Hvem var Ragnild Rose (-1731) gift med sogneprest til Støren Bendix Absalonsen (Beyer) Friis?

[Grete Singstad]

På Støren 21. nov. 1731 holdt prost Hr Jens Lemvig likpreken over sal. Ragnille Rose, Hr Bendix Frisis kjæreste.

Sør-Trøndelag fylke, Støren i Støren, Ministerialbok nr. 687A01 (1690-1746), Kronologisk liste 1731, side 104.

 

Bendix Friis (Absalonsen Beyer) giftet seg med Karen Hansdatter Hagerup 2. nov. 1701 på Støren. Hun var enke etter forrige sogneprest Jon Eriksen Jemt/Jempt/Jamt.

Sør-Trøndelag fylke, Støren i Støren, Ministerialbok nr. 687A01 (1690-1746), Kronologisk liste 1701, side 44.

 

Det må være Karen Hagerup som gravlegges på Støren 20. sept. 1703, hun ble 54 år, 7 mnd., 3 uker og 6 dager. - «Caren Hage», i margen står «Karen sl. Hr Jons». Burde stått Hr. Bendixes, men hun var gjerne best kjent som Hr Jons.

Sør-Trøndelag fylke, Støren i Støren, Ministerialbok nr. 687A01 (1690-1746), Kronologisk liste 1703, side 51.

 

Ragnild Rose var fadder på Støren første gang 16. mars 1709 og flere ganger i årene framover. Hun kalles alltid Ragnild Rose. Jeg finner henne som fadder siste gang 30. aug. 1722 og da står det «Ragnille Hr Bend.» At hun ikke kalles Hr Bedixes de første årene tolker jeg ikke som at hun ikke var gift med Hr Bendix A. Friis, til sammenligning kalles Hr Christopher Bernhoft sin hustru Agnete Jørgensdatter Hougs «Agneta Hougs» også etter at hun ble gift i 1717.

 

Siden Ragnild Rose dukker opp i mars 1709 kan vi kanskje regne med at hun var ganske nygift med Hr Bendix. De ble ikke gift på Støren.

 

Kirkebøker for Støren prestegjeld

 

Jeg er nysgjerrig på hvem hun var og hvor hun kom fra. Kan hun ha forbindelser til Rosene i Strand og/eller Christiania?

Navnet ROSE i Suldal og Christiania på 1600-tallet

 

Til info:

Spørsmålet har oppstått i debatten Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim, se bl.a. innlegg 915 og 927

Endret Juli 3, 2015 av Grete Singstad

[Leif Salicath]

Delgobe har en interessant Rose, se http://http://arkivverket.no/URN:db_read/db/43529/194/ hvor jeg henleder oppmerksomheten på 1. ektefelle (Krag).  Riktignok ikke gammel nok til å være foreldre til Ragnild, men mulig forbindelse.

Endret Juli 3, 2015 av Leif Salicath

[Aase R Sæther - Gloppen]

Leif - fekk ikkje fram det du ville lenke til.

[Leif Salicath]

Noe gikk galt, men jeg prøver igjen http://arkivverket.no/URN:db_read/db/43529/194/

[Grete Singstad]

Takk, Leif. Finner ingen link ennå, tror det kan bli utfordrende å finne Ragnild Rose.

Delgobe fører opp tre barn av sognepresten i Strand Jonas Rasmussen: Thomas, Ingeborg og Peder. Jeg kan føye til to, Rasmus og Anne.

 

Ryfylke fogderi, Fogderegnskap 2848, 1678, Familielandehjelp 1678

 

Strands prestegjeld:

Kapellan Hr Jonas Rasmussen

Hans hustru Zidzel Tommasdatter (i 1682 er navnet skrevet Cissille)

Deres barn:

• Rasmus Jonasen
• Anne Jonasdatter
• Ingeborg Jonasdatter

De samme opplysningene ble gitt året før – 1677.

 

Ved Konsumpsjon og folkeskatt 1681 og 1682 var det kun datteren Ingeborg som bodde hjemme av barna. Ved Kopp- og kvegskatt 1684 var Hr Jonas død. Vi finner residerende kapellan Erik Eliassen Schonevig med kona Anne Jonasdatter og små barn. Formannens enke brukte prestegården «Løffbræck». Hr Jonas hadde etterlatt gjeld.

Hr Erik var nok gift med Jonas Rasmussen og Sidsel Tomasdatter sin datter Anne. I 1689 betales det nemlig skatt for den eldste datteren «Citzele» (Sidsel), som var over 10 år gammel. Det betyr at Anne må ha giftet seg straks etter skatten i 1678.

 

I Kopp- og ildstedsskatt 1711 finnes residerende kapellan til Strand Peder Rose med hustru. I husholdningen hadde de også en «Præceptor» (huslærer) for sine barn. Ekstraskatten (Peruqve Fontange og Lønnings Scatten Ao 1711) samme år gir antallet på barna; to sønner og fire døtre, den eldste datteren var 11 år. Hr Peder brukte ingen parykk, men kona og den eldste datteren brukte et lite (fransk) sett.

 

Her får vi også opplysning om hva en huslærer kunne tjene på den tiden. Hans lønn var 16 rdl i året, men nå var det ankommet en ny huslærer og han skulle ha 20 rdl i lønn. Vi får også vite at den nye huslæreren brukte parykk. Til sammenligning fikk den eldste og best betalte tjenestedrengen klær og 5 ½ rdl årlig og den billigste arbeidskrafta ble avlønnet med 1 rdl + klær. Artig med litt tilleggsopplysninger – ikke bare lete etter navn :-)

Endret Juli 4, 2015 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

Manntall 1701, Prestegården "Löfbreche" (Løvbrekke) i Strand, Ryfylke:

 

Hr Peder Rosen 34 år

Elias Pedersen 5 år

Jonas Pedersen 4 år

 

Studenter fra Stavangeriensis.:

1683: Thomas Ionæ Rosanus

1687: Petrus Ionæ Rosanus

Kjøbenhavns Universitets Matrikel  (1611-1829)

Endret Juli 4, 2015 av Grete Singstad

[Leif Salicath]

Rose er jo et veldig gammelt navn og kjent fra 12-1300 tallet, men det har neppe noe med denne saken å gjøre.

 

Jeg kjenner til at sogneprest i Strand, Jon Rasmussen (Suldal) c1623-1684 gift med Cecilie Thomasdatter Wegner 1632-1692 fikk minst 3 barn som ble benevnt Rose.  Blandt disse er kanskje sogneprest i Strand, Peder Jonassen Rose 1658-1743 interessant i denne sammenheng.  Han ble gift med Maren Elisasdatter Skånevik c1660-1742 datter av sogneprest Elias Andersen (Skånevik). 

 

Disse fikk ihvertfall 8 barn og det eldste jeg har er Elisabeth Betulia f. 1695 (gift med Jørgen Johansen Friis), men ekteskapsdato er ukjent og det er godt mulig at de fikk flere barn før dette jfr. alder på moren.  En kan være fadder straks en er konfirmert og det er altså ikke noe i veien for at en datter født i 1693-4 var fadder i 1709.

 

Det som taler mot dette er at mormoren het Elisabeth og at navnet Ragnild ikke er funnet i slekten.

 

 

Endret Juli 4, 2015 av Leif Salicath

[Grete Singstad]

Navnet til Jonas Rasmussen sin kone er Sidsel, noen har nok feiltolket kildene her, og Jonas kalles Jonas, har ikke funnet han som Jon/Joen så langt.

 

Så langt kjenner vi navnene på 5 barn: Rasmus, Thomas, Peder, Anne og Ingeborg.

Thomas ser ut til å forsvinne ut av kildene etter sin debut som student i 1683, han var trolig født omkr. 1663.

 

Rasmus ser ut til å ende på Hjelmeland. Følgene sakset fra en nettside:

 

"Rasmus Jonsen Rose, Svadberg

• Født: 1650-1656, Strand prestegard (Løvbrekke), Strand
• Ekteskap (1): Johanna Sørensdatter Bjerring
• Ekteskap (2): Inger Andersdatter
• Død: 1705-1711, Svadberg, Årdal i Ryfylke 55 år gammel

Han finnes i folketellingen i 1701 på Svadberg, Årdal i Ryfylke. Rassmus Joensen er enebruker på gården Swaberg og er ført i manntallet som 51 år gammel. Han har sønnen Søren på 7 år hjemme.Han finnes i Sjømilitært manntall den 13 des 1706 på Svadberg, Årdal i Ryfylke. Rasmus Joensen Rose bruker hele gården Svaberg og er ført som 50 år gammel, født på Strand Præstegaard. Han har sønnene Jonas 25, Søren 11 og Anders 5 år, alle født på Svaberg."

 

 

Du skriver at Peder Jonasen Rose hadde datteren Elisabeth Betulia f. 1695. Fødselsåret kan ikke stemme. Han oppgir selv i 1711 at hans eldste datter er 11 år. Sønnen Elias er f. ca 1696 og Jonas ca 1697.

Endret Juli 4, 2015 av Grete Singstad

[Leif Salicath]

For å oppklare det som synes å ha blitt misforstått.  Peder Jonassen Rose sin svingermor heter Elisabeth.  Hans mor het Cecilie iflg. mange kilder og kan vel være synonymt med Sidsel. Alder på Elisabeth Betulia er også hentet den nettsiden du referer til, men kan selvsagt være feil. 

[Grete Singstad]

Nei, jeg tror ikke jeg misforsto - beklager hvis du synes jeg er pirkete. Jeg prøver kun å finne primærkilder. Funnene viser tydelig at gamle påstander ikke stemmer, men hvordan hver enkelt forholder seg til dette får bli en privatsak.

 

Sekundærkilder kan være en fin ting, men må alltid sjekkes med primærkilder. Som f.eks. denne boka

Præstehistorier og Sagn fra Ryfylke - Stavanger: Dreyers Bogtr., 1891

 

Her står det at Erik Eliassen Skånevik ble innstevnet for domkapitlet i 1677 for leiermål med Anne Jonasdatter, som han var forlovet med, og ble uaktet dømt fra embetet. Før dette hadde han fått kongelig oppreisning for et leiermål begått da han var medtjener hos Jens Clausen i Gloppen. Han fikk 31/9 1678 tilgivelse. Anne Jonasdatter nedkom 15 uker etter bryllupet.

Han skal i følge boka være født 1616, dette basert på et maleri med inskripsjonen «1657 Ætatis suæ 40»

Vel, den alderen tror jeg ikke på, her tror jeg forfatteren blander kortene.

 

Ha en fin dag!

Endret Juli 4, 2015 av Grete Singstad

[Leif Salicath]

Ja, det var der jeg så at Jonas også ble kalt Jon (John).

 

Erik Eliassen er vel heller født i 1657, ja.

 

Har du funnet noen barn av Rasmus for han kan jo være aktuell som far til Ranild.  (Han hadde jeg ikke hørt om før).

[Grete Singstad]

Barna er ført opp på nettsiden #8. Der fant jeg også en sønn til av Hr Jonas, nemlig Mikkel/Michael:

• Født: 1669-1672, Strand prestegard (Løvbrekke), Strand
• Ekteskap (1): Mette Andersdatter Riber den 10 jul 1695
• Ekteskap (2): Riborg Matiasdatter Bugge den 19 nov 1715
• Ekteskap (3): Anna Helvig Hansdatter Bugge den 2 feb 1723
• Død: 1736, Bru, Rennesøy 67 år gammel
• Begravet: 5 des 1736

Han hadde halve gården (bnr 1) på Bru, Rennesøy fra 1693 til 1737. Han overtok etter sin far.
Da han døde ble bruket delt mellom sønnen Jonas og datteren Elisabet.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Bru, Rennesøy. Michael Joensen er den ene av to brukere på gården Broe og er ført i manntallet som 31 år gammel. Han har sønnen Anders Michaelsen på 2 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 21 feb 1707 på Bru, Rennesøy. Michael Rose omtales som prestesønn og bruker av halve gården Broe, som tilhører Christiansands Bispestoel og er biskopens frigård. Michael er ført som 35 år gammel, født på Strands Præstegaard. Han har sønnene Anders 7, Jonas 4 og Søren 2 år, alle født på Broe.

 

------------

#10

Her er saken i 1677 angående Anne Jonasdatter (her kalt Jonsdatter) og Erik Eliasen Skåneviks leiermål: Domkapittelprotokoll for Kristiansand og Stavanger 1664–1684

 

Og her er benådningsbrevet i 1678: Norske kongebrev : med innlegg : regester. 4 : Kongebrev under Christian V 1670-1680 1676-1680

[Leif Salicath]

Kanskje litt på siden, men her er mere Rose.

 

Se http://www.podlesten.com/35459686 hvor vi finner Michael Jonassøn Rose.  Jeg er litt skeptisk til at en datter Lisbet Maria Michaelsdatter Rose skal ha blitt født i 1725 da foreldrene ble gift 10.jul.1694.  Det er vel ikke vanlig at en får barn i en hel  30-års  periode.

 

For øvrig så er moren Mette Andersdatter Riber et mysterium.  En med samme navn er nevnt i Danmark, men også gift der (trolig i 1670).  Riber er kjent i Bergen så hun kommer kanskje  derfra.

[Grete Singstad]

#13

Elizabeth Maria Michelsdatter Broe ble døpt 1. jan. 1725.

Rogaland fylke, Rennesøy, Ministerialbok nr. A 1 (1668-1737), Fødte og døpte 1724-1727

 

Michael Jonsen Broe er ført uten hustru, men med fire barn ved ekstraskatten 1711.

 

 

Edit:

Michael Broes kone Mette Andersdatter Ribe ble gravlagt 32 år og 4 mnd gammel i 1709.

Rogaland fylke, Rennesøy, Ministerialbok nr. A 1 (1668-1737), Kronologisk liste 1709

 

Nettsida opererer mao med feil mor, noe de enkelt hadde funnet ut ved å sjekke kirkeboka.

 

PS:

Micahel Jonsen Rosen og Mette Andreasdatter Ribe ble trolovet 15. nov. 1694.

Rogaland fylke, Rennesøy, Ministerialbok nr. A 1 (1668-1737), Trolovede 1694-1696

Endret Juli 6, 2015 av Grete Singstad