Gå til innhold
Arkivverket

Kirkesalget i 1720-årene og skiftet etter Lærdalspresten Jonas Hansson Leyrdahl


Bente Øien Hauge
 Del

Recommended Posts

I følge Labergs bygdebok for Lærdal (Lærdal og Borgund. Bygd og ætter. Jon Laberg, Bergen 1938), kjøpte en forgjenger på vår gård "den luten av bruket som låg til Hauge kyrkja. Det let seg gjera etter at kyrkja kom på private hender."

 

Jeg prøver å spore hva han kjøpte (et konkret jordstykke eller "skylden" eller "tiendet") og hvem han kjøpte det av.

 

Kjøperen, Jens Hauge, var født i 1676 og døde i 1753. Handelen har trolig skjedd mellom 1726 (da presten Jonas Leyrdahl kjøpte alle kirkene i Lærdal) og 1753, da denne bonden døde. Eller kanskje alt før Leyrdahl døde, i 1743?

 

I Lampes bok om Bergens stifts biskoper og præster står det om Lærdalspresten Jonas Hansson Leyrdahl (1684–1743):

"Han synes endu bedre end sin Fader at have forstaaet at erhverve timeligt Gods, saa at han ved sin Død eiede mere Jorde- eller Pantegods i Lærdals præstegjæld end nogen anden Mand før eller siden." Han var gift med Maren f. Wangensteen (1690–1774). Blant eiendommene han skaffet seg var Lærdals fire kirker, med tiende og "andre Herligheder", som han kjøpte for 560 Riksdaler i 1726.

 

Jeg har kopi og avskrift av kjøpet av kirkene, men vil spore det videre salget fra Jonas Leyrdahl til andre. Jeg har ikke funnet noe skifte etter Leyrdahl, og når jeg søker i Digitalarkivet ser det ut som det ikke har vært noe skifte før enken døde i 1774.  Kan det stemme?

 

Pantebøkene for Sogn som ligger på nett begynner i 1733 og panteregisteret i 1829. Finnes det eldre Lærdalskilder i arkivene, som ikke er digitalisert?

 

Jeg tror ikke at den nevnte "luten av bruket" kan være et konkret jordstykke. Det må være en ideell del eller en skyld, ikke sant? Men uansett bør den finnes i tinglyst handel.

 

I boka (eller heftet) "Kyrkja i lokalsamfunnet" (Skrifter 1987:1, fra Agder distriktshøgskole. ISBN 82-7117-194-1) skriver Gudmund Sandvik i artikkelen "Salet av landskyrkjene i Sør-Norge i 1720-åra i perspektiv" at jordegodset var en mindre del av det som ble solgt ved det store kirkesalget i 1720-årene:

" … no har Liv Mykland synt, avgjort og definitivt at jordegodset berre var ein mindre del av det som vart selt. Difor er det feil å byggja på det inntrykket ein kan få av kommisjonsinnstillinga frå 1896. Eg tek oppatt: Det som vart selt, var framfor alt tienden. Det visste vi ikkje før hennar avhandling"

 

Avhandlingen som Sandvik viser til er Liv Myklands hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap ved Universitetet i Bergen høsten 1976: "Guds hus under hammeren. En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene."

 

Jeg vet ikke om dette har noe med saken å gjøre, men her er mange kunnskapsrike folk så jeg tar det med:

I 1771 tinglyses skjøte på gården vår der det vises til dokumenter fra 1753[1] og 1756[2] og det står om gården:

- «der skylder efter ovenmelte Adkomster 1 Løb 1 pd 13 1/2 Mrk Smør, men er rettelig efter Matriculen 1 Løb 1 Pd 9 mrkr Smør med Bøxel og Overbøxel til 2 4/9 Mæle Korn, Sancte Thomæ og Houge Kirke tilhørende for den Suma 140 Rdr Skriver Et Hundrede og Førgetiuge Rigsdaler Dansk Courant»[3]

 

1802. Overdragelsesskjøte på gården, her er skylden nevnt som "1 Løb 1 Pd Søtten Mærker Smør med Bygsel og Overbygsel til 2 4/9 Mæhle Korn Sanct Thomø og Houge Kirker tilhørende, hvormed følger 1/4 udi Een Qværne Støe (?) beliggende i Tønjedahlen" osv.

 

Jeg håper noen kan hjelpe meg med å komme videre, så jeg får finne dokumentasjon på hva forgjengeren vår kjøpte. Det er ikke sannsynlig av Jon Laberg grep dette ut av luften, så det må jo finnes skrevet ned et sted.

 

 


[1] Indre Sogns pantebok protokollnummer II.B. 3a fol. 55b (som jeg ikke klarer å lese)

[2] Smme , fol. 121b

[3] Indre Sogns pantebok protokollnummer II.B. 3b, fol. 636b

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke var at du har rett i at det er ein ideell del i garden som vart kjøpt. Dette kan gå fram av seinare utskifting - for eg går ut frå at jorda er utskifta og denne parten har fått konkrete grenser i innmark og utmark seinare? Ved utskiftinga vil eg tru eksisterande rettstilstand er skildra.

Men dersom det berre var tienden som vart kjøpt - eller, sagt på ein annan måte, at kravet om kyrkjetiend vart lyst inn ein gong for alle - er det kanskje vanskelegare å dokumentere -- dersom ikkje seinare skøyte fortel kven som åtte retten til slik tiend.

Kjøpet av gardparten, evt tienden til gardparten, vart nok tinglyst. Dersom du ser igjennom tingbøkene for det lokale bygdetinget i den aktuelle perioden, kan du finne den dokumentasjonen bygdebokforfattaren byggjer på. I bygdebøker er vi ikkje alltid så flinke til å oppgi kjelder. Her har vi eit døme på at kjelder er nyttig for dei som sidan skal bruke opplysningane i boka.

 

 

 

 

 

Endret av Knut Skorpen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

 

Jeg skal høre med Statsarkivet i Bergen om de har eldre pantebøker eller panteregistre fra Indre Sogn enn det som ligger på nett.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dei har vel lagt ut det eldste, og då får du vel negativt svar. Men tinglysingane vil  vere referert i justisprotokollen. Det blir litt meir leiting, sidan det truleg er dårleg med register, men for ein som er godt kjent i området bør det vere råd å finne fram. Det er slik vi gjer det i bygdebokarbeidet - vi har lese gjennom alle tingbøkene og merka oss det som er tinglyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Jeg har vært på Statsarkivet i Bergen flere ganger og lett etter opplysninger i flere kilder, men visste ikke om disse justisprotokollene. I går snakket jeg med statsarkivar Nedrebø og han nevnte en "matrikkelkassabok", også en kilde som jeg ikke har kjent til. Så da er det flere muligheter, og jeg må ta en ny tur til Bergen. Det blir spennende!

 

Jeg har stor respekt for alle som jobber med disse eldste kildene, det er et møysommelig arbeid. På 90-tallet var jeg med som assistent i arbeidet med noen av bygdebøkene i Lærdal (ikke med slike gamle kilder, altså!) - det er jo endeløst mye jobb for å få fremstillingen så riktig som mulig.  

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg fått vite at "justisprotokoller" er det gamle navnet på tingbøkene. Så det er materiale jeg har lett i. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.