Oldeforeldre - hvordan de endte opp sammen?

[Beate og Gunhild Hanssen]

Hei!

Jeg kommer kanskje med et litt merkelig spørsmål, men jeg har fundert på dette lenge....

 

Min mammas 4 besteforeldre kom fra Kvæfjord, Meløy på Helgeland, Trondenes og Hamarøy, men jeg har "bestandig" lurt på hvordan de endte opp med hverandre...

 

1. Ove M. Jonassen, f. 1883, Gambogen i Kvæfjord, ble gift i 1907 i Kvæfjord kirke, med Bente MARIE H. Hartvigsdatter, f. 1882, Meløyvær i Meløy. De bosatte seg i Gambogen i Kvæfjord, men hvordan kunne de ha truffet hverandre? Ove hadde ikke familie på Helgeland, og Marie (som vi kaller henne for, og som hun ble kjent som i Kvæfjord) hadde ikke familie i Kvæfjord, men hun hadde en mye yngre søster som etterhvert ble gift der. Kan heller ikke huske å ha hørt at Ove var på Helgelandsfiske. Mener å ha hørt at han var på Lofotfiske, men det er jo et stykke mellom de to plassene...Det finnes heller ikke noe brev/kort som man kan få info fra.

 

2. Hans K. M. Hansen Toften, f. 1890, Tofta i Trondenes (nabokommune til Kvæfjord), ble gift i 1914 i Trondenes kirke, med Olea M. Hansdatter, f. 1886, Sørdal i Hamarøy. Her vet vi ut i fra gamle kort og brev og FT 1910 at Olea arbeidet hos foreldrene til Hans med husgjerning og kreaturstell, men vi vet ingenting om hvordan hun havnet der. i dagens veistrekning så er det ca. 1,5-2,5 timers kjøring + en fergetur over Vestfjorden på 1 time som skiller Trondenes og Hamarøy, så det er jo et stykke dit, og det tok jo enda lengre tid på den tiden. Og heller ikke de hadde familie på den andre plassen. En tanke har vært at de kan ha truffet hverandre i Lofoten når Hans var på Lofotfiske og Olea kan ha besøkt/bodd hos slektninger i Lofoten, men vi har ingen bevis på det.

 

Jeg vet at det er liten sjangse for å få svar på disse spm, men man kan jo lure allikevel....

Hva gjorde at to damer forlot hjemplassen og reiste langt avgårde, og spesielt når de ikke hadde familie der? Og hvordan ble mine oldeforeldre kjent?

 

Andre som har erfaring med dette, og som har funnet ut hvordan for eks. en formor fikk arbeid på en totalt ukjent plass, og som kanskje ble gift med en herremann på stedet?

 

MVH

Beate Hanssen

[Lene Benedicte Lauritzen]

Min mormor flyttet 55 mil hjemmefra for en jobb.  Det kan ha vært det samme for dine aner også.

[Beate og Gunhild Hanssen]

ja, jeg vet...men tenkte litt sånn "hvordan fant de disse jobbene?"...Det fantes jo aviser på den tiden, men om det var aviser i Meløy og Hamarøy vet jeg ikke....

[Olav Bonesmo]

Nød og tvang var vel sterke grunner til å dra på måfå?

 

!693, en smeltehytte i Ljusnedal øst for Røros brenner ned - en sagmester blir ledig, tar med seg svigerfar, kone og to barn, går vestover og ender opp som sagmester i Gauldal.

På samme tid finner en i manntallet fra 1701 10-12 år gamle barn fra Herjedalen uten foreldre i flere kirkesogn i Trøndelag registrert som drenger og tjenende på gårder og bruk.

 

Kan vel tenkes at de samme kreftene virket på dine oldeforeldres tid, jfr. emigrasjon til USA og folk fra Trøndelag og Nord Østerdal som ender opp i Bardu.

[Frank H. Johansen]

Det var heller ikke uvanlig at ungdommer i tjeneste "fulgte med på lasset" dersom husfolket bestemte seg for å flytte.

[Lene Benedicte Lauritzen]

ja, jeg vet...men tenkte litt sånn "hvordan fant de disse jobbene?"...Det fantes jo aviser på den tiden, men om det var aviser i Meløy og Hamarøy vet jeg ikke....

Aviser fantes.  Nordlands amtstidende ble opprettet 1862 i Bodø.  

Nordlands avis startet opp 1893 på Hemnesberget.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Nordlandsposten

http://www.nb.no/avis/nordlandsavis/

 

Ellers kom nok mye informasjon fra mannskapet på fraktebåter, de som var på fiske og andre på reisefot.

[Leif Biberg Kristensen]

Min tippoldefar Anders Paulsen gikk fra Grytten i Romsdal til Stavern i Vestfold, en distanse på 60-70 mil. Trolig gikk ruta ned gjennom Gudbrandsdalen, over Toten og Hadeland og videre langs Drammensvassdraget. Han var snekker/tømrer, og tok sikkert mange jobber underveis. Turen varte nok det meste av 1830-åra. Hvordan og hvorfor han havnet akkurat i Stavern er sikkert litt tilfeldig. Han må ihvertfall ha vært innom Stokke i Vestfold, hvor han traff min tippoldemor Sibille Jansdatter. Hun var datter av en tømmermann, og Anders og hennes far kan vel ha snekret sammen.

[Ketil Harbek]

Min bestefar f. 1884 kom fra en liten gård i Randesund (øst for Kristiansand by). Min bestemor f. 1888 var datter av en smed i Drøbak. Han begynte på befalsskolen på Oscarsborg rundt 1905. Hun fikk arbeid i forretningen til O. B. Hansen i Drøbak. De giftet seg i 1909, og bodde de første årene på Svelgfoss i Telemark, der Norsk Hydro hadde mange nye arbeidsplasser. - Dette er jo en annen del av landet, men avstandene er likevel noen hundre km. Og forklaringen i dette tilfellet er det militære.

[Wenche Hillstrand]

Min oldefar Lorentz Pettersen født 1851 i Skogn gikk sammen med sin bror Oluf fra Levanger i Nordtrøndelag helt til Hammerdal utenfor Østersund i Sverige.

De hadde hørt det var arbeid som Skogsarbeidere der og gikk hele veien. (Mye skog i Jämtland). Der traff begge hver sin svensk dame og ble boende der.

Men min farmor født 1897 i Hammerdal, som var utdannet sykepleierske reiste fra Hammerdal for å ta tjeneste i Lillehammer hos en privatpraktiserende lege.

 

Der traff hun sin 1) mann.

[Svein Arnolf Bjørndal]

En oldemor fra Toten gikk på husmorskole i Asker i 1890-årene, sammen med bl.a. en søster av sin senere ektemann, som var bonde i Aker. På en fest dukket så broren opp, og det oppsto søt musikk.

[Kjell Arne Brudvik]

Nå er det ikke så uvanlig at mennesker flytter på seg. Søsteren til min farmor dro 60KM fra en plass utenfor Varaldsøy til Ytre Arna for å jobbe på Arne Fabrikker. Snart så fulgte da min farmor etter sin søster og søstrene traff på 2 fettere som de etter hvert giftet seg med. I dette tilfellet var det da jobb som var årsaken til at man flyttet.

 

Min tipp-oldefar jobbet på Arne Fabrikker; og den gangen var det gjerne dans i Ytre Arna når man skulle ha det gøy. Han og broren var da på denne dansen når de kom over to søstre som hadde tatt turen fra gården Koppen på Osterøy til fots for å ha det moro. Turen var ikke mer enn rundt 10KM; og det var da en tur de gjorde for å ha det hyggelig en lørdagskveld. Brødrene falt for hver sin søster og ble etter hvert da gift.

[Beate og Gunhild Hanssen]

Har etter litt undersøkelse funnet ut at det også var en annen tjenestepike på samme gård som Olea som også var fra Hamarøy (opprinnelig Ankenes, men familien flyttet tilbake til Hamarøy der faren var fra)...ser ikke ut til at det var nært slektskap mellom min oldemor og Helga (som hun andre het), men mulig de var venninner, siden det var bare 1 år i mellom dem, og at de fikk jobb på samme gård :)