[#34182] Hva slags forhold hadde Niels Simonsen Strengereid til Skinsnes i Halse?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I odelsmanntallet 1624 står Niels Simonsen Strengereid (Holt, Aust-Agder) oppført med odelsgods i Skinsnes: 'Niels Simonndsenn Strengerj eiger till oedell med sin broeder i Schinndsnes i Haldse sogenn i Manndalls leenn 1 1/2 hud'.Han har vel da muligens hatt en slektsforbindelse til Skinsnes, men hva slags? Og hvem var den nevnte broren? Problematikken er også berørt her: Lenke. Jeg starter likevel et nytt tema, siden fokus i den tillenkede debatten er på Stian Strengereid. Niels Simonsen var muligens gift med hans enke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Når jeg antar at Niels Simonsen må ha hatt en slektsforbindelse til Skinsnes, skyldes det at det er den delen av det han totalt eier (tilsammen 3 1/2 hud) som kalles hans odel. Ellers har han 1 huds pantegods i 'Hastennsund i Tromme sogenn', samt i sum 1/2 huds giftingsgods i Strengereid i Holt og i Arnevik i Flosta. Og han var altså antakelig gift med dattera til Jakob (Syvertsen) Ramlet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det ser ut til at Niels Simonsen og NN Jakobsdtr. kan ha hatt barn med følgende navn: Ole, Jakob, Gunhild, Aase, Torborg og Ingeborg/Ingerid (jf. opplysninger ved skiftet etter førstnevnte sønn, Ole Nielsen Eikeland, i 1701).Det kan ellers tilføyes at Niels Strengereid i 1629-30 fikk 3 daler i bot 'for hand sloug Omund Ramlidt med en Øxehammer'. Den fornærmede her, er Aamund Nielsen Ramlet, sønn til Niels Aamundsen Songe-Færvik. Jf. odelsmanntallet 1624 eide han 'till oedell i Ramblidtt 1 h.' - samt 'paa hanns quinndes wegenne i Ramblidtt 1 h'. Kanskje har det ligget en eiendomskonflikt til bakgrunn for denne dramatiske krangelen...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg gjøre et foreløpig siste forsøk på å sirkle inn Niels Simonsen Strengereid. Han har altså odel i Skinsnes - og han har den sammen med sin bror. Eierparten er relativt stor, i hvert fall sammenliknet med de andre odelsmanntallet 1624 oppgir med eierparter i Skinsnes:1. Niels Simonndsenn Strengerj eiger til oedell med sin broeder i Schinndsnes i Haldse sogenn i Manndalls leenn 1 1/2h.2. Olluff Skindzniss thillkommer, Odelsgtz: Vdj samme grd 1 h.3. Niels øster Skogsfiord (...) Skindznis i Hallsaa sougen 1/2 h.4. Guttorm Nødeland (Grebstad) thillkommer Odelsgtz: (...) Skindzsnis 1/2 h.Et naturlig spørsmål å stille blir selvsagt da om det blant de andre eierne finnes slektninger av Niels Simonsen, og i så fall hva slags slektskapsforhold det kan være snakk om.

[Gjest Jarl Berge]

Det er spennende dette. Jeg håper at noen av våre sørlandseksperter ser nærmere på dette. Mine kommentarer: Ole Skinsnes finner jeg ikke, men kanskje en sønn av ham, Peder Olsen hvis enke bor på Skinsnes i 1664. (Kan Ole være identisk med Ole Simensen Klepp i Holum? Denne Ole hadde en sønn Peder som dro til Holland). Nils Skogsfjord er vel identisk med Nils Gullaugsen V. Skogsfjord, og kanskje gift med søster til Nils Simensen? Guttorm (Markussen?) Nodeland var gift med en Torborg som kanskje også er søster til Nils Simensen Strengereid? Jeg går da ut fra at de halve hudene i Skinsnes er søsterlodd.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for interessant respons! Kanskje det faktisk er muligheter til å finne ut noe mer? Jeg må innrømme at jeg ikke har arbeidet så mye med genealogiske spørsmål lengre tilbake i tid enn det kirkebøkene og folketellingene/manntallene dekker. Så jeg er svært takknemlig for alle tips.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Sentral spørsmål nå bør vel være: Hvem var Oluf/Ole Skinsnes' foreldre? Og kan Simon-navnet knyttes til Skinsnes?

[Gjest Jarl Berge]

Simon/Simen var et relativt vanlig navn i Agder-fylkene, men jeg har i mitt register bare en i Halse som var født rundt 1540-50 tallet. Han bodde på Ousland. Det er ellers stor kontaktflate med bl.a. Harkmark og Holum. Skinsnes-gårdene er svært sentrale i forhold til Mandal. Kanskje blir det en avklaring når Halse & Harkmark bygdebok kommer ut (i 2006?). I mellomtiden savner jeg innlegg fra et par meget fremstående Agder-spesialister, som helt sikkert har noen forslag!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, det hadde vært artig å høre synspunkter fra f.eks. herrene Fjeldsgård og Fjogstad.Ellers ser det ut til at Niels Simonsens sønner fikk navnene Ole og Jakob. Sistnevnte bør vel da være oppkalt etter morfaren (Jakob Ramlet) - og da er det ikke utenkelig at Ole (Oluf) er oppkalling etter farsslekta (farfars far eller farbror?). Lista over Niels Simonsens barn er antakelig ikke komplett, og det kan nok også ha vært en Simon/Simen i barneflokken (som muligens ikke har levd opp, eller som i hvert fall er død før 1701).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder Niels Simonsens bror, som altså er nevnt sammen med ham i 1624 med odel i Skinsnes, har vi vel to alternativer m.h.t. identiteten hans: 1. Enten er den ukjent - dvs. han er ikke navngitt i Odelsmanntallet. 2. Han må være identisk med en av de andre eierne, og da fortrinnsvis Oluf Skinsnes (hvis det da ikke kan godtgjøres at han definitivt er en annen).

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det er en Oluf Jonsson Skindsnes, lagrettemann/kungjøringsmann i 1554 og 57 (det er også en O J Halse n. i samme brev)Det mangler en generasjon fram til Oluf Skindsnes 1624 med 1 hud. og han finner vi vel i 1610 (Skattemanntall) hvor en Jon Skindsnes skatter blandt leilendingene.Jeg antar at følgende slektsrekke kan settes opp, men med alle mulige reservasjoner:Eivind Ljotsson n. 1484-92, fogd i 1492.Jon Eivindsson n. 1536 med søster Åse Eivindsdotter gm Lagmann Bengt Hemingsson og Jon gm Ingeborg Gundersdotter BringsværOluff Jonsson Skindsnes n 1554-57Jon ? n. 1591 og 1610Oluf ? n. 1624Peder Olsen n. død før 1666 med enke på SkindsnesNår jeg sier reservasjoner så er det fordi jeg i liten grad har gått inn på Bringsværslekten og problemene rundt den. Det ligger en del stoff der som bør tas opp igjen og saumfares på nytt.Fra et skifte på Lande i Halse 1640 vet vi at Nils Østre Skogsfjord er identisk men Nils Sivertsson Haaland gm Giellou Gasesdotter Frøysland. Sønnen Gase arver i Skindsnes, en arv som Nils tidligere hadde fått. Skiftet på Lande er etter Tore (a) Gunnarsdotter Spilling og tidligere avdøde Olav Bjørnsson Rødberg. De har bl.a. datteren Guro Olsdotter S. gm. Sivert Gulovsson Vestre Håland.Hvorvidt parten i Skindsnes kommer fra Rødberg eller Spillingsiden har jeg foreløpig ikke noen formening om. Undersøkelser vedrørende Nodeland kan gi svar.En interessant opplysning fra skiftet i 1640 er at Giellou Gasedotter er gift 2. gang med en Ansten Simonsen. Senere eiendomsforhold må avgjøre om han har noen forbindelse til STrengerei.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Mange takk, Kristian, for dette innspillet. Her er det i hvert fall en del interessant stoff å tygge videre på.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Vedrørende Rødberg-Skindsnes kfr. tillegget i DN VII, nr. 731. Det antas at den Jens som nevnes er Jens Bentsson Stausland i Søgne

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nok et forsøk på å revitalisere et gammelt tema (som til en viss grad er relatert til denne debatten: Lenke):Her er en oversikt over Niels Simonsen Joranstad-Strengereids og NN Jacobsdtr. Ramlets antatte barn, jf. et skifte 18/2 1701 på gården Eikeland i Holt/Flosta (etter nedenfor nevnte Ole/Oluf Nielsen):1. Ole/Oluf Nielsen Eikeland, død ca. 1701, g.m. Tarjer Herlovsdtr. (ant. fra Skattebones i Dypvåg).2. Jacob Nielsen Joranstad-Vivesøl.3. Gunhild Nielsdtr. Tverdal, død før 1701, g. m. Christoffer Taraldsen Eikeland, f. ca. 1621, sønn til Tarald Rasmussen Skattebunes-Eikeland. Dypvågboka (s. 1969) presenterer noen interessante opplysninger knyttet til sistnevnte, som jeg tar med et utdrag av her: 'Tarald Rasmussen (var) gift med Christopher Rommundsens (Eikeland) enke Mari Christensdtr. (...) Vi vet ikke hvor Tarald Rasmussen var fra, men han var bror til Vrold Rasmussen Øv. Flosta. (...) I 1630 var det makeskifte: Christen Hjorth på Ve i Topdal skulle ha 2 1/2 hud i Store Heimdal i Vegusdal og Vrold Rasmussen Flosta og Tarald Rasmussen skulle få en ø ved Jomfruland av skyld 1 hud og dessuten 180 rd.'4. Aase Nielsdtr., død før 1701, g. m. Albret Gjerulvsen Bjelland (Holt), f. ca. 1626. Eldste sønnen hette Stian.5. Torborg Nielsdtr., g.m. Ole Sunde (Gjerstad). Eldste sønnen hette Salve Olsen Sunde.6. Marthe Nielsdtr., g. m. Peder Christensen Øvre Gartha. Eldste dattera hette Joran Pedersdtr.7. Ingeborg/Ingerid Nielsdtr., g. 1) m. Aasuld NN; g. 2) m. Søren Olsen Flosta. Jeg vet ikke om barneflokken her (og deres etterkommere) kan bidra til å kaste lys over 'saken'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til parentesen i siste setning, forrige innlegg: 'etterkommere' skulle ha vært 'ektefeller'.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

For å ta kortversjonen:Skindsnes har vel vært ansett som grei match i flere år.Per Holte Rosenkilde har begynt å nøste opp litt rundt Skindsnes/Bringsvær.Jeg driver på og ser på Asdal-slekten.I tillegg har man Rødbergslektens interesser i Skindsnes, bl.a. Halshaugfolket.Problemet med Skindsnes er tosidig: ¨ Gården må være skilt ut fra Ime i sin tid pga felles eierforhold til Gismerøya.Det er en laksegårdDet er ikke bare Skindnes laksefiske man kjenner, men bl.a. Malmø og Østerlands laksefiske som ligger på gårdens grunn, dvs. at gårdens skylf reelt sett var mye høyere enn de tre hudene du nevner.Det som er kjendt er som jeg nevner at den halve huden som Nils Sivertsson Østre Skogsfjord stammer fra farens ekteskap med Guro Olsdotter Spilling av Rødberg-ætten.Nå er farfar til Nils også av Rødberg-ætten fordi han sitter med 1 1/2 hud i Rødberg i 1617.Jeg har foreløpig ikke funnet ut hvorledes Skindnes-godset er kommet direkte inn i Rødberg-ætten, men jeg har funnet sterke indikasjoner på forbindelse at Rødbergslekten er blandt arvingene til AsdalgodsetFor øyeblikket har jeg ikke noen klare formeninger om Simonsønnnenes odel i Skindsnes

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for svaret, Kristian. Jeg er klar over at Per Holte Rosenkilde arbeider med Bringsvær, og ditt arbeid med Asdal blir det jo også spennende å følge. Jeg har forresten sett at Jens Asdal eier 1 hud i Strengereid i 1661. Øvrige eiere er da Ljøde Stiansen (10 172 ksk) og Jon Olsen 1 hud (1 hud 3 1/2 ksk. + at han 'råder bøxel'). Jens Asdals ene hud er det Ljøde Stiansen som bruker. Han var sønn til Stian Strengereid og antakelig stesønn til Nils Simonsen.Gårdens eldste kjente eierhistorikk er ellers som følger (jf. Holtsboka):1610: Stian Strengereid nevnes som leilending. Jacob Ramlet eier 1 hud.1620: Stian Strengereid leilending. Elling Salvesen Tveite eier 1 hud.1624: Nils Simonsen eier i alt 3 1/3 hud, derav i Strengereid 4 ksk. giftingsgods. Elling Salvesen Tveite eier 1 hud. Elling Stiansen Solberg eier 1 hud.1645: Nevnt Ljøde Stiansen og hans kvinne. Nils Simonsen og hans kvinne.1647: Ljøde Stiansen Strengereid eier og bruker 10 ksk., leier av Elling Stiansen Solbergs arvinger 10 ksk. Jon Olsen Strengereid eier opg bruker 14 ksk., leier av Elling Stiansen Solbergs arvinger 2 ksk.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Den Jens Asdal som er nevnt med eierpart i Strengereid i 1661, kan vel muligens være identisk med den Jenns som er nevnt som en av sønnene til Barbra Pedersdaatter Asdall i Odelsmanntallet 1624? Han hadde i så fall patronymet Christenssøn.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Nå kommer jeg nok ikke i Asdal-sammenhengen inn på Srengereid, men et par/tre poengerLjødenavnet har jeg foreløpig funnet som lagrettemann i SØgne: Aanund Hægeland, som i følge bygdeboka for Øvrebø er Aanund Ljødesson Hægeland.De andre er Ljøde Gullovsson Vestre Haaland, onkel til Nils Sivertsson Vestre-Haaland/Østre Skogsfjord med odel i Skindsnes.I tilleggg finnes at Siri Gulovsdotter på Haaland har 1 1/2 hud i Randvig i Høvaag sogn ved siden av 3 gsk (3/4 hud) i 'Wuildgilld' i Vanse sogn, som Peder Notland (Nautland i Spind?) og Rasmus Aarnes (Ormnes i Lyngdal) har hver sin halvdel i i 1617.Denne siste forbindelsen har jeg ikke sjekket noe nærmere, men Siri er vel enke etter en av disse og ikke etter Sivert Torkelsson Vestre-Skogsfjord som Petrus Valand hevder og (dermed mor til Gullov Haaland.)Etter Gullov Haaland var det gods i bl.a. Hægeland og Øvrebø Sogn (OM 1624 s. 117). Han var gift med Asgjer Nildsdotter ifølge Valand som jeg støtter der fra Haddeland. Haddelandsslekta hadde også gods i Hægeland ifølge gamle dokumenter.Dette godset må ha kommet med kona til Gunnar Gjurdsson Haddeland/Sodeland, hvorav noe har havnet på Vestre Haaland.Når det gjelder Randvig har jeg foreløpig ikke kommet lenger enn at Rasmus Haalands arvinger har den i 1647. ET skifte mellom Ljøde Gullovsson og salige Rasmus Guslovsson barn i 1643 viser at det var Ljøde som fikk Randvig.Fremdeles er det ikke til noen hjelp om odelen til Skindsnes, men det viser at det er i det beitet hvor det er samkvem mellom Aust- og Vest-Agder-slekter du må lete.Spørsmålet om Ljot (Eivind Ljotsson) i mitt innlegg 11 kan være opphavet til Ljøde er jo en åpenbar mulighet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for interessante betraktninger omkring Ljøde-navnet. Her ligger det opplagt et spennende potensiale.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg legger inn en lenke til en debatt som stort sett dreier seg om Ljøde-navnet (forekomster og etymologi): Lenke.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Ut fra den debatten ser det jo Ljøde-Ljot® forbindelsen ut til å stemme.Når det gjelder en av gårdene som er nevnt, Oddersland i Austre Moland var det en av gårdene som var gjenstand for kranggel mellom Torbjørn Halvardsson gm Hustru Elin på Asdal og Gunnar Kjetilsson på 1450-tallet.Jeg har sett litt på Gunnar Kjetilssons slekt uten det er noe ferdig, men jeg er vel enig med Per Holte Rosenkilde om at Petrus Valands dragning mot Vestre Haugen i Gjerstad og i den forbindelse Skindsnes ikke stemmer. Jeg for min del ser mer mot Froland og Holdt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg 'snublet' over et par interessante opplysninger i dag. I skattematrikkelen 1610 for Nedenes (avskrift ved SAK) er det kun oppført to 'Odels och Jordeigne Bønnder' i Holt sogn: Jacob Ramblidt og Elling Thuede. Det er litt pussig at det nettopp er de to som er registrert med eierparter i Strengereid tidlig på 1600-tallet. I 1610 eier Jacob Ramlet 1 hud i gården (Stian Strengereid er krone- og leilendingsbonde), og i 1620 kan det se ut til at Elling Salvesen Tveite har overtatt denne eierparten (Stian Strengereid fremdeles leilending). Det er imidlertid ikke sikkert at det er den samme huden, for i 1624 er den stadig på Elling Salvesen Tveites hender, mens Elling Stiansen Solberg (Stian Strengereids sønn) også eier en hud, samt at Niels Simonsen er i besittelse av et giftingsgods på 4 ksk. (Stian Strengereid er da død).Jacob Ramlet har ellers flere interessante eierparter i 1610. Ved siden av at han også har 4 huder i Ramlet og 1 hud i Fosstveit, har han i tillegg hånd om 1 hud i Grødum (Birkenes) og 3 geiteskinn i Skinsnes (!) - 'paa Hans broders Børnns Vegne'. Spørsmålet er selvsagt da om det er han - som altså også er Niels Simonsens antatte svigerfar - som har hatt forbindelsen til Skinsnes? Broren KAN her være Oluf Sivertsen Gryting, som jeg tidligere har vært inne på.Og så: Stian Strengereids antatt eldste sønn, Oluf Stiansen Langang, var altså i sitt andre ekteskap gift med Joran Ellefsdtr. Gjervoll. Hun satt bl.a. i 1640-årene med 1/2 hud i Grødum i Birkenes og 4 ksk i Strengereid som er kalt hennes svigermors odel. Altså kom disse eierpartene fra Stian Strengereids hustru. Dermed er vi tilbake til utgangspunktet i så henseende. Stian Strengereids hustru har nok da vært Jacob Ramlets datter (jf. koblingen til eierparten i Grødum), og de 4 ksk i Strengereid passer jo godt med Niels Simonsens giftingsgods samme sted i 1624. Altså er nok også den antakelsen at Niels simonsen har giftet seg med Stian Strengereids enke likevel den mest logiske.En annen interessant opplysning i skattematrikkelen 1610, er at Ellef nielsen Gjervoll allerede da satt med hånd om 3 huder i Langang.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Grødum i Birkenes er også en interessant link her - ikke for å bestemme Niels Simonsens opphav (eller for den del Stian Strengereids), men deres antatt felles hustru har altså hatt en halv huds eierpart der etter sin far, Jacob Ramlet. Den andre halve huden (av den hele som Jacob R. disponerte i 1610) tilhører i 1624 en (eller muligens to, teksten i Odelsmanntallet er litt uklar) av Jacob Ramlets sønner: Salve Jacobsen Vestre Mørfjær (den andre sønnen var Sivert Jacobsen Ramlet). I 1624 står også Elling Stiansen Solberg (altså Jacob Ramlets dattersønn) oppført med 1/2 hud i Grødum. Han hadde ingen kjente arvinger, og det er vel den parten svigerinnen Jorann Ellefsdatter må ha overtatt etter Ellings død.Det blir litt mye famling her, men jeg oppfatter Brukarforum som et 'famlested' der man kan bedrive litt høyttenking (til tider også et sted der det er tillatt å møte seg selv i døra) - og ikke en arena for publisering av 'ferdige' resultater.

[Gjest Knut Fjogstad]

Temaet ble man først kjent med forleden og etter hva som er fremkommet hittil, tangeres endel materiale som er under arbeid. Muligens vil noe adekvat kunne tilføres etter noe tid da det blir mer av det eldre stoff som vil gi progress.Mvh Knut