Hvem var Gram Nilsen Husås i Søndeled ?

[Helge Berntsen]

Men så gjenstår selvsagt spørsmålet:  Hvem var den Aslach Olufsen som var gift med Gunvor Salvesdatter Lunde, og som hadde datteren Helje Aslachsdatter som ble gift på Vestre Sandøya?

 

Ja det gjenstår, sammen med et antall andre spørsmål, men du har bidratt til klarhet omkring Ljøde Oluffsens etterkommere, og eliminert Ottersland - noe jeg gleder meg over inntil videre ! Når det gjelder drengen Ljøde Oluffsen fra 1664 så velger jeg å tro at det er Oluff d.y. sønn som da arbeidet hos sin farbror. Men du snakker om å finne opp hjulet på nytt. Noen sier det er fornuftig, for da forstår man bedre hvorfor det skal være rundt..

 

Det har vært antatt at Aslak het Gundersen til familienavn, men i Dypvågbøkene argumenteres det for at han er identisk med Aslak Oluffsen fra Mørefjær. Hvorvidt dette stemmer kronologisk er et annet spørsmål. Ved skiftet til dattersønnen Nils Auensen var der dessuten en sølvskje med inskripsjonen AGS GSD, som kunne tyde Aslak Gundersen og Gunvor Salvesdatter, noe som også taler imot. Annen dokumentasjon tilsier imidlertid at han het Oluffsen, uten at faren er nærmere identifisert. Se ellers mitt innlegg nr. 61.

 

Når det gjelder Flostabøkene så er det noe jeg vil kalle "moderne bygdebøker", idet der er stort fokus på nyere og eldre bilder, årstall istedet for datoer, og flott layout og presentasjon, fremfor "kjedelige" mengder av detaljer, som man finner f.eks. i Dypvågbøkene. Et flott verk, men det er imidlertid neppe et sted der vi vil finne løsningen på uløste gåter fra gammel tid.

Endret Juli 29, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Flosta-bøkene holder også en dør på gløtt for at Aslak Øvre Flosta kan ha vært Aslak Olufsen - men dersom han var fra Mørfjær, så blir det jo et problem å identifisere en Oluf som han kan ha vært sønn av.  I alle manntallene 1664-66 er alderen hans satt til 60 år.  Jeg har sett nærmere på litt ulike manntall fra midten av 1600-tallet, og i rosstjenestemanntallet 1644 eier Aslach Øffre Flouster 2 1/2 ksk i "samme gaard".  Halduord eier 1/2 hud, Birette Øffre Flouster 1 gsk -og det samme gjør Ingeborig Øffre Flouster.  Erich Øffre Flouster eier 1/2 h i Holte i Gjerstad, mens Olluff Gundersen Øffre Flouster eier 1 gsk i Holte.  Det er også nevnt 3-4 andre med eierparter, bl.a. Knud Ulffsen Ø. F.

 

Går vi så til skattematrikkelen 1647, har det skjedd enkelte endringer i persongalleriet, og Aslach Flouster disponerer nå, i tillegg til de 2 1/2 ksk i Ø.F., 1/2 h og 1 gsk i gården, som han leier av sine søsken.  Det må være snakk om ovenfor nevnte Halduord (Halvor) og kanskje Birette (Birgitte/Birthe).  I tillegg, og det er jo litt interessant, leier Aslach 1/2 h i Øvre Flosta av Oluf (Salvesen) Lunde.

 

Først i 1651 (odelsmanntallet) finner jeg Mørfjær nevnt. Da står Aslach oppført med 1/2 gsk der - men det gjør også Effuen (Even) Nedre Flosta (dvs. han eier 2 1/2 ksk).  Oluf Ljødesen Mørfjær leier i 1661 1 1/2 ksk i Vestre Mørfjær av Aslach Flosta (som nevnt i et tidligere innlegg - men i 1650-årene leier han 2 1/2 ksk i Vestre Mørfjær av Even Flosta!

Endret Juli 29, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Det er ikke så ofte Vestre Sandøya kommer med i disse diskusjonene, men jeg tar med dette dokumentet vedrørende Auen Halvorsen g.m. Helje Aslaksdatter, datter av Aslak Øvre Flosta (eller Aslak Mørefjær), som var gift med Gunvor Salvesdatter fra Lunde:

 

I Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt finnes følgende dokument datert 22/9-1677: "Oufffuen Halffuorsen, boende paa Sandøen i dyb Wog Sogn, gjør vitterlig at min hustru Hellie Aslaksdatter, som er barnefød paa Flogsterøe, har tilligemed sine sydschinde nogle aar forleden bl.a. arvet efter deres moder Gundvor, Aslak Oluffsens ibm. halfanden kalveskinn fri og frelst odelsgods i V. Mørefier, hvilket gods avg. Oluff Mørefier samt hans efterleverske og søn Ljøde Oluffsen en lang tid brugt haffuer for aarlig afgift, og som forn. min hustru er nu siden igjen Alene ved Arv efter bemeldte hendes sydschinde worder berørte 1,5 kalveskinn odelsgods berettiget, saa haffuer jeg med hendes fri villie og samtycke soldt og afhændet, som jeg ogsaa nu herved fra os og waares arffuinger aldeles selger och afstaar til ærlig og Welfornemme mand Christopher Sørensen udj Arendal min hustrus odelsgods i Mørefier.. (6 segl med bumerker).

 

Jeg har ikke funnet dette dokumentet noe sted (det befinner seg vel i Riksarkivet?).  De 1 1/2 kalvskinnene som Hellje Aslaksdatter har arvet, bør jo være de samme 1 1/2 kalvskinnene som Oluf Ljødsen leide av Aslach Øvre Flosta i 1661?

 

Aslak-problematikken står imidlertid fast.  Ifølge Flosta-bøkene var Aslak Øvre Flostas patronym Gundersen, og han var sønn til Gunder Halvorsen Øvre Flosta og Ingeborg, datter til Halvor Holte i Gjerstad.

 

Hellje Aslaksdatter påstås imidlertid å være datter av en avdød Aslak Oluffsen og hans kone Gunvor (ant datter til Salve Lunde).

 

Kan det være snakk om samme Aslak (enten Gundersen eller Olufsen) som har vært gift to ganger?

Endret Juli 29, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

La oss så rykke tilbake til rosstjenestemanntallet 1644, som er nokså detaljert - og ta med alle som er knyttet til Øvre Flosta eller nevnt med eierparter i der:

 

- Aslach Øffre Flouster eier 2 1/2 ksk i Øvre Flosta  

- Halduord Øffre Flouster eier 1/2 hud i Øvre Flosta

- Birette Øffre Flouster eier 1 gsk i Øvre Flosta

- Ingeborig Øffre Flouster eier 1 gsk i Øvre Flosta

- Erich Øffre Flouster eier 1/2 h i Holte i Gjerstad

- Olluff Gundersen Øffre Flouster eier 1 gsk i Holte

- Christen Tostensen eier 1 1/2 gsk i Øvre Flosta

- Knud Ulffsen eier 1 1/2 gsk i Øvre Flosta

- Asbiøren Øffre Flouster eier 1 1/2 ksk i Øvre Flosta

 

Og så kan vi jo sammenlikne med den fullstendige oppstillingen i 1647 (skattematrikkelen):

Øvre Flosta var en halvgård på 3 1/2 h.

 

- Aslach Flouster eier og bruker 2 1/2 ksk; leier av sine søsken 1/2 h 1 gsk; leier av Oluff Lunde 1 gsk

- Oluff Flouster eier og bruker 1/2 h

- Knud Flouster eier og bruker 1 1/2 gsk

- Joen Thorsen eier og bruker 1 gsk

- Karj Flouster eier og bruker 1 1/2 gsk

- Joen Lauridtzen eier på sine barns vegne 1 gsk

- Gunnild Flouster eier 1/2 gsk

 

 

Endret Juli 29, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Siden jeg nå har nevnt bygdebøkene for Flosta flere ganger, kan jeg jo referere litt mer nøyaktig hva som står der.  Vi finner det på s. 149-150 i Flosta bygdebok, bd. III (2014).

 

* Gunder Halvorsen Øvre Flosta (ca. 1580-ca. 1637) g.m. Ingeborg Halvorsdatter (fra Holte i Gjerstad)

 

Barn:

1. Aslak (1604-1667) g.m. Johanne

2. Ole?

3. Erik?

 

"Aslak døde i 1667 og enken giftet seg da med Iver Iversen, som i 1674 på "sin kvindes og stevbørns vegne" brukte i Øvre Flosta 10 1/4 ksk".  Iver Iversen levde fremdeles i 1701.

 

Aslaks og Johannes barn:

 

1. Ole Aslaksen (f. ca 1650)

2. Ingeborg Aslaksdatter (f. ca. 1660)

3. Gunder Aslaksen (1662-1713)

 

"En skal ikke se helt bort fra at det er en annen Aslak som er en av stamfedrene i denne slekten.  I bygdebøkene for Dypvåg er det diskutert om dette er Aslak Oluffsen Øvre Flosta (død ca. 1662), sønn av Oluff Ljødesen Mørefiær.  Aslak var g.m. Gunvor Salvesdatter fra Lunde i Holt og hadde en datter Helje, g.m. Ouffuen Halffuorsen V. Sandøya.  Aslaks antatte fødselsår stemmer imidlertid dårlig med de andre opplysningene her om Aslak på Øvre Flosta i første halvdel av 1600-tallet".

 

-----------

Det kan vel virke som om forfatterne av Flosta-bøkene her ikke har gått så detaljert til verks når det gjelder kildene.  Går vi igjen tilbake til 1644/1647, så vi at alle de tre påståtte sønnene til Gunder Halvorsen er nevnt - Aslak, Eik og Ole/Oluf.  Kun Erik og Oluf har hånd om moras arv i Holte, og bare Aslak eier noe i Øvre Flosta.  Men hva med Halvor, som eide 1/2 h i 1644, og som er borte i 1647?  Og hva med Birgitte og Ingeborg?  Det er vel nærliggende å tenke at dette er de søsknene som Aslak da leier jord av?

[Helge Berntsen]

La oss så rykke tilbake til rosstjenestemanntallet 1644, som er nokså detaljert - og ta med alle som er knyttet til Øvre Flosta eller nevnt med eierparter i der:

 

- Aslach Øffre Flouster eier 2 1/2 ksk i Øvre Flosta  

- Halduord Øffre Flouster eier 1/2 hud i Øvre Flosta

- Birette Øffre Flouster eier 1 gsk i Øvre Flosta

- Ingeborig Øffre Flouster eier 1 gsk i Øvre Flosta

- Erich Øffre Flouster eier 1/2 h i Holte i Gjerstad

- Olluff Gundersen Øffre Flouster eier 1 gsk i Holte

- Christen Tostensen eier 1 1/2 gsk i Øvre Flosta

- Knud Ulffsen eier 1 1/2 gsk i Øvre Flosta

- Asbiøren Øffre Flouster eier 1 1/2 ksk i Øvre Flosta

 

Og så kan vi jo sammenlikne med den fullstendige oppstillingen i 1647 (skattematrikkelen):

Øvre Flosta var en halvgård på 3 1/2 h.

 

- Aslach Flouster eier og bruker 2 1/2 ksk; leier av sine søsken 1/2 h 1 gsk; leier av Oluff Lunde 1 gsk

- Oluff Flouster eier og bruker 1/2 h

- Knud Flouster eier og bruker 1 1/2 gsk

- Joen Thorsen eier og bruker 1 gsk

- Karj Flouster eier og bruker 1 1/2 gsk

- Joen Lauridtzen eier på sine barns vegne 1 gsk

- Gunnild Flouster eier 1/2 gsk

 

[Helge Berntsen]

Siden jeg nå har nevnt bygdebøkene for Flosta flere ganger, kan jeg jo referere litt mer nøyaktig hva som står der.  Vi finner det på s. 149-150 i Flosta bygdebok, bd. III (2014).

 

* Gunder Halvorsen Øvre Flosta (ca. 1580-ca. 1637) g.m. Ingeborg Halvorsdatter (fra Holte i Gjerstad)

 

Barn:

1. Aslak (1604-1667) g.m. Johanne

2. Ole?

3. Erik?

 

"Aslak døde i 1667 og enken giftet seg da med Iver Iversen, som i 1674 på "sin kvindes og stevbørns vegne" brukte i Øvre Flosta 10 1/4 ksk".  Iver Iversen levde fremdeles i 1701.

 

Aslaks og Johannes barn:

 

1. Ole Aslaksen (f. ca 1650)

2. Ingeborg Aslaksdatter (f. ca. 1660)

3. Gunder Aslaksen (1662-1713)

 

"En skal ikke se helt bort fra at det er en annen Aslak som er en av stamfedrene i denne slekten.  I bygdebøkene for Dypvåg er det diskutert om dette er Aslak Oluffsen Øvre Flosta (død ca. 1662), sønn av Oluff Ljødesen Mørefiær.  Aslak var g.m. Gunvor Salvesdatter fra Lunde i Holt og hadde en datter Helje, g.m. Ouffuen Halffuorsen V. Sandøya.  Aslaks antatte fødselsår stemmer imidlertid dårlig med de andre opplysningene her om Aslak på Øvre Flosta i første halvdel av 1600-tallet".

 

-----------

Det kan vel virke som om forfatterne av Flosta-bøkene her ikke har gått så detaljert til verks når det gjelder kildene.  Går vi igjen tilbake til 1644/1647, så vi at alle de tre påståtte sønnene til Gunder Halvorsen er nevnt - Aslak, Eik og Ole/Oluf.  Kun Erik og Oluf har hånd om moras arv i Holte, og bare Aslak eier noe i Øvre Flosta.  Men hva med Halvor, som eide 1/2 h i 1644, og som er borte i 1647?  Og hva med Birgitte og Ingeborg?  Det er vel nærliggende å tenke at dette er de søsknene som Aslak da leier jord av?

 

Det er vanskelig å henge med her, Oddbjørn, men jeg minner om at det i dokumentet fra 1677 i klartekst står at Helje Aslaksdatter er datter av Aslak Oluffsen og hans Gunvor. Det er lite sannsynlig at han og Aslak Gundersen kan være samme person, og heller ikke at noen av de var gift 2 ganger. Holte-tlknytningen er dokumentert for Aslak Gundersen, og de øvrige personene nevnt er neppe sentrale, bortsett fra at der inngår søsken av den Aslak som også leier av Oluff Lunde. For en gangs skyld vet vi faktisk mer om kvinnene enn mennene her, og det er kanskje like bra å legge til side antagelsen om at Aslak Oluffsen er sønn av Oluff Mørefjær. Det antydes vel at Oluff Evensen, far til den nevnte Even Olsen, kunne ha tilknytning til Mørefjær, i tillegg til Solberg, og det er vel ikke noe som taler for at hans far egentlig var fra Flosta: Even er nevnt i en sak om gården Trø i Høvåg, som var oppe i herredagen i Skien den 16/8-1613. Han står da sammen med oppsitterene på Solberg i Holt, hvilket stemmer bra med sønnens tilknytning til denne gården.

 

Bare for å gjøre forvirringen total..

Det er vanskelig å henge med her, Oddbjørn, men jeg minner om at det i dokumentet fra 1677 i klartekst står at Helje Aslaksdatter er datter av Aslak Oluffsen og hans Gunvor. Det er lite sannsynlig at han og Aslak Gundersen kan være samme person, og heller ikke at noen av de var gift 2 ganger. Holte-tlknytningen er dokumentert for Aslak Gundersen, og de øvrige personene nevnt er neppe sentrale, bortsett fra at der inngår søsken av den Aslak som også leier av Oluff Lunde. For en gangs skyld vet vi faktisk mer om kvinnene enn mennene her, og det er kanskje like bra å legge til side antagelsen om at Aslak Oluffsen er sønn av Oluff Mørefjær. Det antydes vel at Oluff Evensen, far til den nevnte Even Olsen, kunne ha tilknytning til Mørefjær, i tillegg til Solberg, og det er vel ikke noe som taler for at hans farfar Even egentlig var fra Flosta: Even er nevnt i en sak om gården Trø i Høvåg, som var oppe i herredagen i Skien den 16/8-1613. Han står da sammen med oppsitterene på Solberg i Holt, hvilket stemmer bra med sønnen Oluffs tilknytning til denne gården. Oluff Evensen skal ha hatt 6 søsken, men jeg kjenner kun 2 av disse.

 

Bare for å gjøre forvirringen total..

Endret Juli 29, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

 

Det er vanskelig å henge med her, Oddbjørn, men jeg minner om at det i dokumentet fra 1677 i klartekst står at Helje Aslaksdatter er datter av Aslak Oluffsen og hans Gunvor. Det er lite sannsynlig at han og Aslak Gundersen kan være samme person, og heller ikke at noen av de var gift 2 ganger. Holte-tlknytningen er dokumentert for Aslak Gundersen, og de øvrige personene nevnt er neppe sentrale, bortsett fra at der inngår søsken av den Aslak som også leier av Oluff Lunde. For en gangs skyld vet vi faktisk mer om kvinnene enn mennene her, og det er kanskje like bra å legge til side antagelsen om at Aslak Oluffsen er sønn av Oluff Mørefjær. Det antydes vel at Oluff Evensen, far til den nevnte Even Olsen, kunne ha tilknytning til Mørefjær, i tillegg til Solberg, og det er vel ikke noe som taler for at hans far egentlig var fra Flosta: Even er nevnt i en sak om gården Trø i Høvåg, som var oppe i herredagen i Skien den 16/8-1613. Han står da sammen med oppsitterene på Solberg i Holt, hvilket stemmer bra med sønnens tilknytning til denne gården.

 

Bare for å gjøre forvirringen total..

 

Nei, Aslak Olufsen kan ikke være sønn til Oluf Mørfjær.  Det går ikke av kronologiske grunner.  Men så lenge vi ikke har sett originalen til dokumentet fra 1677, kan vi ikke se bort fra at Aslak der kan ha fått feil patronym.  Og vi kan selvsagt heller ikke se bort fra at at Flosta-bøkene tar feil mht. antakelsen at Aslak Øvre Flostas patronym var Gundersen.  

 

Hvor er Holte-tilknytningen dokumentert for Aslak?  Så vidt jeg kan bedømme, er den vel kun dokumentert for Erik og Oluf.

[Helge Berntsen]

Nei, Aslak Olufsen kan ikke være sønn til Oluf Mørfjær.  Det går ikke av kronologiske grunner.  Men så lenge vi ikke har sett originalen til dokumentet fra 1677, kan vi ikke se bort fra at Aslak der kan ha fått feil patronym.  Og vi kan selvsagt heller ikke se bort fra at at Flosta-bøkene tar feil mht. antakelsen at Aslak Øvre Flostas patronym var Gundersen.  

 

Hvor er Holte-tilknytningen dokumentert for Aslak?  Så vidt jeg kan bedømme, er den vel kun dokumentert for Erik og Oluf.

Jeg snakker da om Aslak Gundersen, bror til Erik og Oluff.

 

Kan Aslak Oluffsen være sønn til Oluff Evensen, og dermed bror til Even Oluffsen/Olsen 1618-1667 ?

Endret Juli 29, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg snakker da om Aslak Gundersen, bror til Erik og Oluff.

 

Kan Aslak Oluffsen være sønn til Oluff Evensen, og dermed bror til Even Oluffsen/Olsen 1616-1667 ?

 

Her er vel ingenting umulig, men vet vi at den Aslak som er nevnt på Øvre Flosta fra 1640-årene til 1660-årene, var bror til Erik og Oluff?  Hvilken kilde dokumenterer det?  Og hva med Halvor, som åpenbart må være en av de søsknene Aslak leier av i 1647?

 

 

Endret Juli 29, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Her er vel ingenting umulig, men vet vi at den Aslak som er nevnt på Øvre Flosta fra 1640-årene til 1660-årene, var bror til Erik og Oluff?  Hvilken kilde dokumenterer det?  Og hva med Halvor, som åpenbart må være en av de søsknene Aslak leier av i 1647?

Enig i det, Oddbjørn. Jeg gikk ut fra dette var Aslak Gundersen, og at det var Erik og Oluff han leide av, men jeg ser at Oluff står som bruker selv av 1 geiteskinn, så da er Halvor og Ingeborg aktuelle.

 

Når det gjelder Even Oluffsen så eide vel han jord i Nedre Flosta og Vestre Mørefjær, ikke i Øvre Flosta.

[Oddbjørn Johannessen]

Enig i det, Oddbjørn. Jeg gikk ut fra dette var Aslak Gundersen, og at det var Erik og Oluff han leide av, men jeg ser at Oluff står som bruker selv av 1 geiteskinn, så da er Halvor og Ingeborg aktuelle.

 

Når det gjelder Even Oluffsen så eide vel han jord i Nedre Flosta og Vestre Mørefjær, ikke i Øvre Flosta.

 

Ja, og Birgitte kalles i flere skattemanntall fra 1650-årene for Birgitte Gundersdatter, så hun bør i hvert fall være søster til Erik og Oluf.

 

Ellers skal jeg ikke kverulere så mye mer om dette, men jo mer jeg leter, jo mer forvirret blir jeg.  I odelsskattemanntallene for 1661, 1662 og 1663 står Aslak Øvre Flosta oppført med følgende gods ( i tillegg til det han eier i Øvre Flosta):

 

- I Mørfjær 1/2 gsk (dette har vært stabilt siden begynnelsen av 1650-tallet)

- I Bjelland 1 ksk

- I Lund 1 1/2 ksk

 

Even Nedre Flosta bodde i Narestø, men muligens på et tidligere tidspunkt på Øvre Flosta (like ved kirka).  Han eier imidlertid ingenting i Ø.F. - og i odelsskattelista for 1661 eier han heller ingenting i Mørfjær.  Han er da oppført med 1/2 hud i "Tuede i Bradtzberrig Leehn".  Og rett etter ham står ei Torgierd Grambsdaatter, som også eier 1/2 hud i "bte: gaard i Bradtzberrig".  Dette er ikke lett å begripe seg på, for i odelsskatten for 1655 og 1656 er denne eierparten plassert i "Thuede i Holdtz sogenn i Bradtzberg Leen"(!).  I 1662 og 1663 er både Even og Torgierd borte fra listene.

Endret Juli 29, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Ja, og Birgitte kalles i flere skattemanntall fra 1650-årene for Birgitte Gundersdatter, så hun bør i hvert fall være søster til Erik og Oluf.

 

Ellers skal jeg ikke kverulere så mye mer om dette, men jo mer jeg leter, jo mer forvirret blir jeg.  I odelsskattemanntallene for 1661, 1662 og 1663 står Aslak Øvre Flosta oppført med følgende gods ( i tillegg til det han eier i Øvre Flosta):

 

- I Mørfjær 1/2 gsk (dette har vært stabilt siden begynnelsen av 1650-tallet)

- I Bjelland 1 ksk

- I Lund 1 1/2 ksk

 

Even Nedre Flosta bodde i Narestø, men muligens på et tidligere tidspunkt på Øvre Flosta (like ved kirka).  Han eier imidlertid ingenting i Ø.F. - og i odelsskattelista for 1661 eier han heller ingenting i Mørfjær.  Han er da oppført med 1/2 hud i "Tuede i Bradtzberrig Leehn".  Og rett etter ham står ei Torgierd Grambsdaatter, som også eier 1/2 hud i "bte: gaard i Bradtzberrig.  Dette er ikke lett å begripe seg på, for i odelsskatten for 1655 og 1656 er denne eierparten plassert i "Thuede i Holdtz sogenn i Bradtzberg Leen"(!).  I 1662 og 1663 er både Efen og Torgierd borte fra listene.

Og visst bør der være en Halvor Gundersen også ! At Gramsnavnet dukker opp igjen er en ny liten gåte, men hun kan jo faktisk være en datter av Gram Nilsen Husås..

Endret Juli 29, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Og så må jeg korrigere meg selv litt mht. Flosta-geografien.  Jeg er jo rimelig godt kjent der, men har levd i den villfarelse at Øvre Flosta var gården oppe ved kirken, mens Nedre Flosta stort sett tilsvarte Narestø.  Jeg har nå latt meg voksenopplære av Flosta-bøkene.  Begge gårdene lå ved kirken!  Og den nåværende "Kirkestua", som tidligere lå tett opp mot kirkeveggen, tilhørte Nedre Flosta (og var sannsynligvis Evens gård).  "Strandsidderne" på Flosta bodde (naturlig nok) stort sett i Narestø.

Og visst bør der være en Halvor Gundersen også ! At Gramsnavnet dukker opp igjen er en ny liten gåte, men hun kan jo faktisk være en datter av Gram Nilsen Husås..

 

Ja, da har vi i så fall vært runden rundt i denne tråden  :lol:

 

-------------

Et siste "sukk":  Det halvannet kalvskinnet (som også kalles 1/2 geiteskinn) som Aslak Øvre Flosta eier i Vestre Mørfjær fra rundt 1650 og til han dør ca. 1667, må jo være det samme halvannet kalvskinnet som Helje Aslaksdatter arver etter sin far noen år før 1677?  Det er i hvert fall bare én Aslak på Flosta i den aktuelle perioden.  Det tror jeg vi kan slå ettertrykkelig fast.

Endret Juli 29, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

La meg kaste fram følgende dristige hypotese, som vi kanskje kan tygge litt videre på:

 

Det fantes bare én Aslak på Øvre Flosta rundt midten av 1600-tallet.  Han var sønn til Gunder Halvorsen Øvre Flosta og Ingeborg Halvorsdatter Holte (fra Gjerstad).  Eiendommen i Flosta var hennes arv etter foreldrene, Halvor Olufsen Holte og Torborg Torjusdatter Øvre Eskeland.  Denne Aslak, so altså hadde patronymet Gundersen, var født ca. 1604 og døde i 1667.  Han hadde følgende kjente søsken:  Halvor, Birgitte, Ingeborg, Erik og Oluf.

 

Fra rundt 1650 og til sin død eide han 1 1/2 ksk i Vestre Mørfjær.  Hvor dette godset kom fra, er ukjent - men i en krangel om en eierpart i Øvre Eskeland tidlig på 1600-tallet, møter både Halvor Olufsen Holte og Salve Jakobsen Mørfjær på vegne av sine koner, som begge var arveberettigede etter Aslak Eskeland.

 

Så finnes det et dokument, datert 22/6 1677 (Norsk kjeldeskrift-institutt; gjengitt i Dypvåg-bøkene?), som forteller følgende:

"Oufffuen Halffuorsen, boende paa Sandøen i dyb Wog Sogn, gjør vitterlig at min hustru Hellie Aslaksdatter, som er barnefød paa Flogsterøe, har tilligemed sine sydschinde nogle aar forleden bl.a. arvet efter deres moder Gundvor, Aslak Oluffsens ibm. halfanden kalveskinn fri og frelst odelsgods i V. Mørefier, hvilket gods avg. Oluff Mørefier samt hans efterleverske og søn Ljøde Oluffsen en lang tid brugt haffuer for aarlig afgift, og som forn. min hustru er nu siden igjen Alene ved Arv efter bemeldte hendes sydschinde worder berørte 1,5 kalveskinn odelsgods berettiget, saa haffuer jeg med hendes fri villie og samtycke soldt og afhændet, som jeg ogsaa nu herved fra os og waares arffuinger aldeles selger och afstaar til ærlig og Welfornemme mand Christopher Sørensen udj Arendal min hustrus odelsgods i Mørefier".

 

De 1 1/2 ksk i Vestre Mørfjær som Helje Aslaksdatter fra Flosta altså har arvet sammen med sine søsken noen år før 1677, kan ikke være annet gods enn det Aslak Gundersen Øvre Flosta eide fram til han døde i 1677.  Det fantes nemlig ingen annen Aslak med eiendom på Flosta på dette tidspunktet.  Mitt tips er at patronymet Oluffsen i dokumentet fra 1677 er feil.  Det kan skyldes en feil gjort av dokumentskriveren ("overslag"  fra patronymet til Ljøde Mørfjær?), eller transkribenten kan ha slurvet.

 

Det gjenstår imidlertid nok et problem som må ryddes av veien:  Ifølge den lokalhistoriske tradisjonen (og Flosta-bøkene) var Aslak Øvre Flosta gift med ei Johanne med ukjent patronym, mens mor til Helje Aslaksdatter og hennes søsken het Gunvor, og hun var ansgivelig datter til Salve Olufsen Lunde.  Mitt tips her er at Aslak Øvre Flosta kan ha vært gift to ganger, først med Johanne, og så med Gunvor.  Alderen på de kjente barna til Aslak kan tyde på det:  Oluf Aslaksen f. ca. 1650, Ingeborg Aslaksdatter f. ca. 1660 og Gunder Aslaksen f. ca. 1662.  Aslak var altså +/- 50 år da barna ble født.  Hvor gammel var Helje?  Det vet vi ikke, men hun må ha vært en god del eldre (det kan jo også gjerne ha vært flere barn).  Det er kanskje her også en mulighet for at "Johanne" egentlig skal være Gunvor?

 

Et moment som også kan vektlegges her, er at Aslak leier 1/2 h i Øvre Flosta av Olluff Lunde i 1647 - altså Gunvor Salvesdatter Lundes bror.  Og i flere odelsmanntall fra årene 1661-1663 eier Aslak Øvre Flosta 1 1/2 ksk i Lunde.

 

Høres dette fornuftig ut?

Endret Juli 29, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

La meg kaste fram følgende dristige hypotese, som vi kanskje kan tygge litt videre på:

 

Det fantes bare én Aslak på Øvre Flosta rundt midten av 1600-tallet.  Han var sønn til Gunder Halvorsen Øvre Flosta og Ingeborg Halvorsdatter Holte (fra Gjerstad).  Eiendommen i Flosta var hennes arv etter foreldrene, Halvor Olufsen Holte og Torborg Torjusdatter Øvre Eskeland.  Denne Aslak, so altså hadde patronymet Gundersen, var født ca. 1604 og døde i 1667.  Han hadde følgende kjente søsken:  Halvor, Birgitte, Ingeborg, Erik og Oluf.

 

Fra rundt 1650 og til sin død eide han 1 1/2 ksk i Vestre Mørfjær.  Hvor dette godset kom fra, er ukjent - men i en krangel om en eierpart i Øvre Eskeland tidlig på 1600-tallet, møter både Halvor Olufsen Holte og Salve Jakobsen Mørfjær på vegne av sine koner, som begge var arveberettigede etter Aslak Eskeland.

 

Så finnes det et dokument, datert 22/6 1677 (Norsk kjeldeskrift-institutt; gjengitt i Dypvåg-bøkene?), som forteller følgende:

"Oufffuen Halffuorsen, boende paa Sandøen i dyb Wog Sogn, gjør vitterlig at min hustru Hellie Aslaksdatter, som er barnefød paa Flogsterøe, har tilligemed sine sydschinde nogle aar forleden bl.a. arvet efter deres moder Gundvor, Aslak Oluffsens ibm. halfanden kalveskinn fri og frelst odelsgods i V. Mørefier, hvilket gods avg. Oluff Mørefier samt hans efterleverske og søn Ljøde Oluffsen en lang tid brugt haffuer for aarlig afgift, og som forn. min hustru er nu siden igjen Alene ved Arv efter bemeldte hendes sydschinde worder berørte 1,5 kalveskinn odelsgods berettiget, saa haffuer jeg med hendes fri villie og samtycke soldt og afhændet, som jeg ogsaa nu herved fra os og waares arffuinger aldeles selger och afstaar til ærlig og Welfornemme mand Christopher Sørensen udj Arendal min hustrus odelsgods i Mørefier".

 

De 1 1/2 ksk i Vestre Mørfjær som Helje Aslaksdatter fra Flosta altså har arvet sammen med sine søsken noen år før 1677, kan ikke være annet gods enn det Aslak Gundersen Øvre Flosta eide fram til han døde i 1677.  Det fantes nemlig ingen annen Aslak med eiendom på Flosta på dette tidspunktet.  Mitt tips er at patronymet Oluffsen i dokumentet fra 1677 er feil.  Det kan skyldes en feil gjort av dokumentskriveren ("overslag"  fra patronymet til Ljøde Mørfjær?), eller transkribenten kan ha slurvet.

 

Det gjenstår imidlertid nok et problem som må ryddes av veien:  Ifølge den lokalhistoriske tradisjonen (og Flosta-bøkene) var Aslak Øvre Flosta gift med ei Johanne med ukjent patronym, mens mor til Helje Aslaksdatter og hennes søsken het Gunvor, og hun var ansgivelig datter til Salve Olufsen Lunde.  Mitt tips her er at Aslak Øvre Flosta kan ha vært gift to ganger, først med Johanne, og så med Gunvor.  Alderen på de kjente barna til Aslak kan tyde på det:  Oluf Aslaksen f. ca. 1650, Ingeborg Aslaksdatter f. ca. 1660 og Gunder Aslaksen f. ca. 1662.  Aslak var altså +/- 50 år da barna ble født.  Hvor gammel var Helje?  Det vet vi ikke, men hun må ha vært en god del eldre (det kan jo også gjerne ha vært flere barn).  Det er kanskje her også en mulighet for at "Johanne" egentlig skal være Gunvor?

 

Et moment som også kan vektlegges her, er at Aslak leier 1/2 h i Øvre Flosta av Olluff Lunde i 1647 - altså Gunvor Salvesdatter Lundes bror.  Og i flere odelsmanntall fra årene 1661-1663 eier Aslak Øvre Flosta 1 1/2 ksk i Lunde.

 

Høres dette fornuftig ut?

Vel argumentert, Oddbjørn. Hvorvidt det fantes en Johanne eller ikke er ikke det avgjørende her, men Aslak Gundersens plassering er viktig. For meg har alltid inskripsjonen på sølvskjeene "AGS og GSD" vært et viktig bevis på at din hypotese er korrekt, selv om vi selvfølgelig gjerne skulle ha sett dokumentet fra 1677, uten at det ville endre omstendighetene med mulige farskandidater.

 

Jeg mener det mangler en Karen Gundersdatter i søskenflokken, gift med Christen Dal, men det er kanskje feil siden hun ikke nevnes i forbindelse med Øvre Flosta ?

 

Som vanlig reiser en påstand usikkerhet omkring andre påstander, så nå gjelder det denne opplysningen: " I en krangel om en eierpart i Øvre Eskeland tidlig på 1600-tallet, møter både Halvor Olufsen Holte og Salve Jakobsen Mørefjær på vegne av sine koner, som begge var arveberettigede etter Aslak Eskeland."

 

Jeg håper det er meg som ikke har orden i bøkene nå, men du antyder at Halvor og Salves hustruer var søstre ? Vi har vært innom begge tidligere, og min forståelse er at Salve Jakobsen var gift med Tyri Toresdatter, datter av lensmann Tore Torjussen Brokeland, mens Halvor Oluffsen var gift med Torborg Torjesdatter, datter av Torje Aslaksen Eskeland ? Det faktum at Halvor er en Oluffsen med ukjent far gjør dette desto mer interessant selvfølgelig..

 

Det må være saken fra 1611 du refererer til: Torje Aslaksen eide 1 hud i Øvre Eskeland i 1611, kjøpt av Torvild Herbrandsen Fløystad. Det ble en strid om eiendomsretten til gården i 1611, etter krav fra Tovild Herbrandsens sønner.

 

Vi er vel ellers enige om at vi her snakker om Torvild Håkonsen Fløystad, ikke Herbrandsen. Jeg tar med dette om han og hans kone Karen Nilsdatter: Torvild og Karen eide jordegods i Fløystad, Noddeland, Eskeland i Gjerstad, Garta og Godderstad, foruten at Karen hevdet odel til en del av gården Sandnes i Tromøy. Sønnen Nils fikk denne odelsretten bekreftet i 1590 i en sak mot Asser Fervik. Det fremkom da at Torvild og Karen hadde solgt 1,5 hud i Sandnes til Asser for 22 gode gamle dalere. Torvild solgte halve Godderstad til Niels Aamundsen Songe-Fervik, ektemann til Gunborg Eilevsdatter, som eide den andre halvparten.

 

Kjenner du (eller noen andre) mer detaljer fra den nevnte saken i 1611 ?

 

PS: Jeg ser at Salve eide 1 hud i Øvre Eskeland i Gjerstad på sin "quindes vegne", så jeg har feil far til Tyri ?

Endret Juli 30, 2015 av Helge Berntsen

[Helge Berntsen]

En ting leder ofte til en annen, og den nevnte Oluff Gundersen dukker opp i en annen sammenheng knyttet til spørsmål i denne tråden. Jon Nielsen Vestøl kjøpte ca. 1647 2 huder i Sandåker av presten Erik Fredriksen Eskeland for 304 riksdaler, 1/2 hud av Torje Eskeland for 36 riksdaler og 1/2 hud av Oluff Gundersen Flosta for 40 riksdaler og hadde dermed hele gården.

 

Har vi belegg for å si at Jon Nielsen Vestøl er bror til Niels Vestøl, far til Gram Nilsen Husås, eller er det kun en "løs" hypotese ?

[Helge Berntsen]

Om noen Vest-egder skulle følge denne tråden, så stiller jeg spørsmål om hvorfor jeg kan ha notert den såkalte Oluff "Tust" Jonsson Skinsnes sønn Aanon Oluffsen til Eskeland ? Oluff er nevnt som lagrettemann i Mandal i 1554. Han brukte muligens tilnavnet "Tust" ifølge et dokument fra 1587. Hans sønner Tosten og Aanon solgte sin farsarv, samt arven etter slektningen Gunder Gundersen, til skriver Rasmus Lauritsson. Oluff Jonsson var sønn av Jon Eivindsson Skinsnes g.m. Ingeborg Gundersdatter Bringsvær.

 

Rasmus Lauritsson var sorenskriver i Mandal. Det ble utstedt et kjøpebrev til Rasmus den 22/11-1649, som berører deler av Bringsværfolkets tidligere eiendomer, men brevet er antatt bortkommet. Etter hans død reiste hans døtre Abelone og Margrete sak for å få tilkjent løsingsretten til Bringsværfolkets del av Hardangergodset, på sin mors vegne. Disse eiendommene var nå kommet i eierskap av Claus Jørgensen Niemand i Drangedal. Rasmus kjøpte arvegodset etter Oluff Jonsen Skinsnes av hans gjenlevende barn Tosten og Aanon Oluffsen i henhold til en avtale inngått på Kallelands ting i Mandal den 25/9-1628. I 1633 makeskiftet han til seg 0,5 hud i gården Skjevesland i Øyslebø, med laksefiskerettigheter, fra Daniel Oluffsen Vik i Fjære. Rasmus eide senere 2 huder i denne "laksegården", som han makeskiftet videre i 1640.

[Oddbjørn Johannessen]

Vel argumentert, Oddbjørn. Hvorvidt det fantes en Johanne eller ikke er ikke det avgjørende her, men Aslak Gundersens plassering er viktig. For meg har alltid inskripsjonen på sølvskjeene "AGS og GSD" vært et viktig bevis på at din hypotese er korrekt, selv om vi selvfølgelig gjerne skulle ha sett dokumentet fra 1677, uten at det ville endre omstendighetene med mulige farskandidater.

 

Jeg mener det mangler en Karen Gundersdatter i søskenflokken, gift med Christen Dal, men det er kanskje feil siden hun ikke nevnes i forbindelse med Øvre Flosta ?

 

Som vanlig reiser en påstand usikkerhet omkring andre påstander, så nå gjelder det denne opplysningen: " I en krangel om en eierpart i Øvre Eskeland tidlig på 1600-tallet, møter både Halvor Olufsen Holte og Salve Jakobsen Mørefjær på vegne av sine koner, som begge var arveberettigede etter Aslak Eskeland."

 

Jeg håper det er meg som ikke har orden i bøkene nå, men du antyder at Halvor og Salves hustruer var søstre ? Vi har vært innom begge tidligere, og min forståelse er at Salve Jakobsen var gift med Tyri Toresdatter, datter av lensmann Tore Torjussen Brokeland, mens Halvor Oluffsen var gift med Torborg Torjesdatter, datter av Torje Aslaksen Eskeland ? Det faktum at Halvor er en Oluffsen med ukjent far gjør dette desto mer interessant selvfølgelig..

 

Det må være saken fra 1611 du refererer til: Torje Aslaksen eide 1 hud i Øvre Eskeland i 1611, kjøpt av Torvild Herbrandsen Fløystad. Det ble en strid om eiendomsretten til gården i 1611, etter krav fra Tovild Herbrandsens sønner.

 

Vi er vel ellers enige om at vi her snakker om Torvild Håkonsen Fløystad, ikke Herbrandsen. Jeg tar med dette om han og hans kone Karen Nilsdatter: Torvild og Karen eide jordegods i Fløystad, Noddeland, Eskeland i Gjerstad, Garta og Godderstad, foruten at Karen hevdet odel til en del av gården Sandnes i Tromøy. Sønnen Nils fikk denne odelsretten bekreftet i 1590 i en sak mot Asser Fervik. Det fremkom da at Torvild og Karen hadde solgt 1,5 hud i Sandnes til Asser for 22 gode gamle dalere. Torvild solgte halve Godderstad til Niels Aamundsen Songe-Fervik, ektemann til Gunborg Eilevsdatter, som eide den andre halvparten.

 

Kjenner du (eller noen andre) mer detaljer fra den nevnte saken i 1611 ?

 

PS: Jeg ser at Salve eide 1 hud i Øvre Eskeland i Gjerstad på sin "quindes vegne", så jeg har feil far til Tyri ?

 

Det kan godt ha vært en Karen Gundersdatter også i søskenflokken.  

 

Ja, det er saken fra 1611-12 jeg refererer til mht. Øvre Eskeland, men jeg antyder ikke at Halvor Holtes og Salve Mørfjærs koner var søsken - kun at de begge ser ut til å være Aslak Eskelands arvinger (på en eller annen måte).

Endret Juli 30, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Det kan godt ha vært en Karen Gundersdatter også i søskenflokken.  

 

Ja, det er saken fra 1611-12 jeg refererer til mht. Øvre Eskeland, men jeg antyder ikke at Halvor Holtess og Salve Mørfjærs koner var søsken - kun at de begge ser ut til å være Aslak Eskelands arvinger (på en eller annen måte).

 

Jeg har nå sett litt på hva Flosta-bøkene skriver om Karen Gundersdatter g.m. Christen Narestø/Dahl - og dersom det er rett, er det tvilsomt om hun er søster til Aslak Gundersen Øvre Flosta (men ikke utelukket).  Det er ikke nevnt noe der om hvem hun kan ha vært datter til, men den eldste sønnen, Niels Christensen, er nevnt med fødselsåret 1617.  Dermed er det nærliggende å tenke at Karen er litt for gammel til å være Aslaks søster.

[Helge Berntsen]

Jeg har nå sett litt på hva Flosta-bøkene skriver om Karen Gundersdatter g.m. Christen Narestø/Dahl - og dersom det er rett, er det tvilsomt om hun er søster til Aslak Gundersen Øvre Flosta (men ikke utelukket).  Det er ikke nevnt noe der om hvem hun kan ha vært datter til, men den eldste sønnen, Niels Christensen, er nevnt med fødselsåret 1617.  Dermed er det nærliggende å tenke at Karen er litt for gammel til å være Aslaks søster.

 

Pirk, men du mener for ung ?

 

[Oddbjørn Johannessen]

Pirk, men du mener for ung ?

 

 

Nei, jeg mente for gammel :-)  Aslak var f. ca 1604/05.  Flosta-bøkene antyder faren, Gunder Halvorsen, kan ha vært f. ca. 1580 - og at Karen Gundersen Narestø/Dahl var f. ca. 1590.

[Helge Berntsen]

Nei, jeg mente for gammel :-)  Aslak var f. ca 1604/05.  Flosta-bøkene antyder faren, Gunder Halvorsen, kan ha vært f. ca. 1580 - og at Karen Gundersen Narestø/Dahl var f. ca. 1590.

 

Om eldstesønnen Nils er født i 1617 ser jeg ikke problemet, men det er ingenting å bruke tid på i denne sammenhengen.

Endret Juli 30, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

 

Even Nedre Flosta bodde i Narestø, men muligens på et tidligere tidspunkt på Øvre Flosta (like ved kirka).  Han eier imidlertid ingenting i Ø.F. - og i odelsskattelista for 1661 eier han heller ingenting i Mørfjær.  Han er da oppført med 1/2 hud i "Tuede i Bradtzberrig Leehn".  Og rett etter ham står ei Torgierd Grambsdaatter, som også eier 1/2 hud i "bte: gaard i Bradtzberrig".  Dette er ikke lett å begripe seg på, for i odelsskatten for 1655 og 1656 er denne eierparten plassert i "Thuede i Holdtz sogenn i Bradtzberg Leen"(!).  I 1662 og 1663 er både Even og Torgierd borte fra listene.

 

Jeg rykker litt tilbake til det ovenstående, fordi jeg har oppdaget noe som kanskje tilhører samme kontekst.  Den gården det her er snakk om i Bratsberg, må være Tveitan i Bamble.  I 1624 eide Christen Hjorth på Ve 1 1/2 h i Tveitan - og det er jo også interessant å registrere at Laurits Nielsen Vestøl samme år sitter med 3 gsk i Tveitan på sine barns vegne.  også en Søndeled-bonde sitter med gods i Tveitan i 1624, nemlig Knud Olufsen Garte.

 

Det blir da igjen aktuelt å spørre om den Torgierd Gramsdatter på Øvre Flosta, som eier 1/2 h i Tveitan i 1661 faktisk kan være datter til Gram Nielsen Husås - særlig dersom vi fastholder den hypotesen at Laurits Nielsen Vestøl og Gram Nielsen Husås (som altså har 1 huds odel i Vestøl i 1624) faktisk var brødre.

 

Søndeled-bøkene er for øvrig ikke helt nøyaktige når det gjelder hvor lenge Gram Nielsen holdt til på Husås.  Jeg har registrert ham i diverse manntall som husmann i hvert fall t.o.m. 1637.

[Oddbjørn Johannessen]

Landskattelistene, som er ført jevnlig fra 1610, er en nyttig kilde.  Her får vi riktignok ikke så mange detaljer, men jevnlige oversikter over bønder og husmenn.  F.o.m. 1638 blir det mer problematisk, for da ramses bare de skattepliktige gårdene opp, ikke hvem som bodde der.  Så har vi bl.a. rosstjenestemanntallet 1644 og koppskatten 1645 som gode og detaljerte kilder - og selvsagt skattematrikkelen 1647.  Fra begynnelsen av 1650-årene og framover finnes det så noen odelsmanntall som er nyttige.  Og så har vi selvsagt landkommisjonen 1661 og preste-/fogdemanntallene 1664-66.

 

Når jeg nå har fulgt Gram Husås, så har jeg altså funnet ham som husmann på Husås fra t.o.m. 1737.  I 1644 er han imidlertid erstattet med Tharald (Gunleiksen) Husås.  Jeg vil derfor se det som sannsynlig at Gram kan være død rundt 1640.

Endret Juli 30, 2015 av Oddbjørn Johannessen