[#34182] Hva slags forhold hadde Niels Simonsen Strengereid til Skinsnes i Halse?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det ville selvsagt vært artig om flere hadde lyst til å bidra her.La meg ellers forfølge Grødum-sporet litt, selv om det kanskje kan se ut som en avsporing: En del av den halve huden Salve Jacobsen Vestre Mørfjær og broren Sivert Jacobsen Ramlet sto som eiere av i 1624, ser etter hvert ut til å ha havnet hos et par av Sivert Jacobsens Ramlets barn. Han var for øvrig gift med Helje Toresdtr., datter til Tore Hoskuldsen Eidbo og Tarjer Halvorsdtr. Løddesøl. Dypvågboka presenterer denne barneflokken:1. Tore Syvertsen, 52 år i 1666, bodde på Revesand, Tromøya. Han var g.m. NN Guttormsdtr. Færvik.2. Simon Syvertsen, var hjemme i 1645 og 1661, leide to huder i Ramlet av Jon Olsen Strengereid.3. Elling Syvertsen Ramlet, 28 år i 1666, g.m. Helje Åvoldsdtr. Nevnt som lagrettsmann i 1666 og 1669.4. Jacob Sivertsen Bielland (Tromøy), nevnt 1661.5. Tarjer Sivertsdtr, eide '1 gsk. til Odel i Grødim i Topdal' i 1661 (muligens sammen med broren Jacob).-------------Sivert Jacobsen Ramlets bror, Salve Jacobsen Vestre Mørfjær, døde sannsynligvis før 1645 og hadde ingen kjente livsarvinger. Han skal imidlertid, jf. Dypvågboka (s. 2144-2145), ha eid en del jordegods - i alt 6 1/2 hud, delvis sammen med broren, samt en hel del på sin 'quindes' Tyri Toresdtr Messels vegne. I samme kilde står det ellers: 'Vi vet ikke hvor hun (Tyri) var fra, men hun hadde en søster Ingeborg, hvis 'aff spryng' var Tore Knudsen Braarvoll og en søster, Inge Torsdtr., g.m. Åsulv Andersen Ljøstad.På det siste punktet er imidlertid Dypvågboka litt i splid med seg selv, for på s. 2347 er Tyri Toresdtr. giftet bort til Salve Olufsen (eller Ljødesen) Mørfjær, sønn til Oluf (Syvertsen) Gryting (eller til dennes sønn Ljøde Olufsen Nes(kilen)). Og da er Tyris søster Inge ikke lenger giftet bort til Åsulv Ljøstad, men til den før nevnte Salve Jacobsen Vestre Mørfjær! Det godset som fulgte med Tyri Toresdtr. skal ha vært i Mesel (Gjerstad), Kveim (Gjerstad), Rise (Øyestad) og Levatn (Sannidal).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt mer om Ljøde-navnet i den aktuelle slektskretsen:Hvis vi nå går ut fra som overveiende sannsynlig at Stian Strengereid var g.m. NN Jacobsdtr Ramlet, og at hun som enke giftet seg igjen med Niels Simonsen Joranstad-Strengereid, så har vi straks en 'fellesnevner' for en nærmere bestemmelse av dette navnets opphav i slekta: Ramlet-Gryting-Mørfjær.Jacob Ramlets patronym er altså ikke endelig fastslått, men mye tyder på at det har vært Syvertsen/Sivertsen. Det er heller ikke på det rene hvem han var gift med. Dypvågboka går ganske langt i retning av å slå fast at Jacob må ha vært bror til Oluf Gryting, og siden både Jacob og Oluf ser ut til å ha hatt en nær tilknytning til Mørfjær i Tromøy sogn (Saltrød), antydes også 'Siuvard Mørrefier' som en mulig felles far. I Gjerstadsoga (s. 358) møter vi så en 'Sigvard Brogeland' - nevnt som lensmann 'med distrikt eller bustad Nedenes i 1511'. I samme kilde hevdes det også at en Oluf Gryting 'er nevnt som busett på Brokeland i 1513'. Dette er jo interessant, fordi en av Oluff Syvertsen Grytings sønner, Syvert Olufsen, bodde på Gryting tidlig på 1600-tallet.Så var det Ljøde-navnet: En annen av Oluff Grytings sønner (ant. den eldste) var Ljøde Olufsen Nes (i Tromøy sogn). Nes-gården lå ikke langt fra Mørfjær, og tilsvarer deler av det nåværende industristedet Eydehavn. To av Ljødes sønner havnet på Vestre Mørfjær (Oluf d.e. og Oluf d.y.), og ei datter ble g.m. Arne Thomassen Nes (Gjervoll-slekta) og bosatte seg på Østre Mørfjær. En av Ljøde Olufsens sønnesønner og en dattersønn fikk navnet Ljøde.En tredje sønn av Oluff Syvertsen Gryting var Erik Olufsen, som ved ekteskap bosatte seg på Ljøstad i Vegårshei. En muligens perifer betraktning i den forbindelse: Erik Olufsen Ljøstads sønnesønn, Erik Olsen, bosatte seg på Gryting - og hans datter Kari giftet seg med en Ljøde, nemlig Ljøde Taraldsen Byholt (f. i Gjerstad ca. 1695). Sannsynligvis er dette et 'blindt' Ljøde-spor, men jeg tar det likevel med. Denne Ljøde Taraldsen var sønn til Tarald Ljødesen Byholt, som igjen var sønn til Ljøde Pedersen Byholt. Sistnevntes far igjen omtaler Gjerstadsoga slik (s. 1330):'Peder Byholt er nemnt fleire gonger tidleg på 1600-talet. Var han son til Ljøde Ørvik? Ljøde Ørvik hadde ått jord på Byholt, men med finn Ljøde-namnet i fleire ætter, mellom anna på Gryting'.Da er vi altså tilbake til Jacob Ramlet-generasjonen. Ljøde Ørvik er for øvrig også omtalt på s. 1319 i Gjerstadsoga:'I 1619 var det skifte på Byholt etter Ljøde Ørvik, også kalla Ljøde Grim, og kona Torbør Knutsdtr. Dei hadde sønene Peder på Byholt og Stigan på Haslim i Sannidal, og dottera Torbør. (...) Buet åtte 5 huder i Byholt (heile garden), 1 1/2 i Haslim og 1 1/2 i Levang i Skåtøy'.Også et annet sted i Gjerstadsoga (s. 450-451) er det en tilknytning mellom Ljøde-navnet og Sannidal:'Hans Aslaksen Østre Holte 'hans quinde eyer til odel i Østre Holte 2 huder, Hans eyer odel i Landsverk i Sannidal 8 kalvskind', står det i jordebok 1624. I ei (...) sak er det vitna at Hans var komen til Østerholt og hadde teke til med dyrking i 1582. (...) Han hadde sonen Aslak som budde på Østerholt og Ljøde på Lindum (Sannidal s. 314), og på Landsverk i Sannidal ein son som var far til Rolf (Sannidal s. 68)'.I et forlik i forbindelse med en krangel om eierskapet til Østerholt (dom 21/4 1634) er Ljøde Lindumb nevnt, og blant vitnene/domsmennene finner vi bl.a. Thorius Brogelannd og Stigenn Gryding.-----------------------------Så var det Jacob Ramlets Ljøde-etterkommere: En av hans dattersønner var altså Ljøde Stiansen Strengereid. I hvert fall to av hans sønner bidro til at navnetradisjonen ble holdt ved like en stund. Stian Ljødesen Strengereid fikk sønnen Ljøde Stiansen, som senere bosatte seg på Sandå på Tromøya. Og Vrold Ljødesen Strengereids sønn, Knud Vroldsen Strengereid, kalte en av sine sønner Ljøde. Han overtok gården Bjelland i Holt, og navnet hans skrives både Ljøde Knudsen og Lyder Knudsen.La meg til slutt nevne at ei av døtrene til Niels Simonsen Strengereid og NN Jacobsdtr. Ramlet, Torborg Nielsdtr, giftet seg med en Ole (ant. Salvesen) og fikk med ham sønnen Salve Olsen Sunde (Gjerstad). Han ble igjen far til Ljøde Salvesen Sunde, som senere flyttet til Kragerø. Ole (Salvesen) kom sannsynligvis fra Mørfjær.--------------------------Vi har altså sett at den første i denne slektskretsen som kan knyttes til Skinsnes, er Jacob Ramlet - og at det også er via ham (og den antatte broren) Ljøde-navnet er kommet inn. Dette åpner muligheten for at det kan ha vært en gammel slektsforbindelse vestover - men i og for seg også østover (via Gjerstad til Sannidal). Kanskje har vi med et større 'dynasti' å gjøre, der bevegelsen vestover og bevegelsen østover ikke utelukker hverandre?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Delvis er det et dynasti, men vel så mye er det et utslag av at stormannsætter, man kan kalle dem adelige eller bondearistokrati, giftet seg med hverandre og handlet gods med hverandre, ofte pga. av slektskap mange hundre år tilbake.Ofte ser man at felles aner finner hverandre i ekteskap 4-5 generasjoner senere.Det kan vanskelig skilles ut noen entydig Skindsnes-ætt men mye av eierskapet kan føres tilbake til Rødberg-ætten på slutten av 1400-tallet.Nå er samkvemmet mellom disse ættene lite behandlet. Det er fragmenter i diverse bygdebøker, men ikke noe overordnet, sansynligvis utenom det arbeidet Petrus Valand har gjort. Det arbeidet er vanskelig tilgjengelig pga av mangelen på skikkelig kildebruk, selv om man ut fra fragmenter kan se at han har funnet fram til en rekke kjendt og selv i dag ukjendte kilder, i den forstand at de vanskelif lar seg etterspore. (dvs. arkivsignatur)Nå arbeides det med noen problemstillinger rundt omkring, bl.a. ser undertegnede på Asdalslekten med et utsiktspunkt fra Mandalen, deriblandt en forbindelse til Asdal, eldre slekt på Møll tilbake til noe før 1400 og forbindelse til Asdal, folket på Haddeland og forbindelsen østover bl.a. til Dolholdt i østlig og vestlig retning.Noe av dette er ganske ferdig, men må ettergåes og sees i sammenheng. Jeg håper å få lagt deler av dette ut på en hjemmeside, eller publisere det i en eller annen form, kanskje en cd-rom e.l., kanskje allerede i løpet av året.Et annet viktig krysningspunkt er navnebruken.Vi har på Vestre Skogsfjord i Halse Sivert Torkelsson av Rødberg-ætten som Valand har påvist, han mener riktignok at det er Siri Gullovsdotter på Vestre Haaland som er hans enke på Haaland i 1624, mens jeg er av den oppfatning at det er Gullov Haaland selv som i 1617 har 1 1/2 hud i Rødberg i SØr-Audnedal, og derfor er Siverts sønn. Gullov Haalands patrynom har jeg ikke funnet kildebelegg for ennå.Gullovs kone var Asgjer Nilsdotter Haddeland av Gyrdsætten der, som også har forbindelse til Møll-Asdal etc.Der finnes navnet Gyrd/Gjurd/Sjur/Siffuer/Sigurd og sikker Jurd etc..Så det er mange forbindelser Jakob Ramlet kan ha tilbake i tid.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kjenner til Petrus Valands artikler og har også irritert meg over mangelen på kildehenvisninger. Når det er sagt, er det likevel imponerende mye av det han har gjort. Jeg ser jo også at hans arbeid i mange år har vært 'kanonisert', og det er synd, for den godeste Petrus har jo faktisk lagt inn noen reservasjoner her og der. Det er flott at flere nå er i gang med å se på dette stoffet med nytt og kritisk blikk.De aktuelle bygdebøkene er stort sett mindre etterrettelige enn Valand. Sophus Jensen og Daniel Danielsen gjorde et djervt forsøk på et selvstendig, kildekritisk arbeid i den omfattende gårds- og slektshistorien for Dypvåg, der f.eks. tilknytningen mellom noen av slektene i østre Aust-Agder og Bringsvær-, Løddesøl- og Gjervoll-slektene er behandlet. De har imidlertid bare et stykke på vei lykkes, og der er en del åpenbare feil i framstillingen.I forhold til noe av det jeg skrev i innlegg 27, har de imidlertid tatt med noen interessante opplysninger i forbindelse med gården Eidbos historie. Tore Hoskuldsen Eidbo (som altså var gift med Tarjer Halvorsdtr. Løddesøl) var en betydelig jordeier i overgangen mellom 1500- og 1600-tallet (eide på det meste 13 1/2 h), og han hadde også gods i Ørvik i Sannidal (senere Skåtøy). Det var på 1 1/2 h., og han eide dessuten 1 1/2 h. i Stabbestad. Dette Telemarks-godset arvet sønnen Hoskuld Toresen, som også bosatte seg på Ørvik. 5 av de andre barna delte eiendommene i Dypvåg mellom seg, mens to av døtrene flyttet ut. Gunhild Toresdtr. giftet seg med Torkel Jonsen Dolholt og flyttet til Landvik, mens Helje Toresdtr. giftet seg med Syver Jacobsen Ramlet og flyttet til Holt. Av utenbygds gods kan det jo også være på sin plass å nevne 1 hud i Lauvrak i Froland som ved skiftet etter Tore Eidbos enke (10/6 1625) ble delt på tre av døtrene.---------------Når det gjelder Strengereid, kan det kanskje være på sin plass å minne om at stedet lenge hadde betydning utover selve gården - nemlig som senter for Strengereid skipsreide. Strengereid tingstue lå på gårdens grunn.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Vedrørende Ørvik i Sannidal er det verd å minne om 1 1/2 hud i Ørvik var med på skiftet mellom Peder Nilsson Asdal og søsteren Ingeborg Nilsdotter i 1564 og var en del av det østlige godset:Hoskuld er vel denne i 1647 fra Telemark:Ørvik: Øruig 3 huder (Som Christen og Haffschiold bruger schylder 3 huder.Deraff eir Huer boende 1 ½ hudt med bøxell och herligh(edt). Er en tredingsg(aa)rd i schat. Christen og Hoffschiold Øruig bygger.i 1615:Ørvik: Øruig Torckel Lindembs goudtz:-eiger bunden 1 ½ hudog i 1624:Ørvik: Øruig Haffskolld Øruig Odals goedtzs Øruig ½ h 3 sk Stauffnestad ½ hJeg har ikke sjekket noe nærmere på forbindelsen til Eidbo, det er foreløpig vanskelig å si noe om hvor godset kommer fra, men det viser vel best den geografiske spennvidden i problemstillingene rundt Asdal-godset og for den saks skyld Bringsvær-ætten

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, skifteopplysningen fra 1564 er jo svært interessant. Det er vel sannsynlig at Tore Hoskuldsen Eidbos 1 1/2 hud i Ørvik var konas (Tarjer Halvorsdtr. Løddesøls) gods - selv om det ikke er spesifisert i skattemanntallet fra 1610.Ellers kan jeg vel bekrefte at Haffschiold/Haffskolld Øruig utvilsomt er Hoskuld Toresen Eidbo. I Dypvågboka (s. 77-78) er skiftet etter Tarjer Halvorsdtr. (Løddesøl) Eidbo gjengitt (10/6 1625), riktignok etter en sekundær kilde ('Slektsregister' av Morten Perleff og Elling Hansen, 1921). Jeg siterer følgende utdrag:'Og efterdi at Hoskold var kort tid siden flødt til Ørwig og havde giort der stor bekostning paa, hvilken ei burde hannem igien fratagges, om hans lod kunde falde derfra, da have de (dvs. hans søsken) bevilget hannem at have Ørwig og Stabbestad paa sin lod'.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Snaue fire år etter siste innlegg, synes jeg det er på tide å ta opp tråden igjen. For det første lurer jeg på hvorfor det i spørsmålet om Nils Simonsens forhold til Skinsnes ikke synes å være forsøkt en annen tilnærming til problemstillingen. Når Oddbjørn Johannessen i (23) opplyser at Jakob Ramlet i 1610 eier 3 geitskinn i Skinsnes på sine brorbarns vegne, er i alle fall min første tanke at Jakobs brorbarn anno 1610 er de vi i 1624 finner som Nils Simonsson og hans bror. Nils og broren eier riktignok dobbelt så mye i Skinsnes som det Jakob verget for dem i 1610, men så kan det også tenkes at de i mellomtiden har arvet en barnløs farbrors part.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Kristian Fjeldsgård nevner i (11) en Per Olsson på Skinsnes, og hans enke nevnt i 1666. Per er nevnt i et RA-diplom orig. papir, datert 8. juni 1639, som viser hvem faren var: Ola Omundsson på Skinsnes i Halså kunngjør da en avtale han og sønnen Per Olsson har gjort med øvrige lottseiere, odels- og pantemenn til Rødbergs og Skinsnes' fiskerier. Alle lottseierne har for 6 års tid avstått 1/6 i samme fiske til Ola og Per, mot at de etter denne tid ikke skal bruke fisket mer. Ola opplyser også om at hans egen part i fisket er arv etter hans salige foreldre.I lensregnskaper for Bratsberg len har jeg sett at Per Skinsnes i Mandals len i 1650-årene eier 4 huder i Søtholt i Bamble i Telemark. Jeg er rimelig godt kjent med Søtholts eiendomshistorie, men har foreløpig ikke kunnet sette ham i forbindelse med tidligere eiere. Mer interessant er det at en Lars Persson på Skinsnes opptrer i pantebok 1 for Mandal. Der fremgår det at hans farmor var Anne Nilsdotter Skinsnes. Er Lars sønn av Per Olsson nevnt 1639 må Anne ha vært gift med Ola Omundsson på Skinsnes. Sistnevnte kan etter farsnavnet å dømme ha vært sønn av Omund Trondsson på Rødberg, nevnt i 1591, men her savner vi fortsatt et bevis.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Interessant innspill (32). Et slikt resonnement virker jo logisk, men så spørs det da hvordan en kan få denne personkabalen til å gå opp. Det er antatt i bygdeboklitteraturen (og den lokalhistoriske tradisjonen ellers) at Stian Strengereid var gift med ei datter til Jakob Ramlet - og at hun, da Stian døde ca. 1623, giftet seg med Nils Simonsen. At Nils Simonsen giftet seg med enka etter Stian Strengereid, er ingen kontroversiell påstand - men at hun skal ha vært ei Jakob Ramlet-datter, er en hypotese jeg anser som svært usikker.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Tja, foretrekker nå å følge odelsgods og eksplisitte opplysninger om slektskap ('brorbarn') fremfor usikre antagelser om giftermål fremsatt i litteratur. Stian Strengereids relasjon til Jakob Ramlet bør i alle fall underkastes en ny analyse. Min innfallsport er egentlig forbindelsen til Skinsnes, og da bare som en sideundersøkelse av ætteforhold knyttet til Bringsvær, Vik og Lia i Fjære. Regner med å publisere en større artikkel om ca ett år.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg er helt enig at en gjennomgang med friskt blikk at relasjonen Stian Strengereid-Jakob Ramlet er påkrevet. Ellers ser jeg med stor interesse fram til artikkelen din

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Søtholt gir jo asosiasjoner til Ryen og Udjus....ELlers er jo opplysningen om Rødbergs laksefiske av stor interesse....Jeg fant for noen år siden følgende lille sak: RA - kildeskrift: Rødbergs laksefiskeri anno 1600 (NB-av RA antatt ca. 1600, etter min mening omkring 1640 -) (vend) (baksiden brukt til skriftøvelse, kr.f.)

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til Per #33STår det noe mer om hvem disse andre lottseierne var til Rødberg og Skinsnes laksefiske?

[Gjest Knut Inge Apesland]

Til inlegg 37: Her ser det ut som Halse-folk fra gården Ombland og Tofte / 'Topfte' (som vel er nabogårder i Trægde-området øst for Mandal by)var partseiere i Rødberg fiskerie.En del av mine forfedre bodde på de nevnte gårder fra siste halvdel av 1600-tallet og utover hele 1700-tallet. Bl.a. navn som Ole Jonsen og Jon olsen går igjen her.Slekten på Tofte kan følges bakover til vestre-Håland i Halse og derfra til Rødberg i Valle / Sør-Audnedal. Har forbindelsen hjemme, så kommmer tilbake med noe mer siden.mvh Knut Inge A.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Er midt inne i en hektisk fase, så jeg har ikke rukket å svare før nå. Skal fatte meg i korthet, i den grad det er mulig:(38): Det er ikke oppgitt hvem de andre lottseierne var. I de første pantebøkene for Mandal fremgår det at mange personer de to siste tiårene av 1600-tallet solgte andeler i Østerlandsfisket på Skinsnes grunn. Stoffet er altfor omfattende til å presenteres her, det kunne antageligvis egnet seg bedre for en hovedfagsoppgave. En tendens jeg ser er at mange av selgerne ser ut til å ha vært beslektet noen ledd bakover i tid, i det de kan koples til Rødberg, Skinsnes, Stausland og Vestre Håland. Utover det er jeg usikker på om materialet egner seg for genealogiske formål.(37): En interessant kilde Kristian presenterer. Jeg er enig i konklusjonen om at den nok er skrevet en del senere enn RAs omtrentlige datering 1600. Faktisk tror jeg den kan skrive seg fra 1660-årene. Denne hypotesen er basert på en kjapp sjekk av bygdeboka for Holum, hvor det viser seg at dokumentets Trond Spetteland og Sjur Hageland startet sine bruksperioder senere enn 1640-årene. Har ikke hatt tid til å se nærmere på de andre som er nevnt som medeiere i fiskeriet, men en slik sjekk kan bidra til en mer nøyaktig datering.Ellers ser jeg av et registerkort fra SAK at Søtholt er nevnt i Mandal pantebok nr. 1, s. 299. Her er det oppgitt at jord i denne gården tilfalt Anne Nilsdotter på Skinsnes som følge av en byttehandel gjort i 1655. Originalkilden er imidlertid alt annet enn lettleselig når en forsøker å lese den i Digitalarkivet. Vil ikke begi meg ut på en tolkning av teksten før jeg eventuelt har tatt et høykvalitetsfoto fra originalprotokollen.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

EnigProblemstillingene er ytterst komplekse.Jeg har registrert alt Østerlands. fiskeri: Deriblandt at man får tilbakepeiling til Dolholt (og Saanum?)Bjørn Slettan (Hovedoppgave i historie 1970) er vel den eneste som har jobbet seriøst med laksefisket i Mandalselva:'Laksefisket i Mandalselva i eldre tid'Petrus Valand har trukket fram en del 'diplomer/laksesaker'Fremdeles jobber jeg med det jeg kaller 'laksegårder', selv om jeg i sin tid fikk 'dask på lanken': Laksegårder finnes ikke.Vedr. 37:Dateringen er faktisk selvmotsigende ut fra de fragmentariske opplysningene fragmentet gir:Oluf Kjetilsson Tufte antar jeg Oluf Tufte n 1617 med odel i Presthus/Spangereid og far til Kjetil O Rødberg n 1647-63/66 og da 80 år.Ut fra sammenheng i skifter tyder det på at Kjetil O. er den det skifte etter 1677 og g1m Tarjer Ljødesdotter Vestre Haaland, g2m Marit Ommundsdotter Rugland,Oluf Kjetilsson har dobbel for adgang til Rødbergfisket.Andre skifter viser at Hans Tufte også er en Olufsson og har ytterlige en kjendt bror: Jon Olufsson n 1653/73 som avdød med bror Hans Tufte.Hans Olsen n 1663-66 på Tufte og 80 år.Dvs at ting tyder på at de tre kjendte brødre har Oluf K som far, den som er nevnt 1617, og muligens Oluf Rødberg n 1591 som forsegler, men her har vi andre alternativer som forsegler.Jørgen Hogganvigs gods i Tufte 1624 får være åpentNår det gjelder Trond (Jørgensson?) Spetteland og Sjur Hageland (f. ca 1633)er jeg enig i at 1650 er nærmere.Spørsmålet er også hva hensikten med oppsettet i #37 kan ha vært?Kun noen spredte tanker.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Under kommer en del notater vedrørende Østerlands laksefiskerier. Jeg advarer om at en del formatering forsvinner.Det viser også hvor komplekst problemet med laksefiskene er. Pant Østerlands fiskeriLaksefiske – Østerland og Malmø not1621 _ Agderbrev II s. 74: Torjus Olufsson Fiskaa-Spilling skjøter sin part av Rødbergs part i Østerlands fiskeri og Malmøs not i Mandalselven til Tjøge Aslaksson HjortedalHeisel i Vennesla Greibesland i Holum Østerlands laksefiskeri Løiningen i Hægeland Tjomsaas i Hægeland Dat 26/2 - 1676, tl. 5/11 - 1688 Mandal pb. nr. 1, fol. 5 bMakeskifte mellom Ommund Ulfsson, Heisel og Niels Pedersen, Greibesland.Ommund Ulfsen gir sin hustrus odelsrett i Østerlands fiskerier for Mandals elvemunde og påkommende part i Malmø Noed og gaardene i Mandal.Niels Pedersen gir sin odelsrett i Løiningen og Tjomsås Østerlands laksefiske 22/6 – 1660Gunvor Aanensdotter på Spetteland bortpanter til Salige Aslak Tjortedals etterleverske Randi Nilsdotter sin del i Østerlands fiske med Malmø (fiske) og gaardene, såvel som Rødberg fiske udi Presthus i Spangereid og en part i Bjellandsbekken, for 30 riksdaler som hun har oppebåret av sal. Aslak Tjortedal, hans hustru barn og arvinger.Forseglet av hennes sønner Omund Pedersson og Tjødger Pedersson samt lagrettemenn i Mandal Bjørn og Gammel Sodeland. Østerlands laksefiskerier i Mandalselva Tjortedal i Holum 22/2 - 1684, tl. 5/11 - 1688 Mandal pb nr. 1, fol. 4Panteobligasjon fra Gulaug Ånonsen, Skogsjord i Halse til Peder Nielsen, Tjortedal i Holum på 18 rdr. Førstnevnte pantsetter sin hustrus rettighet i Østerlands Laksefiskeri med hennes pant i Malmø og laksegårdene samt hennes åseterett i Tjortedal. Han pantsetter dessuten sin egen Fiskepart i Østerlands Laksefiskerier som han hadde makeskiftet til seg av Rasmus Præst i SpangereidMandals østerlands laksefiskeri i Mandalselven d. 3/4 1690, tl. 27/10 1690 Pb 1 - 117 bPanteobligasjon fra Siri Ånensdtr. Sånum i Halse, enkle e. Torrkild Sånum til Morten Mortensen, borger og innv. til Kr. sand og hustru Anne Thommesdtr. på 40 rdr.Pantsetter 1/4 1/20 i Mandals østerlands laksefiskerier Østerlands laksefiskeri dat. 24/2 - 1690, t.l. 20/3 - 1690 Mandal Pb 1, fol 60 bPanteobl. fra Knud Torgeisen Malmøe i Halse til Anders Jensen b. og i. I Kr. Sand m. h. Kiersten Hægloesdtr. på 30 rdr.Han pantsetter all sin rett i Østerlands reede Laxefiskerier som er1) 1/40 i Halse part og 2(?) 1/2 av 1/40 i Hålands partØsterlands laksefiskeri 4/12 - (1690) Mandal Pb. nr. 1, fol. 113 bPanteobligasjon fra Ånen CHristensen, Roe i Halse m.h. Karen Isaachsdtr. og sønnen Issach Ånensen til Peder Nielsen, Tjortedal på 20 1/2 rdr.Pantsetter sine rettigheter i Østerlands laksefiskerier som er 1/4 mindre enn 1/6 i en full 18 part ( det som hører til Malmø Nod)Østerlands og Malmø laksefiskeri i Halse dat. 17/2 - 1690, tl. 27/10 - 1690 Pb 1 fol. 119 bPanteobl. fra 1) Claus Halversen 2) Niels Aslaksen 3) Kari Halsersdtr. på Rødland i Halsetil Morten Mortensen, b. og i. i Kr. sand på 30 rdr. 11 rdr.Pantsetter deres rettigheter i Østerlands laksefiskeri (= 1/48 mindre enn 1/2 søsterlodd) deres rettigheter i Yste-, Qvislegårdene og Malmøs laksenot (= 1/12)Østerlands Laksefiskeri 30/4 - 1690 - t.l. 27/10 - 1690 Mandal Pb. nr. 1, fol. 116Panteobl. fra 1) Olle Ånensen | Lundevig 2) Torchild Biørnsen | i Halse til Morten Mortensen b. og i. i Kr. sand m. h. Gurie Thommesdtr. på 10 rdr.Pantsetter 1/13 i 'Qvislegaarden, Ystegaard og Malmøe Node Laxefiskerie' i MandalselvaØsterlands fiskeri i Mandalselva 3/4 - 1690 - t.l. 27/10 - 1690 Mandal Pb. nr. 1, fol. 117Panteobl. fra Aanon Gundersen og søsteren Ingeborg Gundersdtr. Valle i Halse til Morten Mortensen b. og i. i Kr. sand m. h. Anne Thommesdtr. på 12 rdrPantsetter 1/2 i 1/8 pg 1/40 i Østerlands fiskerie som de hadde arvet etter sone foreldre.Østerlands laksefiskeri i Mandalselva, dat. 12/11 - 1690 tl. 27/10 1690 (!) Mandal Pb. nr. 1, fol. 114 bPanteobl. fra Ingeborg Aslachsdtr. Tjortedal i Holum, avd. Lef Gundetssens enke til svogeren Peder Niels, Tjortedal på 30 rdr.Pantsetter sine rettigheter i Østerlands laksefiskerier i Mandalselven, som var arv etter hennes avd. foreldre Østerlands laksefiskeri i Mandalselven Bjøllandsbekken i Holum dat. 23/6 - 1690. tl. 18/3 - 1691 Pb 1 fol. 126 bPanteobl. fra 1) Joen Colbjørnsen, Skagestad 2) Bendt Torjusen Vatne 3) Ole Øivindsen Skagestadtil brødrene Jens og Tiodge Nielssønner Schowge i Holum i alt 15 rdr 3 ort.Nr. 1 pantsetter all sin rett i Østerlands laksefiskeri i Mandal ved Malmø Nod og Gårdene, de to sistnevnte pantsetter på vegne av sine hustruer Åse og Ingeborg Joensdøtre all deres rett i Bjøllandsbekken i Holum Østerlands og Malmø laksefiskeri i Halse dat. 3/7 - 1690 tl. 18/3 - 1691 Pb 1 fol. 127Pantobl. fra Siver Ljodesen Hageland i Holum m. h. Targjer Olesdtr. til Jens Nielsen, Schouge i Holum m.h. Inger Nielsdtr. på 32 rdr.Pantsetter 1/3 i 1/8 i alle Østerlands fiskerie i Mandalselva ? 1/9 i gaardene og Malmø not Østerlands Laksefiskeri i Mandalselvendat. 7/8 - 1690, tl. 18/3 - 1691 Pb. 1 fol. 129 bPanteobl. fra svogrene Ole Aadnesen i Lundevigen Reer ' Rødlandstød Aanon Hujesen Høgsaas Aadne Thorstensen Walle Ole Aanonsen Haugentil Peder Nilsen Tiortedahl i Holum på 30 rdr.Pantsetter alle deres rettigheter i Østelands laksefiskerier i MandalselvenMalmø Nod og Laksegaardene (Østerlands Laksefiskeri dat. 7/4 - 1691 (!) tl. 18/3 – 1691 Pb 1 fol 130Panteobligasjon fra Joen Kolbeensen Skagestad og Ommund Ånonsen Valand, begge Holum til [[]]eder Nielsen Tjortedal i Holum på 16 rdr.Pantsetter alle deres retter i Malmø Nod og laksegårdene. Østerlands laksefiskeri i Mandal og Halse dat 6/9 - 1690, tl. 18/3 1692 Pb nr. 1, fol. 161Pantobl. fra Peder Ommundsøn, Spilling i Valle til Morten Mortensøn, borger til Kr. sand, bosatt i 'de Danske Boder' i Mandal på 60 rdr.Pantsetter hele sin fiskerett i Østerlands laksefiskeri i Mandal ot for Skindsneslandet (som er ca 1/24) og i gaardene og Malmø Nod (ca 1/12)Østerlands laksefiskeri i Mandalselvadat. 20/9 - 1690 tl. 18/3 1692 Pb 1, nr. 161 bPanteobl. fra brødrene Rasmus og Aadne Bjørnssønner, Imen i Halse til Morten Mortensen, b. og i. i Kr. sand på 21 rdr.Pantsetter hele deres part i Østerlands Laxefiskeri som er 1/96 i Qvislegaarden, Ydstegaarden og Malmøe Nod. Østerlands Laxefiskeri i Mandalselvadat. 20/10 - 1690, tl. 18/3 - 1692Panteobligasjon fra Ole Olsen, Qwafiord i Valle sogn til Morten Mortensen, b. og i. til Kr. Sand (bosatt i Mandal) 34 rdr. 1 9 s.Pantsetter den fra sin far arvede pant i Østerlands fiskeri i Mandal som er 1/48 ut for Skindsnes land og 1/24 i Qwistegaarden, Ydstegården og Malmøe NodØsterlands laksefiskeri i Mandalselvadat. 1/3 - 1676, tl. 5/7 1692 Pb nr. 1 fol. 169Skjøte fra Ranni Nielsdtr. Tjortedal i Holum enke e. Christen Baardsson Tjortedal tilsvigersønnen (svogeren) Peder Nielsen Tjortedal på hennes retter i Østerlands fiskerier for 9 rdr. Østerlands Laxefiskeri i Mandalselvadat. 18/12 - 1690, tl. 5/7 - 1692 Pb 1 fol. 170Skjøte fra Tron Baardsen, Skarstad i Valle sogn m. h. Ingjer Gjerusdtr. til hans to brorsønnerAslak Christensen Frøsland i Halse Baard Christensen, Tjortedal i Holumpå alle hans parter og rettigheter i Østerlands Laxefiskeri med Malmø Nod i Halse.Disse retter er:1. Ved arv etter hans avd. foreldre ifl. skifte 17/1 1668 for 10 rdr. 2. Ved pantebrev fra Christen Jørgensen Grimstad av 4/8 1665 for 10 rdr. 3 ort 12 s. 3. Ved pantebrev fra ' av 2/9 1671 for 11 rdr. 3 ort 4 s. 4, Ved pantebrev fra Madtz Jørgensen Grimstad av 26/9 1679 for 9 rdr. 5. Ved pantebrev fra Svenning Tallachsen Heddaar av 8/6 1683 for 7 rdr. 2 ortDe to brødrene har betalt 1/2 hver av kjøpesummen Østerlands laksefiskeri i Mandalselvadat. 26/6 1690, tl. 25/10 - 1692 Pb 1 fol. 174 bPanteobligasjon fra svogrene Ole Hansen, yttre Møll, Holum, Niels Thomesen, Fuskeland, Holum, Ommund Efvindsen, Ejd i Søgne og Ingebret Ingebretsen, Vatne i Holum til deres to svogre Jens og Tjødge Nielssønner på Skouge i Holum på 24 rdr. (4 rdr. på hver)Pantsetter sine hustruers arvepart etter for. i Østerlands laksefiskeri. Østerlands og Malmø laksefiskeri i Halsedat. 20/1 - 1693, tl. 21/3 - 1693 Pb nr. 1, fol. 184Panteobligasjon fra Ole Joens, Roe i Halse, for seg og søsken, og Peder Berthelsen, Roe, for sin mor, Gonild Finkelsdtr. og søsken tilJørgen Baardsen, Østre Berge i Halse m.h. Gonild Christensdtr. på 40 rdr. (20 hver)Pantsetter all deres arvepart 1/36 i Østerlands fiskeri i Mandals elva med Malmø Nod og gårdene.Østerlands og Malmø laksefiskeri i Halsedat 13/11 - 1693, tl. 7/12 - 1693 Pb nr. 1, fol. 201Panteobligasjon fra arvingene etter avd. Joen Kolbensen, vestre Skagestad i Holum nemlig:1) Bendt Torgisen på vestre Vatne for sin hustru Åse Joensdtr. 2) Sønnesønnen Kolben Olsen, vestre Skagestad 3) Ole Øvensen på østre Skagestad for sin hustru Ingebørg Joensdtr. alle Holum tilJens Nielsen Skauge i Holum på 20 1/2 rdr.Pantsetter all deres arvepart i Østerlands laksefiskeri og Malmø not og gårdene som hørte til gården Skinsnes (avd. Joen Kolbensens arvepart).Dessuten pantsetterKolben Olsen den arvedel etter sin avd. farmor Berte Tjødgesdtr. i Østerlands og Malmø laksefiskeri Bjellandsbekken som hører til Røberg og Eskeland i Halse. Østerlands laksefiskeridat 13/11 - 1693, tl. 7/12 - 1693 Pb. nr. 1 fol 201 bPanteobligasjon fra arvingene etter avd. Ommund Aanonsen, Østre Valand nemligI 1) Kolben Ommundsen østre Valand, for seg og sine to umyndige søstre, Anne (dy) og Marthe Ommundsdtr. 2) Ommund Ommundsen, østre Valand 3) David Aslaksen, vestre Valand for sin hustru Signe Ommundsdotr. 4) Arne Ommundsen Langeland, for sin hustru Anne OmmundsdotterII og fra Ole Rolfsen i Kr. sandtil Jens Nielsen Skouge i Holum på 17 rdr. 10 rdr.Nr. I pantsetter deres avd. foreldres rett i Østerlands laksefiskeri den part de hadde i samme under Eskeland i Halse. Nr. II pantsetter sin rett i Østerlands laksefiskeri den part han har i Eskeland i Halse. Østerlands laksefiskeri Mandaldat 5/5 - 1694, tl. 9/7 - 1694 Pb nr. 1, fol. 217Panteobligasjon fra Nils Gassesen, Røberg i Audnedal til Morten Mortensen Als, b. og i. i Kr. sand m. h. Anne Thomesdtr. bosatt i de Danske Bode i Mandal på 116 rdr.Pantsatt sin del av Østerlandske Fiskerier ved Mandals elvemunning.Østerlands laksefiskerier med Malmø Nod og gårde i Halsedat. 28/2 - 1696, tl. 18/3 - 1696 Pb nr. 1, fol. 262Panteobl. fra Siver Liodesøn Hageland i Holum til Anders Jensen, b. og i. til Kr. sand på 36 rdr.Pantsetter 2 2/3 søsterlodder i den fulle 18-del i Østerlands laksefiskerie med Malmø Nod og gårdene i Halse. Østerlands Nod og Laksefiskeri i Mandalselvadat 2/5 - 1696, tl. 5/8 - 1696 Pb nr. 1, fol. 270Transport av panteobl. på 40 rdr. i Østerlands laksefiskeri og Nod fra Anne Jensdtr. g.m. skipper Ole Nielsen i Bergen til hennes bror Anders Jensen borger og innv. i Kr. sand g.m. Kirsten Heggelundsdtr. Østerlands laksefiskeri i Mandalselvadat. 3/10 - 1696, tl. 8/10 - 1696 Pb nr. 1, fol. 275Panteobl. fra1) Ingeborg Ånonsdtr. Lunde i Halse med eldste sønn Søren Samuelsen 2) Ranni Ånonsdtr. g.m. Thore Ifversen Systad i Holum 3. Targier Ånonsdtr. g.m. Ole Ånonsen, vestre Skogsfjord i Halsetil Torbiørn Rasmussen Hjorteland, Halse og Rasmus Gulovgsen Høgås i Halse på 16 rdr.Pansat halvparten av 1/48 i Østerlands laksefiskerier i Mandalselva Østerlands og Malmø laksefiskeri i Halsedat. 21/12 - 1696, tl. 18/3 - 1697 Pb. nr. 1, fol. 278Panteobl. fra arvingene etter avd. Siver Ljodsen og Targjer Olsdtr. Hageland i Holum1. Torgi Siversen Hageland 2. Marthe Siversdtr. 3. Liv ' g.m. Niels Jensson Klep 4. Guri ' med formynder Ole Gulovgsen Skogsfjordtil Anders Jensen b. og i. i Kr. sand g.m. Kirsten Hegelundsdtr. på 44 rdr.Pantsetter 1/3 av 1/18 i Østerlands laksefiskeri og Malmø not og 1/9 i Qvisle og Gunder Gammelsens gårder i Mandalselva. Østerlands fiskeri i Mandalselvadat. 20/1 - 1693, tl. 21/3 - 1693 Pb. 1 - fol. 284?Panteobl. fra svogrene Thron Olsen Ørebekk og Bendt Thoresen, Ørebekk ødegård i Holum til Jørgen Baardsen, østre Berge i Halse m.h. Gonild Christensdtr. på 20 rdr. 3 ort 16 sk.Pantsetter deres retter i Østerlands fiskeri = 1/48Østerlands laksefiskeri i Mandalselvadat. 16/3 - 1697, tl. 18/3 - 1697 Pb nr. 1, fol. 284Panteobl. fra svogrene Tron Olsen, Ørebek, Holum og Bendt Thoresen, Ørebeks Ødegård i Holum til Ander Friderichsen, Halså, Halse m. h. Maren Andersdtr. på 44 rdr. 1 ort 8 sh.Pantsatte 1/48 i Ø.L.Østerlands laksefiskeri i Mandalselvadat. 29/3 - 1697, tl. 7/7 - 1697 Pb nr. 1, fol. 289 bPanteobl. fra Knud Jensen Holst, Kr. sand, som formynder for versøstera Waldborg Clavsdtr. (forlovet med konst. fut. Mads Hansøn Holm) til Isach Rasmussen, borger og innv. i Kr. sand på 30 rdr.Pantsatte 1/24 av Østerlands laksefiskeri i Mandalselva.Østerlands laksefiskeri i Mandalselvadat 19/1 - 1698 Pb. nr. 1, fol. 297Pantebrev.Wrej Gjeruldsen Birkeland i Valle på søstre Torbør og Ingers vegne har lånt 30 rdr. av Jørgen Baardsøn østre Berge i Halse.Pant: 1 full 1/48 part i Heslandsparten i Østerlands laksefiskeri ved Mandals elvemunning, med Malmø not og gårdene.Vitne: Peder Nielsen Greipsland Jens Nielsen SkovgeSkogsfjord, vestre i Halse Danske boder i Mandal Østerlandske laksefiskeridat 22/11 - 1697, tl. 21/3 - 1698 Pb. nr. 1, fol 298 bPantebrev.Gulovg Aanonsen på Vestre Skogsfjord i Halse har lånt 40 rd. av Anders Friderichsen i de Danske boder i Mandal. Gulovg med hustru Gjøre Olsdtr. pantsetter til Anders med hustru Maren Andersdtr. en full 48 part i Østerlandske laksefiskeri Mandals elvemunde.Foss i Bjelland?Østerlands og Malmø laksefiskeri i Halse Mjåland i Laudaldat 27/1 - 1663, tl. 19/3 - 1700. Pb nr. 1, fol. 334Skifte.Søsknene Thore, Gunner, Guttorm og Torgi Olufsønner og Walborg Olufsdtr. hars skiftet seg imellom odels- og pantegods de har arvet etter sine avd. foreldre:Gunder fikk lodd i Eenersmoen og Kexetegen, så meget deres mor eide i Foss tingsted, o g dessuten hennes laksefiskeri i Østerlands og Malmø laksefiskeri, Tore Olsen deres halvbror fikk 1 gsk. i Mjåland og Koland (Koland under Mjåland), og Gutorm og Torgi fikk 2 huder i Mjåland og Koland, og Walborg fikk 1 geitesk. i samme 2 huder.Vitner. Olluf Knudsson Mjølhuus og Reer Hage. Lagrettesmenn i Foss tingsted. Østerlands laksefiskeri i Halse Malmø 'dat 2/5 - 1794, tl. 19/6 - 1794 Pb nr. 7 a, fol. 18 bPanteobl. Joen Olsen Kleven har lånt 199 rdr. av losoldermann Niels Pedersen Kleven.Pantsetter med 1. pr. i laksefiskeriene, nemlig 7 1/2 s. i hver riksdaler i Malmø not og gårdene og 5 1/2 s. i hver riksd. i Østerlandet.Avlyst 6/4 - 1807Debitors pantebrev til Rasmus Eliesen Gude på 199 rdr., dat 6/11, tl. 12/11 - 1783 er nå avlystØsterlands Node fiskerierdat. 17/4 - 1795, tl. 12/6 - 1795. Pb nr. 7 a, fol. 49 bSkjøte. Niels Kierulf har solgt 1/8 i Østerlands Node fiskerier til Peder Caspersen Sodeland for 150 rdr.Østerlands og Malmø laksefiskeri i Halsedat. 19/8 - 1795, tl. 8/10 - 1795 Pb nr. 7a, fol. 74Skjøte. 'Hemme Tranejel', borger i Mandal selger hans anpart i Østerlands og Malmæ laksefiskeri med tilhørende fiskegårder bestående av 3 sk. eller 1/8 i Østerlands fiskeri og 1 sk. eller 1/25 hver fjerdedag i Malmø fiskeri til Gunder Olsen Undal for 120 rdr.Østerlands og Malmø laksefiskerierdat 22/12 - 1796, tl. 13/10 - 1797, Pb 7 a, fol. 167 bSkjøte. Niels Hansen har solgt sin andel i Østerlands og Malmø laksefiskerier, som er 5 skillings andel av hver riksdaler i Østerlands laksefiskeri og tre skillings andel av hver riksdaler i Malmø laksefiske med not og gård, til Hans Øvensen Stusvig for 350 rdr.Østerlands og Malmø laksefiskeridat. 6/11 - 1797, tl. 14/6 - 1798. Pb nr. 7 a, fol. 183Panteobl. Ole Tronsen Sodeland har lånt 150 rdr. av Gullu Gundersen østre Skogsfjord mot 1 pr. pant i 1/8 i Malmø og Østerlands laksefiskeri.Avlyst 9/10 1800Østerlands fiskeri Malmø 'dat. 3/10 - 1799, tl. 9/10 - 1799 Pb nr. 7 a, fol. 254 bSkjøte. Peder Tronsen Sandstø har solgt til Gunder Olsen Undal 1/16 i Østerlands og 1/12 i Malmø laksefiskeri for 90 rdr.Østland Laksefiskeridat. 11/2 - 1801, tl. 5/5 - 1801Skifte hos Tron Jenson og Maren Christensdtr. Sodeland 11/2 1801utl. 8 eng (i Sodeland?) og 1/8 i Østeland Laxefiskeri og Malmø-noden Østerlands Laxefiskeridat 16/4 - 1805, tl. 1/5 - 1805Skjøte. Nils Ingebrightsen Studvig i Holum solgt til John Olsen Kleven og enken Sissel Olsdtr. Skindsnes1 skilling 1/2 huds anpart i Østerlands Laxefiskeri for 35 rdr.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Selv om det er jeg som har startet denne tråden, har jeg holdt meg nokså taus i forhold til de siste innleggene, siden jeg mangler kunnskap og oversikt til å kommentere dem. Jeg får derfor foreløpig nøye meg med å være interessert leser - uten å ha særlig mye å bidra med.

[Gjest Helge Berntsen]

Når man går gjennom Kristians fyldige innlegg (42), kan en ikke unngå å legge merke til Siver Ljodesen Hageland i Holum (d. før 1696) g.m. Targjer Olesdtr, som en av tidens 'pengeutlånere'. Kan noen bidra med mer opplysninger om denne Sivers forfedre ? Er Ljodesen og Ljotsen egentlig Ljødesen-folk ? Kommer Ljøde-navnet dermed til Strengereid/Bringsvær egentlig fra Skindsnes gjennom Ljot og Eivind Ljotsen, med sønnen Jon Eivindsson ?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg antar at Sivert Ljødesson Hageland, som ifølge Holum-boka tilpanter seg Hageland i 1663 er sønn til Ljøde Gulovsson Vestre Haaland. Godset i Ø.F. tyder på det. Han er nevnt på Aamland i 1663-66 og da 33 år.Jo mer jeg ser på sammenhenger:Ting tyder sterkt på at brevet i #37 er satt opp etter at Kiddel Olufssons skifte:Rugland, Halsaa sg. 2/1 - 1677 Mandal SKiftepr. nr. 1 fol. 223Kiddel Ollsen † 1. g.m. avg. Targier Liødesdtr. 2. g.m. Marte Aanonsdtr.Børn:I ekteskap 1. Todne Kiddelsdtr g.m. Troend WalandII ektesk. 1. Olle Kiddelssøn 2. Joen ' 3. Targier Kiddellsdtr. g. 4. Todne 'Tilst. Børnenes Farbroder Hans ToppteOdelsgods i Rugland = 3 gsk (moderens part) Odelsgods og Pantegots i Toffte = 3 gsk 1 eng (samtlige børns)Trond Bjørnsson Valand gm Todne Kiddelsdotter som det er skifte etter 1681.G2m Marte Pedersdotter Spetteland, kan være Trond Spetteland.Da kan også Ole Jonsson født før 1653 falle på plass, nevø av Hans Olufssonog Marte Olsdotter Aamland som i 1693 er enke etter Torkild Aanonsson Vestre Skogsfjord (Faren Aanon Lauritsson har gods i fiskeriene deriblandt sans. Østerlands fiskeri.) Hun datter av Oluf Sørensson og Liv Vreisdotter AamlandDet betyr nok at Hans Olufsson Toftes 80 å i 1663-66 må justeres en god del, mot Kjetil O Rødbergs 60 år i 1663-66.

[Gjest Helge Berntsen]

Det var jo noe, Kristian, men det ga ikke mye svar på mitt spørsmål. Har den Ljøde Gullovsen du nevner noen sammenheng med den samtidige Anstein Gullovsen på Hamre, som sannsynligvis har en tilknytning til Stausland-folket ?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Nei, der er det så vidt meg bekjendt ikke noen forbindelse.Nå har jeg sett lite på Hamre, men så vidt meg bekjendt dukker Anstein-navnet opp fra et giftemål på Kjos (ei Ansteinsdotter.)Ljøde Gulovsson Vestre Haaland er sønn til Gullov SIvertsson Vestre Haaland og han antatt sønn til Sivert Torkelsson Vestre Skogsfjord av Rødberg-slekta.Når det er sagt så finnes det flere spor østover i forbindelse med Vestre Haaland:Gods i Daasvatn og Kalvhovde i Hornes, og forbindelse defra til Nomeland i Valle/Hyllestad samt gods Randvig i Høvaag.I den sammenheng finner jeg i 1647 en Oluf Hoskuldsson Fennefoss i Hornes, som kan være innfiltrert i sammenhengen.

[Gjest Helge Berntsen]

Det stemmer nok, Kristian - Ansteinsdatter fra Kjos g.m. Ole Gullaugsen Hamre omkring 1580, og da kommer et nytt navnespørsmål opp. Er det Gullov-navnet som opprinnelig kom fra Hamre, slik at Gullaugsen er en 'variant' fra bygdebøkene ? Da Anstein Jensen kom til Gjeving fra Østre Foss etter faren Jens Bentsens død, hadde han med seg en Gunnulv eller Gullov Ansteinsen, 15 år i 1664, som skal ha vært sønn av Anstein Gullovsen Hamre. Gjevings 3 huder var opprinnelig i Hamre-folkets eie, senere overtatt av Jens Bentsen Stausland før 1624, trolig fra hans hustru fra Hamre.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Navneformer kan være problematisk, Gulov-Gulaug etc. Vanligvis er det snakk om det samme navnet, men husk at den gamle skriftformen på navn er fonetisk.Ta for eks. Gjurd Olavsson Haddeland - etterkommerne har alle mulige former - Sjur-Sifuor-Sivert-Sigurd etc.Selv i dag har vi problemer med fonetikken: Etternavnet Michelet skal være regisrert med 15-20 forskjellige staveformer.Noen navn er så skjeldne at vi kan anta at de som bærer former er i slekt, andre ganger utvikler navn/navneformer seg uavhengig.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det finnes et diplom som kanskje gir en antydning til svar omkring problematikken: [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6522&s=n&str=>LenkeJeg tar med:Sammendrag: Fire Mænd bevidne, at Thjodgeir Gunnarssön paa Roland fredlyste Ödegaarden Saudland, og at Thrond Thorkelssön paa Rödberg bad Kongens Foged forbyde nogen Brug, af hvad der var frakommet Rödbergs Eiere i Gaardene Roland, Hilde og Ormestad (Valle og Halshaug Sogne).Identifiseringen av gårdene kan by på enkelte problemer: Hvilken Roland-gård (Valle eller Bjelland) og hvilken gård Hilde (Hille) er.Roland skal jeg la ligge.Ormestad er grei å identifisere (Ormestad i Søgne har en annen staveform på 1500-tallet.)Uten at jeg kan gå for langt inn i materien tror jeg Hille her viser Helle i Holum Se forøvrig: