Gå til innhold
Arkivverket
Knut Skorpen

Marklag som tømmermengde

Recommended Posts

Knut Skorpen

I skifte frå Vefsndalen ser vi av og til at marklag er brukt som mengdeeining om tømmer. Eg har høyrt at eit marklag skal vere 60 stokkar, men kunne gjerne tenkje meg ein dokumentasjon på dette. Er dette gjengs språkbruk, også andre stader i landet?

 

For eit døme, sjå under Træfang i 2. spalte på fol. 39 b (pen skrift :-) 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Eva Tomter

Store Norske:

Mål og vekt

spann – volumenhet

enten 36, 30 eller 24 merker (7,7 kg, 6,5 kg ellr 5,2 kg), varierende fra landsdel til landsdel. Et spann betegnet også jordskyld lik verdien av et laup smør, tre øre, 72 merker (marklag) eller 3 skylddaler.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Skorpen

Eg får ikkje opna lenkja du la ved, heller ikkje snl.no . Men ut frå det du har skrive ovanfor, ser det ut til at det gjeld marklag som skyldeining. I mitt tillfelle er marklag som eining for eit visst antal tømmerstokkar. Og det er dette talet eg er ute etter. Det er neppe berre 250 g tømmer i eit marklag tømmer :-) .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Sitat: - fra Nordl. er medeelt et andet Marklag: fem Tylter Stokke ...

 

Kilde: s. 481:

Norsk Ordbog : med dansk Forklaring, Christiania : Cammermeyer, 1900

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090520008

 

… og ellers når 1 tylt er 12 stokker blir 1 marklag 60 stokker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Eva Tomter

Så at det var verdt hele 8 rdl, men en stokk er vel ikke alltid like stor, så det virker litt rart.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Der kommer mål og tømmermåling inn. Litt om emnet her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Eva Tomter

Takk for oppklaring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Skorpen

Ivar Aasen har, i utgåva eg fekk tilgang til, sett eit spørjeteikn i parentes etter forklaringa. Så med ein urliten tvil har eg fått konstatert at 60 er talet. Eg har i alle fall ei god kjelde for forklaringa, takk skal du ha, Espen.
Eg er einig med Eva i at tømmerprisen var god. Rett nok har eg annanstad sett at tømmeret var opptil 5 1/2 famner langt, men likevel ...  Derfor greitt å bli mint på at sagtømmer var høgt verdsett på 16-1700-talet. 

Endret av Knut Skorpen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Det er satt spørsmålstegn i parantes også i den utgaven jeg linket til ovenfor, Knut. Ved avansert søk på NB med søkestreng «marklag» og tilleggsord «tømmer» var omtalen i ordboka det eneste relevante jeg kunne finne, men jeg har ikke sett gjennom alle treffene som ligger etter dette.

Endret av Espen Tjernshaugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Skorpen

Og i fall nokon i framtida skulle søkje på «marklag» og «tømmer» og få opp denne sida, kan dei kikke midt i venstre spalte på fol. 187 a under overskrifta «Tømmer og brændeved» og få pris per marklaug for ulike tømmerlengder: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24895/189/ 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×