Aslak Gunnarsson Østre Mærefjær i Tromøy

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Tyri Toresdatter var søster av Inge Toresdatter på Mæsel. De er uten tvil døtre av Tore Torjussen som var bosatt på Brokeland. Men dennes kone er ukjent. Så Eskelandsgodset kan ha kommet herfra, ute at det kan bevises.Om det var noen Stensdatter finnes det ingen bevis for. Tore Torjussen har aldri bodd på Mæsel.

 

TSK.

[Oddbjørn Johannessen]

Tyri Toresdatter var søster av Inge Toresdatter på Mæsel. De er uten tvil døtre av Tore Torjussen som var bosatt på Brokeland. Men dennes kone er ukjent. Så Eskelandsgodset kan ha kommet herfra, ute at det kan bevises.Om det var noen Stensdatter finnes det ingen bevis for. Tore Torjussen har aldri bodd på Mæsel.

 

TSK.

 Takk for avklaringen.  Tyri hadde muligens også søsteren Ingeborg, "hvis 'aff spryng' var Tore Knudsen Braarvoll" (sitert fra Dypvåg-bøkene, s. 2145)?  

Endret Juli 23, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Men hvorfor er Simon Sunde der (sønn av Thomas ?), og hvem er Salve Mørefjær ?

 

Simon Sunde eller senere Simon Øvre Eskeland nevnes på sin kones vegne, så han er definitivt ikke noen sønn av Tomas Straume. Vi vet fra skiftet 1669 at denne kona ikke var en søster av Ingeborg og Kirsten Aslaksdøtre. Vi vet også at hun ikke var søster av Tyri Toresdatter, for hun hadde kun søstrene Ingeborg og Inge. Hva sitter vi igjen med da. Halvor Holte nevnes her, og han var gift med ei søster av Aslak Torgiesen. Kanskje vi skal inn der. Eller kanskje med ei datter av Aslak Torgiesen. Inntil videre bare spekulasjoner og ingen bevis. Disse dokumentene er eneste gang jeg hører om noen Simon i Gjerstad.

 

 

 

TSK

[Oddbjørn Johannessen]

Simon Sunde eller senere Simon Øvre Eskeland nevnes på sin kones vegne, så han er definitivt ikke noen sønn av Tomas Straume. Vi vet fra skiftet 1669 at denne kona ikke var en søster av Ingeborg og Kirsten Aslaksdøtre. Vi vet også at hun ikke var søster av Tyri Toresdatter, for hun hadde kun søstrene Ingeborg og Inge. Hva sitter vi igjen med da. Halvor Holte nevnes her, og han var gift med ei søster av Aslak Torgiesen. Kanskje vi skal inn der. Eller kanskje med ei datter av Aslak Torgiesen. Inntil videre bare spekulasjoner og ingen bevis. Disse dokumentene er eneste gang jeg hører om noen Simon i Gjerstad.

 

 

 

TSK

 

Når det gjelder denne Simon, kan det se ut til at han har flyttet fra Sunde til Eskeland i 1611 eller 1612, siden han presenteres litt ulikt i løpet av saken.

 

16. april 1611:  "Simen som er i huse paa Sunde".

 

6. juli 1612:  "Simon som tillfaarne tillholdte paa Sunde, dog nu tilholdendis paa forne Esheland".

 

Og han møter altså "paa sin quindis wegne".

Endret Juli 24, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

En naturlig - og rimelig - tolkning, er at alle i "Eskeland-blokken" (Torje Aslaksen Eskeland, Halvor Holtes kone, Simon Sundes/Eskelands kone, Thomas Straumes kone og Salve Mørfjærs kone) er Aslak Eskelands arvinger - på en eller annen måte.

[Helge Berntsen]

Simon Sunde eller senere Simon Øvre Eskeland nevnes på sin kones vegne, så han er definitivt ikke noen sønn av Tomas Straume. Vi vet fra skiftet 1669 at denne kona ikke var en søster av Ingeborg og Kirsten Aslaksdøtre. Vi vet også at hun ikke var søster av Tyri Toresdatter, for hun hadde kun søstrene Ingeborg og Inge. Hva sitter vi igjen med da. Halvor Holte nevnes her, og han var gift med ei søster av Aslak Torgiesen. Kanskje vi skal inn der. Eller kanskje med ei datter av Aslak Torgiesen. Inntil videre bare spekulasjoner og ingen bevis. Disse dokumentene er eneste gang jeg hører om noen Simon i Gjerstad.

 

 

 

TSK

Takk for bekreftelsen vedrørende Tyri Toresdatter, hennes far Tore Torjussen Brokeland, som jeg feilaktig tiltalte Mesel på grunn av jordegodset, og hans far Torjus Tormodsen Brokeland. At Tore skulle være gift med en Steensdatter er en ren hypotese ut fra tidligere debatter om denne slekten, helt udokumentert.

 

De tankene jeg gjør meg videre her får stå som "brainstorming". Når navnene Simon og Laurtis dukker opp tenker jeg uvilkårlig på Ormestad ved Mandal (der vi også finner et sted kalt Høllen). Der fant vi i sin tid Simon Laurtsson som døde før 1624, og han var gift med datter til Syver Mørefjær, kalt Ragnhild. Altså søster til Oluff Gryting Brokeland og Jakob Ramlet. Deres sønn var Nils Simonsen, trolig gift med sitt søskenbarn Jakobsdatter, enke etter Stian Strengereid. Og da får jeg anledning til å dra frem et av mine favorittsteder, Skinsnes ved Mandal, der Jakob Ramlet satt på 3 geiteskinn på vegne av hans brors barn. Men er uttrykket bror her brukt i betydning svoger ?

 

Nils Simonsen eide 1,5 hud i Skinsnes ved Mandal i 1624, sammen med sin bror (trolig Laurits), og de hadde trolig slektstilknytning til denne gården på deres ukjente mormors side. Han eide dessuten 1 hud pantegods i Hasteinsund, 4 kalveskinn "giftingsgods" i Strengereid, trolig på sin hustrus vegne, og 2 kalveskinn i Arnevik. I 1629-30 fikk han 3 daler i bot "for hand sloug Omund Ramlidt medt en Øxehammer". Omund er identisk med Aamund Nielsen Ramlet, som eide 1 hud i Ramlet, samt 1 hud "på sin kvinnes vegne". Han var sønn av Niels Aamundsen Fervik. Nils Simonsen bodde først på Strengereid, på Vivesøl i 1660-årene, og senere på Bjelland. Nils og hans Jakobsdatter fikk flere barn, som forsåvidt kunne indikere at Stian Strengereid ikke var en gamml mann da han døde, og blant barna var der en Simon som er antatt død uten livsarvinger.

 

Om vi så går tilbake til Holte og Torborg Torjesdatter, så undrer jeg på om noen kjenner forfedrene til ektemannen Halvor Oluffsen, ref. felles skifte 1632 ? Deres datter Helje giftet seg med en Laurits Nilsen (Vestøl ?). Kjenner noen hans forfedre ? Og vi kan jo huske på at Jakob Ramlets sønn Syver kalte en sønn for Simon..

Endret Juli 24, 2015 av Helge Berntsen

[Helge Berntsen]

Kan Halvor Oluffsen Holte ha vært sønn av Oluff Syversen Brokeland, som også hadde en sønn kalt Syver ? Om vi går lengre tilbake i tid har jeg dette notatet: Hvem var Sivert (Syver) Brokeland, lensmann i Nedenes fra 1511, med på å gå opp grensene mellom Sveinung Øy i Åmli og Bjørn Felle Torungen i 1515, der Bjørn fikk retten til vannet Drange, men Sveinung fikk "steglelag" på vestsia, "saa længe han ikke gjorde Bjørn fortræd". Var denne eldre Syver far til Gunder Vefall ? Noen synspunkter ?

 

Tar med dette også, om en antatt bror av Tyri Toresdatter: Gunder Toresen var en stor jordeier i Drangedal, med eierparter i Sandnes (finnes Sandnes i Drangedal ?), Brødsjø, Nesland, Åkre, Røed og Ytre Vefall. Torbjørn Jørgensen Vrålstad hadde også en stor eierpart i Vefall, og en teori er at Gunder var gift med en datter eller søster av Torbjørn. Fra 1652-61 skal Torbjørns sønn Jørgen Torbjørnsen ha bodd på Vefall. Gunder var lensmann i Drangedal fra 1610, og han eide 2,5 hud i Brokeland.

Endret Juli 24, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Helge skrev:
De tankene jeg gjør meg videre her får stå som "brainstorming". Når navnene Simon og Laurtis dukker opp tenker jeg uvilkårlig på Ormestad ved Mandal (der vi også finner et sted kalt Høllen). Der fant vi i sin tid Simon Laurtsson som døde før 1624, og han var gift med datter til Syver Mørefjær, kalt Ragnhild. Altså søster til Oluff Gryting Brokeland og Jakob Ramlet. Deres sønn var Nils Simonsen, trolig gift med sitt søskenbarn Jakobsdatter, enke etter Stian Strengereid. Og da får jeg anledning til å dra frem et av mine favorittsteder, Skinsnes ved Mandal, der Jakob Ramlet satt på 3 geiteskinn på vegne av hans brors barn. Men er uttrykket bror her brukt i betydning svoger ?

Nils Simonsen eide 1,5 hud i Skinsnes ved Mandal i 1624, sammen med sin bror (trolig Laurits), og de hadde trolig slektstilknytning til denne gården på deres ukjente mormors side. Han eide dessuten 1 hud pantegods i Hasteinsund, 4 kalveskinn "giftingsgods" i Strengereid, trolig på sin hustrus vegne, og 2 kalveskinn i Arnevik. I 1629-30 fikk han 3 daler i bot "for hand sloug Omund Ramlidt medt en Øxehammer". Omund er identisk med Aamund Nielsen Ramlet, som eide 1 hud i Ramlet, samt 1 hud "på sin kvinnes vegne". Han var sønn av Niels Aamundsen Fervik. Nils Simonsen bodde først på Strengereid, på Vivesøl i 1660-årene, og senere på Bjelland. Nils og hans Jakobsdatter fikk flere barn, som forsåvidt kunne indikere at Stian Strengereid ikke var en gamml mann da han døde, og blant barna var der en Simon som er antatt død uten livsarvinger.

----------------------

Oddbjørn svarer:

Her er det vel en del ubekreftede hypoteser, Helge?  Det er ikke, så vidt meg bekjent, dokumentert at Niels Simonsen Strengereid var sønn til Simon Lauritsen Ormestad - ei heller at Simon Lauritsens kone, Ragnhild Sivertsdatter, var datter til Sivert Mørfjær.

Det vi vet, er at Niels Simonsen Strengereid må ha vært født rundt 1590 (jf. opplysninger i 1664/66-manntallene på Vivesøl).  Vi vet også at han i 1624 eide 1 1/2 huds odelsgods i Skinsnes sammen med sin bror.  Og vi vet at Jacob Ramlet var verge for sine brorbarn mht. 3 gsk i Skinsnes i 1610.  Den mest nærliggende konklusjon når det gjelder dette siste er at Niels Simonsen var et av disse brorbarna, og at Jacob Ramlet dermed må ha hatt en bror Simon som (antakelig på sin hustrus vegne) har hatt odel i Skinsnes.  Dette gjør det for øvrig vrient (men ikke umulig) at Jacob Ramlet kan ha vært Niels Simonsens svigerfar.
--------
PS! her fikk jeg noen tekniske problemer - og svaret mitt havnet altså i sitat-feltet.
 

Endret Juli 24, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Jeg kalte det "brainstorming", Oddbjørn. Da kan en også legge frem foreliggende hypoteser, ikke minst med sikte på å få de bekreftet eller avkreftet ved hjelp av fremlagt dokumentasjon. At jeg ikke alltid har korrekt kildeanvisning beklager jeg, men jeg synes det er viktig å dele tanker inntil de aktuelle dokumentene kan identifiseres. Når det gjelder bruken av uttrykket bror og brødre har vi nå et par eksempler hvor man kan undre seg på om det er det såkalte "utvidede" begrepet som benyttes, så vidt jeg forstår ikke helt uvanlig for 400 år siden. Eller er dette begrepet et påfunn for at frustrerte genealoger skal få personer til å passe inn i sammenhengen ? Antagelsen om at eierdelen i Skinsnes må ha kommet fra en ukjent kone til en ukjent bror er vel et eksempel på det samme ..

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg kalte det "brainstorming", Oddbjørn. Da kan en også legge frem foreliggende hypoteser, ikke minst med sikte på å få de bekreftet eller avkreftet ved hjelp av fremlagt dokumentasjon. At jeg ikke alltid har korrekt kildeanvisning beklager jeg, men jeg synes det er viktig å dele tanker inntil de aktuelle dokumentene kan identifiseres. Når det gjelder bruken av uttrykket bror og brødre har vi nå et par eksempler hvor man kan undre seg på om det er det såkalte "utvidede" begrepet som benyttes, så vidt jeg forstår ikke helt uvanlig for 400 år siden. Eller er dette begrepet et påfunn for at frustrerte genealoger skal få personer til å passe inn i sammenhengen ? Antagelsen om at eierdelen i Skinsnes må ha kommet fra en ukjent kone til en ukjent bror er vel et eksempel på det samme ..

 

Jo da, enig i at man må kunne lufte hypoteser i en "brainstorming".  Det jeg problematiserte, var den tilsynelatende mangelen på reservasjon vedr. en forbindelse til Ormestad når du skriver:  "Der fant vi i sin tid Simon Laurtsson som døde før 1624, og han var gift med datter til Syver Mørefjær, kalt Ragnhild. Altså søster til Oluff Gryting Brokeland og Jakob Ramlet. Deres sønn var Nils Simonsen, trolig gift med sitt søskenbarn Jakobsdatter, enke etter Stian Strengereid".

 

Men jeg forstår nå at du fremdeles regner dette som ubekreftet hypoteser :-)

Endret Juli 24, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Spenningen (eller frustrasjonen) tilknyttet det uløste problemet med Jakob Ramlets midlertidige eierskap av 3 geiteskinn i Skinsnes, og Nils Simonsens senere eierskap av 1,5 hud i samme gård, kan vi til en stor grad takke Petrus Valand for. Det er han som har trukket frem slektsrekken fra Eivind Ljotsen til Jon Eivindsson, som giftet seg til Bringsværslekt, og dermed kommer også Skaregrøm i Fjære inn i bildet, og problematikken omkring von Ansbach-familien osv.

 

Bortsett fra eierdelen i Skinsnes ser jeg ingen grunn til å utvide persongalleriet hvis de ikke kommer inn naturlig. Jeg synes vi har fått klarhet i en del problemstillinger knyttet til flere sentrale steder og personer, og jeg håper vi kan få klarhet på flere områder også, avhengig av den dokumentasjon som måtte være tilgjengelig og relevant. En viktig gjennomgang, med et meget godt valgt utgangspunkt for tråden !

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Vi kjenner ingen av forfedrene til Halvor O(l)sen Holte, men ut fra navn så har jeg slengt ut hypotesen om at han KANSKJE var en sønnesønn/dattersønn av den Halvor Gunders Ytre Holte som nevnes i 1552 og som jeg igjen mener er en mulig sønn av Gunnar Aslaksen Østerholt.

 

Laurits Nilsen Vestøl/Holte kan være sønn av en Nils Vestøl som nevnes tidlig på 1600-tallet, og en mulig bror av den Nils Nilsen i kongens tjeneste som har odel i Vestøl og Gram Nilsen Husås i Søndeled som også har odel i Vestøl og som har en sønn Nils Gramsen på Stamsø som selger sin odel i Vestøl til Laurits Vestøl.

 

 

TSK.

[Helge Berntsen]

Med Gram tenker jeg automatisk Gjervoll, Tromøy, og med Husås tenker jeg på Anders Torvildsens sønn Viking Andersen Husås, men det hjelper jo lite..

[Oddbjørn Johannessen]

Nils Simonsen eide 1,5 hud i Skinsnes ved Mandal i 1624

 

For at det ikke skal bli enda mer sprik i denne tråden, planlegger jeg en ny tråd om Niels Simonsen Strengereid - med lenke til den lange tråden i det gamle brukerforumet.  Bare til orientering for dem som eventuelt måtte være interessert :-)

Endret Juli 24, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Viking Husås kom dit etterpå og har ikke noe med disse å gjøre, men du skal ikke se bort ifra at Grammene på Gjervold er slektninger her. Det var jo ikke et så utbredt navn. :)

 

 

TSK

[Ole Petter Eriksen]

For at det ikke skal bli enda mer sprik i denne tråden, planlegger jeg en ny tråd om Niels Simonsen Strengereid - med lenke til den lange tråden i det gamle brukerforumet.  Bare til orientering for dem som eventuelt måtte være interessert :-)

Hei Oddbjorn

 

Jeg kommer til aa folge ditt nye emne , med meget stor interesse.

Enkelte ganger er det en fordel "aa smale inn et emne", paa tross av at det har fremkommet mye informasjon i dette emnet.

Jeg forstaar selvsagt grunnlaget, vedrorende dette (her sammenblandes odelsgods- giftegods og pantegods)

 

Det blir spennende aa folge ditt nye emne.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

;)

[Oddbjørn Johannessen]

Det kan det ikke være tvil om, Oddbjørn - og nå er det heller ikke tvil om at Kittel er broren hans. Når det gjelder kronologien så er Aslak Gundersen antatt født ca. 1540-45 d. 1616, så sønnen Tarald kan være født så tidlig som ca. 1565-70 (trolig nest eldste sønn etter Gunder). Han er uansett en voksen mann i 1610, selv med noen år fra eller til. Bra !

 

 

Det er noe som skurrer i det vi har resonnert oss fram til her...

 

Dersom vi altså forutsetter som korrekt at Aslak Gundersen Ø. Mørfjær var far til Tarald Aslaksen Barbu, og at Tarald igjen var far til Kittel Taraldsen Hesthag - så kan definitivt ikke Kittel Taraldsens Hesthags kone, Susanne Aslaksdatter, være datter til Aslak Gundersen Ø. Mørfjær, som i så fall var hennes manns farfar!

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg tror nok vi foreløpig må bokføre Susanne Aslaksdatter som datter av en eller annen Aslak Hesthag.  Jeg siterer litt fra Kristen Weierholts bygdebok for Austre Moland (s. 426):

 

"Omkr. 1600 er nemnt fleire brukarar og parteigarar (av Hesthag)...

(...)

Og nå opptrer Ketil Taraldsen Mørland, g.m. Susanne, dtr. til Aslak, som hadde noe av Hesthag, og visstnok ingen søner".

 

Weierholt skriver ikke noe mer om denne Aslak.  Hvem var han?

[Helge Berntsen]

Jeg tror nok vi foreløpig må bokføre Susanne Aslaksdatter som datter av en eller annen Aslak Hesthag.  Jeg siterer litt fra Kristen Weierholts bygdebok for Austre Moland (s. 426):

 

"Omkr. 1600 er nemnt fleire brukarar og parteigarar (av Hesthag)...

(...)

Og nå opptrer Ketil Taraldsen Mørland, g.m. Susanne, dtr. til Aslak, som hadde noe av Hesthag, og visstnok ingen søner".

 

Weierholt skriver ikke noe mer om denne Aslak.  Hvem var han?

Bra at du oppdaget det, Oddbjørn !

[Helge Berntsen]

Jeg må komme med et lite sidespor til. I Agderbrev AA1-95 fremkommer en Tarald Lilleholt, som jeg tidligere har tenkt som Tarald Kittelsen, men ser nå at det ikke stemmer kronologisk. Vet du hvem dette refererer til ?

 

http://old.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_1_1376_1589/index.html

Endret August 5, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg må komme med et lite sidespor til. I Agderbrev AA1-95 fremkommer en Tarald Lilleholt, som jeg tidligere har tenkt som Tarald Kittelsen, men ser nå at det ikke stemmer kronologisk. Vet du hvem dette refererer til ?

 

http://old.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_1_1376_1589/index.html

 

Nei, han er ukjent for meg - men Lilleholt var, så vidt jeg kan forstå, eid av folk som også hadde tilknytning til Skjulestad i Austre Moland tidlig på 1600-tallet.  I OM 1624 er det en "Gierttrud Breckenn i Trommesogn" som eier de 3 hudene i Lilleholt som sitt odelsgods.  Hun må etter alt å dømme være datter til Jon Skjulestad og Anne Andersdatter.  Både Holtsboka og Austre Moland-boka hevder i hvert fall at Lilleholt var odelsgods for deres barn.  Også en annen Holt-gård - Rosstøl - var på hendene til Jon Skjulestads enke og barn.  Sønnen Anders Jonsen Skjulestad hadde etterkommere på Østerå og Våland i Holt (men ikke på Lilleholt, der han imidlertid selv bodde i 1660-årene).  Jon Skjulestad selv var leilending på Skjulestad de første to tiårene av 1600-tallet.  Skjulestad var da kirkegods.  Muligens var patronymet Nilsen, og han var antakelig født i 1570-årene.

 

I 1610 heter leilendingen på Lilleholt Jørgen, og i 1620 er det en Oluf som bruker gården.  I 1640-årene er det en Nils Jonsen som bruker Lilleholt (ant. en annen sønn av Jon Skjulestad).

 

Tarald Lilleholt, som altså er nevnt i brevet fra 1575 som kirkeombud for Holt kirke, finnes det foreløpig ikke kildegrunnlag for å koble til Jon Skjulestad.

Endret August 5, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Nei, han er ukjent for meg - men Lilleholt var, så vidt jeg kan forstå, eid av folk som også hadde tilknytning til Skjulestad i Austre Moland tidlig på 1600-tallet.  I OM 1624 er det en "Gierttrud Breckenn i Trommesogn" som eier de 3 hudene i Lilleholt som sitt odelsgods.  Hun må etter alt å dømme være datter til Jon Skjulestad og Anne Andersdatter.  Både Holtsboka og Austre Moland-boka hevder i hvert fall at Lilleholt var odelsgods for deres barn.  Også en annen Holt-gård - Rosstøl - var på hendene til Jon Skjulestads enke og barn.  Sønnen Anders Jonsen Skjulestad hadde etterkommere på Østerå og Våland i Holt (men ikke på Lilleholt, der han imidlertid selv bodde i 1660-årene).  Jon Skjulestad selv var leilending på Skjulestad de første to tiårene av 1600-tallet.  Skjulestad var da kirkegods.  Muligens var patronymet Nilsen, og han var antakelig født i 1570-årene.

 

I 1610 heter leilendingen på Lilleholt Jørgen, og i 1620 er det en Oluf som bruker gården.  I 1640-årene er det en Nils Jonsen som bruker Lilleholt (ant. en annen sønn av Jon Skjulestad).

 

Tarald Lilleholt, som altså er nevnt i brevet fra 1575 som kirkeombud for Holt kirke, finnes det foreløpig ikke kildegrunnlag for å koble til Jon Skjulestad.

 

Tusen takk, Oddbjørn. Som sagt, et sidespor..

 

[Oddbjørn Johannessen]

Tusen takk, Oddbjørn. Som sagt, et sidespor..

 

 

Mens vi er på dette sidesporet - en aldri så liten kuriositet:  Hva slags rolle spilte Jon Skjulestad og Svend Herveland i forbindelse med Niels Noddelands "omkomelse"?  Ref. AA-brev 2/10 1604.

 

http://www.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_2_2_1600_1609/index.html

[Helge Berntsen]

Mens vi er på dette sidesporet - en aldri så liten kuriositet:  Hva slags rolle spilte Jon Skjulestad og Svend Herveland i forbindelse med Niels Noddelands "omkomelse"?  Ref. AA-brev 2/10 1604.

 

http://www.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_2_2_1600_1609/index.html

 

Jeg har jo også lurt på det, Oddbjørn. Nils Torvildsen hadde en sønn Jon, som vi også kjenner noen barn av, men jeg får det ikke helt til å stemme med Jon Skjulestad..?

 

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har jo også lurt på det, Oddbjørn. Nils Torvildsen hadde en sønn Jon, som vi også kjenner noen barn av, men jeg får det ikke helt til å stemme med Jon Skjulestad..?

 

 

Jeg har flyttet denne problemstillingen over i Fløystad-tråden, der den vel helst hører hjemme:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/190795-gården-østre-fløystad-i-austre-moland/?p=1673160