Hvem var Gram Nilsen Husås i Søndeled ?

[Helge Berntsen]

Ja, det var dette med stavemåten, da.  Selv om Rolf Og Wrold - i strengt etymologisk forstand - ikke er samme navn, så hender det at de brukes om hverandre i gamle dokumenter (skriveren kan ha misforstått etc.).  Jeg tror det er en alminnelig oppfatning at "Wroldt" i dette dokumentet skal leses som Rolf.

 

Vi skal heller ikke se bort fra at transkribenten(e) (Faye og Jenssen) kan ha lest feil.

 

At "Wroldt" her skal være Rolf, stemmer ellers godt med O.A Aalholms oppsett:

 

I. Oluf Songe (ca. 1420-ca. 1500)

 

IIa Skoring Olufsen Songe (ca. 1450-ca. 1520)

 

IIb Tollef Olufsen Songe (ca. 1450-ca. 1520)

 

IIIa1 Aamund Skoringsen Songe (ca. 1490-ca. 1550) - Niels Amundsen Songe-Færviks far

 

IIIa2 Gullof Skoringsen Songe (ca. 1490-ca. 1560)

 

IIIb1 Oluf Tollefsen Songe (ca. 1490-ca. 1560) - far til Rolf Olufsen Songe og Tore Olufsen Høvåg

Problemet er at Vrold Oluffsen jo hadde datteren Marit, mens Rolf g.m. Birgitte hadde døtrene Marthe (trolig gift med Aslak Gundersen Mørefjær) og Rannei. Marthe kanskje identisk med Marit, men Rannei ikke nevnt ? Hun levde i 1576, og flyttet med sin mor til Solberg.

Endret Juli 26, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Problemet er at Vrold Oluffsen jo hadde datteren Marit, mens Rolf g.m. Birgitte hadde døtrene Marthe (trolig gift med Aslak Gundersen Mørefjær) og Rannei. Marthe kanskje identisk med Marit, men Rannei ikke nevnt ? Hun levde i 1576, og flyttet med sin mor til Solberg.

 

Det er vel ikke nødvendigvis et problem?  Jeg er nokså overbevist om at Maritte/Marrit/Margret/Margrete er identisk med Marthe.  Her må vi ta høyde for en nokså "anarkistisk" ortografi.  At det bare er hun som er nevnt, kan ganske enkelt skyldes at det var hennes part Niels Aamundsen var særlig interessert i (1/4 av Songe).

Gregers Halvorsen er min 6-tippoldefar. Akkurat denne slekta mener jeg er riktig. Jon Vestøl eide 3 huder i Sandåker, og det Halvor Gregersen har arva etter sin mor er 1 hud 6 kalveskinn. Akkurat halvparten. Hvor den andre halvparten forsvinner har jeg ikke funnet ut. Kan tyde på to søstre her kanskje. Men trolig har det fulgt med en del Vestølgods her også.

 

Ingeliv navnet er for spesielt til at det kan være en tilfeldighet.

 

TSK.

 

Fint!  Og da får jeg korrigere meg selv litt.  Gregers Halvorsen var min 7-tippoldefar (ikke 8-, som jeg skrev i et tidligere innlegg)  :)

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Halvor Oluffsen Ytre Holte hadde vel en halv hud i Sandåker ved skiftet i 1632, og Torjus Toresen Brokeland hadde 1 hud som pantegods.

 

Ja Halvor Holtes 1/2 hud går over til Jon Vestøl i 1647.

 

Den huden Torjus Brokeland har i pant, er nokk den fjerde huden som Jon Vestøl etter hvert får kjøpt. :)

 

 

TSK.

[Oddbjørn Johannessen]

Om Jon Vestøl står det i Gjerstad, hefte 2, side 211 at Jon Nilsen Vestøl kjøpte ca. 1647 2 huder i Sandåker av presten Erik Fredriksen Eskeland for 304 riksdaler, 1/2 hud av Torje Eskeland for 36 riksdaler og 1/2 hud av Oluf Gundersen Flosta for 40 riksdaler og hadde dermed hele gården. Originalkilden til dette har jeg ikke funnet. Men hvis man finner den, får man kanskje bekreftelsen på at Jon Vestøls farsnavn var Jon Nilsen. I 1649-50 står han med 4 huder i Sandåker. I 1667 er Sandåker på 4 huder.

 

Men hvor er denne kilden. :) :)

 

TSK.

 

Den Oluf Gundersen Flosta, som er nevnt i Gjerstad-heftet, bør være sønn til den Gunder Halvorsen "Øffre Flouster", som i 1624 eide 1 hud i Flosta på konas vegne, samt 1 gsk i Holte i Gjerstad.  Gunder døde visstnok i 1637 og jeg har notert at han var gift med Ingeborg Halvorsdatter, uten at jeg kjenner kilden.  Paret skal også ha hatt sønnen Aslak Gundersen (ca. 1604-1667), g.m. Halvor Holtes datter Johanne.  Stemmer det med dine registreringer, Torbjørn?

Endret Juli 26, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Den Oluf Gundersen Flosta, som er nevnt i Gjerstad-heftet, bør være sønn til den Gunder Halvorsen "Øffre Flouster", som i 1624 eide 1 hud i Flosta på konas vegne, samt 1 gsk i Holte i Gjerstad.  Gunder døde visstnok i 1637 og jeg har notert at han var gift med Ingeborg Halvorsdatter, uten at jeg kjenner kilden.  Paret skal også ha hatt sønnen Aslak Gundersen (ca. 1604-1667), g.m. Halvor Holtes datter Johanne.  Stemmer det med dine registreringer, Torbjørn?

Ingeborg Halvorsdatter g.m. Gunder Halvorsen var datter av Halvor Oluffsen Holte, og det var derfra arven i Øvre Flosta kom. Og visst fikk de sønnen Aslak Gundersen (dessverre ikke han vi arbeider med på Mørefjær g.m. Marthe Rolfsdatter), men hvem refererer du til som Johannes far Halvor Holte ?

 

Ellers har jeg tatt til meg din (og O.A. Aalholms) tolkning av Rolf/Vrold Oluffsen og valgt Rolf.

Endret Juli 27, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Ingeborg Halvorsdatter g.m. Gunder Halvorsen var datter av Halvor Oluffsen Holte, og det var derfra arven i Øvre Flosta kom. Og visst fikk de sønnen Aslak Gundersen (dessverre ikke han vi arbeider med på Mørefjær g.m. Marthe Rolfsdatter), men hvem refererer du til som Johannes far Halvor Holte ?

 

Ellers har jeg tatt til meg din (og O.A. Aalholms) tolkning av Rolf/Vrold Oluffsen og valgt Rolf.

 

Takk for oppryddingen.  Her refererer jeg ikke til annet enn slektsoversikter jeg har snublet over på nettet - altså overhodet ikke kildebasert.  At det var Ingeborg som var datter til Halvor Holte, stemmer jo også bedre kronologisk.

 

For øvrig har jeg nå gjenlest Gjerstadheftet nr. 7, der Magnhild Hagelia har en lengre drøfting av Gryting-/Mørfjær-problematikken.  Interessant, men det er også enkelte ting der jeg stusser over.

Endret Juli 27, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Siden vi oppholder oss på Songe og Tromøya, som kanskje eller kanskje ikke har noe med Gram Nilsen Husås opprinnelse å gjøre, tillater jeg meg å løfte frem et par andre uklarheter fra våre sekundære kilder.

 

Det ble Aamund Skoringsson og hans nevø Oluff Tollefsson som ble værende på Songe. I tillegg leide de jord på Havstad av en Gunnulv Åkvåg. Aamund hadde broren Gullov, som kanskje bodde på Songe, men uten eierdel ? Hvor ble det av han tro ?

 

Når det så kommer til Oluff Tollefsens barn så ble Rolf værende på Songe, men broren Thore forflyttet seg til Høvåg, og overlot sin odelsrett i Songe til sin niese med de mange navnene, Marthe Rolfsdatter. Bakgrunnen for dette skulle være at hans mor var odelsdatter på Høvåg. Er det noen som kan bekrefte eller avkrefte dette, og kanskje identifisere moren ?

 

Og visst fantes det noen som het Gunnulv eller Gunne eller Gunder eller Gunlek på Åkvåg og på Fie på 1500-tallet, men at de skulle eie Havstad gård synes noe underlig. Bare noen morgentanker..

[Helge Berntsen]

Jeg tar med dette fra Aslak Gundersen-tråden: I 1576 overdro Aslak sammen med Tore Høvåg 1,5 hud i Songe i Tromøy til Erik Munk, som betaling for en avsagt dom mot de 2 (Jeg har ikke sett dette dokumentet, og kjenner ikke bakgrunnen for dommen). Senere samme året bekreftet Aslak sammen med Torgeir Solberg at Erik Munk hadde betalt 14 gode gamle dalere som kompensasjon for 1 hud i Songe til Rolf Oluffsens arvinger, deriblant Aslaks hustru Marthe. I 1596 fikk Aslak utlagt eiendommen Østre Mørefjær på Tromøy av Erik Munk, i bytte mot en eiendom Aslak hadde i Barbu. I 1610 skattet Aslak for 4 huder i Østre Mørefjær, tilsvarende hele gården, dessuten 2 huder i "Nere Brechen" (Nedre Brekka), samt 1 hud i Songe, sistnevnte visstnok hans hustrus arvegods. Aslak og Marthe fikk 4 sønner og 1 datter sammen. Eiendommen på Mørefjær ble senere overtatt av Aslaks barn, men han står selv som odelsbonde i 1610.

[Helge Berntsen]

Siden vi oppholder oss på Songe og Tromøya, som kanskje eller kanskje ikke har noe med Gram Nilsen Husås opprinnelse å gjøre, tillater jeg meg å løfte frem et par andre uklarheter fra våre sekundære kilder.

 

Det ble Aamund Skoringsson og hans nevø Oluff Tollefsson som ble værende på Songe. I tillegg leide de jord på Havstad av en Gunnulv Åkvåg. Aamund hadde broren Gullov, som kanskje bodde på Songe, men uten eierdel ? Hvor ble det av han tro ?

 

Når det så kommer til Oluff Tollefsens barn så ble Rolf værende på Songe, men broren Thore forflyttet seg til Høvåg, og overlot sin odelsrett i Songe til sin niese med de mange navnene, Marthe Rolfsdatter. Bakgrunnen for dette skulle være at hans mor var odelsdatter på Høvåg. Er det noen som kan bekrefte eller avkrefte dette, og kanskje identifisere moren ?

 

Og visst fantes det noen som het Gunnulv eller Gunne eller Gunder eller Gunlek på Åkvåg og på Fie på 1500-tallet, men at de skulle eie Havstad gård synes noe underlig. Bare noen morgentanker..

Jeg ser at Torbjørn i sin tid forsøkte seg på en Skoring-debatt, som dessverre kun fattet min interesse. Mitt håp er at noen i Vest-Agder bryr seg om Høvåg gård og innflytteren fra Aust-Agder som tok sete der og kalte seg Tore Høvåg..

[Helge Berntsen]

Takk for oppryddingen.  Her refererer jeg ikke til annet enn slektsoversikter jeg har snublet over på nettet - altså overhodet ikke kildebasert.  At det var Ingeborg som var datter til Halvor Holte, stemmer jo også bedre kronologisk.

 

For øvrig har jeg nå gjenlest Gjerstadheftet nr. 7, der Magnhild Hagelia har en lengre drøfting av Gryting-/Mørfjær-problematikken.  Interessant, men det er også enkelte ting der jeg stusser over.

En del av starten på denne runddansen var din tråd om Gunder Stiansen Gjerstad, Tromøy. Det at der også var Gjerstad på Tromøy var kanskje i seg selv en forvirrende faktor for "ekte" Gjerstadfolk..

Endret Juli 27, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

En del av starten på denne runddansen var din tråd om Gunder Stiansen Gjerstad, Tromøy. Det at der også var Gjerstad på Tromøy var kanskje i seg selv en forvirrende faktor for "ekte" Gjerstadfolk..

 

Jeg tror ikke Magnhild Hagelia blander Gjerstad og Tromøy-gården med samme navn, men hun er litt i strid med seg selv når det gjelder Ramlet-biten.  Jeg ser at hun lener seg nokså tungt på Sophus Jenssen (selv om hun også har et par kritiske merknader til hans konklusjoner).  Tveiten unngår hun, heldigvis.  Det mest interessante i hennes framstilling, er kanskje drøftingen av hvor Stian Salvesen Mørfjær-Gryting hører hjemme.

[Oddbjørn Johannessen]

Siden vi oppholder oss på Songe og Tromøya, som kanskje eller kanskje ikke har noe med Gram Nilsen Husås opprinnelse å gjøre, tillater jeg meg å løfte frem et par andre uklarheter fra våre sekundære kilder.

 

Det ble Aamund Skoringsson og hans nevø Oluff Tollefsson som ble værende på Songe. I tillegg leide de jord på Havstad av en Gunnulv Åkvåg. Aamund hadde broren Gullov, som kanskje bodde på Songe, men uten eierdel ? Hvor ble det av han tro ?

 

Når det så kommer til Oluff Tollefsens barn så ble Rolf værende på Songe, men broren Thore forflyttet seg til Høvåg, og overlot sin odelsrett i Songe til sin niese med de mange navnene, Marthe Rolfsdatter. Bakgrunnen for dette skulle være at hans mor var odelsdatter på Høvåg. Er det noen som kan bekrefte eller avkrefte dette, og kanskje identifisere moren ?

 

Og visst fantes det noen som het Gunnulv eller Gunne eller Gunder eller Gunlek på Åkvåg og på Fie på 1500-tallet, men at de skulle eie Havstad gård synes noe underlig. Bare noen morgentanker..

 

Jeg kan ikke identifisere Oluff Tollefsens kone, men de opplysningene som gis i "Erik Munks brev", tyder på at det var hun som hadde odel i Høvåg.  Kanskje det ligger noe som kan undersøkes videre i "Esche nr. 111, Brev nr. 2":

 

"Halvard Jonsen Pergaments Skjøde til raull Oluffsen paa hans Hustru var tilfaldet efter Fader og Moder i Songe og i Høiwaggen, hvilket Kjøb skede ved Molandtz Kirke St. Olafs Dag 1563 overværende Gunnar Jonsen, Siguord Gundersen og Jon Gramsen, sorne Laugretsmend i Neenis Leen".

 

Jeg kan jo også ta med dette (samme kilde, brev nr. 1), siden du etterlyste livstegn fra Gullov Skoringsen:

 

"Gudlog Skorinsen og Niels Amondsens Pergaments Skjødebrev til Raulldt Ollufsen paa Syster Del i Songe i Tromesogn, overværende Gram Jonsen, Arvid Ivarsen og Thomas Madsen, soren Laugrettes Mend paa Thrumm, daterit paa Throms i Brecken Nyttaarsaften 1553".

Endret Juli 27, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Jeg tror ikke Magnhild Hagelia blander Gjerstad og Tromøy-gården med samme navn, men hun er litt i strid med seg selv når det gjelder Ramlet-biten.  Jeg ser at hun lener seg nokså tungt på Sophus Jenssen (selv om hun også har et par kritiske merknader til hans konklusjoner).  Tveiten unngår hun, heldigvis.  Det mest interessante i hennes framstilling, er kanskje drøftingen av hvor Stian Salvesen Mørfjær-Gryting hører hjemme.

 

Med fare for å gjenta meg selv ytterligere en gang, tar jeg med noen notater omkring Stian Salvesen og hans brødre, sønner av Salve Jakobsen Ramlet/Mørefjær og Tyri Toresdatter Brokeland:

 

Salve Jakobsen eide ialt 6,5 huder med jordegods, bl.a. 1 hud i Øvre Eskeland i Gjerstad på sin "quindes vegne", og noe sammen med sin bror. Salve og Tyri hadde arvet gods i Mesel i Gjerstad, Rise i Øyestad, Kveim i Gjerstad og Levatn i Sannidal. Salve er imidlertid registrert som bonde på Vestre Mørefjær i 1610. I 1624 var han leilending, sammen med sønnen Stian, som da ble kalt husmann. Salve leide Ljøde Oluffsens 22,5 kalveskinn, samt 3 kalveskinn av Gunder Stiansen Gjerstad, Tromøy. Han var trolig bosatt på Gryting i Gjerstad senere. I 1624 eide Salve også 0,5 hud i Grødum i Birkenes, tilsvarende broren Syvers eierdel.

 

Sønnen Stian Salvesen var husmann på Vestre Mørefjær i 1624, hvor hans far var leilending. Han overtok senere Gryting, og bodde der i mange år. Han og Åse døde imidlertid uten livsarvinger, så hans brorsønn Jakob fikk Stians del i Gryting. Skiftet etter Stian ble holdt den 22/6-1654. I 1647 eide Stian 0,5 hud i Grundesund i Søndeled. Stian var gift med Åse Jonsdatter fra Kvastad, som trolig giftet seg som enke med Bent Torsen Gryting.

 

Stians antatte bror Oluff Salvesen var bosatt i Songedalen på Vegårshei i 1635, hvor familien hadde en eierpart etter Oluffs farmor, som skal ha kommet fra Gliddi. Oluff var medlem av matrikkelkommisjonen i 1661, og han var da eier av 1 hud i Songedalen, mens han bygslet den gjenværende 0,5 huden fra Uberg-folket. I 1664 var Oluff enkemann. I 1670 var Oles eierdel 8 kalveskinn, mens de øvrige 4 var eid av Skjellaug Ausel. Oluffs hustru er ukjent.

 

Deres bror Laurits Salvesen er kjent fra et lagting satt på Meistad den 24/2-1635, der Laurits Salvesen Mørefjær, Tore Knudsen Brårvoll, Erik Gryting på sin hustrus vegne, og Christoffer Mesel på sitt barns vegne, kunngjorde et forlik om fordeling av arv seg imellom. Laurits skulle ha 1 hud i Rise i Øyestad og en halv hud i Mesel i Vissedal, etter sin mor Tyri Toresdatter. Arvingene etter Ingeborg Toresdatter skulle ha 1 hud i Levatn i Sannidal, og 0,5 hud i Mesel, mens Inge Toresdatters arvinger skulle ha 1 hud i Rise, og 1 hud i Kveim. Laurits var gift med en Eilevsdatter fra Gjervoll.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg siterer litt fra Magnhild Hagelias betraktninger i Gjerstadheftet 7:

 

"Kven var Stian Gryting?  Det me veit sikkert er at han heitte Stian Salvesen og at han hadde ein ror som hette Lars.  Men det ser ikkje ut til at han hadde fleire søsken som vaks opp.  Jfr. skifte etter Stian 22/6 1654.

I Dypvågboka er det to teoriar om kven Stian var son til.  Side 2346 er ein teori om at Ljøde Olsen kunne hatt ein son Salve som var far til Stian og Lars.  Ljøde var f. ca. 1570.  Det er lite truleg at han hadde ein soneson som var gift og ødegårdsmann på Gryting i 1629 og lagrettemann på Kveim i 1632 og på Østerholt i 1634 - og stå i manntalet i 1624 utan verge.  For alderen kunne han vere son til Ola Gryting.  Men eg trur det ikkje.  Eg trur det heile er så enkelt at Stian var son til Salve Jakobsen Mørfjær.  Rett nok ser det ut til at Salve og Stian begge står i odelsmanntalet med kvar sitt odelsgods.  På nr. 357 står: Salfue Jacobsen Wester Mørefiær eiger til "oedel med sinn broder Siffuer Jacobsen Ramblit i forne. gaard 3 1/2 gsk, i Grødimb i Birkenes sogen 1/2 h, Nook ægger forne. Salfue paa hans quindes Wegene i Riese i Øysted sogen 1 h, i Escheland øffre i Gierrestad sogen 1/2 h".

På nr. 329 står at "Stiann Salffuesenn Wester Mørrefierd eiger til oedel i Fiedde i Sønnderleff sogen 3 gsk, i Grøding i Gierrestad sogen 1/2 h".

Eg har merka meg at Stian og Ola Gryting har lik odel med 1/2 h kvar.  

(...)

Det er i alle fall heilt sikkert at Stian Salvesen var i nær slekt med Gryting-folka.  Og at det var naturleg at han kom til Gryting då der blei ledig ca. 1624.

(...)

Stian var g.m. Aase Jonsdtr. - dtr. til Jon Pedersen Kvastad i Holt

(...)

I åra 1629/30 og framover er Stian Gryting nemnet som "Ødegaardsmann" og eigde 1/2 h i Gryting.  Resten legde han av Erik Ljøstad. I 1649/50 eiger han også 1/2 h i Grundesund, 2 ksk i Fidje, 11 ksk i Mørfjær og 1/2 h i Mæsel.

(...)

Det var skifte etter Stian 22/6 1654.  han og Aase hadde ingen barn.  Arvingane var enka - Aase, og barna etter Stians bror, Lars Stiansen (sic!).  Aase og bror hennar, Henrik Jonsen Kvastad, møtte på skiftet.  Brorbarna måtte vere umyndige.  I deira stad møtte morbrørne deira:  Nils og Kristoffer Ellefssønner Gjervold, Tromøya (...). Brorbarna var Jakob Larsen, og Tyri og Magnhild Jonsdøtre.  Jako arva jordegodset, men det er ikkje rekna opp".

 

--- Har du sett noen kildehenvisning til dette skiftet, Helge?

[Helge Berntsen]

Jeg kan ikke identifisere Oluff Tollefsens kone, men de opplysningene som gis i "Erik Munks brev", tyder på at det var hun som hadde odel i Høvåg.  Kanskje det ligger noe som kan undersøkes videre i "Esche nr. 111, Brev nr. 2":

 

"Halvard Jonsen Pergaments Skjøde til raull Oluffsen paa hans Hustru var tilfaldet efter Fader og Moder i Songe og i Høiwaggen, hvilket Kjøb skede ved Molandtz Kirke St. Olafs Dag 1563 overværende Gunnar Jonsen, Siguord Gundersen og Jon Gramsen, sorne Laugretsmend i Neenis Leen".

 

Jeg kan jo også ta med dette (samme kilde, brev nr. 1), siden du etterlyste livstegn fra Gullov Skoringsen:

 

"Gudlog Skorinsen og Niels Amondsens Pergaments Skjødebrev til Raulldt Ollufsen paa Syster Del i Songe i Tromesogn, overværende Gram Jonsen, Arvid Ivarsen og Thomas Madsen, soren Laugrettes Mend paa Thrumm, daterit paa Throms i Brecken Nyttaarsaften 1553".

Flott, Oddbjørn ! Og takk for at Gullov Gudlog kom frem i lyset. Dro han videre til Vest-Agder tro..

 

Så kommer jo spørsmålet om Halvor Jonsen er Rolf Oluffsens svoger, som holder til i Austre Moland et sted ? Lagrettsmennene er velkjente navn i alle fall, og Gram-navnet er med.

[Helge Berntsen]

Noen nevnte at Jon Gramsen var lagrettemann på Nedenes i 1563, vedrørende en eiendomstvist i Høvåg. Kjenner noen til dokumentet ?

 

Jeg vil også minne om at Kvannes i Høvåg var blant Gunder Jonsen Bringsværs tildelte gårder, om den skulle være innblandet.

 

Even Flosta er nevnt i en sak om gården Trø i Høvåg, som var oppe i Herredagen i Skien den 16/8-1613. Han står da sammen med oppsitterene på Solberg i Holt.

Endret Juli 27, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Noen nevnte at Jon Gramsen var lagrettemann på Nedenes i 1563, vedrørende en eiendomstvist i Høvåg. Kjenner noen til dokumentet ?

 

 

 

Var ikke det den saken jeg refererte fra i et tidligere innlegg, da?  Kilden er avskriftene av Erik Munks brev.

[Helge Berntsen]

Jeg siterer litt fra Magnhild Hagelias betraktninger i Gjerstadheftet 7:

 

"Kven var Stian Gryting?  Det me veit sikkert er at han heitte Stian Salvesen og at han hadde ein ror som hette Lars.  Men det ser ikkje ut til at han hadde fleire søsken som vaks opp.  Jfr. skifte etter Stian 22/6 1654.

I Dypvågboka er det to teoriar om kven Stian var son til.  Side 2346 er ein teori om at Ljøde Olsen kunne hatt ein son Salve som var far til Stian og Lars.  Ljøde var f. ca. 1570.  Det er lite truleg at han hadde ein soneson som var gift og ødegårdsmann på Gryting i 1629 og lagrettemann på Kveim i 1632 og på Østerholt i 1634 - og stå i manntalet i 1624 utan verge.  For alderen kunne han vere son til Ola Gryting.  Men eg trur det ikkje.  Eg trur det heile er så enkelt at Stian var son til Salve Jakobsen Mørfjær.  Rett nok ser det ut til at Salve og Stian begge står i odelsmanntalet med kvar sitt odelsgods.  På nr. 357 står: Salfue Jacobsen Wester Mørefiær eiger til "oedel med sinn broder Siffuer Jacobsen Ramblit i forne. gaard 3 1/2 gsk, i Grødimb i Birkenes sogen 1/2 h, Nook ægger forne. Salfue paa hans quindes Wegene i Riese i Øysted sogen 1 h, i Escheland øffre i Gierrestad sogen 1/2 h".

På nr. 329 står at "Stiann Salffuesenn Wester Mørrefierd eiger til oedel i Fiedde i Sønnderleff sogen 3 gsk, i Grøding i Gierrestad sogen 1/2 h".

Eg har merka meg at Stian og Ola Gryting har lik odel med 1/2 h kvar.  

(...)

Det er i alle fall heilt sikkert at Stian Salvesen var i nær slekt med Gryting-folka.  Og at det var naturleg at han kom til Gryting då der blei ledig ca. 1624.

(...)

Stian var g.m. Aase Jonsdtr. - dtr. til Jon Pedersen Kvastad i Holt

(...)

I åra 1629/30 og framover er Stian Gryting nemnet som "Ødegaardsmann" og eigde 1/2 h i Gryting.  Resten legde han av Erik Ljøstad. I 1649/50 eiger han også 1/2 h i Grundesund, 2 ksk i Fidje, 11 ksk i Mørfjær og 1/2 h i Mæsel.

(...)

Det var skifte etter Stian 22/6 1654.  han og Aase hadde ingen barn.  Arvingane var enka - Aase, og barna etter Stians bror, Lars Stiansen (sic!).  Aase og bror hennar, Henrik Jonsen Kvastad, møtte på skiftet.  Brorbarna måtte vere umyndige.  I deira stad møtte morbrørne deira:  Nils og Kristoffer Ellefssønner Gjervold, Tromøya (...). Brorbarna var Jakob Larsen, og Tyri og Magnhild Jonsdøtre.  Jako arva jordegodset, men det er ikkje rekna opp".

 

--- Har du sett noen kildehenvisning til dette skiftet, Helge?

Dessverre ikke sett noe annet enn denne datoen for skiftet tdiligere. Basert på det som opplyses har jeg imidlertid eliminert Oluff Salvesen Songedalen som en mulig bror av Stian og Lars (Laurits).

[Helge Berntsen]

Var ikke det den saken jeg refererte fra i et tidligere innlegg, da?  Kilden er avskriftene av Erik Munks brev.

Det var Torbjørns som nevnte det såvidt jeg kan se, og dokumentet er ikke referert. Tar jeg feil ?

[Oddbjørn Johannessen]

Det var Torbjørns som nevnte det såvidt jeg kan se, og dokumentet er ikke referert. Tar jeg feil ?

 

Jeg kan ikke huske om Torbjørn har nevnt det, men i #37 refererte jeg dette fra Erik Munks brev:

 

"Halvard Jonsen Pergaments Skjøde til raull Oluffsen paa hans Hustru var tilfaldet efter Fader og Moder i Songe og i Høiwaggen, hvilket Kjøb skede ved Molandtz Kirke St. Olafs Dag 1563 overværende Gunnar Jonsen, Siguord Gundersen og Jon Gramsen, sorne Laugretsmend i Neenis Leen".

[Oddbjørn Johannessen]

Dessverre ikke sett noe annet enn denne datoen for skiftet tdiligere. Basert på det som opplyses har jeg imidlertid eliminert Oluff Salvesen Songedalen som en mulig bror av Stian og Lars (Laurits).

 

Det ser i hvert fall ut til at Magnhild Hagelia har lest dette skiftebrevet.  Det var for øvrig skifte etter Stian Salvesens kone 15. juni 1668, og om det skriver Hagelia:

 

"Det var skifte etter Aase 15/6 1668.  Det var ikkje barn i det ekteskapet heller (dvs. med Bent Thorsen).  Buet blei å dele millom enkemannen Beint og Aases brør: Henrik og Beruld Kvastad og avlidne Anders Wassbottens barn, Aase, Guri og Torbjørg Andersdøtre.  I Dypvågboka er ikkje Beruld med blant barna til Jon Pedersen Kvastad.  Skiftebrevet etter Aase er nettopp (1979) kommen inn til Aust-Agder-Arkivet. Tidens tann har "gnoge" på det så deler av 2 sider er borte, men namna på arvingane står tydeleg og Beruld er med der.  Det er ikkje nemnt jordegods i dei deler som er i behold.

Skiftet blei halde på Gryting, og 'Joen Westøl Niels Moe Christen Sunde ock Kield Holte var Lagrettismænd'.  På baksida av dokumentet står: 'Anders Wasbottens Børns Tilfalden Arff etter Aase Gryding Wiisdaleid'."

[Helge Berntsen]

Jeg kan ikke huske om Torbjørn har nevnt det, men i #37 refererte jeg dette fra Erik Munks brev:

 

"Halvard Jonsen Pergaments Skjøde til raull Oluffsen paa hans Hustru var tilfaldet efter Fader og Moder i Songe og i Høiwaggen, hvilket Kjøb skede ved Molandtz Kirke St. Olafs Dag 1563 overværende Gunnar Jonsen, Siguord Gundersen og Jon Gramsen, sorne Laugretsmend i Neenis Leen".

Sorry, Oddbjørn - jeg trodde ikke det var samme sak.

[Oddbjørn Johannessen]

Anders Wassbotten, må ut fra konteksten, være identisk med Jon Pedersen Kvastads sønn Anders - men hvor ligger Vassbotten?

Endret Juli 27, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

 

Salve er imidlertid registrert som bonde på Vestre Mørefjær i 1610. I 1624 var han leilending, sammen med sønnen Stian, som da ble kalt husmann. Salve leide Ljøde Oluffsens 22,5 kalveskinn, samt 3 kalveskinn av Gunder Stiansen Gjerstad, Tromøy. Han var trolig bosatt på Gryting i Gjerstad senere. I 1624 eide Salve også 0,5 hud i Grødum i Birkenes, tilsvarende broren Syvers eierdel.

 

 

 

Som vanlig blir det en del hopp og sprett og sirkelgang i disse trådene som omhandler stort sett det samme persongalleriet.  Jeg bringer inn et moment til, som muligens heller øker enn demper forvirringen.  Ljøde Olufsen Nes er ikke registrert på Nes i Tromøy sogn før i 1612.  I 1610 er han bruker, sammen med broren Erik, på Ausland i Søndeled, og kalles i Søndeled-bøkene (og av Magnhild Hagelia) også for Ljøte Olufsen Ausland.

Endret Juli 27, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Som vanlig blir det en del hopp og sprett og sirkelgang i disse trådene som omhandler stort sett det samme persongalleriet.  Jeg bringer inn et moment til, som muligens heller øker enn demper forvirringen.  Ljøde Olufsen Nes er ikke registrert på Nes i Tromøy sogn før i 1612.  I 1610 er han bruker, sammen med broren Erik, på Ausland i Søndeled, og kalles i Søndeled-bøkene (og av Magnhild Hagelia) også for Ljøte Olufsen Ausland.

Det var en interessant observasjon, Oddbjørn ! Jeg minner om jordegodset hans i 1624: 7,5 geiteskinn i Vestre Mørefjær, 7 geiteskinn i Ausland (trolig morsarv), og 0,5 hud i Gryting. Jeg minner også om at Oluff Grytings arvinger hadde odelsrett til 7,5 geiteskinn i Vestre Mørefjær i samme odelsmanntall i 1624. Er det Ljødes eierdel det da henvises til, eller er det en tilsvarende eierdel hos andre arvinger tro..?

 

I 1624 stevnet Oluff Syersen Grytings arvinger, hans nevøer Salffue Mørefjær og Sigvart Ramlet, i forbindelse med endel jordegods i Mørefjær. Dette dokumentet er enda ikke identifisert !

Endret Juli 28, 2015 av Helge Berntsen