Hvem var Gram Nilsen Husås i Søndeled ?

[Ole Petter Eriksen]

Hei Ole Petter, jeg har ingen forutsetninger for å gi korrekte svar på dine spørsmål over, og som sagt er det Torbjørn som har supplert det meste av informasjonen omkring Vestøl. Jeg kan imidlertid gi deg litt mere å lure på. Først vil jeg likevel takke for ytterligere informasjon omkring Tveitan i Bamble, som i det minste er ny for meg.

 

5.2 Meg bekjent er ikke Knud Olsen Garte registrert med hustru, så spørsmålet er om det er hans eget gods både i Lindstøl og i Tveitan.

 

6.1 Vi har vært innom Christen Hjorth Topdal, og fått forslag om at hans patronym var Eivindsen. Din Ellef eller Eilev Topdal er imidlertid ukjent for meg. Ref. også til utvekslingen av informasjon vedrørende Nersten i Øyestad, og makeskiftet på Ve i 1630 der brødrene Vrold og Tarald Rasmussen Flosta var involvert.

 

6.2 Når du så nevner Arnold Tveitan med 2 søstre på Søndeled lurer jeg virkelig. Dette er et sjeldent navn etter tiden og distriktet, og plutselig dukker det opp en både på Nersten og på Tveitan. Ifølge Oddbjørn er navnet Arnold på Nersten korrekt, ikke Arnulv/Arnuld som jeg trodde. Mystisk..

 

Jeg vil til slutt nevne et notat jeg har om en Anders Lauritsson på Ve g.m. Torborg Arnesdatter (nye tilfeldigheter ?), som fikk sønnen Nils Andersen som flyttet til Østenbo omkring 1615 og døde ca. 1638, g.m. Aase Halvorsdatter Løddesøl, og med 7 kjente barn. Aase var datter av Halvor Stiansen Løddesøl, så kan man spørre hvor Anders kom fra..

 

Hei Helge

 

Hjertelig takk for din tilbakemelding (regnet ikke med dette).

 

Iht. 5.2 er det riktig som du skriver dette var Knud Olsen Garte sin Odel. Jeg la frem dette pga. av Odel paa Lindstol 1/2 hud og 1 geiteskinn paa Tveitan i Bamble (jeg la merke til i et tidligere innlegg av Oddbjorn vedrorende en evnt datter av Gram Nielsen Vestol/Husaas Torgjerd med Odel paa Tveitan i Bamble, samt at Gram Nielsen sin kvinnes Odel var paa Lindstol).

Videre at Lars Nielsen Vestol/Holte, sin kvinne hadde odel paa Tveitan i Bamble 3 Geiteskinn).

Det var saa mange tilsynelatende tilfeldigheter, som fikk meg til aa skrive dette.......................

 

Iht. 6.1 og 6.2 er kildegrunnlaget skattematrikkelen anno 1647.

Innlegget vedrorende Tveitan i Bamble, maa leses paa bakgrunn av dette (familierelasjoner, samt Sondeled).

 

Det er korrekt at Torbjorn har lagt frem en hypotese vedrorende Vestol, barn av Niels Vestol nevnt 1610.

Barn; Lars som flytter til Holte, Gram som flytter til Husaas, Niels som er i den Kongelige Maj. tjeneste anno 1624, samtlige med 1 Hud, samt Anne gift med Jens Sunde 1/2 Hud. 

Lars Vestol/Holte fremkommer dog ikke anno 1624 (pantsatt 1 Hud, maa her vaere aarsaken). Fremkommer senere i Agder-brev.

Jeg kan samtykke i denne hypotesen, dog med et unntak.

 

Hvorfor fremkommer ikke hans datter Anne med Odel paa 1/2 Hud 1624?,

som da var gift med Jens Sunde (avkom Niels Jensen Vestol/Sunde fodt ca 1610).

Jeg har som tidligere fremlagt flere skifter, som ikke samsvarer med iht dette.

Dette regner jeg med er en feilkonklusjon, les ogsaa de refererte Agder-brev.

 

Jeg har naa sjekket ut noe mer, koppskatten anno 1645. Vedrorende Holte finner jeg Niels Larsen oppfort, vedrorende Sunde finner jeg Jens og hans hustru, avslutningsvis finner jeg til min egen forbauselse Jon Vestol og hans hustru "Med hans fader"...........

(samt 4 tjenestefolk). Jeg haaper dette ble mer avklarende, paa tross av gjenstaaende sporsmaal (av Niels Vestol sine barn).

 

Vedrorende hypotesen av barna til Niels Vestol nevnt 1610, skrives det intet om hans barnebarn av hans sonner (samt at konklusjonen vedrorende datteren Anne gift med Jens Sunde, maa vaere feil). Les Agder-brev, og senere skifter, Odel anno 1624.

 

Jeg takker saa meget for ditt innspill, som ga meg mer aa granske.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret August 4, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Oddbjørn Johannessen]

 

6.1. Jeg leser anno 1647 (Tveitan i Bamble), at dette er Ellef Topdals arvinger.....................................?????????

6.2. Alternativt, mer sannsynlig Arnold Tveitan, med 2 sostre i Sondeled.

 

 

 

Jeg vil sette meget stor pris paa tilbakemeldinger, vedrorende dette. Paa forhaand takk.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Jeg begrenser meg til å kommentere dette:  I Skattematrikkelen 1647 nevnes "Elleff Rynes arffuinger i Topdall".  Det kan ikke være tvil om at det her er snakk om Eilif Arnoldsson Udjus, som flyttet til Tveit - der han fungerte som lensmann.  Han kalles også Eilif Ryen (etter gården Ryen i Tveit).  Han hadde antakelig 10 barn med to hustruer (NN Christoffersdatter Jomfruland og Targjer Andersdatter Ryen).  To av sønnene fra første ekteskap var Arnold Eilifsen Søtholt (Bamble) og Christen Eilifsen Hjort.  

 

Jeg viser igjen til Per Reidar Christiansens meget grundige og gode artikkel i AHÅ 70/1994 ("Eilif Arnoldssons ætt og etterslekt").  Jeg siterer følgende fra s. 67:

 

"Blant Eilif Arnoldssons barn har vi så langt kunnet føre opp Arnold Søtholt, Christen Hjort, Jakob Steindal, Christoffer Ågre, og høyst sannsynlig Gunnhild Augland og Tyri Ågre.  Imidlertid viser det seg at Eilif hadde minst fire barn til.  Disse fire siste kan med sikkerhet føres opp som Targjer Andersdatters barn.

Beliggenheten på godset til Erik Eilifsen Ryen og Gunvald Eilifsen Borgen, begge i Tveit sogn, gjør det utvilsomt at disse kan ha vært sønner av andre enn Eilif Arnoldsson Ryen.  Foruten fellesgods i Borgen i Tveit skattet de 1645/1646 sammen - og med sine ikke navngitte "medbrødre" - av jordegods i Vestre Tveiten i Bamble, Hove i Tinn og Erikstad i Mælum, alt i Telemark.  Senere eide de parter i Rollag i Tinn, også i Telemark.  Parter i alle de nevnte gårder var i 1624 på hendene til Targjer Andersdatter og hennes stesønn Christen Hjort.  Så sent som i 1647 nevnes det også at hele Vestre Tveiten i Bamble (4 1/2 huder) var eid av Elleff Rynes arffuinger i Topdall".

Endret August 4, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Jeg begrenser meg til å kommentere dette:  I Skattematrikkelen 1647 nevnes "Elleff Rynes arffuinger i Topdall".  Det kan ikke være tvil om at det her er snakk om Eilif Arnoldsson Udjus, som flyttet til Tveit - der han fungerte som lensmann.  Han kalles også Eilif Ryen (etter gården Ryen i Tveit).  Han hadde antakelig 10 barn med to hustruer (NN Christoffersdatter Jomfruland og Targjer Andersdatter Ryen).  To av sønnene fra første ekteskap var Arnold Eilifsen Søtholt (Bamble) og Christen Eilifsen Hjort.  

 

Jeg viser igjen til Per Reidar Christiansens meget grundige og gode artikkel i AHÅ 70/1994 ("Eilif Arnoldssons ætt og etterslekt").  Jeg siterer følgende fra s. 67:

 

"Blant Eilif Arnoldssons barn har vi så langt kunnet føre opp Arnold Søtholt, Christen Hjort, Jakob Steindal, Christoffer Ågre, og høyst sannsynlig Gunnhild Augland og Tyri Ågre.  Imidlertid viser det seg at Eilif hadde minst fire barn til.  Disse fire siste kan med sikkerhet føres opp som Targjer Andersdatters barn.

Beliggenheten på godset til Erik Eilifsen Ryen og Gunvald Eilifsen Borgen, begge i Tveit sogn, gjør det utvilsomt at disse kan ha vært sønner av andre enn Eilif Arnoldsson Ryen.  Foruten fellesgods i Borgen i Tveit skattet de 1645/1646 sammen - og med sine ikke navngitte "medbrødre" - av jordegods i Vestre Tveiten i Bamble, Hove i Tinn og Erikstad i Mælum, alt i Telemark.  Senere eide de parter i Rollag i Tinn, også i Telemark.  Parter i alle de nevnte gårder var i 1624 på hendene til Targjer Andersdatter og hennes stesønn Christen Hjort.  Så sent som i 1647 nevnes det også at hele Vestre Tveiten i Bamble (4 1/2 huder) var eid av Elleff Rynes arffuinger i Topdall".

Kan Tarjer ha vært gift tidligere med en Laurits (Lars), far til den nevnte Anders Lauritsson Ve ?

[Oddbjørn Johannessen]

Kan Tarjer ha vært gift tidligere med en Laurits (Lars), far til den nevnte Anders Lauritsson Ve ?

 

Nei, det finnes det intet kildegrunnlag for - heller ikke påstanden om at Anders Lauritzen Ve og Christen Hjort skal ha vært halvbrødre.

[Ole Petter Eriksen]

Jeg begrenser meg til å kommentere dette:  I Skattematrikkelen 1647 nevnes "Elleff Rynes arffuinger i Topdall".  Det kan ikke være tvil om at det her er snakk om Eilif Arnoldsson Udjus, som flyttet til Tveit - der han fungerte som lensmann.  Han kalles også Eilif Ryen (etter gården Ryen i Tveit).  Han hadde antakelig 10 barn med to hustruer (NN Christoffersdatter Jomfruland og Targjer Andersdatter Ryen).  To av sønnene fra første ekteskap var Arnold Eilifsen Søtholt (Bamble) og Christen Eilifsen Hjort.  

 

Jeg viser igjen til Per Reidar Christiansens meget grundige og gode artikkel i AHÅ 70/1994 ("Eilif Arnoldssons ætt og etterslekt").  Jeg siterer følgende fra s. 67:

 

"Blant Eilif Arnoldssons barn har vi så langt kunnet føre opp Arnold Søtholt, Christen Hjort, Jakob Steindal, Christoffer Ågre, og høyst sannsynlig Gunnhild Augland og Tyri Ågre.  Imidlertid viser det seg at Eilif hadde minst fire barn til.  Disse fire siste kan med sikkerhet føres opp som Targjer Andersdatters barn.

Beliggenheten på godset til Erik Eilifsen Ryen og Gunvald Eilifsen Borgen, begge i Tveit sogn, gjør det utvilsomt at disse kan ha vært sønner av andre enn Eilif Arnoldsson Ryen.  Foruten fellesgods i Borgen i Tveit skattet de 1645/1646 sammen - og med sine ikke navngitte "medbrødre" - av jordegods i Vestre Tveiten i Bamble, Hove i Tinn og Erikstad i Mælum, alt i Telemark.  Senere eide de parter i Rollag i Tinn, også i Telemark.  Parter i alle de nevnte gårder var i 1624 på hendene til Targjer Andersdatter og hennes stesønn Christen Hjort.  Så sent som i 1647 nevnes det også at hele Vestre Tveiten i Bamble (4 1/2 huder) var eid av Elleff Rynes arffuinger i Topdall".

Hei Oddbjorn

 

Mange takk for din kommentar.

Jeg tok med 6.1 og 6.2 , paa bakgrunn av tidligere innlegg (med eiendomsinteresser paa Tveitan i Bamble).

Jeg er selv etterkommer etter den nevnte Arnold Eilifsen Sotholt, Bamble (sonn av Eilif Udjus/Ryen/Tveit, Lensmann), og har ogsaa lest Per Reidar Christenen grundige artikkel paa dette omraadet.

Det var ikke min intensjon aa avlede emnet, men konstaterte eiendomsinteresser paa Tveitan i Bamble(av nevnte personer i emnet)

Noe merkverdig at man ikke har faat belyst, Niels Vestol sine barnebarn (av hans sonner, samt at datteren er rimelig "los").

 

Jeg haaper med dette paa flere tibakemeldinger, vedrorende emnet. Paa forhaand takk.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret August 4, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Ole Petter skriver: "Jeg har naa sjekket ut noe mer, koppskatten anno 1645. Vedrorende Holte finner jeg Niels Larsen oppfort, vedrorende Sunde finner jeg Jens og hans hustru, avslutningsvis finner jeg til min egen forbauselse Jon Vestol og hans hustru "Med hans fader"......

 

Er det dokumentert at Jon Vestøl har en annen far enn Gram, Lars og Nils ? Den "løse" datteren Anne eide da en søsterlott på 0,5 hud i Vestøl i 1647, som Jens Sunde forvaltet på sin hustrus vegne ?

Nei, det finnes det intet kildegrunnlag for - heller ikke påstanden om at Anders Lauritzen Ve og Christen Hjort skal ha vært halvbrødre.

Når du skriver sånn, Oddbjørn, så tenker jeg alltid at det må vi ha i baktankene fremover..

[Ole Petter Eriksen]

Ole Petter skriver: "Jeg har naa sjekket ut noe mer, koppskatten anno 1645. Vedrorende Holte finner jeg Niels Larsen oppfort, vedrorende Sunde finner jeg Jens og hans hustru, avslutningsvis finner jeg til min egen forbauselse Jon Vestol og hans hustru "Med hans fader"......

 

Er det dokumentert at Jon Vestøl har en annen far enn Gram, Lars og Nils ? Den "løse" datteren Anne eide da en søsterlott på 0,5 hud i Vestøl i 1647, som Jens Sunde forvaltet på sin hustrus vegne ?

 

Når du skriver sånn, Oddbjørn, så tenker jeg alltid at det må vi ha i baktankene fremover..

Hei igjen Helge

 

Det er ikke dokumentert hvem som var faren til Jon Vestol nevnt 1 gang 1634, aa spekulere i hvem som var hans far vil jeg ikke gjore uten kildegrunnlag. Jeg konstaterer kun at Jon Vestol sin far er i live anno 1645. Punktum.

 

Vedrorende Jens Sunde angivelig gift med Anne Nielsdatter (datter av Niels Vestol), har jeg nevnt noen ganger i tidligere innlegg.

Dette blir vel heller ikke siste gang. Jeg konstaterer at Jens Sunde har 1/2 Hud anno 1647,  Dette er dog ikke ensbetydende av at han var gift med Anne Nielsdatter Vestol (se Agder-brev anno 1630 og 1634, Niels Jensen er nevnt anno 1630 pantegods med en hud paa Vestol av Lars Nielsen Holte, anno 1634 Niels og Jon Vestol betaler/innfrir pantegodset paa Vestol paa 1 Hud til Lars Nielsen Vestol/ Holte.

Avslutningsvis er Jens Sunde/Vestol gift anno 1610, sonn Niels Jensen Vestol/Sunde. Se mine tidligere innlegg, blir noe lei av aa gjenta meg selv paa dette omraadet. Hvorfor er ikke Anne Nielsdattter Vestoll/Sunde oppfort med 1/2 Hud paa Vestol ved Odel anno 1624 (Niels Vestol sine  sonner er dog oppfort anno 1624)??????????????????????????????

Vennligst gi meg et svar paa dette. Det er kronologien som ikke stemmer i hypotesen, samt Odel!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Venter i spenning paa tilbakemelding, med analyse og vurderinger..............................

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Oddbjørn Johannessen]

Helge skrev:

 

"Når du skriver sånn, Oddbjørn, så tenker jeg alltid at det må vi ha i baktankene fremover.."

 

--------------

Min kommentar:

P. R. Christiansen kommenterer dette slik på s. 68:

 

"For øvrig må det bemerkes at den '...Laurits Eilufson Ve i Tveit...', som P. Valand førte opp som sønn til Eilif Ryen, ikke kan ha vært sønn til Eilif.  Kilden er en sakefallsliste fra 1601/1602, hvor det nevnes at Lauritz ollufssen paa Wee fikk 2 daler i bot for leiermål med sin festepike før bryllupet.  På grunn av feillesningen fikk Eilif Ryen tillagt seg en sønn ekstra, og Valand trodde at Christoffer Anderssons datter før sitt ekteskap med Eilif Arnoldssons ble mor til Anders Lauritsson Ve.  Teorien var bygget på en grov lesefeil, og kan greit tilbakevises med at Christoffer Anderssons datter kun var gift med Eilif Arnoldsson.  Anders Lauritssons opphav er derfor ennå en gåte".

 

Noe som kanskje er mer interessant, er en "bi-opplysning" i Christiansens artikkel, som jeg ikke kjenner til at noen har gått videre på.  Jeg siterer fra s. 58:

 

"I en sak som 15. august 1599 kom opp for herredagen på Akershus festning opplyses det at Christoffer Andersen Jomfruland i sin tid hadde makeskiftet til seg Vessøya med det underliggende Søm (Fjære sogn) mot å gi en gård ved navn vestre Fereuig (Fevik i Fjære eller Færvik på Tromøya) til Amund og Sivert Simonssønner".  

 

Og i en fotnote kommenterer Christiansen dette slik:

 

"Etter ordlyden skulle en tro "vestre Fereuig" var Vestre Færvig på Tromøya, som i 1624 var eid og bebodd av brødrene Rolf og Guttorm Pederssønner".

 

------

Men nå har vi beveget oss langt utenfor Husås-/Vestøl-sporet!

Endret August 4, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Helge skrev:

 

"Når du skriver sånn, Oddbjørn, så tenker jeg alltid at det må vi ha i baktankene fremover.."

 

--------------

Min kommentar:

P. R. Christiansen kommenterer dette slik på s. 68:

 

"For øvrig må det bemerkes at den '...Laurits Eilufson Ve i Tveit...', som P. Valand førte opp som sønn til Eilif Ryen, ikke kan ha vært sønn til Eilif.  Kilden er en sakefallsliste fra 1601/1602, hvor det nevnes at Lauritz ollufssen paa Wee fikk 2 daler i bot for leiermål med sin festepike før bryllupet.  På grunn av feillesningen fikk Eilif Ryen tillagt seg en sønn ekstra, og Valand trodde at Christoffer Anderssons datter før sitt ekteskap med Eilif Arnoldssons ble mor til Anders Lauritsson Ve.  Teorien var bygget på en grov lesefeil, og kan greit tilbakevises med at Christoffer Anderssons datter kun var gift med Eilif Arnoldsson.  Anders Lauritssons opphav er derfor ennå en gåte".

 

Noe som kanskje er mer interessant, er en "bi-opplysning" i Christiansens artikkel, som jeg ikke kjenner til at noen har gått videre på.  Jeg siterer fra s. 58:

 

"I en sak som 15. august 1599 kom opp for herredagen på Akershus festning opplyses det at Christoffer Andersen Jomfruland i sin tid hadde makeskiftet til seg Vessøya med det underliggende Søm (Fjære sogn) mot å gi en gård ved navn vestre Fereuig (Fevik i Fjære eller Færvik på Tromøya) til Amund og Sivert Simonssønner".  

 

Og i en fotnote kommenterer Christiansen dette slik:

 

"Etter ordlyden skulle en tro "vestre Fereuig" var Vestre Færvig på Tromøya, som i 1624 var eid og bebodd av brødrene Rolf og Guttorm Pederssønner".

 

------

Men nå har vi beveget oss langt utenfor Husås-/Vestøl-sporet!

Det synes jeg ikke er så farlig så lenge det leder til noe. I dette tilfelle kan vi glemme hypotesen om at Anders Lauritsson var halvbror til Christen Hjorth, og vi kan utelukke at han var et resultat av leiermålet til Laurits Oluffsen Ve i 1601, siden Anders selv fikk flere barn på begynnelsen av 1600-tallet, deribalnt nevnte Nils som flyttet til Østenbo etter å ha bodd en periode på Gjusnes trolig.

 

Og som du sier så er makeskiftet med Vestre Fervig i 1599 langt mer interessant. Men hvem i all verden er de 2 Simonsønnene ?? Som Per Reidar skriver var Vestre Fervig bebodd av de 2 Pedersenbrødrene av Kvastad-ætt. Snakker vi om pantegods "på fremmede hender" ? Kan de ha noe med Ormestad og Øvre Vatne å gjøre ? Er de beslektet med den senere Nils Simonsen ?

Endret August 4, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Hei igjen Helge

 

Det er ikke dokumentert hvem som var faren til Jon Vestol nevnt 1 gang 1634, aa spekulere i hvem som var hans far vil jeg ikke gjore uten kildegrunnlag. Jeg konstaterer kun at Jon Vestol sin far er i live anno 1645. Punktum.

 

Vedrorende Jens Sunde angivelig gift med Anne Nielsdatter (datter av Niels Vestol), har jeg nevnt noen ganger i tidligere innlegg.

Dette blir vel heller ikke siste gang. Jeg konstaterer at Jens Sunde har 1/2 Hud anno 1647,  Dette er dog ikke ensbetydende av at han var gift med Anne Nielsdatter Vestol (se Agder-brev anno 1630 og 1634, Niels Jensen er nevnt anno 1630 pantegods med en hud paa Vestol av Lars Nielsen Holte, anno 1634 Niels og Jon Vestol betaler/innfrir pantegodset paa Vestol paa 1 Hud til Lars Nielsen Vestol/ Holte.

Avslutningsvis er Jens Sunde/Vestol gift anno 1610, sonn Niels Jensen Vestol/Sunde. Se mine tidligere innlegg, blir noe lei av aa gjenta meg selv paa dette omraadet. Hvorfor er ikke Anne Nielsdattter Vestoll/Sunde oppfort med 1/2 Hud paa Vestol ved Odel anno 1624 (Niels Vestol sine  sonner er dog oppfort anno 1624)??????????????????????????????

Vennligst gi meg et svar paa dette. Det er kronologien som ikke stemmer i hypotesen, samt Odel!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Venter i spenning paa tilbakemelding, med analyse og vurderinger..............................

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Her har jeg nok ingen gode svar å bidra med, men dine observasjoner er interessante - og med utgangspunkt i dem, ser det ikke ut til å være kildegrunnlag for å hevde at Anne (Jens Sundes hustru) var datter av Niels Vestøl.  I beste fall er det en (løs) hypotese.

Og som du sier så er makeskiftet med Vestre Fervig i 1599 langt mer interessant. Men hvem i all verden er de 2 Simonsønnene ?? Som Per Reidar skriver var Vestre Fervig bebodd av de 2 Pedersenbrødrene av Kvastad-ætt. Snakker vi om pantegods "på fremmede hender" ?

 

Men så kan det selvsagt også være slik at vi lar oss lure av en unøyaktig ortografi - og at det (som PRC også er inne på) er snakk om Fevik i Fjære.

 

Jeg legger for ordens skyld inn lenke til den aktuelle herredagsdommen av 15. august 1599.  Teksten er på flere sider, og her gjengis også et brev (opplest i Herredagen) fra 1544, som informerer om at Christoffer Jomruland da hadde makeskiftet "vestre Fereuig" fra seg til Tollak Klemetsson mot å få Vessøya og Søm.  I  denne herredagsdommen sies det for øvrig i klartekst at Eilif Ryen er Christoffer Andersson Jomfrulands svigersønn.

 

http://arkivverket.no/URN:rg_read/35539/315/

Endret August 4, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Ole Petter Eriksen]

Her har jeg nok ingen gode svar å bidra med, men dine observasjoner er interessante - og med utgangspunkt i dem, ser det ikke ut til å være kildegrunnlag for å hevde at Anne (Jens Sundes hustru) var datter av Niels Vestøl.  I beste fall er det en (løs) hypotese.

 

Men så kan det selvsagt også være slik at vi lar oss lure av en unøyaktig ortografi - og at det (som PRC også er inne på) er snakk om Fevik i Fjære.

 

 

Mange takk for ditt innlegg.

 

Tilbake til emnet.

 

Niels Jensen Sunde/Vestol ca 1610-1675, kan meget vel ha vaert gift med en Anne.

Muligens kan man ogsaa finne hennes patronym av hennes sonner. 1. Lars 2. Tiostol 3. Jens 4. Eillef. (sonnene faar tidlig dottre ved navn Anne). Jeg har saa langt ikke funnet denne Anne.

Niels Jensen Sunde faar ingen datter ved navn Anne (dog mange andre dottre). Han er sonn av Jens Sunde og ?

 

Vedrorende Jon Vestol ca 1592-1674 (gift med Ingelev Arnesdatter + 30/1-1671 egen gravstotte paa Gjerstad), Avkom 1 datter gift med Greger Halvorsen Sletta, Holt. Her finner jeg av dems barn oppkalling av Ingelev. Jeg har saa langt ikke funnet Ingelev.

Jon Vestol kalles Nielsen i Gjerstad bygdebok har dog ikke funnet patronymet saa langt, hans far lever anno 1645.

Jeg regner med at han har sitt opphav utenfor Vestol-slekta. Dette paa bakgrunn av Odel, samt at han kommer sent inn i bildet paa Vestol (dog rimelig tungt, noe merkverdig vedrorende hans ukjente opphav). 

 

Vedrorende barn av Niels Vestol, nevnt 1610. Sonner; Lars Holte, , Gram Husaas og Niels (Vestol, Soldat) 3 Hud, har jeg ikke kommet noe videre (vel noe foreligger...).

 

Det som er besynderlig er at det er etterkommere av Jon Vestol og Niels Jensen Sunde, som overtar Vestol/Sunde/Sletta/Sandaaker

(dog enkelte mindre unntak, eks. Sunde i hovedsak kjopegods)

 

Jeg vil sette meget stor pris paa innlegg. Paa forhaand takk.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Oddbjørn Johannessen]

 

 

Vedrorende Jon Vestol ca 1592-1674 (gift med Ingelev Arnesdatter + 30/1-1671 egen gravstotte paa Gjerstad), Avkom 1 datter gift med Greger Halvorsen Sletta, Holt. Her finner jeg av dems barn oppkalling av Ingelev. Jeg har saa langt ikke funnet Ingelev.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Jeg er igjen litt selektiv i kommentaren.  Jeg kjenner ikke annen dokumentasjon vedrørende Ingelev Arnesdatter enn den gamle gravsteinen på Gjerstad kirkegård, som nå er flott restaurert.  Teksten lyder slik:

 

HER VNDER HVIL

S. OG GVD FRYG

TIG qVINDE INGE

LEF ARNESDAATR

        VESTEL

 

            X

 

1672 DEN 30

   JANVARY

 

Det vi altså får av informasjon, er at dette er gravminnet for en kvinne ved navn Ingelef Arnesdatter Vestøl, som er død (eller begravet) 30. januar 1672.  Hennes person- og gårdsnavn er, synes jeg, gode indisier som peker mot at dette bør ha vært kona til den bonden på Vestøl som tidsmessig kan passe - nemlig Jon (med ukjent patronym).  Dessuten er navnet Ingelef spesielt, og særlig interessant fordi det er et navn som "gjentas" flere ganger blant Jon Vestøls etterkommere, riktignok med litt ulik staving (Ingelif, Ingelev, Ingeliv, Ingeleiv).

 

Nå er det også slik at gravsteinen i den lokale Gjerstad-folkloren knyttes til et gammelt sagn om ei prestekone som skulle ha tatt livet av en "munkeprest", og at steinen egentlig gjelder drapsofferet, mens navnet tilhører drapskvinnen.  Steinen kalles derfor "Prestekonesteinen".  Jeg finner ingen gode grunner for å feste lit til dette sagnet (i hvert fall ikke knyttet til denne gravsteinen).

 

Jeg prøver å legge inn et bilde av den.

Endret August 4, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Men så kan det selvsagt også være slik at vi lar oss lure av en unøyaktig ortografi - og at det (som PRC også er inne på) er snakk om Fevik i Fjære.

 

http://arkivverket.no/URN:rg_read/35539/315/

Har du noen gang hørt om Østre og Vestre Fevik, Oddbjørn ?

[Oddbjørn Johannessen]

Har du noen gang hørt om Østre og Vestre Fevik, Oddbjørn ?

 

Nei, jeg har ikke det.  Jeg har bare hørt om Øvre og Nedre Fevik, men jeg innbiller meg at det er en deling av nyere dato.  Jeg sjekket matrikkelforarbeidene 1723 nettopp, og der fantes kun gården "Fævig".  Noe som likevel kunne talt for at det var Fevik det var snakk om, er den geografiske nærheten mellom Fevik og de omtalte makeskiftegårdene Vessøya og Søm.

Endret August 4, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Ole Petter Eriksen]

Jeg er igjen litt selektiv i kommentaren.  Jeg kjenner ikke annen dokumentasjon vedrørende Ingelev Arnesdatter enn den gamle gravsteinen på Gjerstad kirkegård, som nå er flott restaurert.  Teksten lyder slik:

 

HER VNDER HVIL

S. OG GVD FRYG

TIG qVINDE INGE

LEF ARNESDAATR

        VESTEL

 

            X

 

1672 DEN 30

   JANVARY

 

Det vi altså får av informasjon, er at dette er gravminnet for en kvinne ved navn Ingelef Arnesdatter Vestøl, som er død (eller begravet) 30. januar 1672.  Hennes person- og gårdsnavn er, synes jeg, gode indisier som peker mot at dette bør ha vært kona til den bonden på Vestøl som tidsmessig kan passe - nemlig Jon (med ukjent patronym).  Dessuten er navnet Ingelef spesielt, og særlig interessant fordi det er et navn som "gjentas" flere ganger blant Jon Vestøls etterkommere, riktignok med litt ulik staving (Ingelif, Ingelev, Ingeliv, Ingeleiv).

 

Nå er det også slik at gravsteinen i den lokale Gjerstad-folkloren knyttes til et gammelt sagn om ei prestekone som skulle ha tatt livet av en "munkeprest", og at steinen egentlig gjelder drapsofferet, mens navnet tilhører drapskvinnen.  Steinen kalles derfor "Prestekonesteinen".  Jeg finner ingen gode grunner for å feste lit til dette sagnet (i hvert fall ikke knyttet til denne gravsteinen).

 

Jeg prøver å legge inn et bilde av den.

 

Hei Oddbjorn

 

Hjertelig takk!!!!!!

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

;)

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg var en tur innom Statsarkivet i Kristiansand i dag og leste noen av de AA-brevene som ennå ikke er skannet.  I bind 10 (s. 65) fant jeg et brev vedrørende Holte og Vestøl som var interessant, selv om det var for nytt til å kaste lys over den Vestøl-problematikken vi har diskutert ovenfor.  Datoen var 26. juni 1662.  Jeg gjorde et forsøk på å avfotografere det med mobiltelefonen, men er usikker på om kvaliteten på bildene ble godt nok.  Jeg kommer tilbake til dette litt senere.

Endret August 5, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Kort om innholdet i brevet datert 26/6 1662 (Holte, Vestøl):

 

Niels Lauritzen Holte og svogeren, Erland Holte (g.m. Niels' søster Thorbør Lauritzdatter) møter i retten, der de har stevnet boren Jens Lauritzen Holte, fordi de mener han har beholdt noe av fellesarven - til tross for at han har lovet å dele med dem.  Årsaken til denne problematikken ser ut til å være at moren har sittet i uskiftet bo etter at faren, Lauritz Holte, døde.  Nå er også moren nylig død - og Niels og Erland krever fullt arveoppgjør.

 

Nå viser det seg at moren har hatt gjeld til en rekke personer, noe som allerede har lagt beslag på store deler av arven.  Dessuten skal hun ha lagt bort penger (28 daler) til fordel for sine "Frillesønne Børn", Giesse og Gurj Simensdøtre.

 

Jeg siterer så litt fra brevteksten:

"Dernest Angaff de dieris Odelsgoeds, Som dog alt er udsat uden Halff anden Kaldschind i Holte, Nemblig 1 1/2 hud i forne: Holte, Och en hud udj Westøel".  

Det blir så opplyst at 1 h i Holte er "udsat" til Margrethe Bache (Bachis), og 1/2 h i samme gård til Steen Brogeland.  Den ene huden i Vestøl er "udsat" til Joen Westøel.

 

Det kan virke som om de to "Frillesønne"-døtrene har vært oppfostret hos "Jens Nielssøn Paa Søndeleff".  I hvert fall har moren betalt de nevnte 28 dalerne til ham.

 

Så prøver jeg å legge inn bilder av brevet (4 i alt).

 

-----

Hmmm...  Litt tekniske problemer.  Første side av brevet kom på tvers, ser jeg - og da jeg prøvde å laste opp s. 2, fikk jeg beskjed om at den var for stor...

 

Sånn!  Da gikk det på et vis.  Side 3 måtte jeg dele for å få med bumerkene.  Dermed ble det 5 bilder.  Håper de er leselige.

Endret August 5, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Det er vel nærliggende å tenke at den avdøde Lauritz Holte er identisk med han vi til nå har kalt Lauritz Nielsen Vestøl?  I så fall må barnas "Moeder" være Helje Halvorsdatter, Halvor Holtes datter.

[Helge Berntsen]

Det er vel nærliggende å tenke at den avdøde Lauritz Holte er identisk med han vi til nå har kalt Lauritz Nielsen Vestøl?  I så fall må barnas "Moeder" være Helje Halvorsdatter, Halvor Holtes datter.

 

Absolutt, Oddbjørn, og Helje må ha hatt en frillesønn kalt Simon, med 2 barn på Søndeled en periode.

 

[Ole Petter Eriksen]

Det er vel nærliggende å tenke at den avdøde Lauritz Holte er identisk med han vi til nå har kalt Lauritz Nielsen Vestøl?  I så fall må barnas "Moeder" være Helje Halvorsdatter, Halvor Holtes datter.

 

Hei Oddbjorn

 

Hjertelig takk for ditt arbeid og utleggelse av informasjon, som er av meget stor interesse.

 

Jeg er samtykker dog ikke i at Lars Nielsen Holte og Lars Nielsen Vestol, er den samme personen.

 

Aarsaken til dette er at Lars Nielsen Holte (sonn av Niels Vestol) gift med Helje Halvorsdatter Holte, er at jeg regner med at han er dod anno 1647. Skattematr. anno 1647 Holte Helje eier 7 Geiteskinn.

Jeg har ikke nevnt dette tidligere paa bakgrunn, av usikkerhet. Vedrorende koppskatten anno 1645 finner jeg som tidligere nevnt sonnen Nils Larsen paa Holte, paa bakgrunn av dette sjekket jeg ogsaa Sondeled (og under Ostre Risor fant jeg Lars Nielsen med hustru, oppfort sammen med Anne Gramsdatter?. Dette gjorde meg meget usikker, flytting fra Holte i Gjerstad til Sondeled (Ostre Risor, samt at Helje er tilbake paa Holte i Gjerstad anno 1647). Jeg tar dog et forbehold vedrorende koppskatten i Sondeled 1645.

 

Paa bakgrunn av skattematr. anno 1647 og koppskatten anno 1645, konkluderte jeg med at Helje er enke paa Holte i Gjerstad 1647.

Videre kan jeg nevne Prestemanntallet anno 1664 og 1666, her finner man Jens og Lars (anno 1664 er Erland husmann paa Holte, han nevnes ikke anno 1666). Anno 1666 Holte i Gjerstad bla., Jens 46 aar (1620), barn Lars 3 aar 1 Hud, Niels Larsen 36 aar (1630)

barn Lars 5 aar 7 1/2 skinn. Iht. skatematr. anno 1647 mangler 1 1/2 skinn.

 

Vedrorende Vestol/Sunde, se mitt tidligere innlegg (faren til Lars Nielsen Vestol, var Niels Jensen Sunde/Vestol).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret August 5, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Oddbjørn Johannessen]

Hei Oddbjorn

 

Hjertelig takk for ditt arbeid og utleggelse av informasjon, som er av meget stor interesse.

 

Jeg er samtykker dog ikke i at Lars Nielsen Holte og Lars Nielsen Vestol, er den samme personen.

 

Aarsaken til dette er at Lars Nielsen Holte (sonn av Niels Vestol) gift med Helje Halvorsdatter Holte, er at jeg regner med at han er dod anno 1647. Skattematr. anno 1647 Holte Helje eier 7 Geiteskinn.

Jeg har ikke nevnt dette tidligere paa bakgrunn, av usikkerhet. Vedrorende koppskatten anno 1645 finner jeg som tidligere nevnt sonnen Nils Larsen paa Holte, paa bakgrunn av dette sjekket jeg ogsaa Sondeled (og under Ostre Risor fant jeg Lars Nielsen med hustru, oppfort sammen med Anne Gramsdatter?. Dette gjorde meg meget usikker, flytting fra Holte i Gjerstad til Sondeled (Ostre Risor, samt at Helje er tilbake paa Holte i Gjerstad anno 1647). Jeg tar dog et forbehold vedrorende koppskatten i Sondeled 1645.

 

Paa bakgrunn av skattematr. anno 1647 og koppskatten anno 1645, konkluderte jeg med at Helje er enke paa Holte i Gjerstad 1647.

Videre kan jeg nevne Prestemanntallet anno 1664 og 1666, her finner man Jens og Lars (anno 1664 er Erland husmann paa Holte, han nevnes ikke anno 1666). Anno 1666 Holte i Gjerstad bla., Jens 46 aar (1620), barn Lars 3 aar 1 Hud, Niels Larsen 36 aar (1630)

barn Lars 5 aar 7 1/2 skinn.

 

Vedrorende Vestol/Sunde, se mitt tidligere innlegg.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Det er mulig jeg har mistet litt oversikten over denne problematikken - men hva er det som hindrer at det i brevet fra 1662 kan dreie seg om arven etter Lauritz (Lars) Nielsen Vestøl og kona Helje Halvorsdatter?  Det sies ingenting i brevet om når Lauritz døde - bare at kona er "for kort tiid affgangen".  Lauritz kan dermed godt være død før 1647.

 

Jeg mener at det i hvert fall ør være det samme paret vi møter i brevene fra 1630 og 1634.

Endret August 5, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Ole Petter Eriksen]

Det er mulig jeg har mistet litt oversikten over denne problematikken - men hva er det som hindrer at det i brevet fra 1662 kan dreie seg om arven etter Lauritz (Lars) Nielsen Vestøl og kona Helje Halvorsdatter?  Det sies ingenting i brevet om når Lauritz døde - bare at kona er "for kort tiid affgangen".  Lauritz kan dermed godt være død før 1647.

Hei Oddjorn

 

Det er nok sannsynlig at  jeg feiltolket ditt innlegg (leste Niels Vestol 1 1/2 hud anno 1647). Jeg beklager dette.

 

Hva du har fremlagt er i samsvar med hovedtraaden, avkom Niels Vestol. Lars Nielsen Vestol gift med Helje Halvorsdatter Holte, samt deres barn. Et meget viktig bidrag fra din side (samt de 2 frillebarna).

Jeg er enig i at det er dette paret som nevnes, i dokumentene anno 1630 og 1634.

Beklager igjen saa meget.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret August 5, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Ole Petter Eriksen]

Hei Oddjorn

 

Det er nok sannsynlig at  jeg feiltolket ditt innlegg (leste Niels Vestol 1 1/2 hud anno 1647). Jeg beklager dette.

 

Hva du har fremlagt er i samsvar med hovedtraaden, avkom Niels Vestol. Lars Nielsen Vestol gift med Helje Halvorsdatter Holte, samt deres barn. Et meget viktig bidrag fra din side (samt de 2 frillebarna).

Jeg er enig i at det er dette paret som nevnes, i dokumentene anno 1630 og 1634.

Beklager igjen saa meget.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Hei igjen

 

Jeg sjekket naa koppskatten anno 1645 paa ny (tidligere kladd med forbehold). Vedrorende Holte finner jeg Helje med hennes 2 sonner og en datter. Lars Nielsen Vestol/Holte er mao dod anno 1645. Vel, da var den biten avklart.

 

Mvh 

Ole Petter Eriksen

[Oddbjørn Johannessen]

Hei igjen

 

Jeg sjekket naa koppskatten anno 1645 paa ny (tidligere kladd med forbehold). Vedrorende Holte finner jeg Helje med hennes 2 sonner og en datter. Lars Nielsen Vestol/Holte er mao dod anno 1645. Vel, da var den biten avklart.

 

Mvh 

Ole Petter Eriksen

 Takk skal du ha!  Og så kan vi jo selvsagt spekulere videre på skjebnen til denne frillesønnen Simon og hans to døtre.

[Ole Petter Eriksen]

 Takk skal du ha!  Og så kan vi jo selvsagt spekulere videre på skjebnen til denne frillesønnen Simon og hans to døtre.

Hei igjen Oddbjorn

 

I og med at frillesonnen Simon sine  to dotre nevnes anno 1662, burde det vaere mulig aa finne ut mer (saa vidt jeg kan se et uvanlig patronym i Sondeled og Gjerstad). Jeg leser navnene som Giess og Guri.

De fortjener dog samme oppmerksomhet, som de " ekte fodte" barn av Helje Halvorsdatter Holte (selv om utfordringen her er storre).

De er tross alt en del av slektsgrenen, som vi gransker.

Takker igjen saa meget vedrorende din innsats (av Agder-brev), som ikke er tilgjengelig paa nettet (1662, lurte en del paa dette).

 

Meget spennede emne, kommer til aa granske videre vedrorende dems skjebne.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen