Gå til innhold
Arkivverket
Tor Egil Viblemo

«Höyland som ligger øverst i Konsmo sokn» (Diplom fra 1435 0g 1445). Vest Agder

Recommended Posts

Tor Egil Viblemo

To gamle  brev (diplomer) omhandler kjøp og salg av gården Høyland i Konsmo sokn. Brevene er fra 1435 og 1445. I Diplomatarium Norvegium/Oluf Ryghs "Norske Gaardnavne" er brevene registrert på gård nr. 40, Høyland i dagens Konsmo sokn. Jeg argumenterer i vedlagte notat for at de to brevene er feilregistrert. Brevene omhandler etter min oppfatning med stor sannsynlighet gården Høyland i dagens Grindheim sokn, gård nr. 1.
 
Hovedargumentet er at gården stedfestes slik i brevet fra 1445: "Høyland som ligger øverst i Konsmo sokn". Høyland i Konsmo, gård nr. 40. liger ikke øverst i noen betydning av ordet. Ikke øverst i betydningen lengst opp i soknet (Nord) og heller ikke den høyest beliggende gården. Derimot ville Høyland i Grindheim ligge øverst (lengst nord) i Konsmo sokn, dersom denne gården på 1400-tallet sognet til Konsmo sokn.
 
Se vedlagte notat for argumenter og konklusjoner.

Høyland som ligger øverst i Konsmo sokn (1435 og 1445).pdf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

Vedlagt et ganske amatørmessig kart over de to Høylandgårdene i Konsmo (Audnedal kommune)

Kart høyland.pdf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Tor Egil,

 

Dette er interessante observasjoner. Er dette noe du ønsker å benytte i en revidert fremstilling av gårdshistorien for Høyland i Grindheim sogn?

 

Samtidig: Hva med persongalleriet knyttet til handlene i 1435 og 1435. Kan eierne identifiseres nærmere og kanskje settes inn i en slektshistorisk sammenheng?

 

Mvh Are

 

 

 

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

hei,

 

Takk for svar.

 

Jeg ble oppmerksom på brevene i forbindelse med gjennomgang av et manuskrift til revidert bygdebok for tre matrikkelgårder i Konsmo (Høyland gnr 40, Espeland gnr 38 og Skarstad gnr 39). Den foreliggende bygdeboken for Konsmo er av eldre dato og er også relativt kortfattet med mange feil. På et eller annet tidspunkt ønsker jeg å fullføre en gårds- og bosetningshistorie for disse tre matrikkelgårdene (men jeg trenger noe finansiering til å få nok tid til å gjøre det). Opplysningene må gjerne brukes i en eventuell revidering av bygdebok for Grindheim.

 

Når det gjelder kjøper og selger av Høyland i 1435 og 1445, er det begrenset hva jeg pr. nå har undersøkt. Kjøperen i 1435 Skogdriv Thorsteinsson, som videre selger Høyland i 1445, er nevnt i andre diplomer også. I farten finner jeg bare en konkret referanse, men jeg har en fornemelse av  at jeg har sett hans navn også i andre diplomer. I 1452 (Brev 1. oktober 1452. Sted Rødberg)  kunngjør tre menn at Skogdriv Thorsteinsson med samtykke av sine sønner Thorstein og Svein solgte Thorgrim Bjørnsson ni Maanedmads Leie i Øvre Vigeland (DN bind. VII s. 445-446). Årstallene (1435, 1445 og 1452) sannsynliggjør at det er den samme personen som omtales i de tre brevene. Men sikkert dokumentert er det ikke.

 

Når det gjelder Skogdriv Thorsteinsson kan vi videre slutte at han hadde to sønner i 1452 (Svein og Thorstein). Det er for så vidt interessante at disse samtykker til handelen i 1452. Det finnes flere yngre diplomer om øvre Vigeland, der Rødbergsfolket vel er involvert. Av Høylandsbrevet i 1445 vet vi at mor til Skogdriv Thorsteinsson het Olof Thollaksdatter. Fra brevet i 1445 vet vi også at Skogdriv Thorsteinsson har en halvbror med navn Thollak Thorkelsson. Olof Thollaksdatter har altså fått barn med både en som heter T(h)orstein og en som heter Thorkel.

 

I et brev fra 1413 om gården Madland i Åseral solgte Steinvor Thorkelsdatter 8 Maanedsmats Leie til Skogdriv Thoresson (DN bind IV s. 573-574, 26. august 1413. Sted Bjelland). Det er definitivt en viss navnelikhet mellom Skogdriv Thorsteinsson og Skogdriv Thoresson. Brevet om Madland er fra 1413 altså over 20 år før det første Høylandsbrevet. Skogdriv Thoresson kan være samme person som Skogdriv Thosteinsson, men jeg mener det ikke er sannsynliggjort. Det er likevel interessant at det er Steinvor Thorkelsdatter som selger Madland til Skogdriv Thoresson. Vi vet fra brevet i 1445 at Skogdriv Thorsteinsson har en halvbror som heter Thollak Thorkelsson.

 

Vi kjenner ikke far til Skogdriv Torsteinssson, bortsett at faren naturligvis het T(h)orstein. Det var vel et vanlig navn og gir ikke så mange spor. En spekulativ hypotese er at Skogdriv Thorsteinsson kan ha en slektsforbindelse til Sør-Audnedal. Kanskje til Rødberg eller til Øvre Vigeland? Men eierforhold til gårder gir ikke sikkert grunnlag for slektsforbindelse.

 

 

Hva tror du?

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

Persongalleriet i Høylandsbrevene:

 

Brevet fra 1435

 

Lagrettemennene

 

Det er trolig mulig å identifisere de to  lagrettemennene. Det er Leidulf Thorsteinsson og Torgeir Thorsteinsson som er lagrettemenn og var på Hægebostad i Lyngdalen i 1435. Disse to kan sannsynligvis identifiseres som sønner til Torstein Torgeirsson Rødberg, se bl.a. Nils P. Vigeland (1970): Sør Audnedal Bygdebok 2: gard og ætt, side 198.

 

Selger av gården

 

Selger av Høyland i 1435 er Aasulf Karlsson og hans hustru Sigrid Thoresdatter. Disse er for meg ukjente. Jeg har ikke kunnet identifisere disse nærmere.

 

Kjøper av gården

Kjøper av gården er tidligere nevnte Skogdriv Thorsteinsson.

 

 

Brevet fra 1445

 

Lagrettemennene

 

Lagrettemennene i brevet fra 1445 er Bergsvein Bergssveinsson og Trond Bjermondsen (Trondar Biarmozsson). Den første lagrettemannen, Bergsvein Bergssveinsson, har jeg ikke identifisert.

 

Trond Bjermnondsen kan trolig identifiseres som Trond Bjermondsen tilhørende på Ytre Ågedal, Bjelland. Etter all sannsynlighet er dette den Trond Bjermondsen som nevnes i odelssakene om Ytre Ågedal i 1540-og 12550-årene (Bjermond Torsteinsson på Foss i Lyngdalen på den ene siden og "Foss-drengene" i Sør-Audnedal på den andre siden). Trond Bjermondsen er også nevnt i odelssakene om Solberg og ødegårdene Midtbø, Nåstad og Kisland (se brev og rettssaker i perioden ca. 1566-1592).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tor Egil Viblemo

 

 

«Höyland som ligger øverst i Konsmo sokn» (Diplom fra 1445)

 

 

To gamle brev (diplomer) omhandler kjøp og salg av gården Høyland i Konsmo sokn. Brevene er fra 1435 og 1445. I Diplomatarium Norvegicum og i Oluf Ryghs «Norske Gaardnavne» er brevene registrert på gård nr. 40, Høyland i dagens Konsmo sokn. Jeg argumenter i denne korte artikkelen for at de to brevene er feilregistrert. Brevene omhandler etter min oppfatning med stor sannsynlighet gården Høyland i dagens Grindheim sokn, gård nr. 1.

 

Hovedargumentet er at gården stedfestes slik i brevet fra 1445: «Höyland som ligger øverst i Konsmo sokn». Høyland i Konsmo, gård nr. 40, ligger ikke øverst i Konsmo sogn i noen betydning av ordet. Ikke øverst i betydningen lengst oppe i sognet (Nord) og heller ikke den høyest beliggende gården . Derimot ville nettopp Høyland i Grindheim ligge øverst (lengst nord) i Konsmo sokn, dersom denne gården på 1400-tallet sognet til Konsmo sokn

 

Handlene er gjort på Hægebostad (1435) og Naglestad (1445)

Handelen våren 1445 ble gjort på Naglestad (i dagens Hægebostad) som ligger bare få kilometer fra Høyland i Grindheim sokn. Dette trekker også i retning av at det faktisk er Høyland i dagens Grindheim sokn som omtales i de to brevene (at det er samme gård som omtales i begge brevene er opplagt). Hvor brevene faktisk er skrevet er av mindre betydning. Vi ser at brevet fra 1435 er skrevet på Valle (Vigeland).

 

Ågedals tinglag (1435)

Endelig bør det også nevnes at i brevet fra1435 stedfestes gården til «Høyland som ligger i Ågedal tinglag» («Akradaas þinga»). Jeg kjenner ikke til grensene for Ågedal tinglag i seinmiddelalderen, men utfra geografiske avstand er det mer sannsynlig at Høyland i Grindheim sokn tilhørte Ågedal tinglag enn at Høyland i dagens Konsmo sokn gjorde det. Dette er ikke et avgjørende argument med mindre vi visste at Høyland i Konsmo sokn på det aktuelle tidspunktet ikke var en del av Ågedal tinglag.

 

KART

 

Den røde ringen på kartet viser Høyland i dagens Konsmo sokn, gård.nr. 40. Det er til denne gården de to brevene er registrert. Høyland i Grindheim er merket med en gul ring. Den blå streken viser ca. grensen for Konsmo sogn og Konsmo kommune før 1964. Den svarte ringen viser Hægebostad, der den første handelen i 1435 ble gjort/kunngjort. Den grønne ringen viser gården Naglestad, der handelen i 1445 ble gjort. Vi ser at gården Naglestad ikke ligger langt fra Høyland i Grindheim.

 

Dersom Høyland i Grindheim på 1400-tallet hørte til Konsmo sokn, ville denne gården nettopp ligge «øverst» i Konsmo sokn, og ordet «øverst» ville geografisk plassere gården entydig fra den andre Høyland gården i Konsmo sokn på 1400-tallet. Ordlyden i brevet fra 1445 – Höyland som ligger øverst i Konsmo sokn» - taler etter min mening nettopp for at det faktisk eksisterte to Høylandgårder i Konsmo sokn i 1445. Det var altså nødvendig å tilføye øverst for entydig å plassere gården geografisk. Hva er ellers funksjonen til det presiserende adjektivet «øverst»? Også brevet fra 1435 ville entydig geografisk skille Høyland i Grindheim fra Høyland i Konsmo – gitt at Høyland i Konsmo ikke var en del av Ågedals tinglag. Det kan vi ikke vite – selv om min tolkning av de to brevene faktisk vil være et argument (men ikke avgjørende) for at Høyland i dagens Konsmo sokn ikke tilhørte Ågedals tinglag i 1435.

 

Feilregistreringen kan ha skjedd fordi de som har registrert diplomene i Diplomatarium Norvegicum til en tilhørende gård (O. Rygh) bare har vært oppmerksom på en gård med navn Høyland som ligger i Konsmo sokn. En har glemt at soknegrensene kan ha vært annerledes i seinmiddelalderen. Og det skal ganske mye lokal kunnskap til for å se feilregistreringen.

 

Men hvordan og hvorfor har Høyland gårdnummer 1 gått fra å tilhøre Konsmo sokn til å tilhøre Grindheim Sokn? En mulig forklaring er at gården ble ødegård.

 

Høyland i Grindheim (Konsmo sokn i senmiddelalderen) blir trolig ødegård under nabogården Ytre Øidne

 

Brevene fra 1435 og 1445 sier ikke direkte at gården Høyland da var bebodd. Den sier kun noe om eierforholdene. Men gården beskrives som en egen, selvstendig gård med egne grenser og rettigheter og ikke som en ødegård eller gård underliggende en annen større gård i nærheten. Det er derfor mest trolig at gården Høyland i dagens Grindheim sokn i 1435 og 1445 var en selvstendig gård som ble brukt og/eller ikke lå øde på denne tiden eller i alle fall ikke i lengre tid hadde ligget øde. Men gården må senere ha blitt ødegård og kommet inn under nabogården Ytre Øidne i Grindheim. Det er ikke mulig å vite når dette eksakt kan ha skjedd, men det må ha vært mellom 1445 og 1594. I bygningsskattelisten 1594 nevens ikke Høyland i Grindheim sokn som egen gård. Til langt utpå 1600-tallet skatter Høyland gnr 1 under Ytre Øidne.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vedlegg Brev 1435 og 1445 (kopiert tekst fra Diplomatarium Norvegicum):

 

Brev 1435

«Sammendrag:

To Lagrettemænd kundgjöre, at Aasulf Karlssön og hans Hustru Sigrid

Thoresdatter erkjendte at have solgt Höyland i Konesmo Sogn til Skog-

drif Thorsteinssön og at have oppebaaret Betalingen.

Kilde:

Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Smedsland i Bjelland, 1878). BeggeSegl mangle. (Forbundet med Brev nedenfor fra Vaaren 1445. - Jfr. Dipl.Norv. VII No. 446).

Nummer: 158.

Dato: 12 Juni 1435. Sted: Valle (Undal).

Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Ollom monnom þeim sem þetta bref sea ælder høyra sendir

Leidhulfwer Þosteinsson ok Þorgeir Þosteinsson sorne logretomen

q. g. ok sina kunt gerande ath mith varum a Hægabostaþum j

Lygnedale saghum ok hørþum ordh ok handabandh þeira en swa

heithæ af ennæ halfo Skogdrifer Þosteinsson en af annare halfo

Sigridh Þores dotter ok Osolfer Kalsson kendisth þa fyrnemder

Osolfer ok Sigridh kono hans ath þau hafdhe selth [skogdriue

Þosteinssyne1 Høylandh sum ligger j Konongxmo kirkiu sokn ok

Akradaas þinga med allum þeim luthum ok lunnindum sem til

ligger ok leghith hawer fra fonno ok nyo vthan gars ok innan

ok jngho vndan skildho frelst ok akæro laust firir seer ok

sinom ervingium ok ollum loglikum agongum [kæd2 kendist ok

fyrnemder Osolfer ok Sigridh Þoresdotter at þau hafdo fyrsta

sal ok øfsta ok oll þer j mellum eptir kaupe þeira. Her til san-

ninda settom mer okkor jnsigle firir þetta bref er giorth var sono-

dagin nest eftir hwita sonodagin a Vallum anno dominj mo cdxxxv.o

Tillegg: Bagpaa, yngre: breff om Hølland

1 Fra [ tilskrevet under Brevet med Henvisning hid. - tilbake

2 Igjen udslettet. tilbake»

 

Brev 1445

Sammendrag:

To Lagrettemænd kundgjöre, at (Halvbrödrene) Skogdrif Thorsteinssön og

Thollak Thorkelssön erkjendte, at de med Samtykke af sin Moder Olof

Thollaksdatter solgte Höyland överst i Konesmo Sogn til Thollak Öy-

ulfssön og oppebar Betalingen.

Kilde:

Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Smedsland i Bjelland, 1878). BeggeSegl mangle. (Forbundet med Brev ovenfor No. 158).

Nummer: 180.

Dato: Vaaren 1445. Sted: Naglestad.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Ollom monnom þeim sem þetta bref se edar høyra sendir

Bergswein Bergsweinsson oc Þrondar Biarmozsson sorner logretis

men q. g. oc sina kunt gerande at mith warum a Naglastodhom

vm varen1 a þridhiw aare rikis warss nadhelix herra konongx Cri-

stoforss med gudz naadh Norighis konongx hørdhom ordh oc

saghom handaband þeira af einne halfuo Þollakar Øyulfsson en af

annare halfuo Skogdriwar Þosteinsson oc Þollakar Þorkialsson

kendist þa fyrnemdar Skogdriwar oc Þollakar at þeir hafdho selth

Þollake Øywlfssyne Høyland sem ligger øfst j Kononxzmo kirkiu

sookn med ja oc handabande Olofuo Þollaxdottor modhor þeira

frelsa oc akærolausa fire seer oc sinom erwingium oc firi ollom

loglighom agongom med luthom oc lunnindom sem til ligger oc

læghit hafuer j fra fonno ok nyo vthen garz oc innan oc jjjj hon-

stafua j mellum kendist oc Skogdrifuar oc Þollakar *Þorbiarnasson

at þeir hofdho heimth oc vpboret af Þollake Øywlfssyne fyrsta

sall oc øfsta oc oll þer j mellom eftir kaupe þeira. til sanninda

þa setthom mith occor insigli firi þetta bref er giort war dæghi

oc are sem (fyr) sæghir

Tillegg: Bagpaa: Bref om Hølland

1 Skal maaske være: krosmessodag vm varen (dvs 3 Mai). tilbake

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.