Niels Simonsen Strengereid (ca. 1590-etter 1666) - nytt forsøk

[Oddbjørn Johannessen]

En av mine aner (8xtippoldefar) har jeg tidligere, i det gamle forumet, hatt en lang tråd om.  Dette er et nytt forsøk, forhåpentligvis fra en litt annen vinkel, på å bli bedre "kjent" med ham.

 

Her er den gamle tråden:  http://forum.arkivverket.no/topic/119726-34182-hva-slags-forhold-hadde-niels-simonsen-strengereid-til-skinsnes-i-halse/?hl=strengereid

 

At jeg velger å kalle ham Niels Simonsen Strengereid, skyldes at han er registrert som leilending/bruker av et gårdsbruk på Strengereid i Holt, Aust-Agder fra 1623 til rundt 1646/47.  I 1664-/1666-manntallene finner vi ham som leilending på nabogården Vivesøl (Øvre Vivesøl), som var krongods.  Hvem var han?

 

La oss begynne med det kjente: I Odelsmanntallet 1624 står han registrert med følgende gods:

 

- I Skinsnes i Halse (odel sammen med sin bror): 1 1/2 h

- I Hastensund, Tromøy (pantegods): 1 h

- I Strengereid (giftingsgods): 1/2 h

 

Hvem som var hans bror, er så langt ukjent - men de har altså hatt en odelstilknytning til Skinsnes i Halse, og Niels har giftet seg til Strengereid.  Hvem giftet han seg med?  I den lokalhistoriske tradisjonen var det enka etter den forrige leilendingsbonden på gården, Stian Strengereid.  Han forsvinner ut av leilendingsoversiktene i landskattelistene i 1622/23 - altså idet Niels Simonsen kommer på banen.  Det er videre antatt at denne "felles" kona var datter til Jacob Ramlet, som 1610-1614 (kanskje til 1616) eier 1 h i Strengereid.  Fra 1617 er denne huden eid av Elling Salvesen Tveite.

 

I 1610 disponerer Jacob Ramlet (i tillegg til mye annet jordegods) 1 h i Skinsnes i Halse på sine brorbarns vegne.  Det er da nærliggende å tenke at Niels Simonsen har vært et av disse brorbarna.  I så fall bør Jacob Ramlet ha hatt en bror ved navn Simon, som så langt ikke er dokumentert direkte i noen kilde.  Og dersom Niels giftet seg med en datter av Jacob Ramlet, giftet han seg i så fall med sin kusine.

 

Jeg mener at jeg de siste dagene har oppdaget noen nye biter i Niels Simonsen Strengereids livshistorie.  Jeg vet fremdeles ikke hvor han var født og oppvokst, men han oppholdt seg i Holt flere år før han ble bonde på Strengereid.  Fra 1617 til 1622 finner vi ham nemlig på den allerede omtalte Elling Salvesens gård - Tveite - i oversikten over "Drenge for fuld Lønn" i landskattelistene.  I minst 5 år er han altså dreng på Tveite, før han gifter seg til 1/2 h på Strengereid, der hans husbond Elling Salvesen like lenge har eid 1 h, en eierpart som det ser ut til at han har overtatt fra Niels Simonsens antatt kommende svigerfar (og farbror?).

 

Fikk Niels Simonsen barn med kona på Strengereid?  Ja - og minst to av dem er sikre:  Simon er nevnt i koppskatten 1645, da som eneste barn av Niels Strengereid og hans "quinde".  Og i 1664/66 er Niels Simonsen, 76 år, oppført med en annen sønn, Jacob, 26 år.  Simon må enten være død - eller han kan ha flyttet et annet sted.  Ut fra disse aldersopplysningene kan vi slutte at Niels Simonsen må være født ca. 1590 - og sønnen Jacob Nielsen ca. 1640.  Og nå sitter vi plutselig med et mulig kronologisk problem.  Kan Stian Strengereids enke, som sannsynligvis var gammel nok til å bli mor rundt 1600/1601 (Ljøde Stiansen Strengereids antatte fødselsår) også ha fått barn i 1640?

 

Før vi går videre på dette, må jeg nevne en annen ny oppdagelse:  I rosstjenestemanntallet 1644 får vi opplyst hva slags gods den enkelte bonde skatter av.  På Strengereid er det to som betaler skatt - nemlig Stian Strengereids sønn Ljøde Stiansen og Niels Simonsen Strengereid.  Den eneste av dem som imidlertid skatter av gods i Strengereid, er Ljøde - som rundt 1740 må ha byttet rolle med Niels.  I hvert fall fram til 1737 er Niels oppført som krone- og leilendingsbonde, mens Ljøde (fra rundt 1630) er nevnt som husmann.  I 1644 skatter Ljøde av 1/2 ksk i Strengereid og 1 gsk i Landbø (Austre Moland). Dette var ikke nødvendigvis hele hans jordegods.  Sannsynligvis eide han litt mer (i hvert fall gjorde han det få år senere). Niels Simonsen skatter ikke av noe Strengereid-gods - men av 1 h i "Wog i Bamle"!  Jeg tolker det som Våg i Bamble, og det kom sannelig som lyn fra klar himmel.  Kan det være pantegods?

 

I den lokalhistoriske tradisjonen kalles Niels også for Niels Simonsen Joranstad.  Det må bero på en feiltolkning - muligens av en opplysning i Holtsboka, der Sv. Svensen anfører at en Niels Joranstad i 1644 eide 3 ksk i Joranstad sammen med sine stebarn.  Jeg aner ikke hvilken kilde Svensen her har funnet, men dette kan ikke være Niels Simonsen, for i 1645 bodde han altså fremdeles på Strengereid med kona og sønnen Simon.  Vi bør derfor parkere Joranstad-sporet - selv om jeg har sett på nettet at noen har gitt ham en Simon Tjøstolvsen Joranstad (hvem var det?) som far.

 

Et skifte 18/2 1701 på gården Eikeland i Holt/Flosta kan være relevant.  Jeg skriver kan, fordi påstanden i den lokalhistoriske litteraturen om at den det er skifte etter, er Niels Simonsen Strengereids sønn, ikke er endelig verifisert. Det er snakk om den barnløse Oluf Nielsen Eikeland g.m. Tarjer Herlovsdatter (ant. fra Skattebones i Dypvåg).  I og med at det altså ikke var livsarvinger inne i bildet, får vi en fullstendig oversikt over den avdødes søsken - og i de tilfellene der også søsknene er døde (gjelder faktisk alle utenom broren Jacob), får vi også oversikt over søsknenes arn, svigerbarn (og faktisk også noen barnebarn).  Dersom dette faktisk er Niels Simonsens barn, mangler Simon - så han må være død uten livsarvinger før 1701.  Jeg har føyd til de enkeltes ektefeller (som bare indirekte framgår av skiftebrevet) i parentes.

 

1. Jacob Nielsen Joranstad (var gift og hadde bla. sønnen Niels Jacobsen, som det var skifte etter på Joranstad i 1730).

2. Gunhild Nielsdatter Tverdal, død før 1701 (g. m. Christoffer Taraldsen Eikeland-Tverdal, f. ca. 1621, sønn til Tarald Rasmussen Eikeland - enkemann etter Gunhilds halvsøster Aase Stiansdatter).

3. Aase Nielsdatter, død før 1701 (g. m. Albret Gjerulvsen Bjelland, f. ca. 1626). Eldste sønnen het Stian.

4. Torborg Nielsdatter,død før 1701 (g.m. Ole Sunde i Gjerstad). Eldste sønnen het Salve Olsen Sunde.

5. Marthe Nielsdatter, død før 1701 (g. m. Peder Christensen Øvre Gartha). Eldste dattera het Joran Pedersdtr.

6. Ingeborg/Ingerid Nielsdatter, død før 1701 (g. 1) m. Aasuld NN; g. 2) m. Søren Olsen Flosta).

7. Aase Stiansdatter, de øvrige arvingenes halvsøster, død før 1701 (g. 1) m. Henrik Jensen Tverdal; g. 2) m. Christoffer Taraldsen Eikeland-Tverdal).

 

Her ser vi at Joranstad kommer inn i bildet, men det må ha vært Jacobs kone, ikke hans far, som hadde den tilknytningen.

 

Det er mye som kan tale for at dette faktisk er Niels Simonsen Strengereids (og NN Jacobsdatter Ramlets?) barn - og deres halvsøster Aase Stiansdatter er Niels Simonsens kones datter fra ekteskapet med Stian Strengereid.

 

Jeg har tidligere i innlegget problematisert at den samme kvinnen kan ha fått barn både i 1600 og i 1640 - og synes fremdeles det virker nokså umulig.  Jeg har så tenkt at Niels Simonsen kan ha vært gift to ganger, og at bare de eldste barna hadde Stian Strengereids enke som mor - men da burde det jo vært flere halvsøsken i lista over arvingene etter Oluf Nielsen Eikeland...

 

Har jeg så kommet noe nærmere en løsning på "mysteriet" Niels Simonsen Strengereid med dette innlegget?  Neppe.  Men kanskje jeg har oppnådd å sparke ballen videre fra en litt annen vinkel?

 

Endret Juli 25, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Det er morsomt å få opphavet til Salve Olsen Haugane Sunde i Gjerstad, men hans far var ingen Ole Sunde, for denne pesonen finnes ikke. Salve kom til Sunde fordi han ble gift med Inger, datter til Nils Jensen Sunde. De sitter med barna: Ola, Ljøde, Anders og Nils.

 

Salve kalles sønn av Ole Salvesen, husmann på Gryting eie i Gjerstad i 1666 og Torborg Nilsdatter. Denne Ole skulle igjen være en sønn av Salve Olsen Vestre Mørefjær i 1624 som igjen skulle være sønn av Oluf Gryting. Ikke bevist noe av dette.

 

Salve er nok en innflytter til Gjerstad.

 

 

TSK.

[Oddbjørn Johannessen]

Og så får vi vel også ta med den pikante historien om da Niels Strengereid i 1629-30 fikk 3 daler i bot 'for hand sloug Omund Ramlidt med en Øxehammer'. Den fornærmede her, er Aamund Nielsen Ramlet, sønn til Niels Aamundsen Songe-Færvik - og bror til Oluf Stansen Langangs svigerfar nr 2.  Aamund var dessuten gift med ei av de mange døtrene til Elling Salvesen Tveite.  Og dersom det stemmer at Oluf Stiansen Langang også var gift med ei av Elling Salvesen Tveites døtre (i 1. ekteskap), så blir jo dette en slags 1600-talls "såpeopera".  Og kanskje var Oluf Stiansen Langang Niels Simonsen Strengereids stesønn (selv om han i så fall antakelig var litt eldre enn stefaren)...

 

Er det noen som har sagt at slektshistorie er kjedelig?

Endret Juli 24, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Det er morsomt å få opphavet til Salve Olsen Haugane Sunde i Gjerstad, men hans far var ingen Ole Sunde, for denne pesonen finnes ikke. Salve kom til Sunde fordi han ble gift med Inger, datter til Nils Jensen Sunde. De sitter med barna: Ola, Ljøde, Anders og Nils.

 

Salve kalles sønn av Ole Salvesen, husmann på Gryting eie i Gjerstad i 1666 og Torborg Nilsdatter. Denne Ole skulle igjen være en sønn av Salve Olsen Vestre Mørefjær i 1624 som igjen skulle være sønn av Oluf Gryting. Ikke bevist noe av dette.

 

Salve er nok en innflytter til Gjerstad.

 

 

TSK.

 

Takk for disse opplysningene, Torbjørn!  Selv om det er en del hypoteser her, så åpner det noen interessante perspektiver.  Salve Olufsen Mørfjær var jo bror til Ljøde Olufsen Nes (og Salve Olsen Sunde kaller altså en av sønnene sine Ljøde).  Og Oluf Gryting var muligens bror til Jacob Ramlet.

 

Jeg siterer litt fra skiftet etter Oluf Nielsen Eikeland - først om søstera som havnet på Sunde:

 

"Torbør Nielsdaatters Børn, Salfue Olsøn Sunde,Karj Olsdaatter ugift, tiennende hos Enken, Aase Olsdaatter gift med Biørn Tellefsøn i Kalsta-Kiilen ved Kragerøe, paa hendes weigne hendes Broder Salfue".

 

Så litt om den eldste søstera:

 

"Gunnild Nielsdaatter Thverdals Efterladte tvende Børn, Targier og Aase Christoffersdøttrer, Targier tiennende i Kragerøe, paa hendes weigne Salfue Olsøn Sunde af Gierstad Sogn".

 

Gunnild hadde altså vært gift med Christoffer Taraldsen Eikeland-Tverdal, som tidligere hadde vært gift med Gunnilds halvsøster Aase Stiansdatter - som hadde havnet på Tverdal i Flosta fordi hun i sitt første ekteskap hadde vært gift med Henrik Jensen Tverdal.

Endret Juli 25, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Du innleder bl.a. med dette, Oddbjørn: "Det er snakk om den barnløse Oluf Nielsen Eikeland g.m. Tarjer Herlovsdatter (ant. fra Skattebones i Dypvåg). I og med at det altså ikke var livsarvinger inne i bildet, får vi en fullstendig oversikt over den avdødes søsken.."

 

Er den tolkningen som følger her altså feilaktig ?

 

Oluff eide i 1670-80 eiendommen Skattebones 1 hud, samt 1 kalveskinn i Åstø. Skiftet etter både Oluff og den barnløse datteren Ragnhild fant sted den 18/2-1701. Enken Tarjer var arving, sammen med svigersønnen Tjøstolv, og boet inneholdt bl.a. 4,5 kalveskinn i Øvre Haugen, Gjerstad, 1 hud og 4 kalveskinn i Eikeland, og 1 kalveskinn i Åstø. Dette var nøyaktig halvparten av hva svigerfaren Herlov Nilsen hadde eid tidligere, og det bekrefter at hans sønn Nils Herlovsen var død uten livsarvinger ved skiftet etter faren, mens døtrene Tarjer og Allaug med ektefeller arvet hver sin halvdel.

[Oddbjørn Johannessen]

En mulig løsning på det kronologiske problemet (men dette er foreløpig ren spekulasjon!) kan være at den antatte Jacob Ramlet-dattera, som tradisjonen har giftet bort både til Stian Strengereid og Niels Simonsen, var yngre enn man hadde trodd.  Stian Strengereid må ha vært gift to ganger.  De eldste sønnene, Elling Stiansen Solberg og Oluf Stiansen Langang, er voksne allerede rundt 1610 - og ut fra aldersangivelsene i 1664/1666 bør sønnen Ljøde Stiansen Strengereid være født rundt 1600/1601.  La oss så ta følgende tankeeksperiment:

 

Stian Strengereid er antakelig født rundt 1560.  Han gifter seg i 1580-årene med NNdatter.  De får sønnen Elling rundt 1585 (han er leilending på Østre Solberg fra 1610 (kona kom derfra).  Oluf er antakelig litt yngre, f. rundt 1590 (leilending på Langang fra 1612).  Så er det drøyt 10 år mellom Oluf og Ljøde, men det er rimelig å anta at det kan ha vært flere barn (kan være døde som små).  Jeg har til nå gått ut fra at Ljøde var halvbror til Elling og Oluf, men kanskje var de helbrødre?  Stian Strengereid kan ha blitt enkemann på et senere tidspunkt og da giftet seg på nytt med dattera til Jacob Ramlet, som så er blitt mor til den Aase Stiansdatter som var halvsøster til Niels Simonsens barn.  Aase virker å være betydelig yngre enn sine brødre - kanskje født en gang mellom 1610 og 1620 (hun får barn fra ca. 1640 og utover).   Dersom Ramlet-dattera er født så sent som i 1580-årene, er det jo ingenting i veien for at hun kan ha fått sønnen Jacob rundt 1640.

[Oddbjørn Johannessen]

Du innleder bl.a. med dette, Oddbjørn: "Det er snakk om den barnløse Oluf Nielsen Eikeland g.m. Tarjer Herlovsdatter (ant. fra Skattebones i Dypvåg). I og med at det altså ikke var livsarvinger inne i bildet, får vi en fullstendig oversikt over den avdødes søsken.."

 

Er den tolkningen som følger her altså feilaktig ?

 

Oluff eide i 1670-80 eiendommen Skattebones 1 hud, samt 1 kalveskinn i Åstø. Skiftet etter både Oluff og den barnløse datteren Ragnhild fant sted den 18/2-1701. Enken Tarjer var arving, sammen med svigersønnen Tjøstolv, og boet inneholdt bl.a. 4,5 kalveskinn i Øvre Haugen, Gjerstad, 1 hud og 4 kalveskinn i Eikeland, og 1 kalveskinn i Åstø. Dette var nøyaktig halvparten av hva svigerfaren Herlov Nilsen hadde eid tidligere, og det bekrefter at hans sønn Nils Herlovsen var død uten livsarvinger ved skiftet etter faren, mens døtrene Tarjer og Allaug med ektefeller arvet hver sin halvdel.

 

Jeg finner ingen barnløs Ragnhild nevnt i skiftet - ei heller noen svigersønn Tjøstolv.  En Tjøstolv er riktignok nevnt, men han er presentert som sønn av Aase Nielsdatter (Oluf Nielsen Eikelands søster):  Tjøstolv Albretsen Bjelland (som for øvrig var "bortrejst" under skiftebehandlingen).

Det godset du nevner i boet, ser ut til å stemme.

Endret Juli 25, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Når du lurer på om Jakobsdatteren kunne ha fått barn både i år 1600 og 1640 så er det et godt spørsmål. Den aktuelle Jakobsdatteren hadde 2 søsken, Salve og Syver, og de var begge døde i 1645. Faren Jakob var i live i 1624, men knapt mye lengre, men sønnene kan selvfølgelig ha dødd forholdsvis unge. Både Syver og hans kone fra Eidbo var sykelige da hans svigermor gjorde opp sitt bo i 1625, og kunne ikke møte. Men det kan jo ha vært "tilfeldig" sykdom.

[Helge Berntsen]

Jeg finner ingen barnløs Ragnhild nevnt i skiftet - ei heller noen svigersønn Tjøstolv.  En Tjøstolv er riktignok nevnt, men han er presentert som sønn av Aase Nielsdatter (Oluf Nielsen Eikelands søster):  Tjøstolv Albretsen Bjelland (som før øvrig er "bortrejst").

Det godset du nevner i boet, ser ut til å stemme.

Takk for det, Oddbjørn. Jeg ser at jeg må ha mistolket dette. Ragnhild skal være Tarjers datter fra et tidligere ekteskap.

[Oddbjørn Johannessen]

Når du lurer på om Jakobsdatteren kunne ha fått barn både i år 1600 og 1640 så er det et godt spørsmål. Den aktuelle Jakobsdatteren hadde 2 søsken, Salve og Syver, og de var begge døde i 1645. Faren Jakob var i live i 1624, men knapt mye lengre, men sønnene kan selvfølgelig ha dødd forholdsvis unge. Både Syver og hans kone fra Eidbo var sykelige da hans svigermor gjorde opp sitt bo i 1625, og kunne ikke møte. Men det kan jo ha vært "tilfeldig" sykdom.

 

Var Jacob Ramlet i live i 1624?  Jeg har ikke sett ham nevnt i noen kilde etter 1614 - og alt det godset han eide i 1610, er på andre hender i OM 1624.  Niels Strengereids kone (den antatte Ramlet-dattera) var i live i 1645 (koppskattmanntallet).

Endret Juli 25, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Var Jacob Ramlet i live i 1624?  Jeg har ikke sett ham nevnt i noen kilde etter 1614 - og alt det godset han eide i 1610, er på andre hender i OM 1624.  Niels Strengereids kone (den antatte Ramlet-dattera) var i live i 1645 (koppskattmanntallet).

1614 er sikkert korrekt, Oddbjørn (eller 1614-1616). Har du noen årstall som indikerer alderen på de øvrige barna til Nils Simonsen ?

Endret Juli 25, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

En odelspart som kan fortelle noe om mulige Jacob Ramlet-koblinger (men ikke direkte om Niels Simonsens slektskontekst), er den ene huden (eller muligens 1/2 h) i Birkenes-gården Grødum, som Jacob Ramlet eide i 1610.  I 1624 eier Jacob Ramlets sønner  Salve Jacobsen Mørfjær og Syvert Jacobsen Ramlet  1/2 h i Grødum.  Det samme gjør Elling Stiansen Solberg og hans søsken.  At Jacobs sønner har fått dette godset i arv, er logisk - men Elling Stiansen Solberg kan, av kronologiske grunner, neppe ha vært Jacob Ramlets dattersønn.  Kan det tenkes at han er disponent/verge for sine yngre halvsøsken (jf. "sine sødschende")?

 

Går vi så til skattematrikkelen 1647, ser vi følgende fordeling:  1/2 h i Grødum eies av Helje Ramlet og hennes barn, mens 1/2 h eies av Joran Langang og hennes barn.  Her er igjen det førstnevnte eierskapet logisk og uproblematisk.  Helje Ramlet (datter til Tore Eidbo) var nemlig Syvert Jacobsen Ramlets enke.  Joran Langang var Elling Stiansen Solbergs svigerinne - enke etter broren Oluf Stiansen Langang, men det er vel likevel litt pussig at det er hun som sitter med eierparten?  Hvorfor er ikke Niels Simonsen Strengereid og den antatte Jacobsdatter Ramlet inne i bildet? Og hvorfor sitter Niels Simonsen med 1 h i Bamble-gården Våg (som ligger i den vestlige delen, nær grensen til Kragerø)?

 

Det er noe her som ikke er helt enkelt å få tak i...

1614 er sikkert korrekt, Oddbjørn (eller 1614-1616). Har du noen årstall som indikerer alderen på de øvrige barna til Nils Simonsen ?

 

Ikke noe konkret, nei - men døtrenes alder kan vi kanskje grovt beregne ved å se på alderen til ektemennene (samt når de får barn).  Den eneste som er nevnt i koppskatten 1645, er Simon.  Det må vi vel tolke som at sønnene Jacob og Oluf ikke var gamle nok (uten å være helt sikker, tror jeg at bare sønner over 12 år er registrert).  Antakelig har Niels Simonsen giftet seg rundt 1623/24 (jf. giftingsgodset i Strengereid som er nevnt i 1624).

Endret Juli 25, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Christoffer Taraldsen Eikeland-Tverdal (gift først med Aase Stiansdatter, deretter med hennes halvsøster, Nils Simonsens eldste datter Gunhild) var f. ca. 1621.  Albret Gjerulvsen Bjelland, g.m. Niels Simonsens datter Aase, var f. ca. 1626.  Det er vel derfor rimelig å anta at Niels Simonsens eldste døtre er født i 1620-årene - og kanskje var de tre sønnene yngst i flokken?

 

PS!  Jeg har altså tatt som utgangspunkt at skiftet etter Oluf Nielsen Eikeland faktisk presenterer Niels Simonsens  etterkommere.

Endret Juli 25, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Christoffer Taraldsen Eikeland-Tverdal (gift først med Aase Stiansdatter, deretter med hennes halvsøster, Nils Simonsens eldste datter Gunhild) var f. ca. 1621.  Albret Gjerulvsen Bjelland, g.m. Niels Simonsens datter Aase, var f. ca. 1626.  Det er vel derfor rimelig å anta at Niels Simonsens eldste døtre er født i 1620-årene - og kanskje var de tre sønnene yngst i flokken?

 

PS!  Jeg har altså tatt som utgangspunkt at skiftet etter Oluf Nielsen Eikeland faktisk presenterer Niels Simonsens  etterkommere.

 

Flere av personene burde kunne finnes i 1666-tellingen, men jeg stoler ikke på mine egne tolkninger. Finner ingen av barna på Ramlet eller Strengereid.. 

[Oddbjørn Johannessen]

Flere av personene burde kunne finnes i 1666-tellingen, men jeg stoler ikke på mine egne tolkninger. Finner ingen av barna på Ramlet eller Strengereid.. 

 

Nei, men husk at Niels Simonsen hadde flest døtre, og de kan det jo være vrient å finne i 1664/66.  Sønnen Jacob finner du, som allerede nevnt, sammen med faren Niels på Vivesøl.  Han er da 26 år.

 

Niels Simonsen må ha flyttet fra Strengereid til Vivesøl før 1647.  I skattematrikkelen fra det året er nemlig kun Ljøde (Stiansen) Strengereid og Jon (Olufsen) Strengereid nevnt som brukere av gården.  Ljøde eier fremdeles sitt halve kalvskinn, men leier en del av Elling Solbergs arvinger.  Jon eier nå hele 1 h 2 ksk, og leier også noe av Elling Solbergs arvinger.  I et odelsmanntall fra 1651 er også kun Ljøde Stiansen og Jon Olufsen nevnt på Strengereid.

Endret Juli 25, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Landkommisjonens innberetning 1661 er skannet, men foreløpig ikke publisert på nettet (håper den kommer snart).  Der er det mange nyttige opplysninger.  Svensen har hatt den som kilde for Holtsboka, og jeg refererer derfra om Strengereid:

 

- Jens Asdal eier 1 h

- Ljøde Stiansen eier 10 1/2 ksk

- Jon Olsen eier 1 h 1 1/2 ksk, "råder bøxel"

--- Brukerne er Ljøde Stiansen (bruker 1 h 1 1/2 ksk), Stian Ljødesen (bruker 7 ksk), Jon Olsen (bruker 1 h 3 1/2 ksk)

[Oddbjørn Johannessen]

Den eneste som er nevnt i koppskatten 1645, er Simon.  Det må vi vel tolke som at sønnene Jacob og Oluf ikke var gamle nok (uten å være helt sikker, tror jeg at bare sønner over 12 år er registrert).  Antakelig har Niels Simonsen giftet seg rundt 1623/24 (jf. giftingsgodset i Strengereid som er nevnt i 1624).

 

Koppskatt skulle betales av alle over 15 år, jf. Lokalhistoriewiki.  Dermed kan vi vel gå ut fra at Simon Nielsen må være født i 1630 eller litt tidligere.  Jakob Nielsen er 26 år i 1664 og 33 år(!) i 1666.  Aldersangivelsene i disse manntallene er ikke helt til å stole på, jf. også at faren Niels Simonsen er 76 år i 1664, men to år yngre(!) i 1666 - 74 år.  Dermed kan vi nok regne med at Jakob er født litt før 1640 - men at et anslag for Niels' fødselsår fremdeles vil ligge rundt 1590.

 

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Koppskatt

Endret Juli 25, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Jeg har hengt meg opp i et 5 år gammelt innlegg fra Kristian Fjeldsgaard i din gamle tråd om Nils Simonsen, som jeg tar frem igjen her:

Pga av et jordskifte på Ormestad: Jordskifte på Ormestad. 15/2 1670 Mandal Skiftepr. nr. ?Simen Lauritzen g.m Ragnhild SiufferdtrBarn:Lauritz Simensen OrmestadAnsten SimensenErich i Hiorteland børn( efterleverske Aaslu Salvesdatter)Ormestad 3 h. med BøgselDyrestad 1h.Berge i Søgne 1 h. med bøxell på 1 1/2h 2 eng.Wathe= 3 1/4 gsk. med BøgselKjøp og pant i Ormestad 1.h.avskrev jeg denne Ansten Simonsson som aktuell som Nils SImonsson Strengereids bror.SOm nevnt var dette et jordskifte og Nils STrengereid kan ha fått sin part tidligere. Jeg merker meg også at det ike finne innslag av kvinner.En annen, ikke så vesentlig årsak var alderen til Ansten, 44 år i 1666. Ettersom han vi vet er broren Laurits Simonsson Ormestad (Lauridtz Zimersen) ca 58 år i 1666, skifte 1682, og en tredje bror Erik Hjorteland ca 1610 kan vi flytte Anstein SImonssons fødsel fram til ca 1610, sansynlig mellom de to andre.Fra jordskiftet 1670 får vi også vite at Simon Lauritsson Ormestad var gift med Ragnild SIvertsdotter som er enke på Ormestad i 1624 (OM 1624: med mye av det samme godset).Simen var altså død før 1624 og han eller Ragnild har brakt parten i Skinsnes inn i boet, som Nils Strengeid sitter med i 1624.Det står åpent om Nils er fra et ekteskap før det med Ragnild, kfr. en tydelig aldersforskjell, omkr. 1610, mens Nils er myndig og gift i 1624. I 1647 (SM 1647 s. 21) finner vi på Ormestad som bruker av 1 hud Ansten, og på Østre SKogsfjord Gasse (Nilsson).Fra skiftet på Lande etterfolket på Spilling vet vi at Gase Nilsson som umyndig var en av arvingene etter oldeforeldrene Tore og Oluf Spilling, og han var sønn av Nils Sivertsson Vestre Haaland og Giellou Gasesdotter Frøsland, hun gift 2. gang med Ansten Simonsson (da på Østre Skogsfjord).Giellou Gasesdotter er sansynligvis død i 1647 siden Ansten er på Ormestad og Gase står som bruker på Østre Skogsfjord.I 1666? har vi Ansten Ormestad 44 år (sansynligvis f. ca. 1610)og med barn sp langt jeg kan tyde det etter folketelling og diverse skifter på Ormestad:Simon 10 år, Nils 8 år, Sjur 6 år og David 7 år.Han ender sine dager på Gjusnes omkring 1685. Kfr. Bygdeok Oddernes s. 577 ff og Holum 455 ff.Så vet vi at Ormestad har vært i Rødberg-ættas interessesfære kfr. 1557: http://da2.uib.no/cg...=#anker>Lenkeogdokument:

----------

Så tar jeg like godt noen dumme spørsmål samtidig:

Er det utelukket at Oluff Syversen kan ha bodd på Skinsnes en periode ?

Er det utelukket at det er Oluff som er den broren som Jakob Syversen sitter med eierdelen i Skinsnes med på vegne av hans barn ?

Er det noe idag som styrker eller svekker teorien om at Nils Simonsen kan ha vært sønn av Simon Lauritsson Ormestad, med brødrene Laurits, Anstein og Erik ?

Er det noe som styrker eller svekker teorien om at Jakob og Oluff hadde en søster Ragnhild, som giftet seg med den samme Simon Lauritsson ?

Og til slutt, har bygdebokforatterene tatt feil når de mener at Oluff Syversens kone Eriksdatter skal ha kommet fra Ausland i Søndeled. Kan hun ha kommet fra Ousland i Halse ?

En dåre kan som vi vet spørre mer enn 10 vise kan svare, eller hur ?





.

Endret Juli 26, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har hengt meg opp i et 5 år gammelt innlegg fra Kristian Fjeldsgaard i din gamle tråd om Nils Simonsen, som jeg tar frem igjen her:

 

------

 

Så tar jeg like godt noen dumme spørsmål samtidig:

 

Er det utelukket at Oluff Syversen kan ha bodd på Skinsnes en periode ?

 

Er det utelukket at det er Oluff som er den broren som Jakob Syversen sitter med eierdelen i Skinsnes med på vegne av hans barn ?

 

Er det noe idag som styrker eller svekker teorien om at Nils Simonsen kan ha vært sønn av Simon Lauritsson Ormestad, med brødrene Laurits, Anstein og Erik ?

 

Er det noe som styrker eller svekker teorien om at Jakob og Oluff hadde en søster Ragnhild, som giftet seg med den same Simon Lauritsson ?

 

Og til slutt, har bygdebokforatterene tatt feil når de mener at Oluff Syversens kone Eriksdatter skal ha kommet fra Ausland i Søndeled. Kan hun ha kommet fra Ousland i Halse ?

 

En dåre kan som vi vet spørre mer enn 10 vise kan svare, eller hur ?

 

 

 

 

 

.

Ja, dette er spørsmål vi vel ikke kan komme nærmere gode svar på uten at det skulle dukke opp flere kilder.  I hvert fall har ikke jeg noe svar på dem.

 

Det som ellers er litt interessant, er at den Jacob Tveide, som er lagrettemann ved kongehyllingen i 1591, kan være identisk med Jakob Ramlet - og at han da bodde på Tveite.  Han har et bumerke med initialene I S.  Ved hyllingen i 1610 er ikke denne Jakob med, men det er til gjengjeld Elling Tveite, men E S i et bumerke som ellers er nærmest identisk med Jakobs.  

Forholdet mellom Jakob Ramlet og Elling Salvesen Tveite er uavklart, men Jakob kan f. eks. (en hypotese jeg har vært innom tidligere) ha vært gift med ei søster av Elling?

 

Og så er det jo interessant at Niels Simonsen dukker opp som dreng på Tveite i 1617 (kanskje tidligere).

Endret Juli 25, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Det kan ellers kanskje være verd å prøve å stave seg gjennom referatet fra det ordinære høsttinget på Strengereid 20. september 1680 (Tingbok for Nedenes 2a, s 54 ff).  Der er det nemlig en sak hvor halvbrødrene Henrik og Simon Christofferssønner Tverdal stevner sine formyndere Oluf Eikeland og Jakob Bjelland for "lureri".  Henrik og Simon var sønner av Christoffer Taraldsen Eikeland-Tverdal - Henrik var fra ekteskapet med Aase Stiansdatter (Stian Strengereids datter?) og Simon fra ekteskapet med Gunhild Nielsdatter (Niels Simonsens datter).  Formynderne må være Oluf Nielsen Eikeland (Niels Simonsens sønn, som det altså var skifte etter i 1701) og Jakob Nielsen, den den Niels Simonsen-sønnen som i 1666 bodde på Vivesøl sammen med faren, og i 1701 var bosatt på Joranstad.  Han må rundt 1680 altså ha "mellomlandet" på Bjelland - som ligger midt mellom Vivesøl og Joranstad.

 

Lenke til det aktuelle tingboksreferatet:  http://arkivverket.no/URN:rg_read/28618/58/?size=full&mode=0

Endret Juli 25, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå lest gjennom tingboksreferatet, og det ser altså ut til at Henrik og Simon Christofferssønner har stevnet sine formyndere, Oluf Eikeland og Jacob Bjelland for retten for å få en forklaring fra dem på hva slags arv de tilkommer.  Henrik og Simon er ikke til stede under behandlingen på Strengereid ting 20/9 1680, men det er Oluf og Jacob.  Det ser videre ut til at rettens konklusjon blir at Henriks og Simons "Medell och Formue" blir "hiem falden till Høyst bm. Kongl: Mayestet", fordi de har "forbrudt" deres "Arf och Gods" vet at de "sig (...) udj (...) fremmede Herrers Tienneste hafe begiffuet".

 

Hvilket gods det her er snakk om, er ikke nærmere beskrevet - men begge må være døde før skiftet etter Oluf Eikeland i 1701, siden ingen av dem er nevnt der (eller skyldes det kanskje at de var blitt gjort arveløse?).

Endret Juli 25, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Skiftet fra 18/2 1701 etter Niels Simonsen Strengereids antatte sønn, Oluf Nielsen Eikeland:

http://arkivverket.no/URN:sk_read/24251/206/?size=full&mode=0

Endret Juli 25, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Ny tråd med en viss tilknytning: http://forum.arkivverket.no/topic/197717-hvem-var-gram-nilsen-husås-i-søndeled/?p=1671981

[Oddbjørn Johannessen]

Det finnes etter hvert en rekke tråder som (antakelig) omhandler samme slektskrets, og vi går vel bokstavelig talt i ring i mangel på en del kilder - men det er jo litt fortærende å bare gi opp.  For hver ny runde kan det jo dukke opp et lite lysglimt :-)

 

Holt-gårdene Ramlet og Tveite dukker stadig opp, og dermed også nøkkelpersoner som Jacob S. Ramlet og Elling Salvesen Tveite, som må ha vært nært forbundet med hverandre på en eller annen måte.  Kanskje var Jacob gift med ei til nå ukjent søster av Elling?  Han hadde altså sønner med navnene Syvert og Salve.  Den mest sannsynlige hypotesen er at Jacobs patronym var Syvertsen (Sivertsen), og at han var sønn til den Syvert/Sivert Mørfjær som er nevnt i flere Agder-brev.  Salve kan da være oppkalt etter morfaren.  

 

Det kan se ut til at Jacob Ramlet kan ha vært litt eldre enn Elling Tveite, siden en del av det godset Jacob Ramlet eide i 1610 (bl.a. Strengereid og Ramlet) senere er overtatt av Elling Tveite.  Elling Salvesen Tveite var representert ved prinsehyllingen i 1610 (Elling Thuede), mens ved kongehyllingen i 1591 møtte en "Jakop Thuede".  De hadde nesten helt like bumerker, så "Thuede" bør i begge tilfeller være Tveite i Holt.  Min hypotese er at denne "Jakop Thuede" er identisk med Jacob Ramlet.  Han har bokstavene I S i bumerket.

 

Ved et gårdssalg i Åmli 19/2 1624 er Jacob Ramlets sønn, Syvert Ramlet, lagrettemann - og bumerket hans er (til tross for sin mye enklere utforming) også svært likt.  Jeg prøver å legge inn alle disse tre bumerkene her.  Jacobs og Ellings er kopiert fra Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (NSF 2010), mens jeg selv har forsøkt å tegne av Syvert Ramlets bumerke fra det aktuelle Aust-Agder-brevet.

 

Endret Juli 26, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Ser ikke vedlegget ? Jo der kom det !

Endret Juli 26, 2015 av Helge Berntsen