Hvem var Gram Nilsen Husås i Søndeled ?

[Helge Berntsen]

Jeg tar med litt om Ljødes barn:

 

I 1647 var eierstrukturen i Vestre Mørefjær følgende: Oluff Ljødesen (d.e.) Mørefjær eide og brukte 1 hud og 3,5 kalveskinn, han leide 1 geiteskinn av Arne Hafstad, og 3,5 kalveskinn av Even Flosta, kirken eide 1 geiteskinn, og presten eide 1 geiteskinn. Den andre brukeren var Oluff Gunnesen som eide og brukte 0,5 hud, han leide 11 kalveskin av Stian Gryting, mens Tord Syversen eide 1 geiteskinn. I 1666 eide Oluff 1 hud i Øvre Ottersland under Tromøy, mens hans yngre navnebror eide 0,5 hud i samme.

 

Skiftet etter Oluff Ljødesen d.y. ble holdt den 16/2-1682. Han var en rik mann ifølge Dypvågbøkene, eier av ialt 42 huder jordegods i 1664, noe som imidlertid utvilsomt må være en skrivefeil. I 1666 eide Oluff og hans eldre navnebror 1,5 hud i Øvre Ottersland under Tromøy.

 

Gunborg Ljødesdatter giftet seg med Pål Gundersen Vestre Skare Tromøy, som vi ikke kjenner bakgrunnen til.

 

En Ljødesdatter giftet seg med Anders Thomassen, visstnok av Songeslekt, som eide 2 huder i Nes Tromøy i 1666.

[Helge Berntsen]

Det var en interessant observasjon, Oddbjørn ! Jeg minner om jordegodset hans i 1624: 7,5 geiteskinn i Vestre Mørefjær, 7 geiteskinn i Ausland (trolig morsarv), og 0,5 hud i Gryting. Jeg minner også om at Oluff Grytings arvinger hadde odelsrett til 7,5 geiteskinn i Vestre Mørefjær i samme odelsmanntall i 1624. Er det Ljødes eierdel det da henvises til, eller er det en tilsvarende eierdel hos andre arvinger tro..?

 

I 1624 stevnet Oluff Syersen Grytings arvinger, hans nevøer Salffue Mørefjær og Sigvart Ramlet, i forbindelse med endel jordegods i Mørefjær. Dette dokumentet er enda ikke identifisert !

Jeg ser av Søndeledsbøkene at brukere på Ausland i 1610 var Ljøde og Erik, Erik betalte 1 daler landskat martini, og Ljøde 0,5 daler. Begge er sønner av Oluff Syversen, og hans Eriksdatter fra Ausland, og Erik er altså bestemann, mens Ljøde flytter til Nes Tromøy.

I 1624 eide Poul Torsen Ausland sin kvinnes odel i Ausland med 7 geiteskinn. I 1626 solgte denne Poul Torsen, sammen med sin svoger Anders Pedersen, et geiteskinn i Ausland til Erik og Syver Oluffsen, med deres koner Marit og Kari Eriksdatters samtykke.

 

Ved et lagting satt på Sunde i Vissedal den 1/2-1626 kunngjorde Poul Torsen og hans svoger Anders Pedersen, at de med deres hustruer Marit og Kari Eriksdøtres velsignelse, hadde solgt 3 kalveskinn i Ausland til Erik og Syver Oluffsen Gryting, for 12 riksdaler. Marit og Kari hadde odelsretten til denne eiendommen. Det vil si at vi kjenner 2 Eriksdøtre, men ikke den som giftet seg med Oluff Syversen Gryting/Brokeland.

 

Dette er den samme Erik som ble lensmann på Vegæårsheia, og som i 1624 hadde 0,5 hud pantegods i Skorstøl. I 1645 hadde Erik 2,5 hud pantegods i Ausland, samt 1 hud i Gryting, og 1 hud arvegods i Rise i Øyestad. I 1647 eide han 0,5 hud i Gryting, som han leide ut til sin bror Stian, og 2,5 hud og 4 kalveskinn i Ausland, som han leide ut til Oluff Ausland. Skiftet etter Erik ble holdt i 1649 (ukjent for meg). Han eide da 1,5 hud i Ljøstad.

Endret Juli 28, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Det er også en Simon Bjørneboe som eier gods i Ausland på 1600-tallet.  I rosstjenestemanntallet 1644 eier han 1/2 h, mens Sten Brokeland eier 1/2 h og 3/4 ksk.  I 1647 og 1654 har Simon Bjørneboe hånd om 7 ksk, det samma har Torborg Brokeland - mens Erik Olufsen Ausland-Ljøstad eier 2 1/2 h 4 ksk.

 

Hvem var Simon Bjørneboe?  Både Søndeled-bøkene og Magnhild Hagelia hevder han holdt til på en ødegård i Stokken.  Den geografiske plasseringen må her være unøyaktig, for det kan ikke  være annet enn Bjørneboe nord for Songe (ved Arendal) det er snakk om - altså den gården forfatteren Jens Bjørneboes far kom fra.

Endret Juli 28, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Så kan man jo spørre seg hva i all verden alt dette har å gjøre med Gram Nilsen Husås ? Det som er interessant med Gram er hvorvidt han har tilknytning til Gram-navnet på Tromøya, og dette er da en av et antall samtidige tråder som inngår i et forsøk på blant annet å identifisere hvem Syver Mørefjær egentlig var, for dermed å klargjøre om han var far til Oluff Syversen Gryting/Brokeland, og kanskje Jakob Syversen Ramlet, og forhåpentligvis gi indikasjon på hvilken relasjon Jakob Ramlet hadde til Elling Salvesen Tveite. Hvorvidt også Aslak Gundersen Mørefjær og/eller Gunder Stiansen Gjerstad dukker opp er usikkert, men kanskje et antall Stian Gundersen kan dukke opp, og kanskje en Stian som vi kjenner fra Strengereid i sin tid. Det er uungåelig at Bringsvær-slekta blander seg inn i dette før eller senere, men det er nok å gruble på allerede foreløpig.

 

Enkelte er kritiske til hva som har skjedd i Aust-Agder genealogien over de siste femti årene, og det er jo forståelig om det bare er Oddbjørn Johannessen og meg som skal kaste baller til hverandre, med noen gode innspill fra Torbjørn Steen Karlsen og Ole Petter Eriksen fra tid til annen, foruten en lang rekke interessante Vest-Agder diskusjoner som berører problemstillingene også i Aust-Agder. Det er produsert et stort antall bygdebøker gjennom disse årene, uten at de har gitt svar på noen av spørsmålene over, og vi inviterer derfor enhver som måtte ha noen synspunkter på dette til å gi sitt bidrag. Ikke minst når det gjelder forgreininger over fylkesgrensene til Vest-Agder og Telemark. Man vet aldri hvor det kan dukke opp noe som etterhvert kan bekrefte eller avkrefte en liten puslebit i dette store persongalleriet.

[Helge Berntsen]

Det er også en Simon Bjørneboe som eier gods i Ausland på 1600-tallet.  I rosstjenestemanntallet 1644 eier han 1/2 h, mens Sten Brokeland eier 1/2 h og 3/4 ksk.  I 1647 og 1654 har Simon Bjørneboe hånd om 7 ksk, det samma har Torborg Brokeland - mens Erik Olufsen Ausland-Ljøstad eier 2 1/2 h 4 ksk.

 

Hvem var Simon Bjørneboe?  Både Søndeled-bøkene og Magnhild Hagelia hevder han holdt til på en ødegård i Stokken.  Den geografiske plasseringen må her være unøyaktig, for det kan ikke  være annet enn Bjørneboe nord for Songe (ved Arendal) det er snakk om - altså den gården forfatteren Jens Bjørneboes far kom fra.

Peder Ellevsen Jorkjenn eide i 1655 6 kalveskinn i Berge, 6 kalveskinn i Rise, 3 kalveskinn i Hummelskår, 3 kalveskinn i Ausland og 3,5 kalveskinn i Tveite. Han er nevnt i et arveskifte vedrørende Ausland i Søndeled i 1683 (ukjent for meg).

[Oddbjørn Johannessen]

Så kan man jo spørre seg hva i all verden alt dette har å gjøre med Gram Nilsen Husås ? Det som er interessant med Gram er hvorvidt han har tilknytning til Gram-navnet på Tromøya, og dette er da en av et antall samtidige tråder som inngår i et forsøk på blant annet å identifisere hvem Syver Mørefjær egentlig var, for dermed å klargjøre om han var far til Oluff Syversen Gryting/Brokeland, og kanskje Jakob Syversen Ramlet, og forhåpentligvis gi indikasjon på hvilken relasjon Jakob Ramlet hadde til Elling Salvesen Tveite. Hvorvidt også Aslak Gundersen Mørefjær og/eller Gunder Stiansen Gjerstad dukker opp er usikkert, men kanskje et antall Stian Gundersen kan dukke opp, og kanskje en Stian som vi kjenner fra Strengereid i sin tid. Det er uungåelig at Bringsvær-slekta blander seg inn i dette før eller senere, men det er nok å gruble på allerede foreløpig.

 

Enkelte er kritiske til hva som har skjedd i Aust-Agder genealogien over de siste femti årene, og det er jo forståelig om det bare er Oddbjørn Johannessen og meg som skal kaste baller til hverandre, med noen gode innspill fra Torbjørn Steen Karlsen og Ole Petter Eriksen fra tid til annen, foruten en lang rekke interessante Vest-Agder diskusjoner som berører problemstillingene også i Aust-Agder. Det er produsert et stort antall bygdebøker gjennom disse årene, uten at de har gitt svar på noen av spørsmålene over, og vi inviterer derfor enhver som måtte ha noen synspunkter på dette til å gi sitt bidrag. Ikke minst når det gjelder forgreininger over fylkesgrensene til Vest-Agder og Telemark. Man vet aldri hvor det kan dukke opp noe som etterhvert kan bekrefte eller avkrefte en liten puslebit i dette store persongalleriet.

 

Jeg tror vi må begynne med det nærmeste.  Var Oluf Syvertsen Gryting og Jakob (Syvertsen) Ramlet brødre?  Jeg er, etter mye tvil og nøling, kommet fram til at de må ha vært det, og jeg mener at vi også har en relativt god oversikt over de fleste av barna deres. Jeg er også kommet til at det mest logiske når det gjelder hustruen(e) på Strengereid, er at Stian Strengereids 2. kone, som nokså åpenbart må ha giftet seg som enke med Niels Simonsen, var datter til Jakob Ramlet.

Det ser dessuten ut til at det må ha vært en bror eller ei søster til, jf. formuleringen Jakob Ramlets "brorbarn" i 1610, og at Niels Simonsen her var en sønn.  I så fall giftet Niels seg med sin kusine.

 

Alt dette krever selvsagt begrunnelser, men jeg er usikker på om denne tråden er den rette, eller om det bør opprettes en ny (enda en!) tråd.

Endret Juli 28, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Den tråden har vi vel forsøkt flere ganger før, Oddbjørn. Jeg synes det er viktig å komme videre med hele persongalleriet omkring Syver Mørefjær og hans etterkommere, så faller kanskje noen biter til på plass. Mye informasjon er nå gjentatt på flere tråder, og mye leder i den samme retningen. At Jakob Ramlet er identisk med Jakob Tveite er ikke nødvendigvis underlig, men da taler mye for at han var gift med en søster av Elling, som vi heller ikke kjenner.

 

I 1595 gjorde Elling Salvesen Tveite odelskrav på egne og arvingers vegne på gården Hødnebø i Søndeled, som var eid av Jørgen Meinertsen von Ansbach fra Skien (Bringsværgods ?). Elling klarte imidlertid ikke å fremlegge tilstrekkelig bevis på sin odelsrett. Er dette dokumentet kjent ?

 

Saken er gjengitt i Søndeled III, og refererer til den første kjente eier som var Syver (Sivert/Sewatt) som solgte til von Ansbach, men som ikke hadde odel til gården. Von Ansbach var i 1595 representert ved sin svigersønn borgermester i Skien Peder Jørgensen, mens Elling møtte på egne vegne. Siden retten på det nærmeste avviste Ellings dokumentasjon er det knapt noen slektstilknytning å bry seg om der.

Endret Juli 28, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Den tråden har vi vel forsøkt flere ganger før, Oddbjørn. Jeg synes det er viktig å komme videre med hele persongalleriet omkring Syver Mørefjær og hans etterkommere, så faller kanskje noen biter til på plass. Mye informasjon er nå gjentatt på flere tråder, og mye leder i den samme retningen. At Jakob Ramlet er identisk med Jakob Tveite er ikke nødvendigvis underlig, men da taler mye for at han var gift med en søster av Elling, som vi heller ikke kjenner.

 

I 1595 gjorde Elling Salvesen Tveite odelskrav på egne og arvingers vegne på gården Hødnebø i Søndeled, som var eid av Jørgen Meinertsen von Ansbach fra Skien (Bringsværgods ?). Elling klarte imidlertid ikke å fremlegge tilstrekkelig bevis på sin odelsrett. Er dette dokumentet kjent ?

 

Jo, men Syvert Mørfjær har vi også prøvd oss på en del ganger, og der kommer vi ikke videre uten at det mot formodning skulle dukke opp "nye" kilder.  Han er altså nevnt som lagrettemann i 1569, men vi mangler kunnskap om hva slags tilknytning han hadde til Mørfjær (bortsett fra at han bodde der).  Vi mangler også kunnskap om hva slags jordegods han eide.  Magnhild Hagelia har en hypotese om at patronymet hans var Jakobsen, og at han var sønnesønn til lensmann Syvert Brokeland i Gjerstad, som  er nevnt i 1511 og 1515.  Dette er imidlertid ikke kildebelagt på noe vis.

 

Jeg tror derfor vi er nødt til å resonnere den andre veien, dvs. begynne med kjent jordegods.

Endret Juli 28, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Den tråden har vi vel forsøkt flere ganger før, Oddbjørn. Jeg synes det er viktig å komme videre med hele persongalleriet omkring Syver Mørefjær og hans etterkommere, så faller kanskje noen biter til på plass. Mye informasjon er nå gjentatt på flere tråder, og mye leder i den samme retningen. At Jakob Ramlet er identisk med Jakob Tveite er ikke nødvendigvis underlig, men da taler mye for at han var gift med en søster av Elling, som vi heller ikke kjenner.

 

I 1595 gjorde Elling Salvesen Tveite odelskrav på egne og arvingers vegne på gården Hødnebø i Søndeled, som var eid av Jørgen Meinertsen von Ansbach fra Skien (Bringsværgods ?). Elling klarte imidlertid ikke å fremlegge tilstrekkelig bevis på sin odelsrett. Er dette dokumentet kjent ?

 

Saken er gjengitt i Søndeled III, og refererer til den første kjente eier som var Syver (Sivert/Sewatt) som solgte til von Ansbach, men som ikke hadde odel til gården. Von Ansbach var i 1595 representert ved sin svigersønn borgermester i Skien Peder Jørgensen, mens Elling møtte på egne vegne. Siden retten på det nærmeste avviste Ellings dokumentasjon er det knapt noen slektstilknytning å bry seg om der.

 

Siden Søndeled-boka siterer direkte fra dokumentet, må det åpenbart finnes.  Jeg tror imidlertid det er et blindspor. Elling kunne ikke bevise sin odelsrett, og Jørgen von Ansbach hadde kjøpt gården.  Dermed gir ikke dette oss noen genealogisk informasjon.  Dessuten er Søndeled-boka på tynn is når Sewatt oppfattes som en navnevariant av Syvert/Sivert.  Sevat er et mannsnavn med et helt annet etymologisk utgangspunkt, så vidt jeg vet.

Endret Juli 28, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Siden Søndeled-boka siterer direkte fra dokumentet, må det åpenbart finnes.  Jeg tror imidlertid det er et blindspor. Elling kunne ikke bevise sin odelsrett, og Jørgen von Ansbach hadde kjøpt gården.  Dermed gir ikke dette oss noen genealogisk informasjon.  Dessuten er Søndeled-boka på tynn is når Sewatt oppfattes som en navnevariant av Syvert/Sivert.  Sevat er et mannsnavn med et helt annet etymologisk utgangspunkt, så vidt jeg vet.

 

Enig i konklusjonen om odelsretten, men lurer likevel på navnet, og hvor det ble av Sewatt/Sivert/Syvert/Syver etter at han solgte gården (eller måtte overlate den til panthaver kanskje).

 

[Helge Berntsen]

Det er ikke så ofte Vestre Sandøya kommer med i disse diskusjonene, men jeg tar med dette dokumentet vedrørende Auen Halvorsen g.m. Helje Aslaksdatter, datter av Aslak Øvre Flosta (eller Aslak Mørefjær), som var gift med Gunvor Salvesdatter fra Lunde:

 

I Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt finnes følgende dokument datert 22/9-1677: "Oufffuen Halffuorsen, boende paa Sandøen i dyb Wog Sogn, gjør vitterlig at min hustru Hellie Aslaksdatter, som er barnefød paa Flogsterøe, har tilligemed sine sydschinde nogle aar forleden bl.a. arvet efter deres moder Gundvor, Aslak Oluffsens ibm. halfanden kalveskinn fri og frelst odelsgods i V. Mørefier, hvilket gods avg. Oluff Mørefier samt hans efterleverske og søn Ljøde Oluffsen en lang tid brugt haffuer for aarlig afgift, og som forn. min hustru er nu siden igjen Alene ved Arv efter bemeldte hendes sydschinde worder berørte 1,5 kalveskinn odelsgods berettiget, saa haffuer jeg med hendes fri villie og samtycke soldt og afhændet, som jeg ogsaa nu herved fra os og waares arffuinger aldeles selger och afstaar til ærlig og Welfornemme mand Christopher Sørensen udj Arendal min hustrus odelsgods i Mørefier.. (6 segl med bumerker).

[Oddbjørn Johannessen]

Det er ikke så ofte Vestre Sandøya kommer med i disse diskusjonene, men jeg tar med dette dokumentet vedrørende Auen Halvorsen g.m. Helje Aslaksdatter, datter av Aslak Øvre Flosta (eller Aslak Mørefjær), som var gift med Gunvor Salvesdatter fra Lunde:

 

I Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt finnes følgende dokument datert 22/9-1677: "Oufffuen Halffuorsen, boende paa Sandøen i dyb Wog Sogn, gjør vitterlig at min hustru Hellie Aslaksdatter, som er barnefød paa Flogsterøe, har tilligemed sine sydschinde nogle aar forleden bl.a. arvet efter deres moder Gundvor, Aslak Oluffsens ibm. halfanden kalveskinn fri og frelst odelsgods i V. Mørefier, hvilket gods avg. Oluff Mørefier samt hans efterleverske og søn Ljøde Oluffsen en lang tid brugt haffuer for aarlig afgift, og som forn. min hustru er nu siden igjen Alene ved Arv efter bemeldte hendes sydschinde worder berørte 1,5 kalveskinn odelsgods berettiget, saa haffuer jeg med hendes fri villie og samtycke soldt og afhændet, som jeg ogsaa nu herved fra os og waares arffuinger aldeles selger och afstaar til ærlig og Welfornemme mand Christopher Sørensen udj Arendal min hustrus odelsgods i Mørefier.. (6 segl med bumerker).

 

Ja, her har vi et eksempel på at Mørfjær-slekta også "ynglet" på Sandøya  ;)   Aslak Øvre Flosta var jo sønn til Oluf Ljødesen Vestre Mørfjær og sønnesønn til Ljøde Olufsen (Ausland) Nes.

Endret Juli 28, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Ja, her har vi et eksempel på at Mørfjær-slekta også "ynglet" på Sandøya  ;)   Aslak Øvre Flosta var jo sønn til Oluf Ljødesen Vestre Mørfjær og sønnesønn til Ljøde Olufsen (Ausland) Nes.

Noe Dypvågbøkene stiller flere spørsmål ved..

[Oddbjørn Johannessen]

Noe Dypvågbøkene stiller flere spørsmål ved..

 

Det skal ha vært skifte etter  Oluf Ljødesen 16/2 1682 - der de 4 sønnene hans er identifisert, men jeg har ikke selv sett dette skiftet.

[Helge Berntsen]

Det skal ha vært skifte etter  Oluf Ljødesen 16/2 1682 - der de 4 sønnene hans er identifisert, men jeg har ikke selv sett dette skiftet.

I 1666 eide Oluff Ljødesen 1 hud i Øvre Ottersland under Tromøy, mens hans yngre navnebror eide 0,5 hud i samme. Var de 2 brødre, eller hadde Oluff 2 eierdeler ? Jeg har sønnene Aslak, Ljøde, Christen og Nils.

[Oddbjørn Johannessen]

Noe Dypvågbøkene stiller flere spørsmål ved..

 

Ja, og det gjør selvsagt Dypvåg-bøkene helt rett i!  Aslak Øvre Flosta og Oluf Ljødesen var jo jevngamle, så det er en kronoligisk umulighet.  Sånn er det når man er omgitt av gamle notater...

[Oddbjørn Johannessen]

I 1666 eide Oluff Ljødesen 1 hud i Øvre Ottersland under Tromøy, mens hans yngre navnebror eide 0,5 hud i samme. Var de 2 brødre, eller hadde Oluff 2 eierdeler ? Jeg har sønnene Aslak, Ljøde, Christen og Nils.

 

Jeg har nå sjekket de skannede manntallene 1664-1666. De gamle avskriftene inneholder mange feil - særlig når det gjelder Tromøy sogn.  Øvre Ottersland er således en misforståelse.  Det skal være Vestre Mørfjær.

 

Det ser ut til at de to Oluf'ene var brødre, ja.  Slik står det i prestemanntallet, som ble opptatt i perioden 1663-1665:

 

- Oluf Liødesen, 60 år, 1 h

- Hans broder Oluf, 34 år, 1/2 h

- Sønner: Liøde Olsen 14 år, Christen Olsen 6 år, Niels Olsen 4 år.

 

Fogdemanntallet 1664:

 

- Oluf Liødesen, 60 år, 1 1/2 h

- Niels Liødesen, 40 år, husmann

- Drenger: Liøde Olufsen, 12 år

 

Fogdemanntallet 1666:

 

- Ole, 60 år, 1 h

- Lille Ole, 34 år, 1/2 h

- Sønner: Ljøde Olsen 14 år, Christen Olsen 6 år, Niels Olsen 4 år

 

Og Aslach på Øvre Flosta er 0 år i 1664.

Endret Juli 28, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Jeg har nå sjekket de skannede manntallene 1664-1666. De gamle avskriftene inneholder mange feil - særlig når det gjelder Tromøy sogn.  Øvre Ottersland er således en misforståelse.  Det skal være Vestre Mørfjær.

 

Det ser ut til at de to Oluf'ene var brødre, ja.  Slik står det i prestemanntallet, som ble opptatt i perioden 1663-1665:

 

- Oluf Liødesen, 60 år, 1 h

- Hans broder Oluf, 34 år, 1/2 h

- Sønner: Liøde Olsen 14 år, Christen Olsen 6 år, Niels Olsen 4 år.

 

Fogdemanntallet 1664:

 

- Oluf Liødesen, 60 år, 1 1/2 h

- Niels Liødesen, 40 år, husmann

- Drenger: Liøde Olufsen, 12 år

 

Fogdemanntallet 1666:

 

- Ole, 60 år, 1 h

- Lille Ole, 34 år, 1/2 h

- Sønner: Ljøde Olsen 14 år, Christen Olsen 6 år, Niels Olsen 4 år

 

Og Aslach på Øvre Flosta er 0 år i 1664.

Bra jobba, Oddbjørn ! Du mener at Aslach Øvre Flosta er 60 år ?

[Oddbjørn Johannessen]

Bra jobba, Oddbjørn ! Du mener at Aslach Øvre Flosta er 60 år ?

 

Det er i hvert fall en Aslach på Øvre Flosta som er 60 år i prestemanntallet 1664 - se her (med en sønn Ole på 14):

 

http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35509/57/?size=full&mode=0

Endret Juli 28, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Det er vel en del som tyder på at Ljøde Olufsen Nes kan ha vært gift to ganger, gitt aldersforskjellen på de to Oluf'ene.  Magnhild Hagelia gjetter på at Ljøde kan ha vært gift med ei datter av Oluf Nielsen Færvik, som angivelig var eier av Nes i 1610 (det har jeg ikke sjekket).  Det må i så fall ha vært i et 1. ekteskap - og kan forklare hvorfor Ljøde havnet som bruker av Nes.  Men, igjen:  Dette er en løs hypotese.

[Oddbjørn Johannessen]

Jo, Oluf Nielsen Færvik eide Nes i 1610 (kilde: Kristian Fjeldsgaards avskrifter i Digitalarkivet).  Oluf er registrert med følgende gods:

 

- Nes og Saltrød (Tromøy sogn): 3 h

- Gjervold (Tromøy): 1 h

- Langtveit (Holt): 1 h

- Skrattereid (Holt): 1 gsk

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå konferert med de relativt ferske Flosta-bøkene, og der identifiseres den Aslak Øvre Flosta, som er 60 år i 1664, som Aslak Gundersen - sønn til Gunder Halvorsen Øvre Flosta og Ingeborg Halvorsdatter (fra Holte i Gjerstad).  Denne Aslak døde i 1667.  Denne familien har vi jo vært innom tidligere i tråden.  Så nevnes også den Aslak som var gift med Gunvor Salvesdatter Lunde - og identifiseres som sønn av Oluf Ljødesen Mørfjær.  Det er tatt inn en referanse til drøftingen i Dypvågbøkene.

 

Her får vi imidlertid igjen et kronologisk problem.  De sønnene til Oluf Ljødesen som er nevnt på vestre Mørfjær  1664/1666 (Ljøde, Christen og Niels) er alle født mellom ca. 1650 og 1660.  Aslak Olufsen (Mørfjær) skal ha avgått ved døden rundt 1662 (og finnes av den grunn ikke i preste-/fogdemanntallene) - men han var da en voksen, gift mann.  Hvis han var sønn til Oluf Mørfjær, må han ha vært fra et tidligere ekteskap.  Alternativt kan han ha vært sønn til Oluf d.e. (f. ca. 1604), mens de øvrige tre har vært sønnene til Oluf d.y. (f. ca 1630).  Dette siste skurrer imidlertid også, for i fogdemanntallet 1664 er ikke Oluf d.y. nevnt, men det er den 12 år gamle Ljøde Olufsen.  Og - hvilken Oluf Mørfjær med 4 sønner var det skifte etter i 1682?

Endret Juli 28, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Tja, nå "nærmer" jeg meg visst skiftet til Oluf Ljødesen Mørfjær, som angivelig skal ha blitt utferdiget 16/2 1682.  Jeg fant i hvert fall en referanse til det i et nyere skifte på Vestre Mørfjær - datert 4. oktober 1703.  Den det der er skiftet etter, er en Torgius Aasulsøn - og det er vedheftet et brev/skjøte datert Neskilen 23. august 1683.  Det starter slik:

 

"Kiendis Jeg Christen Olsøn Mørefiær, og her med vitterligt giør, at Jeg af Egen frj villie og med velberaad hue hafver soldt og afhændt, saa som Jeg her med fuldkommeligen sælger, skiøder og aldeeles afhænder, fra mig og mine Arfvinger - Thoe Kalfskinds aarlig Landskyld udj wester-Mørrefierd beliggende, Tromøe sogn, som mig efter Eet Lougl: for fatted skifte af Dato: 16: Febr: 1682: Arfveligen tilholden var Nemligen Eet Kalfskinds odels gods og Eet Kalfsk: pandt og Kiøbe gods, og til min Kiere brødere Liøde og Niels Olufssønner (haver?) sin halferpart, baade udj odel og pantegods, for hvilke forskr: 2 Kskind de hafuer fornøyet(?) og betalt mig reede penger...

 

(Transkribert fort og gæli.)

 

I en kort "hale" på slutten får vi vite at skjøtet er "viist paa arfveskifte efter Sl. Liøde Mørrefierd" en eller annen dato i 1685.

 

http://arkivverket.no/URN:sk_read/24251/289/

[Oddbjørn Johannessen]

Ingen Aslak er nevnt i dette skjøtet.  Den Torgius Aasulsøn som er død, og som det er skifte etter 4/10 1703, var gift med Birgitte Aslachsdatter.  Det fullstendige skiftet står i en annen skifteprotokoll.  Jeg tenkte i første omgang at hun måtte være datter til *Aslak Ljødesen Mørfjær*, men så viste det seg at hun var fra Østre Mørfjær - og datter til enten Aslak Gundersen eller den jevngamle fetteren Aslak Vroldsen.  Koblingen til Vestre Mørfjær henger sammen med at hun i et tidligere ekteskap hadde vært gift med Niels Olsen V. Mørfjær (altså sønn til Oluf Ljødesen).  Det refereres til et skifte etter ham i 1686.  I det ekteskapet var der en datter, Ingrid Nielsdatter (f. ca. 1685).  Sammen med Torgius Aasulsøn hadde Birgitte barna Niels (f. ca. 1688), Aslak (f. ca. 1692), Jens (f. ca. 1694) og Karen (f. ca. 1696).

 

Den eneste av Oluf Ljødesen Mørfjærs sønner som var i live i 1703 var Christen Olufsen.  Han var da bosatt på "Boraas-Eje" i Austre Moland.

 

For den som er interessert, kan hele skiftet etter Torgius Aasulsøn leses her (utfordrende skrift):

 

http://arkivverket.no/URN:sk_read/24252/144/?size=full&mode=0

 

Jeg tror påstanden om at Oluf Ljødesen V. Mørfjær har hatt en sønn Aslak, beror på en misforståelse av kildene.  Stokken-boka (Harald Berntsen 1981) har med følgende språklig normaliserte referat fra Landkommisjonen 1661 om Vestre Mørfjær:

 

"Landskyld: 4 huder.  Oppsittere og eiere:  Olle Lødessøn eier og bruker 1 hud 2 1/2 kalvskinn samt leier 1 1/2 kalvskinn av Aslach Flostad og 2 kalvskinn av Holt kirke.  Bendt Loffstad eier og bruker 1 geiteskinn.  Anders Thommesen med sin kvinnes medarvinger eier og bruker 1 geiteskinn.  Jacob Larsen eier 1 hud og 2 kalvskinn sammen med sine søsken, og leier et kalvskinn av Holt kirke og 1 geiteskinn av prestebolet.  Mortten Claussen eier og bruker 1 geiteskinn i Stuenes, Thore Syffuersen 1 geiteskinn".

Endret Juli 29, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Men så gjenstår selvsagt spørsmålet:  Hvem var den Aslach Olufsen som var gift med Gunvor Salvesdatter Lunde, og som hadde datteren Helje Aslachsdatter som ble gift på Vestre Sandøya?