Hvem var Gunder Stiansen Gjerstad, Tromøy (A-A), 1600-t?

[Oddbjørn Johannessen]

Det er særlig et av AA-brevene vedrørende Mørfjær som kan være interessant, selv om det nok er fra sent 1600-tall/tidlig 1700-tall.  Det gjelder s. 177 i bd. 15.  Det vedrører nemlig flere gårder enn Mørfjær.  Også Gjerstad, Sandnes, Krøgenes, Barbu, Tveide og Bjørnebo skal være involvert.  Jeg skal få sjekket det i løpet av uka.

 

Dessuten er det et brev i bd. 13 som vedrører Gjerstad og Gjervold (s. 182).

[Oddbjørn Johannessen]

Ang. Syvert Mørfjærs opphav, så har det vært kastet fram en hypotese i div. lokalhistorisk litteratur om at han kan ha vært en sønnesønn av lensmann Syvert Brokeland, som er omtalt slik i "Folk på Agder 1500-1560" (NSF):

 

"Sivert Brokland. Sifword Brogland, lensmand til Neenis, oppgikk i 1515 delet mellom Sveinung Øy (i Åmli) og Bjørn på Felle (Treungen i Nissedal) og tilkjente dem noe hver for seg (DN XII nr. 282, Åmli?). Antagelig bodde Sivert på Brokland i Gjerstad".

 

Her mangler vi imidlertid et ledd, og Syvert Mørfjærs patronym er ukjent.  Dermed blir en slik kobling i realitetet ikke særlig mer enn "ønsketenkning".

 

Lenke til diplomet:  http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10739&s=n&str=sifw*

Endret August 3, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Ang. Syvert Mørfjærs opphav, så har det vært kastet fram en hypotese i div. lokalhistorisk litteratur om at han kan ha vært en sønnesønn av lensmann Syvert Brokeland, som er omtalt slik i "Folk på Agder 1500-1560" (NSF):

 

"Sivert Brokland. Sifword Brogland, lensmand til Neenis, oppgikk i 1515 delet mellom Sveinung Øy (i Åmli) og Bjørn på Felle (Treungen i Nissedal) og tilkjente dem noe hver for seg (DN XII nr. 282, Åmli?). Antagelig bodde Sivert på Brokland i Gjerstad".

 

Her mangler vi imidlertid et ledd, og Syvert Mørfjærs patronym er ukjent.  Dermed blir en slik kobling i realitetet ikke særlig mer enn "ønsketenkning".

 

Lenke til diplomet:  http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10739&s=n&str=sifw*

Jo visst, Oddbjørn. Nå er jo både Brokeland og Felle nevnt noen ganger her, og både Årak og Felle inngår i noen konflikter med Vegårsheifolk gjennom årene, deriblant Myre-folk, og også Viking Andersen som kom til Røyseland og Husås i Søndeled. En mer relevant familie er kanskje Øystein Alvsen og sønner, Herbjørn, Alv og Gunleik:

 

Herbjørn er nevnt som oppsitter på Felle i 1593. I 1603 ble det foretatt et jordskifte mellom brødrene Herbjørn og Alv Øysteinsen, der Herbjørn som eldste sønn overtok farsgården på Felle, mens Alv fikk tildelt halvparten av gården Røyseland i Søndeled, som Herbjørn tidligere hadde innløst, i tillegg til deres felles arvelodd på 6 kalveskinn i Røyseland. Hvem som eide de siste 3 kalveskinnene på den tiden er ukjent, men det er grunn til å tro at brødrenes mor hadde tilknytning til gården.

[Oddbjørn Johannessen]

Jo visst, Oddbjørn. Nå er jo både Brokeland og Felle nevnt noen ganger her, og både Årak og Felle inngår i noen konflikter med Vegårsheifolk gjennom årene, deriblant Myre-folk, og også Viking Andersen som kom til Røyseland og Husås i Søndeled. En mer relevant familie er kanskje Øystein Alvsen og sønner, Herbjørn, Alv og Gunleik:

 

Herbjørn er nevnt som oppsitter på Felle i 1593. I 1603 ble det foretatt et jordskifte mellom brødrene Herbjørn og Alv Øysteinsen, der Herbjørn som eldste sønn overtok farsgården på Felle, mens Alv fikk tildelt halvparten av gården Røyseland i Søndeled, som Herbjørn tidligere hadde innløst, i tillegg til deres felles arvelodd på 6 kalveskinn i Røyseland. Hvem som eide de siste 3 kalveskinnene på den tiden er ukjent, men det er grunn til å tro at brødrenes mor hadde tilknytning til gården.

 

Jo, men Årak og Felle vedrører ikke Syvert Brokeland på annen måte enn at han er involvert som lensmann i den saken diplomet dreier seg om.

[Helge Berntsen]

Jo, men Årak og Felle vedrører ikke Syvert Brokeland på annen måte enn at han er involvert som lensmann i den saken diplomet dreier seg om.

Ser den, Oddbjørn - men når man ikke vet mer så vet man aldri hva som kan være relevant til slutt :-)

 

Nå kom det jo flere lensmenn fra Brokeland etterhvert, som etterkommere av drapsmannen Torjus Tormodsen, som var oppsitter på Brokeland fra 1551 til 1578. Sønnen Tore Torjussen var lagrettemann i 1581 i en sak vedrørende gården Moland på Vegårsheia, og i 1584 vitnet han mot lensherre Erik Munk. I 1591 var han lensmann, og en av distriktets representanter ved kongehyldningen i Oslo.

 

Tores sønn Torjus Toresen var lensmann i Gjerstad. Han var lagrettemann i 1623, og eide 3,5 hud i Brokeland, og 0,5 hud i Rennestøl, begge deler odelsgods. I tillegg hadde han kjøpt 7 kalveskinn i Kveim, 3 kalveskinn i Ausland. Som pantegods hadde han 2 huder i Apland, 1 hud i Åsbø, 0,5 hud i Vårset, 0,5 hud i Hegeland, 0,5 hud i Onstad i Treungen, 10 kalveskinn i Houm, 1,5 hud i Nærstad på Vegårsheia, 1 hud i Råmundstad i Holt, 1 hud i Sandager, og 1 hud i Løeden. Pantegodset i Sandager ble senere overdratt til Jon Vestøl. Torjus er nevnt blant krone- og leilendingsbønder i 1629-30, og han eide da 6 huder i Brokeland, mens Helge Brokeland var husmann.

Endret August 3, 2015 av Helge Berntsen

[Helge Berntsen]

Ser den, Oddbjørn - men når man ikke vet mer så vet man aldri hva som kan være relevant til slutt :-)

 

Nå kom det jo flere lensmenn fra Brokeland etterhvert, som etterkommere av drapsmannen Torjus Tormodsen, som var oppsitter på Brokeland fra 1551 til 1578. Sønnen Tore Torjussen var lagrettemann i 1581 i en sak vedrørende gården Moland på Vegårsheia, og i 1584 vitnet han mot lensherre Erik Munk. I 1591 var han lensmann, og en av distriktets representanter ved kongehyldningen i Oslo.

 

Tores sønn Torjus Toresen var lensmann i Gjerstad. Han var lagrettemann i 1623, og eide 3,5 hud i Brokeland, og 0,5 hud i Rennestøl, begge deler odelsgods. I tillegg hadde han kjøpt 7 kalveskinn i Kveim, 3 kalveskinn i Ausland. Som pantegods hadde han 2 huder i Apland, 1 hud i Åsbø, 0,5 hud i Vårset, 0,5 hud i Hegeland, 0,5 hud i Onstad i Treungen, 10 kalveskinn i Houm, 1,5 hud i Nærstad på Vegårsheia, 1 hud i Råmundstad i Holt, 1 hud i Sandager, og 1 hud i Løeden. Pantegodset i Sandager ble senere overdratt til Jon Vestøl. Torjus er nevnt blant krone- og leilendingsbønder i 1629-30, og han eide da 6 huder i Brokeland, mens Helge Brokeland var husmann.

 

Med de store eierdelene i lensmannsgården Brokeland som går igjen i denne slekten er det vanskelig å se for seg at lensmann Sivert Brokeland ikke skulle ha en eller annen slektstilknytning. Noen som har noen tips I den anledning ?

 

[Oddbjørn Johannessen]

Det er særlig et av AA-brevene vedrørende Mørfjær som kan være interessant, selv om det nok er fra sent 1600-tall/tidlig 1700-tall.  Det gjelder s. 177 i bd. 15.  Det vedrører nemlig flere gårder enn Mørfjær.  Også Gjerstad, Sandnes, Krøgenes, Barbu, Tveide og Bjørnebo skal være involvert.  Jeg skal få sjekket det i løpet av uka.

 

Dessuten er det et brev i bd. 13 som vedrører Gjerstad og Gjervold (s. 182).

 

Jeg har vært innom Statsarkivet i Kristiansand i dag og lest noen av de Aust-Agder-brevene vedrørende Mørfjær som ennå ikke er skannet.  Jeg fant dessverre ingenting i noen av dem som kan utvide vår genealogiske kunnskap.  De omhandlet stort sett "trivielle" saker, som selvsagt var viktige nok for dem det gjaldt.  Bl.a. dreide alle de tre brevene i bind 15 seg om en tvist vedrørende "Sommer og Winter Wejen" i området.  Årstallet var 1686.

 

Det mest interessante brevet var det jeg har referert til i det siterte - bind 14 (ikke 15), s. 177, der det er referanser både til Mørfjær, Mørland, Gjerstad, Sandnes, Krøgenes, Tveide, Bjørneboe og Songe.  Heller ikke det inneholder imidlertid genealogisk opplysende materiale.  Det er snakk om et fellesbrev til Kongen, datert 30/4 1684, fra oppsitterne på de nevnte gårdene.  Et klagebrev, der de forlanger å få selge "Brendeved" og "Smaalast af gran og fure" til "fremmede Skippere" - m.a.o. en protest mot Kristiansands byprivilegier.  Et historisk interessant dokument, altså.

Underskriverne, som kaller seg "Fattige schattebønder", er (jeg normaliserer navnene):

Tellef Gjerstad, Even Lille Mørland, Aslak Mørfjær, Oluf Vestre Tveide, Halvor Songe, Jens Bjørneboe, Aslak Gjerstad, Christoffer Krøgenes, Eilif Store Mørland, Torgrim Evensen Songe, Torkild Krøgenes og Jørgen Sandnes - alle "Boendis i Nedenes Lehn i holtz prestegield, Ved Arendals tholsted, Beliggende 6 Miille Fra Christianssand, inden Byens Districte".

Endret August 5, 2015 av Oddbjørn Johannessen