[#34182] Hva slags forhold hadde Niels Simonsen Strengereid til Skinsnes i Halse?

[Gjest Helge Berntsen]

Ref. 71 'fiskewadir'. Er det rett og slett et fiskeva(d) det henvises til ? Småmasket garn, spesielt sildeva(d). Hadde man fiskegarn på den tiden ?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

#76: Jo da, laksenot fantes og andre fangstredskaper.#75: Jeg har vel i utganspunktet to tyngdepunkter for Anstensnavnet, nemlig Lyngdal/Eiaasland og Kjos.At jeg trekker inn Eiaasland har bakgrunn i undersøkelser rundt Torolv-navnet og Kvaafjord i Valle.Jeg har følgende forslag:Oluf/Ola Tommassson som i nevnes første gang 1535 (DN VI nr. 715) ved kjøpet av SKoptevik. Med tanke på sener kjøp av SYrdal (DN VII, nr. 762 og 764) 1544 regner jeg med at Skoptevik er den 'vik i sjø' som i dag ligger under SYrdal.Søk på 'Skoftevika' i Norgesglasset.Oluf antar jeg var gift med en datter til Gjest Skofteland, lagrettemann 1543, DN VII, nr. 760.Gjest Tomasson, vitne i 1615 er nok identisk merd Gjest Syrdal i 1617 med 1 1/2 h 8 1/2 eng. i Syrdal med lille Opshus, det samme som Olaf Syrdal har.I 1647 har vi en Tomas Syrdal med 1/2 h i Eskeland i Halse, Eskeland med forbindelse til SKindsnes/Bringsvær. Han bruker og eier 1647 i Syrdal sammen med Hoskuld Olsen, Hoskuld Giestsen og Engebret SYrdal minus 1 3/4 eng eid av Baard Lone.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Pussig at du skulle nevne Ansten Eiåsland, Kristian. Han tilhører nemlig ættekretsen rundt Skofteland, som en etterkommer av en av Gunnlaug Bjørnsdotters søstre. Jeg må tilstå at jeg med vilje unnlot å nevne alle impliserte da jeg omtalte diplomet fra 23. mai 1592 (se avskrift på NSFs hjemmesider, foto av Kristian). Sammen med Ansten Eiåsland nevnes Reier Torkjellsson på Bjodland i Å og Ola Usland (Øyslebø). Oddleif Lian antar i Lyngdal III at det var svogerskap mellom Ansten og Reier, ved at sistnevnes kone var søster til Ansteins kone, Gjertrud Børgesdotter. Det at mannen på Eiåsland og hans ukjente far bærer navn vi nettopp finner hos etterkommere av Olaug Bjørnsdotter gjør at jeg foreløpig ikke er helt overbevist om at Lian har truffet helt med sin hypotese.Når det gjelder Ola Thomasson er jeg enig i at han godt kan ha vært gift med en datter av Gjest på Skofteland, og at det er grunnen til at (sønnesønnen?) Gjest Thomasson opptrer i forbindelse med makeskiftet av Skofteland i 1615. Ellers: Takk for tipset om Skoftevika. Selv om denne vika ikke på noe tidspunkt var skyldsatt (og derfor ikke er nevnt i 'Norske Gaardnavne', behøver den ikke ha vært verdiløs i lokalbefolkningens øyne. Det gjenstår imidlertid et forsøk på å kartlegge bruksverdien før en helt avskriver Skofteland som salgsobjektet i 1535.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg antar at det første brev som omhandler Syrdal og Syrdals eiere er dette:Sammendrag: To Lagrettemænd kundgjöre, at Thorgils Styrmerssön erkjendte at have solgt Svinöen, Skarvöen, Hammeröen og Olafsöen til Askel Thorsteinssön og at have oppebaaret Betaling derfor.Kilde: Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Syrdal i Undal. 2det Segl (Bomærke) vedhænger.(Se Breve nedenfor af 27 Januar 1484 og 20 Juni 1517).VII Nummer: 394.Dato: 9 Juni 1435. Sted: Halshaug.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollum monnum Þeim sem Þetta [breff sæia ædher hæyra 1 sendhir Þorbiorn Ionssun Eirikir Osmunssun sorne lagreto men q. g. ok sina kunt gerandhe ath mith warum a Hamre sum ligger j Leikneskirkiu sokn j Hwinisdale saghum ok hørÞum handa bandh þeira sem swa heitha af einne halfo Askel Þosteinssun, en af annare halfo Þorgiuls Styrmissun kendist þa Þorgiuls ath han hafde selth Swinøyna Askelle Þosteinssyni ok Skarføyna ok Hamnar øyna ok Olafs øyna ok ollum Þeim til leghium sum til ligger j watho ok þyrro. kendist ok fyrnemdher Þorgiuls ath han hafdhe heimth ok vpborit heilan peingh ok halfan eftir kaupe þeira. frelsaþe han hanom ok fyrnemdar øyar firir seer ok sinum erwingium ok ollum loglighum agongum. her til sanninda setthom wer okkor insigle firir þetta bref er giorth war a Hasaughum þosdaghin efthir hwitha sunodagin j Manadale anno dominj mo cd xxxvo. Fra [ tilskrevet over Linien med andet Blæk.Avtalen i 1435 var inngått på Hamre i Kvinesdal, mens brevet var utferdiget på Halshaug (Halsaa) i MandalBrevet angår gnr 132 i SA: 132. Svinø. Udt. sví2ní, oppe i Dalbygderne svei2nøi. -- Swinøyna med Skarføyna, Hammarøyna og Olafsøyna DN. VII 837, 1435 492, 1484. Swinøøn DN. VII 705, 1528 Suinøyer 1612. Suinøer med Aavig 1668. Svinøer med Aavigen 1723.Svínøy; af Dyrenavnet svín; et oftere forekommende Navn. Som oftest er vel dette og andre Ønavne, som er sms. med Navne paa Husdyr, begrundet i, at man holdt vedkommende Dyr gaaende paa Øen. Undertiden kan en Sammenligning ligge til Grund. -- Skarføy er sms. enten med Fuglenavnet skarfr m., Skarv, eller med *skarf, nu Skarv n., nøgen Klippegrund, -- Hamarøy med hamarr m., Berghammer, -- Ólafsøy, nu Olasholmen. Alle tre er Holmer lige ved Svinø. 'Aavigen' er Spangereid GN. 133.I 1435 var Svinø eller Svinør som jeg velger å kalle det med en del holmer verdsatt. Svinør er senere uthavn.Like innenfor på fastlandet ligger Aavik (til SPangereid men kunne like godt vært SA.)Min mistanke går mot at verdsettingen av Skoftevik kan gå i to retninger - et fiske i Syrdalsfjorden eller gården Syrdals havn/strandsted. Det kan faktisk være et tidligere navn på uthavnen Aavik.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Fin innfallsvinkel, Kristian!Ellers: Har forhørt meg om Mandal sorenskriveris ekstrarettsprotokoll og 'den store fiskesaken. Svaret jeg har fått, og som Statsarkivet har gitt meg lov til å publisere, viser at det drøyer en stund før vi får elektronisk tilgang til denne kilden. Omfanget av fiskesaken er imidlertid så stort at vi får håpe at den kan bringe klarhet i en del spørsmål omkring østerlandsfisket, og kanskje (men det er vel egentlig for mye å håpe på?) også opphavet til Niels Simonsson på Strengereid, som utover i denne tråden har havnet helt ute av fokus.Til: Per Reidar Christiansen Fra: Statsarkivet i Kristiansand Dato: 14.06.10 Ref.: 10/50975Viser til din e-post 09.06. Mandal sorenskriverembetes ekstrarettsprotokoll nr. 1 (1688-1707) inneholder ganske riktig en omfattende sak om laksefiske i Mandalselva. Hovedtyngden av rettsforhandlinger og befaringer ble foretatt 20.05., 04.-06.06., 01.07. og 08.07.1690, beskrevet på sidene fol. 134a-177b. I tillegg finnes en dom 29.10.1690 (fol. 189b-190) og et tinglyst dokument (fol. 214b-215). Tilsammen dreier det seg om 92 sider i en omfangsrik, over 300 år gammel protokoll på i alt 719 folierte ark (dvs. 1438 sider). Den originale protokollen er inntil videre tilgjengelig for bruk på vår lesesal, men av flere grunner kan vi dessverre ikke imøtekomme ønsker om avfotografering eller kopiering fra protokollen. Nevnte arkivstykke vil på noe sikt inngå i Arkivverkets planer for digitalisering og nettpublisering av rettergangsmateriale. I første omgang vil dette omfatte mikrofilmede tingbøker (ved skanning av mikrofilm i Riksarkivet). Statsarkivet i Kristiansand kommer imidlertid til å få en profesjonell bokskanner en gang etter sommeren og har da muligheter for å skanne arkivstykker direkte fra originalene på en skånsom måte. Vi tar da sikte på å skanne protokoller i sin helhet med påfølgende publisering på Digitalarkivet. Nevnte ekstrarettsprotokoll fra Mandal vil være blant digitaliseringsobjekter som kan prioriteres til høsten. Jeg ber om forståelse for at statsarkivet i mellomtida må avvise ønsker om delkopiering fra slike gamle og sårbare arkivalier.Med hilsen Oddleif Lian arkivar

[Gjest Per Torgersen]

Åvik er gnr. 132 og gnr. 133/134 i Lindesnes kommune, henholdsvis i Valle sogn og Spangereid sogn. Åvik er altså delt mellom sognene. Svinør er forøvrig også delt mellom gnr. 132 og 131.Skoftevika er den grunne viken som ligger mellom Åvik i Valle og Syrdal (gnr. 131). Bekken fra Storetjødna renner ut her. I Skoftevika har iallefall bodd folk på 1800-tallet. Båtstøene på Syrdal ligger/lå i vika lengre øst, Syrdalsstranda.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Som en del i Biskop Auduns 'raid' på Agder i rundt 1429:DN IV 839 (1429): Torald Utyrmesson Torgils Styrmersson Stigand OlafssonGir til sjelefred i Aa til kirke i Aa for sjela til Tonne Anundsdotter Kolfina Salvesdotter Styrmer Aslaksson Gunhild Tjostesdotter Sira Asbjørn OlafssonDN VII nr. 494, Valle/Hesland 1484: Torstein Askelsson: Finn Torlaksson og svigermor Aasa Hugesdotter mottar betaling for Svinøen, Skarvøen, Hammerøen og Olavsøen solgt av Torstein tilTorgils Anundsson (som vel er barnebarn til Torgils Styrmersson)Herfra kommer vi inn på saken om Syrdal i 1517: 'DN VII, nr. 546, Sammendrag: Benkt Hemingssön, Lagmand paa Agdesiden, og tre Lagrettemænd dömme ugyldig Anund Thorgilssöns Gave af Halvdelen af Gaarden Syrdal til hans Hustru, der nu er gift med Sigurd Jonssön, da han havde givet den anden Halvdel til Verne - Kloster men sine Söstre intet, hvorfor disses Mænd Thorstein Sigurdssön og Björn Arnbjörnssön tilkjendes Halvdelen af Syrdal mod at udbetale Sigurds Hustru 2 Mark Guld.' Det vil føre for langt å ta hele denne saken her, men det er grunn til å minne om at 1537 ikke var første gang 'Skoptevik' var gjenstand for salg:I 1436 skjer nemlig dette: DN VII, nr. 405: Arne Bjørnsson erkjender at han med sin hustru Ranveig Thorolfsdatters og deres sønn Thorolfs samtykke har solgt Anund Aslaksson 8 Maanedmatbol i Skoftevik (Skopteland?) i Spangereids Sogn og oppebaaret Betaling derfor samt frelset Anund en Teig i samme Gaard, som Einar Thorolfsson solgte ham, og for alt dette stillet ham i sikkerhed i Gaarden Ramsland.Ranveig T og Einar T er vel barn av Torolv Einarsson som i 1358 og 1368 kjøpte to parter i Kvaafjord i SA. (Vi finner en part hos Anstein Jonsson Saudland i 1617)'Torolv Einarsson's ætt' har etterhvert løst en del problemer for meg med hensyn ætteforhold på en del sentrale Vest-Agder gårder, samtidig som forbindelser til Aust-Agder sklir mer naturlig på plass.Jeg har foreløpig trukket en ganske naturlig konklusjon om at Torolv ved siden av sentral i andre ætter, nå være 'ættefar' til slekta på STokke (mfl. gårder) i SPangereid. Av Adelsprosjektet/Vigerust vel kalt 'Stokka-ætten'

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Når det gjelder 'Den store Laksesaka'Petrus Valand operer så vidt jeg husker egentlig med to slike saker (om ikke fler)Hvorvidt saken fra Dom av 7. juli 1600 (se#72) opprinnelig er en del av saken fra 1690 (Ekstrarettsprotokoll nr. 1) er vel godt mulig.Uansett bør det vel være en oppgave å få sjekket dette, samt å fremskaffe utskrifter/tr.skriper.Her må jeg påkalle andre krefter, min styrke er ikke transkipter.

[Gjest Helge Berntsen]

Dette var utrolig spennende, Kristian, og det berører flere punkter i tråden 'Sørlandsgenealogien nok en gang'. Med Syrdal som en av nøklene synes det som flere personer kanskje kan falle på plass, og jeg ser med spenning frem til fortsettelsen ! Vet vi hvem Anund Torgilssons hustru var ?

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Kristian, du skriver i (83) at Torgils Anundsson vel er barnebarn til Torgils Styrmersson. Hva er argumentene? Har selv kikket litt på eventuelle etterkommere av sistnevnte, og jeg kommer ikke lengre enn vage antagelser. Styrme T., som er på Skofteland i 1591, kan f.eks være en etterkommer.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Per Reidar #85:1435: DN VII, nr. 394:To Lagrettemænd kundgjöre, at Thorgils Styrmerssön erkjendte at have solgt Svinöen, Skarvöen, Hammeröen og Olafsöen til Askel Thorsteinssön og at have oppebaaret Betaling derfor.1484: DN VII, nr. 494: Sammendrag: To Lagrettemænd i Undal kundgjöre, at Finn Thorlakssön og hans Vermoder Aasa Hugesdatter erkjendte at have modtaget Betaling af Thorgils Anundssön for Svinöen, Hammeröen, Skarvöen og Olafsöen, som Aasas Ægtefælle Thorstein Askelssön havde solgt Thorgils Her er det åpenlyst at Askel Torsteinsson i 1435 har sønnen Torstein A, avdød i 1484.Jeg synes det er ganske klart (men ikke 100% bevist) at Torgils Anundsson ut fra navn og eiendomsinteresse har odelen i nevnte øyer fra Torgils STyrmersson, enten som direkte etterkommer (sønne- eller dattersønn) eller et utarvingsforhold som overfører odelsretten og dermed odelsløsning. Foreløpig velger jeg den første varianten.Jeg har en mulig etterkommer til Torgils Styrmersson:DN VI, nr. 561: Sammendrag: Tolv Lagrettemænd paa Lister afhöre i Nærværelse af Sysselmandens, Hr. Yrian Lafranssöns, Underfoged Jens Marteinssön en Del Vidner angaaende en Trette mellem Thorgeir Aressön og Jon Thorkelssön og erklære tilsidst Thorgeir uskyldig i Jons paafölgende Död (ved Drukning), men paalægge ham dog en Bod af 1 Mark Guld til Jons Börn.Ollom monnom þæim sæm þettæ bref sea ædher høyra sendhæ Gunnar Biornsson Biorn Berghulfsson Eriker Gautsson Øyiulfuer Reidhersson Gunnar Þorersson Ankiel Þorkielsson Olafue® Þorbiornsson Arne Nadsson Þormoder Niculosson Osmunder Niculosson Þorbiorn Gunnarsson oc Sighurder Hiarrandhesson sworner logrettis men q. g. oc sinæ kunniktgerande at mit waarom a Bergs kirkiugarde j LygnodaleBlandt vitnene: heto Styrmer Þorgiulsson oc Alfuer Liotolfsson oc a book sworo med fullom eidstafue atFor Halse-folk er det blandt lagrettene et par av interesse: Arne Nadsson-Arne Nai(d)sson? og Eirik Gautsson henholdsvis mulig forbindelse til Sandnes og Vestre Skogsfjord, mens et av vitnene Alv(f) Ljotolvsson er mistenkelig nært Eivind Ljotsson.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Helge #85Hvem Aase Hugesdotter er vet jeg ikke noe om, og noen store spekulasjoner vil jeg ikke gi meg ut på.Jeg har imidlertid nesa pekendes en bestemt vei:Avskrift av film, innlant fra doktor Per Seland, Akershus fylkessykehus.StA Kristiansand. Tingbok 25, side 54: 19/11 - 1700 Jerdal (Liknes)Christofer Ierdal (i Kvinesdal) fremlegger et brev efter stevning av Gutorm Ierdal:'et gamelt Pergamentsbref daterit 1438 paa Mandagen for Kyndelsmes som lyder at huge harichsen da han laa i bannesoet gaf til Præstens bord 8 Mamatalege i Jerdal for at Præsten schal altid vetha huge og Tore Kona hans, med et Maaltid paa Clememøssedag, og feiler Præaten, da schal same Jord under same arvinger etc.'Nå var vel ikke bannsotten helt livstruende for det er vel samme Huge Haareksson vi finner:1439: Tjørve på Lista: DN IX, nr. 274: Sammendrag: To Mænd kundgjöre et Forlig paa Tjerne (i Vansyn) mellem Huge Haarekssön paa den ene og Rolf Gunleifssön og hans Hustru Ragnhild Anundsdatter paa den anden Side om hver Parts Ret til Fisket mellem Ekenes og Radafos (i Leiknes Sogn). Det er mulig at undersøkelser rundt Jerdal og forbindelsen til Djubvig kan gi noen svar.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Fra Lyngdal I s 152 trekker jeg fram følgende:'Under en åstedssak på Skaadeland i Spind i 1710 ble det lagt fram et brev fra 1594 som forklarte hvordan jordegodset ble delt pa skiftet etter avdøde Halvor Halvorsen. Askild og Kolbein m.fl. fikk bl.a. Dåreid i Spind og halvparten av ødegarden Skådeland. Børild (Børu) på Foss fikk på sin side bl.a. hele Djupvig og den andre halvparten i Skådeland.'Jeg har ikke forsøkt meg på originalstoffet fordi mitt siktemål her var et annet.Børild her er vel Børu/Børild/Bergulv Hoskuldsson Foss med bror Anders H. og i alle fall søster Åse Hoskuldsdotter gm Tore Gutormsson Hage (av Stausland-ætten)Literaturen antyder (Valand/Christensen) antar bl.a. ut fra kors i bumerke at disse er barn til Lyngdalspresten Hoskuld Olafsson.Jeg vil også introdusere en søster nr. 2: Jeg antar med stor grad av sikkerhet Sjur Nilsson Haddeland (Holum) var gift med en datter til presten ut fra bl. a. navneoppkallinger:Sjur Haddeland hadde nemlig en til nå ukjendt sønn Hoskuld, nevnt en gang: 'Siigurd Halleland og hans medeiere, dvs Gunar Egh m fl. blir tilkjendt 2 års leie, 6 riksdaler, fra Leff Torofß på Hegbostad for skyldig jordleie. Eierne blir representer av Sigurds sønn Hoskuld.' (Skoftelandsbrev: 1598, fredag før fastelavens søndag, Hægebostad):'Da fremkom Siigurd Hallelands søn Hoskull paa sin faders vegne och obmund rødeberg, Halkiell skofftteland paa sine egne vegne och till tallet leff toroffß for 2 års landskyld'Det er også jordegods som peker i presteretning for Sjur Haddeland.Det er vel da grunn til å kunne anta at Bjørn Hadeland n. 1570-1610 sansynligvis er Sivert Haddelands eldste sønn, bl. a. sønner Nils og Hoskuld.Havnet litt på sidelinja med hensyn til Styrmer Skofteland, men han må vel være gift med en datter til Børu Hoskuldsson. Skal komme tilbake til ham.Jeg regner med at du Per har Styrmer 'T' fra et eller annet segl, 1591?

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Styrme Skoftelands seglinitialer er kjent fra 1591, som ST. Når en på Djupvig i Å tidlig på 1600-tallet finner en Styrme og hans sønn Børu, så kan det gjerne være tilfelle at sistnevnte er en dattersønn av Børu på Foss.For Sigurd (Sjur) Haddelands del bør en hypotese om en slektsforbindelse tilbake til lyngdalspresten Hoskuld helst være tuftet på mer enn sønnens navnelikhet. Generelt er odelsgods en sikrere markør for slektforbindelser enn navnelikhet, med mindre en ikke har å gjøre med uvanlige til sjeldne navn og navnekombinasjoner.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Kristian. I (86) gir du uttrykk for at det er ganske klart (men ikke 100% bevist) at Torgils Anundsson ut fra navn og eiendomsinteresse har odelen i nevnte øyer fra Torgils STyrmersson, enten som direkte etterkommer (sønne- eller dattersønn) eller et utarvingsforhold som overfører odelsretten og dermed odelsløsning.I kilden fra 1484, hvor Torgils Anundsson kjøper de samme øyene som Torgils Styrmesson solgte i 1435, står det ikke noe om at kjøper har en odelsrett å banke i bordet med. Det kan selvsagt ha vært tilfelle, men når det ikke står noe om det i kilden kan en ikke uten videre anta at det var tilfelle. Jeg skulle selv gjerne ha etablert en forbindelse mellom de to Torgils'ene, men uten avgjørende opplysninger om odel eller ikke er det lett å skape seg slektshistoriske luftslott. Hva om kjøper anno 1484 var av såkalt 'uskyld ætt'?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Per Reidar:#90: Jeg sier jo ikke eksplisitt at Anund Torgilsson krever Svinør etc pga odel, men har en mistanke om at adgangen går via et odelskrav.Etterhvert har jeg lagt mer og mer vekt på demografi mht slektene fra 1350 og utover.Derfor vektlegger jeg kirkegaven i 1429 ganske sterkt: DN IV, nr. 839: Sex Mænd kundgjöre, at Thorald Uthyrmssön, Thorgils Styrmerssön og Stigand Olafssön afstode 15 Maanedsmatsbol i Gaarden Aa til Prestegaard i Aa Sogn i Lygndal for deres egne og flere nævnte Slægtninges Sjæle. Som var: vidherlifuis firir saal Þonne Anundadottor, Kolfinna Saluadotter, Styrmer Aslaksson, Gunildæ Þiostardotter oc sire Olafs AsbiornasonDette er to generasjoner sentrale i forhold til Lyngdal/Aa siste del av 1300-tallet, første del av 1400-tallet.I tillegg er det en slektskrets som sammen disponerer 15 mmb i Aa, dvs 1/2 til 1/1 gården. De har med andre ord en felles adgang.'Þonne Anundadottor' som nevnes er etter dette en nær slektning til Torgils Styrmersson (muligens:mor/halvsøster/kone/svigerinne)Forutsetningen for at det medfører en nær etterkommer, direkte eller indirekte i Torgils Anundsson, som kjøper tilbake 'bestefarens?' gamle gods, synes jeg derfor ligger både innenfor rimelighetens og fornuftens grenserVi har altså fire indikasjoner: Godset, navnelikhet, geografi og den slektsmessige indikasjon i sjelefredsgaven av 1429.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Greit Kristian. Da har du klargjort at du har en mistanke om slektskap og at mistanken bygger på fire indisier som du kaller «Godset, navnelikhet, geografi og den slektsmessige indikasjon i sjelefredsgaven av 1429».Den siste indikasjonen kan likevel ikke brukes til å si noe om et eventuelt slektskap mellom selgeren Torgils Styrmesson anno 1435 og kjøperen Torgils Anundsson anno 1484, i og med at den utelukkende forteller om andre folk Torgils Styrmesson hadde slektsrelasjoner til. Navnet Anund (Ånon) forekommer riktignok hos en av disse (Tone Anundsdotter), men var så pass vanlig at vi ikke uten videre kan gå ut fra at Torgils Styrmesson fikk en sønn med dette navnet. Ser vi på kretsen rundt ham i 1429, hadde han mange navn å velge i om han fikk sønner. Et valg han etter alt å dømme gjorde, var å oppkalle sin egen far. Den Styrme Torgilsson som nevnes i 1465, er åpenbart hans sønn. Argumentet er en uhyre sjelden navnekombinasjon.Torgils ser på sin side ut til å være et vanlig navn på denne tiden. Dersom navnet hadde vært sjeldent, som Styrme, ville argumentet stått sterkere.Når det gjelder geografi viser odelsmanntallet 1624 at egdene eide på kryss og tvers av de fire lenene som dagens Agder dengang besto av. Situasjonen 150-200 år bakover i tid behøver ikke ha vært særlig annerledes. Om bare kjøpebrevet i 1484 hadde kunnet fortelle oss hvorvidt selger hadde odelsrett eller ei. Det ser ut til at vi må fortsette å leve med mistanken.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Per Reidar #89Sigurd Nilsson Haddeland: kjendt under mangne navn, men ikke det som navnet i denne sammenheng er utledet av: Gjurd Olavsson (kjøper av Haddeland)-Forfedrene hans skal jeg la ligge, men problemstillingen har vært denne sammenhengen:Hvem var Bjørn Hadddeland n 1570-1610 og med barn i 1624:Nils, Jon, Bent og Hoskuld Bjørnssønner samt døtrene Ingebor og Asgjer.Holum-boka trekker ikke noen konklusjon bortsett fra at Nils Bjørnsson med søsken vel er barnebarn til Sivert.Bjørn Haddeland n 1610 med halvgård omkr. 2 huder er død i 1624 i likhet med Sivert som nevnes 1617 med gods i Lister len:Fra OM Jordeboka 1617?:----------------------------2103: Solbierg 3 h. Ødegrd. 1 Her i eyer Siur Halleland i Mandall 1 1/2 h. Laurits Solberg 1/2 h. Laurits Ersei 1/2 h hr. Claus i Vndal paa hans quindis vegne 1/2 h.---------------------------2001: Nedre Vigeland 4 h. Ødeg. 1. Her udj eyer Torgiues Wigmostad 2 h Siur Halleland i Mandall 2 h.--------------------------------------- 1899: HægebostadHer udj eyer Kongl:Maj: 2 .Gunder Eeg i Mandall 1 h. ochSiuer Halleland 1 h.------------------------------------1900: Kexeteige under Hegbostad 1 h. Her udj eyer Kongen ½ h Siver Halleland i Mandall 5 eng och Aanund Røberg 5 eng.Solbjør i Bjelland har en viss interesse siden den i følge et vitnemål ble brukt av Gunde Lang (Forræderen?) under Aagedal. (Tema 14592: Kaptein Gunder Lang - bondehærleder - 1540 årene i Bjelland i Vest-Agder)Det er forøvrig en vidløftig odelssak om gården i 1730 (Bjelland: Gards og Ættesoge, Bind 1 s. 95)Nedre Vigeland finnes ikke hos Haddelandsfolket i 1624, og i 1647 er det Hr. Hans (Jørgensson Gotzow) som har gården. Sansynligvis makeskiftet mot 'Smørgods'.Det har etter all sansynlighet skjedd et makeskifte mellom 1617 og 47 hvor Hr. Hans mot bl.a Trædal i Lyngdal har fått Nedre Vigeland. Jeg er fremdeles på leiting etter annet gods fra et slik makeskifte.Foreløpig finnes det altså ikke noe sammenfall direkte i odelsgods, selv om Sjur tydeligvis også er inne i varmen rundt Foss/Skofteland og Rødberg. (Øvre eller Nedre Vigeland eller begge ser vi har en tilknytning til Rødberg i forbidelse med giftemål og markeganger.)Det som gjenstår er da geografisk nærhet i gods, samt navnelikhet:SØnnen Hoskuld viser tilbake på presten Hoskuld Olafsson og ettersom jeg trekker Bjørn Haddeland inn som eldste sønn til Sivert har vi også her en tilbakepeiling på navn: Hoskuld Olufsson antas som nevnt å være inngiftet i Dolholt/Foss-ætta gjennom en datter til Bjørn Begrulvsson Dolholt n 1539 i forbindelse med Foss.Så har vi Sjur og Bjørn Haddelands gods i 1624----------------------1032: Niells Halleland eygendis mz sinne sødschinde dennom emellom vschifft:Odelsgtz: Vdj Halleland 3 huder Ytter Røseland i Grebstad sougen 1 h Wallisuerd i Høuag soug. ½ hud Meethued i Landuigh sogn ½ Pantegods: Vdj Hegbostad i Vigmostaa sougen 4 eng Hønneland i Løbdals sougen ------------------------------------------------- 1034: Joen Bendt och Hoskuld Biørnsønner paa Halleland thillkommer Pantegtz Vdj Wgland i Otternis soug. 1 1/2 h. Forschreffne Niells Halldeland thillkommer allenne, Giftffningsgtz: Vdj Gougsemb i Walle soug. wdj Liste lhen 1/2 h. Noremb i samme sougen 5 eng. -------------------------------------------------------1033 Jingeborrigh och Assgier Biørnsdaater paa Halleland thillkommer Pantegtz:Wdj ytter Nøding i Hollemb sougen 1 hud ----------------------------------------Det viktigste indisiet er derfor at Nils Bjørnsson Haddeland i 1624 uskiftet med søsken har 1/2 hud i Metveid i Landvig hvor Torkel Jonsson Dolholt også har 1 hud (OM 1624 nr. 144 og 1032). Det er mulig at nærmere undersøkelse i Vallesvæ ytterlige kan underbygge konklusjonen.Jeg har ikke noe problem med å trekke konklusjonen om at Sjur Haddeland var gift med en datter til Hoskuld Olufsson, når man ser på de konklusjoner som allerede er trukket.Det er andre etterkommere etter Sjur f.eks gjennom Anond Brådland og Evert Saanum (Sansynligvis identisk med Evert Olu\fsson Lundevig). Astrid Halse gir også ledetråder.

[Gjest Helge Berntsen]

Kristian, det er et par andre tråder i forumet som ettersøker forfedre på Syrdal. Er det mulig å trekke linjene fra noen av personene i ovennevnte persongalleri frem til Engebret Oluffsson Syrdal (1580-1664) g.m. Gunlaug Halkjellsdatter ?

[Gjest Helge Berntsen]

Kristian - ref. 82-87, ut fra Syrdal-dommen i 1517 kan jeg lese at Anund Torgilsson hadde en kone som senere ble gift med Sigurd Jonsen, og at han hadde 2 søstre, en gift med Torstein Sigurdsen, og en med Bjørn Ambjørnsen. Hva er grunnlaget for å si at Åse Hugesdatter er hans hustru ? Om hennes opprinnelse er uklar, er det mulig å trekke forbindelsen videre til Joran Trondsdatters svigersønn Halkjell Hugesson i Rauberg-debatten ?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Helge #95Det er mulig at jeg har uttrykt meg klønete, men Åse Hugesdotter er nevnt en gang, i 1484:DN VII, nr. 494: Sammendrag: To Lagrettemænd i Undal kundgjöre, at Finn Thorlakssön og hans Vermoder Aasa Hugesdatter erkjendte at have modtaget Betaling af Thorgils Anundssön for Svinöen, Hammeröen, Skarvöen og Olafsöen, som Aasas Ægtefælle Thorstein Askelssön havde solgt Thorgils.Det er i den sammenheng jeg viser til Huge Haareksson som en mulig stamfar for 'Huge'-folket i Audnedalen, uten at jeg har noen som helst indikasjoner ut over navnet og at han tydeligvis bro sine siste dager på Lista

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Per Reidar #92Jeg sjekket gjennom de registreringer jeg har av Torgilsnavnet i Vest-Agder omkring 1400. Det er faktisk temmelig spedt i Diplomatariet.Jeg fant 7-8 Torgils og Torgilssønner (ingen døtre). Bassert på ganske fullstendig gjennomgang av Diplommaterialet i DN.Siden vi litt perifert er inne på Kvaafjord (Ansten SaudSaudlands odel i 1617), har vi Gamme Torgilsson som i 1358:DN XV nr. 21: Tre Bönder i Mandal kundgjöre, at Thorolf Einarssön kjöbte af Ulf Aslakssön 4 Pendingsleie og 21/2 Maanedmatsleie i Hvalfjord i Valle Sogn (Undal) med Sikkerhed i Flörenes i Moland Sogn. Ollum monnum þeim sem þ(e)tta bref sia æder h/oe/yra senda Gudþormer Eiuindarson Gamall Zorgiulsson ok Ononder Ankælsson b/oe/nder j Mannadale q. g. ok sina kunnikt gerande at ...osvHan er vel far til Salve Gammelsson som i vi har i 1364:DN XV, nr. 22: Jon Torkelsson, Prest i Undal, og Aanund Svertingssøn kundgjøre, at Salve Gammalssøn erkjendte at have solgt til Thorolf Einarssøn 8 manedsmatleie i Hvalfjord (Valle Sogn) og at have oppebåret Betalingen.Hva om Kolfina Salvesdotter er datter til Salve Gammelsson?To kungjøringsmann ved navn A(a)nund dukker også opp.Tar man en opptelling manntallene omkring 1660 fiunnes det ca 14000 poster, de fleste men langt fra alle er dobbeltregistrert slik at vi kan regne at det er ca 8-10000 mannspersoner på dette tidspunktet, dvs at det i VA på denne tiden er en populasjon på 15-20000 mennesker.Lavmålet etter Svartedauen kan med andre ord i Vest-Agder ha ligget på 5-10000 mennesker. Da blir utvalget lite og sansynligheten for at 'sjelefredsgaven' blir gitt av nært beslektede personer desto høyere.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Helge 94.Engebret Olufsson SYrdal er n 1666 noe som vel skal være 85 år gammel. Nettutgaven av disse folketellingene er jo en del forherpet, men det er vel den samme som Seland omtaler i sin artikkel om Audnedalsætter og gift med Gunlaug Hallkjellsdotter Ytre Skofteland.Jeg har notert meg alder for Halkjell Skoftelands sønner fra 1594 og utover så Engebrets 85 virker noe drøyt.I 1570 deler Tomas og Torgeir Olafssønner Syrdal. Jeg finner dem ikke nevnt ved hyllingen i 1591, mens Torgeir er eneste skattebonde i 1594 og 1600.I 1617 har Kapitelet i Stav. 3 eng, Oluf Syrdal har 1 1/2 h 8 1/2 engelsk, det samme har Giest Syrdal, som jeg har sterk mistanke om er den samme som vi ovenfor har møtt som Gjest Tommasson i 1615.Følger vi så de to partene fra 1570 ser vi at Gjest (Tomasson ) Syrdal sansynligvis har parten til Tomas Olufsson mens Oluf Syrdal har parten til Torgeir Olufsson.I 1647 har vi følgende eierforhold:Baard Lone har en liten part på 1 3/4 eng.Det resterende deles likt og brukes slik:Hoskuld Olsson 3/4 h. tydeligvis sønn av Oluf n. 1617Engebret (Olufsson i 1666) 3/4 eng. Igjen antagelig en sønn av Oluf 1617.Hoskuld Gjestsson 3/4 hud sønn av Gjest 1617 og tilsluttThommis 3/4 hud (Tommes BieGiestsøn) 76 år i 1666Ut fra dette tyder det meste på at Engebret Olufssons farfar er Torgeir Olufsson Syrdal n. 1570-1600Så kan man spekulere videre på hvor Hoskuldnavnet i to linjer dukker opp fra og hvor kommer Engebret-nevnet fra.?

[Gjest Per Torgersen]

Til (89) Per Reidar: Du skrev tidligere (1991) at Storme/Styrmer på Djupvik var Styrmer Askildsen. Hvorfor Askildsen? Kan den Størme Skofteland i prinsehyllingen i 1591 (med ST i segl) være den samme Storme/Styrmer på Haga i 1594, på Djupvik senere og til slutt Helle i Spind?

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Stemmer at jeg i 1991 oppga at Styrme Djupvik var en Askildsson. Faren var Askild Helle. Jeg må moderere svaret jeg ga i 89. Styrme Skofteland kan ha vært Styrme Djupviks morfar. Skulle gjerne hatt litt mer enn navnet å støtte meg på her.