjort gjeldande for adopsjonar før dette.

Endret av Torbjørn Igelkjøn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Borna til adopterte har (gjennom seinare adopsjonslover) rett til å få vite opplysningar frå norske arkiv om kven foreldra var. Dette er vel kanskje eit eksempel på endring av lover med tilbakevirkande kraft, men argumenta for dette har vel vorte vektlagt mykje sterkare enn argumenta imot. Me andre, inkludert borneborn må derimot vente til det har gått 100 år.

 

Elles har eg fått med meg at det dei siste dagane har vore ein annan diskusjon om å gje lover tilbakevirkande kraft, nemleg den som gjeld pensjonen til Carl I. Hagen. VG skriv om kvifor dette er nødvendig, og meiner at det går fint an å endre pensjonssystemet med tilbakevirkande kraft så lenge som endringa ikkje er urimeleg.

Takk for den avklaringen, Torbjørn. Utrolig hva man kan få til når viljen er sterk og hensikten helliger middelet !

 

Mvh

Helge Berntsen

 

 

PS: Jeg merker meg spesielt disse 2 lovendringene, som i det minste viser at verden går fremover på noen områder etter den siste revideringen i 1986:

 

1948: Adoptivforeldre får fem års angrefrist hvis det viser seg at barnet er fysisk eller psykisk sykt, eller lever et «lastefullt eller forbrytersk liv».

 

1956: Angrefristen styrkes, sterk adopsjon blir den eneste tillatte formen og adoptivforeldre har rett til å nekte adoptivbarnet kunnskap om sine biologiske foreldre, selv når de er myndige.

Endret av Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Ivar S. Ertesvåg, Torbjørn Igelkjøn og Arne Langås har bidratt til å avklare de fleste spørsmål. Jeg vil bare kommentere følgende to saker:

 

 

 

PS Kristian - min oppfatning er at det er bedre at selvmord og arvelige sykdommer i familien blir kjent for etterslekten, enn at det skjules i 100 år. Men det er det kanskje delte meninger om.

 

Etterslekta vil kunne få disse opplysningene ved å henvende seg til det aktuelle statsarkivet, men vi må ha som utgangspunkt at det ikke er ønskelig at "naboer og andre nysgjerrigperer" skal finne ut av slike ting på nettet.

 

Vi får enkelte henvendelser fra personer som mener vi burde vært enda mer påholdne med hva vi legger ut på nett. De grensene som er satt, er nøye overveid. Det er videre engang slik at de færreste arkivkilder er skapt av hensyn til senere slektsgranskere, og slektsgranskeres behov er selvsagt underordnet personvernet. 

 

Hvordan fungerer åpningen av kirkebøker- tar de 1 år av gangen når tidsfristen har gått ut- eller

venter de så de tar feks. 10 år av gangen.

Selv venter jeg på at min fars konfirmasjon som skjedde i 1935 i Ski skal åpnes. Det har nå gått 80 år.

Ikke spesielt sensitivt med en konfirmasjon ville jeg tro.

 

Hvert bilde er indeksert med en listetype og et årstall (for eksempel konfirmerte 1934), og en egen tabell i databasen vår inneholder "reglene" for hvilke kombinasjoner av listetype og årstall som skal være tilgjengelige, og hvilke kombinasjoner som skal være sperret. Nye kombinasjoner åpnes derfor automatisk ved hvert årsskifte (i praksis inntil ei uke ut i januar, avhengig av ukedagen for automatisk oppdatering av databasen på webserveren). Men når det gjelder konfirmerte vil det ikke bli åpnet nye årganger før på 2030-tallet, på grunn av muligheten for opplysninger om adopterte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Wenche Hillstrand

Hvordan fungerer åpningen av kirkebøker- tar de 1 år av gangen når tidsfristen har gått ut- eller

venter de så de tar feks. 10 år av gangen.

Selv venter jeg på at min fars konfirmasjon som skjedde i 1935 i Ski skal åpnes. Det har nå gått 80 år.

Ikke spesielt sensitivt med en konfirmasjon ville jeg tro.

Nå fikk jeg svar de blir først tilgjengelig ca. 2030 der omkring.

 

Sjekket for moro skyld hvordan det er i Sverige der jeg kommer fra. Der er det 70 år- og

alle kirkebøker går frem til 1941 samt

Sveriges Dödbok 1901 – 2009, sökbar databas innehållande uppgifter om ca 8 miljoner avlidna personer från avskrifter av dödböcker.

 

Hvis man blir konfirmert som 15 åring -og det er hemligholdt i 100 år så er personen i fråga 115 år. Regner med at det

ikke spiller noen rolle for han om noen for greie på at han er adoptert, heller ikke hans eventuelle barn.

Men er reglene sånn, så må man jo bare akseptere det. Nå slipper jeg i det minste fly inn i kirkeboken for Ski

et par ganger i året for å sjekke om hans konfirmasjon har blitt synlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Hvis man blir konfirmert som 15 åring -og det er hemligholdt i 100 år så er personen i fråga 115 år. Regner med at det

ikke spiller noen rolle for han om noen for greie på at han er adoptert, heller ikke hans eventuelle barn.

Men er reglene sånn, så må man jo bare akseptere det.

 

For den avdøde spiller det ingen rolle, men hva etterkommerne vil mene i ethvert tilfelle, kan vi ikke vite sikkert. For noen spiller det ingen rolle, mens for andre vil det være uønsket at allmennheten får vite om adopsjonen. Noen vil sikkert også føle det ubehagelig dersom en adopsjon som var ukjent for familien, kommer dem for øre via "uvedkommende". Uansett foreskriver loven 100 års taushetsplikt for opplysninger vedrørende adopsjon, og som du konkluderer: Reglene må aksepteres.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Wenche Hillstrand

Det er verre ting en adopsjon som kan bli avslørt gjennom kirkebøker hvis man skal være konsekvent.

 

En i dag levende person i min vennekrets fikk rede på at hennes mormor hadde fått 3 barn utenfor ekteskap med 2 forskjellige menn

før hun omsider ble gift med en 3 mann, det gikk utrolig inn på henne, hun følte det svært ubehagelig å få greie på det. Dette var det ingen som visste, da alle trodde at det var hennes mann

som var far til alle hennes barn.

Dette fikk hun greie på gjennom å sjekke sin familie gjennom kirkebøker. Så det er mange hemmeligheter som kommer frem i lyset selv i dag.

 

Tenker også på alle som gjennom avsløringer etter krigen har fått greie på at bestefar eller far var medlem av NS, hvem tenkte på dem?

Der er det ingen 100 års regel.

 

Endret av Wenche Hillstrand

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.