Gå til innhold
Arkivverket
Oddbjørn Johannessen

Vestre Askerøya i Dypvåg (A-A), 1600-tallet

Recommended Posts

Oddbjørn Johannessen

Jeg prøver å få "orden" på noen av mine gamle Dypvåg-aner, og starter med Engebret Evensen Vestre Askerøya.  Jeg gjør da oppmerksom på at det jeg nedenfor lister opp vedrørende barna hans, er sakset fra ulike sekundære kilder.

 

Jeg vil anta at Engebret Evensen kan være født rundt 1580, og muligens døde han ca. 1640.  Vi finner ham i 1610 som krone- og leilendingsbonde på Vestre Askerøya (betaler 1 rd i skatt).  Som "Drenge for fuld løn" finner vi ellers en Niels (som betaler 1/2 rd i skatt).

 

Går vi så til OM 1624, kan vi lese følgende (414):

 

"Enngellbrett Effuenndsenn wester Ascherøenn, hanns førige quinndes børns oedell i forne. gaard 1/2 h.  Panndtet i forne. Ascherøenn 1 h".

 

Andre som eier gårdparter i Vestre Askerøya i 1624, er Lauridtzs Taralsenn Narmannduigenn (odel i V. Askerøya og Narmannvik 2 h), Annders Asulffsenn Sønnderleff (konas odel i V. Askerøya (1 h 1/6 ksk) og Øvre Flosta (1 1/2 gsk)) og Knud Gunersenn Fidie (Søndeled),  som har 1/2 h odel i V. Askerøya (samt eierparter i Grundesund og i Gjerstad-gårdene Eikeland og Gryting).

 

Det ser ut til at Engebret Evensen kan ha vært gift to ganger, men vi kjenner ikke navnene på konene hans.  Han disponerer altså 1/2 h i Vestre Askerøya på vegne av sine stebarn ("førige qiunndes børns oedell").  Resten er pantegods.

 

I sekundærlitteraturen står han oppført med følgende barn (fødsels- og dødsår er ikke kildebelagt):

 

1. Gunhild Engebretsdatter (ca. 1597-ca. 1660) g.m. Jens Nielsen Gjessøya/Gjøsøya (ca. 1600-ca. 1660).  Mine aner.

2. Ole Engebretsen V. Askerøya (ca. 1598-ca. 1670) g.m. Targjer.

3. Peder Engebretsen Bastholmen (ca. 1606-ca. 1670) g.m. Elisabeth Henriksdatter Østre(?) Askerøya.

4. Gro Engebretsdatter V. Askerøya (ca. 1640???-ca. 1690) g.m. Mads Mortensen (1622-1690) fra Staubø i Flosta).

 

Spørsmål:  

- Er det kjent hvem som var Engebret Evensens far?

- Er det kjent hvem Engebret var gift med?

- Er de oppførte barna Engebrets egne barn - eller "hans førige quinndes børn"?  Uansett:  Gro må tilhøre et annet kull enn de tre øvrige, gitt at fødselsåret ca. 1640 er korrekt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Litt oppfølging - etter å ha sjekket diverse manntall og skattelister:

 

Engebret Evensen er nevnt som krone- og leilendingsbonde på Vestre Askerøya f.o.m. 1610 t.o.m. 1632.  Det er dermed nærliggende å trekke den slutningen at han dør i 1632 eller 1633.  F.o.m. 1633 har Bjørn Vestre Askerøya overtatt som krone- og leilendingsbonde.  Det er da nærliggende å tenke seg at han har vært en av Engebrets sønner eller stesønner.  Dersom han var Engebrets stesønn, må også ovenfor nevnte Ole (Engebretsen) være det, siden begge lever i 1664 - og da er Ole (Oluf) 68 år, mens Bjørn er 62.  Bjørn kan eventuelt være en svigersønn.  Også andre slektskapsforhold kan sellvsagt tenkes.

 

Narmannvika er husmannsplass under Vestre Askerøya på 1600-tallet - og inngår i gårdens totalt 6 huder.  Lauritz Taraldsen er nevnt som husmann f.o.m. 1610 t.o.m. rosstjenestemanntalleti 1644.  I koppskatten 1745 har sønnen Tarald overtatt, så Lauritz må være død ca. 1644/45.  Lauritz kalles i landskattens husmannslister skiftevis Wester Ascherøen og Narmanduigen.

 

Jeg tar så med noen mer utfyllende opplysninger, der flere personer kommer inn i bildet:

 

Rosstjenestemanntallet 1644:

- Olluff Wester Ascerøen eiger 1/2 hud med sine medeigere i samme gaard, Noch 1 1/2 kalschind i forne. gaard, 2 1/4 kalschind i Nere Flouster

- Lauridz Narmanduigen eiger i samme gaard 2 huder

(Oluff Ascherøen eier fremdeles 2 1/2 ksk i Nedre Flosta i et odelsmanntall fra 1651)

 

Koppskaten 1645:

- Olluf och hanns quinde, deris daater Gunnil

- Biørn och hans quinde, Een pige

- Taral(?) Lauritzen Enchemand, hans søn Gunder och daatter Anne

 

Skattematrikkelen 1647:

- Tarrall Ascherøen bruger och hans medeigere 2 huder

- Olluff Ascherøen och hans søschinde eiger och hand brug(er) 1 hud; leyer aff Løde Strengerj 1/2 hud

- Biørnn Ascherøen leyer aff Maren Jensdatter och Mortten Gaartten 1 hud

- Niels Fløyestad med sine søschinde eiger 1 hud

- Gunleg Thiøndoll eiger 1/2 hud

 

Prestemanntallet 1664:

- Oluf (68 år) bruker 2 h (sønn: Ingebret, 8)

- Jørgen (62) bruker 8 ksk (sønn: Iffuer, 7)

- Biørn (62) bruker 1/2 h (sønner: Gunder, 14, og Bjørn, 5)

- Mads (48) bruker 4 ksk (sønner: Ingebret, 14 Anders, 12, Sfuen?, 10, Frantz, 7, Morten 4 1/2)

- Tarrall (45) bruker 1 h 4 ksk (sønner: Christen, 4, Lauritz, 1)

- Gunner (39) bruker 8 ksk

- Niels Dyvog (Dypvåg) bruker 1/2 h

 

(så nevnes 6 husmannssønner med ulike patronymer mellom 1 og 14 år gamle)

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg legger inn lenke til en gammel tråd, der jeg diskuterer litt med meg selv vedrørende bl.a. Ljøde Stiansen Strengereids eierpart i Vestre Askerøya:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/152721-67358-ljoede-stiansen-strengereid-ca-1601-1665-hans-parter-i-v-askeroey-og-n-garta/?hl=asker%C3%B8ya

 

En hypotese som er dukket opp etter at denne gamle tråden var aktiv, er at Ljøde Stiansen Strengereids kone, Torborg Knudsdatter, var datter til Knut Evensen Brårvik (Flosta), som døde rundt 1638.  Kan sammenhengen rett og slett være så enkel som at Knut Evensen Brårvik og Engebret Evensen Vestre Askerøya var brødre?

 

Knut Evensen Brårvik var for øvrig antakelig gift med ei av døtrene til Niels Aamundsen Færvik (Tromøy).

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg tar også med litt fra det udaterte fogdemanntallet (ca. 1665), siden det oppgir patronmene til flere av brukerne av Vestre Askerøya:

 

- Olluff Engelbretzen, 66

- Jørgen ibm., 50

- Madtz Mortensen, 42

- Biørn Gundersen, 56

- Niels Diubvoeg, "hans alder saar efter"

- Tarral Nordmanduigen, 46

- Gunder Lauritzen, 40

 

Husmenn:

- Iffuer Mortensen, 46

- Gunder Erichsen, 28

- Alffue Alffuesen, 60

- Peder Ingebretsen, 36

- Peder Ascherøe eye, 40

 

Drenge:

- Gunder Biørnsen, bonde søn, 12

- Christen Mortensen, Ledig Karl, 34

- Erich Pedersen, Husmands søn, 12

---des for uden 14 Drenge som 

Iche er Dierris 12 aar gammel

 

PS!  Jeg skal straks prøve meg på en foreløpig "oppsummering".

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Et forsøk på en kort, foreløpig "oppsummering":

 

Det ser ut til at vi i hvert fall fram til 1660-årene har med to familier å gjøre: Den ene med utgangspunkt i hovedbølet på Vestre Askerøy, den andre med utgangspunkt i Narmannvik.  Det er uvisst om de er beslektet.

 

1. Engebret Evensen V. Askerøya og hans etterkommere.

2. Lauritz Taraldsen Narmannvik og hans etterkommere.

 

Engebrets familie:

I startinnlegget har jeg listet opp de barn og svigerbarn jeg har funnet i sekundærkildene.  Den oversikten må oppdateres/revideres.  De barna som der er oppført, regner jeg som relativt sikre, men fødselsårene er til dels ganske upresise.  Dessuten er det tvilsomt om det er hele barneflokken.  Den Oluf Engebretsen som vi kan følge på V.A. som bruker fra begynnelsen av 1640-årene og fram .o.m. 1660-årene, er åpenbart Engebret Evensens sønn.  Aldersoppgavene antyder at han er født i slutten av 1590-årene.  I 1644 er Engebrets datter Gunhild nevnt - og vi vet temmelig sikkert at hun giftet seg med Jens Gjessøya, som i 1647 bruker Gjessøyas ene hud (ant. hele gården), som da er prestegods.  Deres sønn er den Niels Dypvåg som i 1660-årene brukte 1/2 h i Vestre Askerøya, og som er nevnt uten alder (han var ant. f. ca. 1620).  Gunhild bør ha vært jevngammel med broren Oluf.  Så går jeg ut fra at det er korrekt et en datter av Engebret (etter tradisjonen het hun Gro) var gift med Mads Mortensen, som var født rundt 1620.  Han var sønn til Morten Madsen Staubø.  Dette er også beskrevet i Flosta-bøkene, og Dypvåg-bøkene antyder at Morten Madsen Staubø kan ha vært en bror av Frantz Madsen Gjeving.

Den Peder Ingebretsen, som var husmann under Vestre Askerøya i 1666, bør også være Engebrets sønn. Han var bosatt på Bastholmen under V. A. - men ser ut til å ha vært mye yngre enn jeg antydet i startinnlegget.  Antakelig er han født rundt 1630 (jf. alderen ca. 1665/66).  Da nærmer vi oss kanskje også en forklaring på den litt kryptiske formuleringen i OM 1624, der vi får vite at 1/2 h i V. A. var Engebrets "førige quindes børns oedell".  Det er sannsynligvis ikke snakk om stebarn her, men om Engebrets barn fra forrige ekteskap.  Det var antakelig den første kona hans, som er død før 1624, som var odelsbåren til Vestre Askerøya, og den halve huden er fellesbarnas morsarv.  Oluf og Gunhild må tilhøre første ekteskap, mens Peder og (sannsynligvis Gro) tilhører andre ekteskap.

Hvor skal vi så plassere Bjørn Gundersen, f. litt før 1610, som overtar som bruker etter Engebret i 1633?  Jeg vil gjette på at han er Engebrets svigersønn, og at det må ha vært en datter til i 1. ekteskap.  Så gjenstår den Jørgen, som bruker 8 ksk i V. A. i 1664/1666. Hans patronym får vi ikke oppgitt, men siden han står oppført rett etter Oluf Engebretsen, og siden de fleste av de andre brukerne blir identifisert med patronym, er det nærliggende å tenke at også han kan ha vært Engebrets sønn (eventuelt svigersønn).  Han bør være født +/- 1610 - og må i så fall tilhøre første kull.

 

Lauritz Narmannviks familie:

Lauritz selv bør være født før 1590 (omtrent jevngammel med Engebret?).  Vi har foreløpig ingen holdepunkter for at Engebret og Lauritz har vært i slekt, men de kan jo f.eks. ha vært svogre.  Lauritz forsvinner altså rundt 1645, og sønnen Tarald Lauritzen (som allerede i 1645 er enkemann) overtar.  Vi får i koppskattmanntallet det året vite at han har sønnen Gunder og datteren Anne.  Tarald må være født ca. 1619/1620 - og han må so enkemann ha giftet seg på nytt, for i 1664 har han de mindreårige sønnene Christen (4) og Lauritz (1).  Han må dessuten ha hatt en yngre bror, Gunder Lauritzen (f. ca. 1625), som bruker 8 ksk i Narmannvik i 1664.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Så kan vi selvsagt spekulere på hvordan andre som eier parter i Vestre Askerøya på 1600-tallet forholder seg til den presenterte konteksten.  Jeg har allerede lansert en hypotese når det gjelder Ljøde Stiansen Strengereid.  Men hva med f.eks Niels Fløystad, som sammen med sine søsken eier 1 h i V.A. i 1647?  Han var sønn til Ivar Nielsen Fløystad (som igjen var sønn til Niels Noddeland).  Jeg kan ikke se noen umiddelbar kobling mellom Fløystad/Noddeland og Askerøya, men jeg vet jo heller ikke hvor Niels Ivarsen Fløystads mor, Anne Hansdatter, kom fra.  Det er imidlertid ikke usannsynlig at Niels I. Fløystads egen kone, Ingeborg Henriksdatter, kom fra. Det er en viss mulighet for at hun var fra Østre Askerøya, og i så fall søster til den Elisabeth Henriksdatter Ø. Askerøya som var gift med Peder Engebretsen V. Askerøya/Bastholmen (altså Engebret Evensens sønn).  Det forklarer likevel ikke Nils Fløystads og hans søskens odel i V.A. - men kan kanskje gjøre en tilknytning mer sannsynlig? 

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Jeg har bare tid til å dele mine notater nå, Oddbjørn - og der er neppe noe nytt for deg, men likevel.

 

Engebret er den først kjente oppsitter på Vestre Askerøya, registrert blant kongens krone- og leiliendingsbønder i 1610. I odelsmanntallet i 1624 eier han 1/2 hud i Vestre Askerøya, "hanns førige quinndes børns Oedell", og hadde dessuten 1 hud i pantegods i samme. Øvrige eiere på denne tiden var 2 Søndeled-menn, Anders Åsuldsen eide 6 og 1/6-del kalveskinn, "hans quinndes odel", og Knud Gunnesen Fidje 6 kalveskinn, mens Lars Taraldsen eide 2 huder i Narmannvika. Ingebret var altså gift 2 ganger, men navnene på hans hustruer er ikke kjent, selv om det foreligger visse gjetninger (Dypvågbøkene s. 897). Engebret nevnes siste gang i lensregnskapet for 1632-33. Av barna er trolig 4 fra hans første ekteskap, mens sistfødte Peder er fra hans andre ekteskap. I 1661 er det en Jon Evensen, f. 1610 og bosatt på Vestre Fervik, Tromøya, som eier 4 kalveskinn i Vestre Askerøya, som han leier ut til Jørgen Olsen, som vi har antatt er Engebrets svigersønn, uten at dette er dokumentert. Om Jon har direkte familietilknytning til Ingebret er ukjent.

 

Jeg tar også med denne gamle gåten vedrørende "Gunder Østre Askerøya", den andre av de 2 familiene på Askerøya, som du kanskje vet mer om enn meg. Gunder er den første kjente oppsitter på Østre Askerøya, g.nr. 17 i Dypvåg, fra 1480 tilhørende Verne Kloster i Østfold. Han er registrert blant krone- og leilendingsbønder på Østre Askerøya fra 1610 til 1618, og skal ha brukt jorden og betalt skatt fra 1601. Hans patronym er fremdeles ukjent.

 

I 1457 kjøpte Bjørn Gundersen jord i Arnevik av Alf Gundersen og Thorny Torgrimsdatter. Det ble samtidig annonsert at søstrene Jorun og Liv Gunnarsdøtre hadde solgt sin del av Arnevik til broren Bjørn. Etter disse transaksjonene eide Bjørn Gundersen hele Arnevik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Takk for bidraget, Helge.  Her er såpass mye fremdeles usikkert, at alle biter kan være av betydning.  Her fikk vi i hvert fall et patronym til Jørgen  :rolleyes:

 

"Min linje" går videre fra Engebret Evensen Askerøyas dattersønn Niels Jensen Gjøsøya-Dypvåg (ca. 1621-ca-1691) og kona Berte Leidulvsdatter Dypvåg (ca. 1634-ca.1720).  Deres datter Ingeborg (ca. 1675-1727) giftet seg med Tjøstolv Ellingsen Hovdan (ca. 1651-1723) - og deres datter igjen, Berte/Birgitte (1693-1763) flyttet til Holt, der hun giftet seg med Beruld Olsen Solberg (1686-1752).  Dette paret ble mine 5xtippoldeforeldre.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Den eneste som kan knyttes til Østre Askerøya i 1624, er "Birgette Thorsdaatter øester Ascherøenn", som eier 8 1/3 ksk i Staubø.  Hun er Gunders enke.  Antakelig er hun hans andre kone.  Han skal først ha vært gift med en Elisabeth.  Det er selvsagt familiære koblinger mellom V. og Ø. Askerøya.  Gunder Østre Askerøyas sønn, Henrik Gundersen, ble svigerfar til Oluf Engebretsen Vestre Askerøya.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Ved skiftet etter Ljøde Stiansen Strengereids kone Torborg Knudsdatter i 1663 står Ljøde oppført med en eierpart på 8 ksk i Vestre Askerøya - og han eier en part der allerede i 1647-48, for da står det om Oluff (Ingebretsen) Ascherøen at han 'och hans Søschende Eiger och hand bruger 1 hud, leyer aff Løde Strengerj 1/2 hud'.

 

En annen interessant opplysning er at samme år (1647-48) er 1 hud i V. Askerøya eid av 'Marenn Jensdatter och Mortten Gartten'. Dette må være Morten Sørensen Nedre Garta - og Maren Jensdatter kan muligens ha vært hans svigerinne – eller en annen slektning. Morten Gartas enke giftet seg igjen med Elling Ljødesen Nedre Garta, Ljøde Stiansen Strengereids sønn.

 

Og så - et interessant sitat fra Dypvåg II, s. 912:

'I 1675 var sorenskriver Peder Andersen, Jon Torsen Flosta, Peder Arnevik, Nils Sørensen Ø. Sandøya, Gunder Gundersen Øv. Borøya, Elling Eidbo og Torje Reinsfjeld, svorne lagrettsmenn i Dypvåg og Flosta sogner, forsamlet i tingstua på Strengereid i nærvær av fogden Peder Henriksen. Kom da i retten Gjerulv Sandå i Tromøy sogn og Christen Brekka i Ø. Molands sogn og kunngjorde at deres umyndige barn, Gjerulv Sandås barn på sin mors Anne Ljødesdtr.s vegne, og Christen Brekkas barn på sin mor Karen Ljødesdtr.s vegne, etter sin bestemor Torborg Knudsdatter, som bodde og døde på Strengereid, arvelig er tilfalt 4 ksk odelsgods i Vestre Askerøya etter skiftebrev av 17/9 1663. Disse 4 ksk ble solgt til Ingebret Madsen for 32 rd. in specie (lest på Neskilens tingstue 27/10 1690, framvist på arvetomten etter avg. Ingebret Madsen 3/3 1697)'.

Her ser vi altså at det var Ljøde Strengereids kone,Torborg Knudsdatter, som hadde odel i Vestre Askerøya. Det kan styrke den hypotesen at hennes antatte far, Knut Evensen Brårvik, og Engebret Evensen Vestre Askerøya kan ha vært brødre.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Noen interessante koblinger:

 

Landkommisjonen 1661 beretter at Ole Knutsen Brårvik eier "Braarvig Skude" sammen med sønnen Gjerulv Olsen Ytre Borøya og Nils Dypvåg.  Nils var skipper.  Ole Knutsen Brårvik var sønn til Knut Evensen Brårvik, mens Nils Dypvåg altså var dattersønn til Engebret Evensen Vestre Askerøya.  Var denne skuta et familieforetak?

 

I 1644 og 1651 (og muligens både litt før og litt etter) er Oluf Engebretsen Vestre Askerøya eier av 2 1/4 (2 1/2) h i Nedre Flosta.  Krone og leilendingsbonden på Nedre Flosta fra 1610 (kanskje før) til 1623 het Even.  Flosta-bøkene antyder et fødselsår rundt 1560.  En "vill" hypotese:  Kan Even Nedre Flosta ha vært far til Knud Evensen Brårvik og Engebret Evensen Vestre Askerøya?  Det burde ikke være kronologisk umulig.  Flosta-bøkene nevner en sønn Ole Evensen, men nevner også at det var seks barn til, uten at disse navngis.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Noen kommentarer, Oddbjørn. Du innleder med at Engebrets datter Gunhild er gift med Jens Nielsen Gjøsøya. Jeg mener han het Jens Tellevsen ? Ole Engebretsen gift med Tarjer ? Første kone ukjent, andre Elisabeth Henriksdatter ? Peder Engebretsen Bastholmen var gift med Tarjer Jensdatter ? Hva med en Engebretsdatter g.m. Anders Gundersen Østre Askerøya ? Og en Engebretsdatter g.m. Jørgen Olsen:

 

Det er ikke dokumentert at Jørgen var gift med en datter av Engebret Evensen, men forbindelsen mellom ham og Mads Mortensen, basert på deres eierdeler i Vestre Askerøya, sannsynliggjør dette (DB917). Jørgen er nevnt første gang på Vestre Askerøya i 1657, da han eide 1 hud, og betalte 1 ort og 8 skilling i "Quegschatt". Også i 1658 er han registrert med 1 hud, men dette er i 1661 redusert til 4 kalveskinn, det samme som svogeren Mads Mortensen, mens han leide 4 kalveskinn til av Jon Evensen. I 1666 er han eier av 8 kalveskinn, det dobbelte av Mads eierdel, men dette er "snudd om" i 1668. Jørgen eide da 2 og 2/3-del kalveskinn, som tilsvarte 4 kalveskinn etter gammel skyld. I 1701 er Jørgen trolig død, og sønnen Iver har overtatt den samme eiendommen.

 

Ellers er vi enige om at både Engebret Evensens forfedre og hans 2 koner er ukjente. Jeg vet ikke hvor du har det fra at datteren Gro er født 1640 (ref. faren som døde ca. 1632) ?

 

Den Bjørn du refererer til fra 1632 er etter min mening Bjørn Gundersen Østre Askerøya, sønn av den Gunder jeg nevnte tidligere. Ifølge mine notater var Bjørn gift med Ingeborg Bjørnsdatter av ukjent opprinnelse:

 

Første gang Bjørn er registrert på Vestre Askerøya er i 1633. I 1645 er Bjørn og hans "Quinde" registrert. I 1647-48 leide han 1 hud i Vestre Askerøya av Maren Jensdatter og Morten Sørensen Garta (DB909), men i 1648-49 står Bjørn og hans medeiere med ialt 2,5 hud. Han eide 1/2 hud i Vestre Askerøya i eget navn i 1657, 61 og 66, nedskrevet til 4 kalveskinnn i 1668, så det har skjedd en betydelig fordeling mellom disse medeiere i de mellomliggende år. I 1657 betalte han 1 ort og 1 skilling i "Quegschatt". Hans eierdel på 1/2 hud er trolig den samme som ble tilskjøtet ham i 1659 fra Gram Ambjørnsen Vestre Sandøya, "som var hans odelsgods". Skiftet etter Bjørn og hans kone ble holdt på Sanden 16/8-1675. De bodde trolig i follaug hos datteren Berte og hennes mann Peder Nilsen Sanden på sine gamle dager, i og med at Peders eierdel i Vestre Askerøya økte betydelig i de påfølgende årene. Bjørn brukte ved sin død 5 og 1/3-del kalveskinn i Narmannvika, under Vestre Askerøya, som Tarald Larsen hadde pantsatt til ham for 23 riksdaler i 1667, men ikke innløst. Denne eiendommen var på 8 kalveskinn etter gammel skyld, og tilhørte Taralds søstre, Berte og Anne. I 1735 utstedte Tarald Larsens sønn, Bjørn Taraldsen, skjøte til Bjørn Gundersens arvinger, vedrørende eiendommen i Narmannvika. Bjørn Gundersen var kirkeverge 1666-68.

 

Mads Mortensens sønn som du kaller Sfuen skal trolig være Even.

 

Din hypotese om Knud Brårvik er i beste fall en tynn teori, idet han ikke har noen tilknytning til Askerøya meg bekjent: Knud er den første kjente oppsitter på Brårvik, av gammel skyld 4,5 hud. 4 huder var krongods, og 0,5 hud lå under Holt prestebol. I eldre tid var Brårvik kirkegods under Dypvåg kirke. I 1668 ble skylden nedsatt til 3 huder, med 2 huder 8 kalveskinn krongods, og 4 kalveskinn tilhørende Holt kirke. Gården ble da kalt "offisersgård", og i 1701 "Oberstens frigård". Knud eide i 1624 2,5 geiteskinn, "sin quindis Odell", i Valle i Holt. Svigerfaren hadde eid 3 og 3/4 hud i Vestre Valle, hvorav sønnene Gjerulv og Åmund fikk 1 og 1/4 hud, mens Jon Pedersen Kvastad "med sin quinde" fikk 7,5 kalveskinn, og Knud og hans "quinde" tilsvarende (2,5 geiteskinn). Han eide også 0,5 hud kjøpegods i Vestre Myklebostad. Kronens tidligere eierdel i Brårvik på 2 huder og 8 kalveskinn, ble i 1696 solgt til Gunder Hansen og Tarald Knudsen fra den danske obersten Jens Leegaard.

 

Fogdemanntallet 1665 er interessant I forhold til den nevnte Jørgen:

 

- Olluff Engelbretzen, 66

- Jørgen ibm., 50

 

Tolker du det som om han er en bror av Oluff ?

 

Din teori om at Nils Fløystads kone Ingeborg Henriksdatter kommer fra Askerøya er god og interessant. Men vi kjenner vel heller ikke Elisabeth Henriksdatters forfedre, som du knytter inn her.

 

Ellers har jeg ingen problemer med "din slektslinje", bortsett fra at Niels Jensen Gjøsøyas far i ditt notat er Jens Nielsen, mens jeg mener det er Jens Tellevsen. Er det en feilskrift eller har vi tolket annerledes ?

 

Oluff Engegretsens betydelige eierdel i Nedre Flosta er antatt å komme fra hans første kone, ikke som eget odelsgods.

 

Pussig at vi har så ulike tolkninger av hva jeg antar er i stor grad de samme sekundærkilder..

Endret av Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Takk for svar, Helge!

Aller først:  Jeg minner om at jeg innledningsvis refererte til at jeg som utgangspunkt hadde diverse sekundærkilder, og at formålet var å "rydde opp".  Jeg tok det som en forutsetning at disse sekundærkildene inneholdt en del feil.  Et godt eksempel på det, er det påståtte fødselsåret 1640 for Gro Engebretsdatter.  Dette er selvsagt feil, noe jeg selv også allerede har påpekt i et par kommentarer.

 

Når det gjelder Jens Gjøsøya, har du rett i at patronymet sannsynligvis var Tellevsen (Nilsen er en feilskrift fra min side).  Også Peder Engebretsens fødselsår (ca. 1606) i en del sekundærkilder er feil.  Han var født rundt 1630.

 

Så ser jeg at jeg i åpninginnlegget har byttet om konene til Peder og Oluf Engebretssønner.  Takk for at du oppdaget det.  At Elisabet Henriksen kan ha vært datter av Henrik Gundersen Ø. Askerøya, er en uverifisert hypotese i et par sekundærkilder.  Du gir Tarjer patronymet Jensdatter.  Hva er kilden for det?

 

Jeg er ellers enig med deg i at Jørgen Olsen kan ha vært gift med en Engebretsdatter.  Jeg tolker ham ikke som bror av Oluf.  "Ibm" eter navnet i 1665, forteller bare at han i likhet med Oluf var bruker på Vestre Askerøya.

 

Når det gjelder Bjørn Gundersen på Vestre Askerøya, er jeg usikker på om du har rett i at han var identisk med Bjørn Gundersen på Østre Askerøya.  Det kan han selvsagt ha vært, men hva er kilden for at kona i så fall het Ingeborg Bjørnsdatter?

 

At Mads Mortensens sønn het Even, har du åpenbart rett i.  "Sfuen" har jeg da også satt spørsmålstegn etter, siden den håndskriften jeg holdt meg til i originalkilden var nesten uleselig der.

 

Og - ja - min hypotese om et mulig brorskap mellom Knut Evensen Brårvik og Engebret Evensen V. Askerøya, er meget tynn - noe jeg også har understreket.  Jeg synes imidlertid det kunne være interessant å grave litt mer i dette. Når det gjelder Brårvik, var gården dels krongods, dels prestegods - noe som også går fram av Skattematrikkelen 1647, der Ole Knutsen (Knut Evensens sønn) leier både av kronen og av presten.

 

Du skriver at Oluf Engebretsens eierpart i Nedre Flosta er antatt å komme fra hans første kone.  Hvem er det som antar det - og er det begrunnet på noen måte?

 

Egentlig tror jeg ikke - summa summarum - at vi har så ulike tolkninger, men siden det er en del antakelser ute og går her, sitter vi ikke med noen fasit.

 

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg velger å spisse en av mange mulige innfallsvinkler:  Ljøde Stiansen Strengereids eierpart i Vestre Askerøya.

 

Hva vet vi så langt om den?

 

- Det var ikke hans egen, men konas odel.  Hun het Torborg Knutsdatter, og foreldrene var Knut Evensen Brårvik og NN Nielsdatter Færvik.

- I 1647 leier Ljøde bort 1/2 h i V.A. til Oluf Engebretsen.

- I 1663 eier Ljøde (fremdeles på konas vegne) 8 ksk i V. Sandøya. Hvem han leier dette bort til da, er usikkert. Preste- og fogdemanntallene 1664-6 gir ikke noe klart svar på det, men sannsynligvis inngår de 8 ksk i de 2 hudene som Oluf Engebretsen bruker.

- I 1663 er det skifte etter Ljøde Strengereids kone, Torborg Knutsdatter.  Et dokument fra 1675 (an. et Aust-Agder-brev) dokumenterer at de halvparten av de 8 ksk - altså 4 ksk - er blitt arvet av Ljødes og Torborgs døtre Anne (g.m. Gjeruld Jørgensen Sandå) og Karen (g.m. Christen Torbjørnsen Brekka).  Hvor ble den andre halvparten av?:

" Kom da i retten Gjerulv Sandå i Tromøy sogn og Christen Brekka i Ø. Molands sogn og kunngjorde at deres umyndige barn, Gjerulv Sandås barn på sin mors Anne Ljødesdtr.s vegne, og Christen Brekkas barn på sin mor Karen Ljødesdtr.s vegne, etter sin bestemor Torborg Knudsdatter, som bodde og døde på Strengereid, arvelig er tilfalt 4 ksk odelsgods i Vestre Askerøya etter skiftebrev av 17/9 1663".

- Anne og Karen Ljødesdøtres 4 ksk i V.A. ble, antakelig i 1675, solgt til Ingebret Madsen Vestre Askerøya for 32 spd ("lest på Neskilens tingstue 27/10 1690, framvist på arvetomten etter avg. Ingebret Madsen 3/3 1697").

 

Uløst "mysterium":  På hvilken måte hadde odelsparten kommet til Torborg Knutsdatter Brårvik/Strengereid?  Det var i den forbindelse min spekulasjon omkring et mulig slektskapsforhold mellom Torborgs far, Knut Evensen Brårvik, og Ingebret Evensen Vestre Askerøya oppsto.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jo, Helge - du har nok rett i at Bjørn Gundersen Vestre Askerøya er sønn til Gunder Østre Askerøya.  Jeg har ikke funnet grunnlag for at det finnes to samtidige navnebrødre der på øya.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Du skriver: "I 1663 eier Ljøde (fremdeles på konas vegne) 8 ksk i V. Sandøya. Hvem han leier dette bort til da, er usikkert. Preste- og fogdemanntallene 1664-6 gir ikke noe klart svar på det, men sannsynligvis inngår de 8 ksk i de 2 hudene som Oluf Engebretsen bruker". Her mener du Vestre Askerøya går jeg ut fra.

 

Jeg har notert: Ljøde er i 1661 og 1666 registrert som eier av 8 kalveskinn på Askerøya, utleid til Ole Ingebretsen Vestre Askerøya. Eiendommen kommer trolig opprinnelig fra Ljødes svigerfar, og Ljøde står som eier allerede i 1647-48.

 

Ellers er det mange hypoteser og kopiert info allerede her som trenger bekreftelse og dokumentasjon, deriblant din kommentar om at Torborg Knudsdatter var datter av Knud Brårvik ? Jeg har notert en annen hypotese: At hun var datter av Knud Garta reg. som odelsbonde i 1610, Tarald Knudsen eier av halve gården, 1,5 hud, i 1624, og Knud var da borte. Men hvem var denne Knud Garta ? Torborg et søskenbarn ? Eller er hun faktisk fra Askerøya ?

Endret av Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Du skriver: "I 1663 eier Ljøde (fremdeles på konas vegne) 8 ksk i V. Sandøya. Hvem han leier dette bort til da, er usikkert. Preste- og fogdemanntallene 1664-6 gir ikke noe klart svar på det, men sannsynligvis inngår de 8 ksk i de 2 hudene som Oluf Engebretsen bruker". Her mener du Vestre Askerøya går jeg ut fra.

 

Jeg har notert: Ljøde er i 1661 og 1666 registrert som eier av 8 kalveskinn på Askerøya, utleid til Ole Ingebretsen Vestre Askerøya. Eiendommen kommer trolig opprinnelig fra Ljødes svigerfar, og Ljøde står som eier allerede i 1647-48.

 

Ellers er det mange hypoteser og kopiert info allerede her som trenger bekreftelse og dokumentasjon, deriblant din kommentar om at Torborg Knudsdatter var datter av Knud Brårvik ? Jeg har notert en annen hypotese: At hun var datter av Knud Garta reg. som odelsbonde i 1610, Tarald Knudsen eier av halve gården, 1,5 hud, i 1624, og Knud var da borte. Men hvem var denne Knud Garta ? Torborg et søskenbarn ? Eller er hun faktisk fra Askerøya ?

Ja, jeg mener Vestre Askerøya.  Ellers er jeg helt enig i det du skriver i det midterste avsnittet.

 

Når det gjelder hvem som var Torborg Knudsdatters far, må jeg lete litt etter dokumentasjonen.  Jeg tviler på om hun var datter til Knud Garta, som er krone- og leilendingsbonde på Nedre Garta i 1610.  Muligens er han identisk med den "Knud Garten", som ble henrettet i 1623, og som førte til tiltale mot sogneprest Morten Pedrssøn Ulff i Holt (han ble anklaget for å ha holdt Knuds hode da øksa falt).  Denne Knud var nok i hvert fall far til Tarald Knudsen, som eier halve gården i 1624 (som du helt riktig skriver).  I OM 1624 står det for øvrig at Taralds svigermor var "Jnngeborgh Halffuorsdaatter Fløyestad".

 

Torborg Knudsdatters ektemann, Ljøde Stiansen Strengereid, eier riktignok noe pantegods i Nedre Garta (8 ksk) i 1660-årene, men jeg har ikke funnet noe som tyder på at Torborg eide noe der.    Hun må ha hatt en eller annen slektstilknytning til Vestre Askerøya.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

At Torborg Knudsdatter var datter til Knud Evensen Brårvik, har jeg muligens fra Flosta-bøkene (bind II).  I hvert fall står hun oppført der som hans datter - med brødrene Ole (Oluf) Knudsen Brårvik og Tarald Knudsen Brårvik.  Ole har vi vært innom tidligere i tråden.  Det var han som eide "Braarvig Schude" i 1660-årene sammen med sønnen Gjerulv Olsen Yt. Borøya og Nils Dypvåg.  Tarald Knudsen Brårvik kan neppe være identisk med Tarald Knudsen Nedre Garta - men det er kanskje her sammenblandingen har sin årsak?  Ole Knudsen døde i 1671 - og Flosta-bøkene påstår at Tarald Knudsen kjøpte 9 ksk i Brårvik i 1696/97, og bosatte seg i "Brårvik-tunet".  Dette siste stusser jeg over - i hvert fall årstallet...

 

Hvor blir det så av Tarald Knudsen og søsknene hans, som i 1624 eier 1 1/2 h i Nedre Garta?  Jeg kan ikke se noen umiddelbar forbindelse videre til brukerne i 1647, men her er det behov for mer detaljerte undersøkelser.  Holtsboka er ikke til hjelp her.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Det er nok vanskelig å komme særlig videre med dette nå, så jeg lar temaet bero litt.  Det er en annen problematikk - med en viss tilknytning til denne - som jeg gjerne vil snuse litt nærmere på.  Det er nok imidlertid best å gjøre det i en egen tråd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Ja, jeg mener Vestre Askerøya.  Ellers er jeg helt enig i det du skriver i det midterste avsnittet.

 

Når det gjelder hvem som var Torborg Knudsdatters far, må jeg lete litt etter dokumentasjonen.  Jeg tviler på om hun var datter til Knud Garta, som er krone- og leilendingsbonde på Nedre Garta i 1610.  Muligens er han identisk med den "Knud Garten", som ble henrettet i 1623, og som førte til tiltale mot sogneprest Morten Pedrssøn Ulff i Holt (han ble anklaget for å ha holdt Knuds hode da øksa falt).  Denne Knud var nok i hvert fall far til Tarald Knudsen, som eier halve gården i 1624 (som du helt riktig skriver).  I OM 1624 står det for øvrig at Taralds svigermor var "Jnngeborgh Halffuorsdaatter Fløyestad".

 

Torborg Knudsdatters ektemann, Ljøde Stiansen Strengereid, eier riktignok noe pantegods i Nedre Garta (8 ksk) i 1660-årene, men jeg har ikke funnet noe som tyder på at Torborg eide noe der.    Hun må ha hatt en eller annen slektstilknytning til Vestre Askerøya.

 

Dette var spennende, Oddbjørn. Knud Garta er en ukjent person for meg, og jeg kjente ikke til denne henrettelsen. Vet du hva han ble dømt for ? Jeg undrer også hvem som kan være far til den Ingeborg Halvorsdatter Fløystad som du nevner som Knuds kone ?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Du skriver: "Når det gjelder Bjørn Gundersen på Vestre Askerøya, er jeg usikker på om du har rett i at han var identisk med Bjørn Gundersen på Østre Askerøya. Det kan han selvsagt ha vært, men hva er kilden for at kona i så fall het Ingeborg Bjørnsdatter?"

 

Godt spørsmål, Oddbjørn. Det ledet meg bl.a. til Bjørn Pedersen Borøya, som hadde en datter Ingeborg Bjørnsdatter som kunne passé kronologisk. Det interessante med det er at hun hadde søsteren Johanne som var gift med den Gjerulv Olsen Brårvik/Borøya som du nevner. Nå bodde imidlertid Ingeborg hjemme på Borøya i 1645, samtidig som Bjørn Gundersen bodde "med quinde" på Askerøya, så det er nok et sidespor. Jeg skal lete videre.

 

Ellers all ære til Flosta Historielag for sin flotte produksjon, men det er neppe rett sted å finne ny informasjon fra 1600-tallet. Hvordan den Tarald Knudsen du nevner passer inn på Brårvik er helt ukjent for meg, med mindre han er identisk med Tarald på Garta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Dette var spennende, Oddbjørn. Knud Garta er en ukjent person for meg, og jeg kjente ikke til denne henrettelsen. Vet du hva han ble dømt for ? Jeg undrer også hvem som kan være far til den Ingeborg Halvorsdatter Fløystad som du nevner som Knuds kone ?

 

 

Hendelsen er kortfattet beskrevet i Holtsboka.  Kilden er Andreas Fayes "Bidrag til Holts Presters og Prestegjelds Historie" (1859), som er gjengitt i sin helhet i jubileumsboka for Holt kirke (Holt menighetsråd 2003; red. Ø. Bjorvatn).  Det står ingenting om hva som var Knud Gartas forbrytelse, men i en sak Kongens befalingsmann over Agdesiden, Christopher Gøye, førte for Stavanger Domkapitel 7. mars 1623 mot sokneprest Morten Pedersen Ulff, er prestens handlinger i forbindelse med Knud Gartas henrettelse et av tiltalepunktene.

 

Et par sitater:

 

"Her tiltalte man han (...) fordi han, da Knud Garten allerede laa næsegrus med Halsen over Stokken og med en Klud bunden for Øinene, reiste Misdæderen op igjen, fordi Mestermanden erklærede , at den Knude, hvormed Kluden var bunden sammen i Nakken, var ham i veien.  Og ikke nok dermed.  Hr. Morten spurgte Bøddelen om han ei havde en Kniv og opskar med den Knuds Uldskjorte bag paa Halsen nedad Ryggen.

Han bad saa Knud lægge sig ned og holde Hovedet ned medens Bøddelen hug det af.  Herom fremlagde Klageren et Prov tagen paa Nedenes Gaard 6 Nov. 1622 i Overværelse af Morten selv, hans Provst Christen Jensen og Hr. Anders Mule.

(...)

Hr. Morten mødte ei selv, men lod lod ved Tønnes Germundson fremlægge sit egenhændige Tilsvar af 8. Februar 1623.

I samme (...) negter (han) at have holdt paa Knud Gartens Hoved, men tilstaar, at han tog Mestermandens Kniv og skar Trøien sønder paa Manden.  'Dette gjorde han af christen Medynk, fordi han havde giftet sin Datter ind til dette Folk og Fogden havde bevilget, at Mestermanden skulde ikke legge Haanden paa Manden".

 

Ut fra det ovenstående ser det vel ut til at henrettelsen må ha skjedd i 1622.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Når det gjelder Tarald Knudsen Brårvik, står det i Flosta-bøkene at han var gift to ganger (begge konene med ukjent navn).  Han skal i sitt 2. ekteskap ha hatt datteren Karen Taraldsdatter, som ble gift med Thor Christensen (ca. 1662-1740), sønn av Christen Thoren Vatnebu.  Det var Thor Christensen som bygde husene på det såkalte "Thors-tunet" i Brårvik.  Han var gift to ganger: 1. med Elen Pettersdatter; 2. med Karen Taraldsdatter Brårvik.  Tre kjente barn i hvert ekteskap.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Det er nok vanskelig å komme særlig videre med dette nå, så jeg lar temaet bero litt.  Det er en annen problematikk - med en viss tilknytning til denne - som jeg gjerne vil snuse litt nærmere på.  Det er nok imidlertid best å gjøre det i en egen tråd.

Før du gir deg helt, Oddbjørn, ber jeg deg tenke litt nærmere på forbindelsen til Sandøya og Ambjørn Pålsen med bl.a. sønnen Gram Ambjørnsen og datteren Maren Ambjørnsdatter.

 

Ambjørn Pålsen er nevnt som en av 4 odelsbønder i Dypvåg, eier av hele Østre Sandøya, 6 huder i 1610 (nedsatt til 4 huder i 1668). I 1617-18 eide han også 4 kalveskinn i Åsen, foruten 0,5 hud i Brårvoll og 8 kalveskinn i Songe, "paa hanns quindes Wegne", og i 1620-21 økte eierdelen i Brårvoll til 1 hud, som i 1624 er erstattet av 1 hud i Vestre Sandøya, foruten 1/4-del i Kråkevågbekken, der det også var kvern. Jeg viser ellers til en artikkel av den tidligere arkivaren ved Aust-Agder arkivet, O.A. Aalholm, publisert i 1972 om "Ambjørnætten i Dypvåg", som jeg dessverre ikke har funnet. Ambjørn måtte gi opp sitt bo i 1633 p.g.a. skrøpelighet, og på Strengereid lagrett den 22/2-1633 er sønnene notert til å besørge han og hans hustru med ild og varme, samt 1,5 tønne korn årlig. Skiftet er referert i Dypvågboken s. 779. Ved fordelingen inngår foruten det tidligere nevnte, også 1 hud i Vestre Askerøya, som ble utlagt til datteren Maren ! Det er antatt at Maren døde ugift, og at hun overdro hele eller deler av sin eiendom til broren Gram for å ha midler til livets opphold.

 

I årene 1648-58 eide Gram Ambjørnsen også 0,5 hud i "Thued i Bradtzbergs leen", hans hustrus farsarv, og han hadde også jordegods i Vestre Askerøya, 0,5 hud, som han solgte til Bjørn Gundersen Vestre Askerøya i 1659 for 84 riksdaler, trolig del av søsteren Marens arvelott i 1633. Gram var gift med en Haaversdatter, datter av Haaver Pedersen Kvastad/Nipe/Haneto og Marte Bjørnsdatter Vatnebu.

 

Da Haaver ga opp sitt bo den 25/11-1647, fikk de 4 døtrene hans 2 huder i en gård i "Hollen Sogn i Bratsberg, nemlig Tveden Tou Tønders Skyld, Oddel og Pandt, Som bereignes for 2 huder". Eldste datteren, gift med Gram Ambjørnsen Vestre Sandøya var da død, og han fikk hennes "søsterlod".

Endret av Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg skal sjekke hva Aalholm skriver.  Artikkelen "Ambjørnætten i Dypvåg" har jeg et eller annet sted.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.