Vestre Askerøya i Dypvåg (A-A), 1600-tallet

[Oddbjørn Johannessen]

Ad Erik Munks oppkjøp av Sunde:

 

Gården var, så vidt jeg kan forstå, på tilsammen 6 huder.  Det var 5 eiere som disponerte en odel på 10 ksk hver (søsterlodd?), noe som kan tyde på at disse 5 var nært beslektet.  Vi vet altså at 3 Taraldsdøtre var søstre (konene til Oluf Halvorsen Askerøya, Nils Randvik og Rasmus Lauritzen), men vi har vel ingen dokumentasjon på hvilken Tarald som var faren.  Så er det spekulert i om de to siste kvinnene som disponerte en odel på 10 ksk også var Taraldsdøtre (konene til Christen Sunde og Lauritz Knutsen Askerøya).  Gjerstadboka antyder imidlertid at sistnevnte kvinne var en Jakobsdatter, formodentlig en søster av den siste Sunde-arvingen (som også solgte sin part til Erik Munk) - Nils Jakobsen Sandnes (som disponerte 1 h 10 ksk; litt mer enn en brorlodd).

 

Spørsmålet er så om det finnes kildegrunnlag nok til å få konkretisert disse relasjonene nærmere - og, knyttet til denne trådens utgangspunkt, om det også finnes kildegrunnlag til å kunne knytte Oluf Halvorsen og Lauritz Knutsen til de senere brukerne på Askerøya.

 

---------

Jeg ser nå at Søndeledboka (bind III) også oppgir at kona til Lauritz Knutsen Askerøya het Maren Jakobsdatter og var søster til Nils Jakobsen Sandnes.  Faren, lensmann i Søndeled i 1575, Jacob Nielssøn Sandnes, hadde eid 32 ksk i Sunde, som var blitt fordelt på sønnen Nils Jakobsen Sandnes (22 ksk = 1h 10 ksk) og datteren Maren Jakobsdatter (10 ksk), Laurits Knutsen Askerøyas kone.  Søndeledboka gjetter ellers på at den neste eieren av Sandnes, Jens Pålsen fra Sandøya, var gift med en datter av Nils Jakobsen Sandnes.

Endret August 16, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Ad Erik Munks oppkjøp av Sunde:

 

Gården var, så vidt jeg kan forstå, på tilsammen 6 huder.  Det var 5 eiere som disponerte en odel på 10 ksk hver (søsterlodd?), noe som kan tyde på at disse 5 var nært beslektet.  Vi vet altså at 3 Taraldsdøtre var søstre (konene til Oluf Halvorsen Askerøya, Nils Randvik og Rasmus Lauritzen), men vi har vel ingen dokumentasjon på hvilken Tarald som var faren.  Så er det spekulert i om de to siste kvinnene som disponerte en odel på 10 ksk også var Taraldsdøtre (konene til Christen Sunde og Lauritz Knutsen Askerøya).  Gjerstadboka antyder imidlertid at sistnevnte kvinne var en Jakobsdatter, formodentlig en søster av den siste Sunde-arvingen (som også solgte sin part til Erik Munk) - Nils Jakobsen Sandnes (som disponerte 1 h 10 ksk; litt mer enn en brorlodd).

 

Spørsmålet er så om det finnes kildegrunnlag nok til å få konkretisert disse relasjonene nærmere - og, knyttet til denne trådens utgangspunkt, om det også finnes kildegrunnlag til å kunne knytte Oluf Halvorsen og Lauritz Knutsen til de senere brukerne på Askerøya.

 

---------

Jeg ser nå at Søndeledboka (bind III) også oppgir at kona til Lauritz Knutsen Askerøya het Maren Jakobsdatter og var søster til Nils Jakobsen Sandnes.  Faren, lensmann i Søndeled i 1575, Jacob Nielssøn Sandnes, hadde eid 32 ksk i Sunde, som var blitt fordelt på sønnen Nils Jakobsen Sandnes (22 ksk = 1h 10 ksk) og datteren Maren Jakobsdatter (10 ksk), Laurits Knutsen Askerøyas kone.

 

Med referanse til din kommentar om senere brukere på Askerøya, så kjenner jeg kun et barn av Lauritz Knudsen, nemlig sønnen Rasmus, og det er ingenting som tyder på at han bodde på Askerøya ?  Oluff Halvorsen bodde jo på Askerøya, men jeg kjenner ingen etterkommere ? Slik som diskusjonen har utviklet seg er det langt mer spennende om en kan identifisere en Tarald eller to, og så har vi gåten omkring den Knud som kalles Knud Sandnes, som skal ha giftet seg med en datter av Jacob Nielsen, enke etter Jens Pålsen Sandnes. Men det er "din" tråd, som jeg følger med glede !

 

[Oddbjørn Johannessen]

Med referanse til din kommentar om senere brukere på Askerøya, så kjenner jeg kun et barn av Lauritz Knudsen, nemlig sønnen Rasmus, og det er ingenting som tyder på at han bodde på Askerøya ?  Oluff Halvorsen bodde jo på Askerøya, men jeg kjenner ingen etterkommere ? Slik som diskusjonen har utviklet seg er det langt mer spennende om en kan identifisere en Tarald eller to, og så har vi gåten omkring den Knud som kalles Knud Sandnes, som skal ha giftet seg med en datter av Jacob Nielsen, enke etter Jens Pålsen Sandnes. Men det er "din" tråd, som jeg følger med glede !

 

 

Jeg synes jo at begge problemstillingene er interessante - både om det finnes noen forbindelse til senere brukere på Askerøya og Tarald-problematikken.

 

Et spørsmål, Helge:  Mener du at Lauritz Knutsen Askerøya var far til den Rasmus Lauritzen som var gift med Giertrud Taraldsdatter?

[Helge Berntsen]

Jeg synes jo at begge problemstillingene er interessante - både om det finnes noen forbindelse til senere brukere på Askerøya og Tarald-problematikken.

 

Et spørsmål, Helge:  Mener du at Lauritz Knutsen Askerøya var far til den Rasmus Lauritzen som var gift med Giertrud Taraldsdatter?

 

Ja, til ditt spørsmål. Kan ikke se hvem det ellers skulle være. Og navnet Rasmus er interessant.

 

Vi har jo en Knud Rasmussen Esketveit/Grebstad, med eierdel i Esketveit, Skotta og Reinsfjeld..

 

Endret August 16, 2015 av Helge Berntsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Hei Torbjørn

 

Ber om unskylnding for spørsmål utenom tråden, men jeg ser du nevner en Kirsten Knutsdtr. på Tørnes, datter av Berte Taraldsdtr. og Knut. Jeg bare lurte på om dette er Tørnes i Drangedal, og om du da har flere opplysninger om Kirsten Knutsdtr. Beklager avsporingen, men nysjerrigheten tar overhånd :D

 

mvh

Ragnar Halvorsen

 

Ja et er nokk Tørnes i Drangedal. Nysgjerrighet er kjempebra, ellers så hadde verden blitt kjedelig. :) Hun nevnes i et gjengitt dokument under Østre Straume i Drangedalsboka, side 591. Der står det også at hennes mor er salig, altså død, at Åshild Taraldsdatter, gift med Kristen Sunde er den eneste av hennes Moders søstre som lever og at alle de andre mor søstrene er døde. Så her var det altså flere. :)

 

 

T`SK

[Oddbjørn Johannessen]

Ja et er nokk Tørnes i Drangedal. Nysgjerrighet er kjempebra, ellers så hadde verden blitt kjedelig. :) Hun nevnes i et gjengitt dokument under Østre Straume i Drangedalsboka, side 591. Der står det også at hennes mor er salig, altså død, at Åshild Taraldsdatter, gift med Kristen Sunde er den eneste av hennes Moders søstre som lever og at alle de andre mor søstrene er døde. Så her var det altså flere. :)

 

 

T`SK

 

Uten at jeg kan gå god for hypotesen (og jeg greier ikke helt å gjennomskue kildegrunnlaget) hevdes det i Søndeled III at Berte Taraldsdatter, gift med Knut Nilsen Torskeberg, var datter til Tarald Torjusen Esketveit (og det var vel det du også skrev i en tidligere kommentar, Torbjørn?).

 

Jeg siterer fra Søndeled III, s. 98-99:

 

"...Knut Nielssøn Torskeberg (o.1610-før 1640), nevnt som eier av 4 1/2 ksk i gården (Torskeberg).  Knut var g.m. dtr. av Tarald Torjussøn Esketveit.  Tarald må ha eid en del i Torskeberg, Knut står jo i 1624 oppført som eier av 'sin kones odel i Torskeberg 4 1/2 ksk'.  Selv hadde han kjøpt 4 ksk og hadde ytterligere pant i 1/2 hud.  Knut Nielssøn hadde i 1619 på sin kones og hennes medarvingers vegne, en sak med Elling Salvesøn Tveite om Reinsfjell i Dypvåg.  I 1611 var de blitt fradømt retten til halve Reinsfjell, en rett de hadde hatt siden 1553.  Saken var i 1619 for herredagen i Skien hvor den endte med forlik.  Partene ble enige om at Esketveitfolkene som "ehr for Knud Torschebergh der haffuer steffned I sagenn och hans Quinde och hendis Medtarffuinger" skulle gi Tveite-folkene 20 rd. som løsningspenger for halve Reinsfjell".

[Helge Berntsen]

Uten at jeg kan gå god for hypotesen (og jeg greier ikke helt å gjennomskue kildegrunnlaget) hevdes det i Søndeled III at Berte Taraldsdatter, gift med Knut Nilsen Torskeberg, var datter til Tarald Torjusen Esketveit (og det var vel det du også skrev i en tidligere kommentar, Torbjørn?).

 

Jeg siterer fra Søndeled III, s. 98-99:

 

"...Knut Nielssøn Torskeberg (o.1610-før 1640), nevnt som eier av 4 1/2 ksk i gården (Torskeberg).  Knut var g.m. dtr. av Tarald Torjussøn Esketveit.  Tarald må ha eid en del i Torskeberg, Knut står jo i 1624 oppført som eier av 'sin kones odel i Torskeberg 4 1/2 ksk'.  Selv hadde han kjøpt 4 ksk og hadde ytterligere pant i 1/2 hud.  Knut Nielssøn hadde i 1619 på sin kones og hennes medarvingers vegne, en sak med Elling Salvesøn Tveite om Reinsfjell i Dypvåg.  I 1611 var de blitt fradømt retten til halve Reinsfjell, en rett de hadde hatt siden 1553.  Saken var i 1619 for herredagen i Skien hvor den endte med forlik.  Partene ble enige om at Esketveitfolkene som "ehr for Knud Torschebergh der haffuer steffned I sagenn och hans Quinde och hendis Medtarffuinger" skulle gi Tveite-folkene 20 rd. som løsningspenger for halve Reinsfjell".

 

Her er det mye uklarheter, Oddbjørn. Jeg ser du skriver Berte, men det skal også være en Anne ?

 

Anne (Taraldsdatter ?) er oppført blant "Krone- og leilendingsbønder" på Reinsfjeld i 1610. I Dypvågbøkene s. 1181 er det antatt at Knud Nilsen er hennes sønn, men det kan like gjerne være ektemannen, og isåfall kan han være identisk med Knud Nilsen Torskeberg som reiste saken om eiendomsretten til halve Reinsfjeøkeld den 10/4-1619 på egne, og sin "Qwindis" medarvingers vegne. Dette stemmer vel med at Tveitefolket er oppført som eiere av hele Reinsfjeld fra 1611-1619, hvoretter Knud fikk tilkjent halvparten. Hans hustrus familie hadde tapt denne halvparten ved en dom avsagt den 3/10-1611, i en sak fremmet av Elling Salvesen Tveite. Ellers ble Knuds sønn NIls født 1614, så tidsangivelsen om 1610-1640 på faren er ganske misvisende..

[Oddbjørn Johannessen]

 

Her er det mye uklarheter, Oddbjørn. Jeg ser du skriver Berte, men det skal også være en Anne ?

 

Anne (Taraldsdatter ?) er oppført blant "Krone- og leilendingsbønder" på Reinsfjeld i 1610. I Dypvågbøkene s. 1181 er det antatt at Knud Nilsen er hennes sønn, men det kan like gjerne være ektemannen, og isåfall kan han være identisk med Knud Nilsen Torskeberg som reiste saken om eiendomsretten til halve Reinsfjeøkeld den 10/4-1619 på egne, og sin "Qwindis" medarvingers vegne. Dette stemmer vel med at Tveitefolket er oppført som eiere av hele Reinsfjeld fra 1611-1619, hvoretter Knud fikk tilkjent halvparten. Hans hustrus familie hadde tapt denne halvparten ved en dom avsagt den 3/10-1611, i en sak fremmet av Elling Salvesen Tveite. Ellers ble Knuds sønn NIls født 1614, så tidsangivelsen om 1610-1640 på faren er ganske misvisende..

 

Det er for så vidt ikke jeg som skriver Berte.  Jeg refererer bare til Søndeledbøkene (og til Torbjørns tidligere kommentar).   Når det gjelder tidsangivelsen 1610-1640, går ikke dette på fødsels- og dødsår - men på registrert tid som bruker.  Knut Nilsen Torskeberg var altså voksen (og sannsynligvis også gift)  i 1610.

Endret August 16, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Dersom vi tenker oss at Knut Nilsen Torskeberg var født rundt 1580, står vi - så vidt jeg kan skjønne - overfor et alvorlig kronologisk problem, dersom vi gjør hans kone og Christen Sundes kone til søstre.  Christen Sunde og kona var jo gift allerede før 1583...

[Oddbjørn Johannessen]

Dersom vi tenker oss at Knut Nilsen Torskeberg var født rundt 1580, står vi - så vidt jeg kan skjønne - overfor et alvorlig kronologisk problem, dersom vi gjør hans kone og Christen Sundes kone til søstre.  Christen Sunde og kona var jo gift allerede før 1583...

 

Eller ser jeg - som du allerede har skrevet, Helge - at Dypvåg-bøkene antar at Anne Reinsfjell (nevnt 1610) kan ha vært Knut Reinsfjells mor, samtidig som det argumenteres for at Knut Reinsfjell og Knut Nilsen Torskeberg er samme person.  Når det gjelder Knuts kone, antar også Dypvåg-bøkene at hun har vært en datter av Tarald Torjussen Esketveit.

[Ragnar Halvorsen]

Ja et er nokk Tørnes i Drangedal. Nysgjerrighet er kjempebra, ellers så hadde verden blitt kjedelig. :) Hun nevnes i et gjengitt dokument under Østre Straume i Drangedalsboka, side 591. Der står det også at hennes mor er salig, altså død, at Åshild Taraldsdatter, gift med Kristen Sunde er den eneste av hennes Moders søstre som lever og at alle de andre mor søstrene er døde. Så her var det altså flere. :)

 

 

T`SK

Tusen takk for svar Torbjørn ( Da skal jeg forsøke å ikke avspore mer) :D

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg legger for ordens skyld ved lenke til herredagsdommen i Skien (vedrørende Reinsfjell), datert 9. juli 1619 (sak 19).  Jeg kan ikke der se at vi får vite fornavnet på Knut Nilsen Torskebergs kone:
 

http://arkivverket.no/URN:rg_read/35546/105/?size=full&mode=0

Endret August 16, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Eller ser jeg - som du allerede har skrevet, Helge - at Dypvåg-bøkene antar at Anne Reinsfjell (nevnt 1610) kan ha vært Knut Reinsfjells mor, samtidig som det argumenteres for at Knut Reinsfjell og Knut Nilsen Torskeberg er samme person.  Når det gjelder Knuts kone, antar også Dypvåg-bøkene at hun har vært en datter av Tarald Torjussen Esketveit.

Anne Reinsfjeld er kun nevnt i 1610 så vidt jeg forstår, og hun døde trolig kort tid etter. Det vil si at hun godt kan være mor til Knud Nilsen f. ca. 1580, og hans Taraldsdatter er ikke søster til Åshild Taraldsdatter Straume. Så da kan vi lure på hvem Anne var gift med, om han het Nils, og om han var far til Knud. Jeg har ingen gode kandidater foreløpig..

[Oddbjørn Johannessen]

Anne Reinsfjeld er kun nevnt i 1610 så vidt jeg forstår, og hun døde trolig kort tid etter. Det vil si at hun godt kan være mor til Knud Nilsen f. ca. 1580, og hans Taraldsdatter er ikke søster til Åshild Taraldsdatter Straume. Så da kan vi lure på hvem Anne var gift med, om han het Nils, og om han var far til Knud. Jeg har ingen gode kandidater foreløpig..

 

Om vi går ut fra at Tarald Torjussen Esketveit var Knut Nilsen Torskebergs svigerfar, så gjenstår to Tarald-mysterier i denne slektsfloken:

 

1. Hvem var far til Åshild Taraldsdatter Straume?

2. Hvem var far til Gese, Sigrid og Giertrud Taraldsdøtre?

 

Og kanskje kan vi føye til nok et Tarald-mysterium:

- Hvem var far til Lauritz Taraldsen Vestre Askerøya/Narmannvika?

Endret August 16, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Ole Petter Eriksen]

Om vi går ut fra at Tarald Torjussen Esketveit var Knut Nilsen Torskebergs svigerfar, så gjenstår to Tarald-mysterier i denne slektsfloken:

 

1. Hvem var far til Åshild Taraldsdatter Straume?

2. Hvem var far til Gese, Sigrid og Giertrud Taraldsdøtre?

 

Og kanskje kan vi føye til nok et Tarald-mysterium:

- Hvem var far til Lauritz Taraldsen Vestre Askerøya/Narmannvika?

Hei Oddbjorn

 

Jeg bivaaner det hele.

Hypotesen er at Tarald Torjussen Esketveit, hadde mange dottre.

Meget kort; det er brevet datert Henneseid, Drangedal (med tingsvtner), 24/1-1613 som er grunnlaget, samt et brev av Christen Sunde

Litt mer informasjon; Christen Sunde var gift med Aashild Taraldsdatter, Aashild var soster av Berthe gift med Knud, samt soster av minst 2 uplasserte sostre.

Avkom av Christen Sunde og Aashild Taraldsdatter;1.Ole som forblir paa Sunde, 2Kirsten gift med Tarald Salvesen Omland, Drangedal

(pantsetter sitt sosterlodd i Austre Straume 1713, og selger det 1619 til sin bror 3.Tomas Christensen Austre Straume).

 

Hva som fremkommer av dokumentet anno 24/1-1613, er salg med Odel fra Kirsten Knudsdatter Tornes, datter av Knud og sin salige mor Berthe Taraldsdatter. Da hennes mor Berthe kun har en soster i live anno 1613, Aashild Taraldsdatter (gift med Christen Sunde), samtykker Aashild Taraldsdatter at salget kan selges til hennes sonn Tomas Christensen Austre Straume med Odel.

Dette medforer at Tomas Christensen Austre Straume, Drangedal (kjop av sine foreldre tidlig paa 1600-tallet, kjop 1613 og 1619, faar full kontroll over Austre Straume, Drangedal, se Odel anno 1624 (her fremkommer ogsaa pant paa Sunde 4 skinn).

 

Dette er grunnlaget for hypotesen Tarald Torjussen Esketveit, som du belyser har den sine svakheter. Dette gjelder ogsaa hvem Kirsten Knudsdatter Tornes var gift med (i folge Drangedal bygdebok foreslaas Steinar paa Tornes fom 1612-38).

Thorbjorn paa Sondre Tornes er i orden, dog ikke Kirsten paa Nordre Tornes gift med Steinar (fom 1612-38).

Kirsten er paa Nordre Tornes anno 1613 (les dokumentet), men den som fremkommer paa Nordre Tornes i Lensregnskapene (sjekket perioden frem til 1616) er en mann ved navn Knud (nevnt i Saltverksskattene). Drangedal bygdebok er ikke helt presis her.

 

Avslutningsvis er vi naa inne paa et annet emne, hvor bla Sunde-problematikken fremkommer.

Det ble muligens noe mye informasjon i dette innlegget, haaper dog dette vil vaere til  nyttig (vedrorende videre granskning av Tarald

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret August 16, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Oddbjørn Johannessen]

Hei Oddbjorn

 

Jeg bivaaner det hele.

Hypotesen er at Tarald Torjussen Esketveit, hadde mange dottre.

Meget kort; det er brevet datert Henneseid, Drangedal (med tingsvtner), 24/1-1613 som er grunnlaget, samt et brev av Christen Sunde

Litt mer informasjon; Christen Sunde var gift med Aashild Taraldsdatter, Aashild var soster av Berthe gift med Knud, samt soster av minst 2 uplasserte sostre.

Avkom av Christen Sunde og Aashild Taraldsdatter;1.Ole som forblir paa Sunde, 2Kirsten gift med Tarald Salvesen Omland, Drangedal

(pantsetter sitt sosterlodd i Austre Straume 1713, og selger det 1619 til sin bror 3.Tomas Christensen Austre Straume).

 

Hva som fremkommer av dokumentet anno 24/1-1613, er salg med Odel fra Kirsten Knudsdatter Tornes, datter av Knud og sin salige mor Berthe Taraldsdatter. Da hennes mor Berthe kun har en soster i live anno 1613, Aashild Taraldsdatter (gift med Christen Sunde), samtykker Aashild Taraldsdatter at salget kan selges til hennes sonn Tomas Christensen Austre Straume med Odel.

Dette medforer at Tomas Christensen Austre Straume, Drangedal (kjop av sine foreldre tidlig paa 1600-tallet, kjop 1613 og 1619, faar full kontroll over Austre Straume, Drangedal, se Odel anno 1624 (her fremkommer ogsaa pant paa Sunde 4 skinn).

 

Dette er grunnlaget for hypotesen Tarald Torjussen Esketveit, som du belyser har den sine svakheter. Dette gjelder ogsaa hvem Kirsten Knudsdatter Tornes var gift med (i folge Drangedal bygdebok foreslaas Steinar paa Tornes fom 1612-38).

Thorbjorn paa Sondre Tornes er i orden, dog ikke Kirsten paa Nordre Tornes gift med Steinar (fom 1612-38).

Kirsten er paa Nordre Tornes anno 1613 (les dokumentet), men den som fremkommer paa Nordre Tornes i Lensregnskapene (sjekket perioden frem til 1616) er en mann ved navn Knud (nevnt i Saltverksskattene). Drangedal bygdebok er ikke helt presis her.

 

Avslutningsvis er vi naa inne paa et annet emne, hvor bla Sunde-problematikken fremkommer.

Det ble muligens noe mye informasjon i dette innlegget, haaper dog dette vil vaere til  nyttig (vedrorende videre granskning av Tarald

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Takk for dette innspillet, Ole Petter.  Jeg har fortsatt problemer med kronologien, dersom den Knut som er gift med Berthe Taraldsdatter er identisk med Knut Torskeberg.  Siden Christen Sunde selger 10 ksk i Sunde med sin hustrus samtykke til Erik Munk i 1583, og denne hustruen er Åshild Taraldsdatter, så må sistnevnte antakelig være født senest rundt 1560.  Når ble Knut Torskeberg og kona født?  Mitt inntrykk er et de må ha vært til dels betydelig yngre.

 

Uansett kan vi vel slå fast at det ikke er Tarald Esketveit som er far til Gese, Sigrid og Giertrud Taraldsdøtre.

Endret August 16, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Ole Petter Eriksen]

Takk for dette innspillet, Ole Petter.  Jeg har fortsatt problemer med kronologien, dersom Knut den Knut som er gift med Berthe Taraldsdatter er identisk med Knut Torskeberg.  Siden Christen Sunde selger 10 ksk i Sunde med sin hustrus samtykke til Erik Munk i 1583, og denne hustruen er Åshild Taraldsdatter, så må sistnevnte antakelig være født senest rundt 1560.  Når ble Knut Torskeberg og kona født?  Mitt inntrykk er et de må ha vært til dels betydelig yngre.

 

Uansett kan vi vel slå fast at det ikke er Tarald Esketveit som er far til Gese, Sigrid og Giertrud Taraldsdøtre.

Hei igjen

Iht til hypotesen er Tarald Torjussen Esketveit far til Berte gift med Knud Nielsen Torskeberg og Aashild gift med Christen Sunde mfl.

Jeg samtykker i hva du skriver, vedrorende hypostesen (flere svakheter).

Meget kort svar, haaper dog dette er til nytte.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

I det første brevet, datert 1613 står det at Kristen Sunde eier, og dette er litt merkelig, "Strømme i Drangedal, som jeg aatte i 8 skind, og 1 hud p skind, foruden 2 huder i pant i førnevnte Strømme."

 

Men vi vet ikke om dette godset er arvegods og dermed odel fra konas side eller kjøpegods.

 

 

Kan noe tyde på at Kristen selger på egne vegne godset i Sunde men eier Strømme på konas vegne???

 

TSK

Endret August 16, 2015 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Oddbjørn Johannessen]

I det første brevet, datert 1613 står det at Kristen Sunde eier, og dette er litt merkelig, "Strømme i Drangedal, som jeg aatte i 8 skind, og 1 hud p skind, foruden 2 huder i pant i førnevnte Strømme."

 

Men vi vet ikke om dette godset er arvegods og dermed odel fra konas side eller kjøpegods.

 

 

Kan noe tyde på at Kristen selger på egne vegne godset i Sunde men eier Strømme på konas vegne???

 

TSK

 

Hvor finner jeg brevet datert Henneseid 24/1 1613?

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Hvor står det at Kristen Sunde selger 10 ksk i Sunde til Erik Munk på sin hustrus vegne. Ikke i Gjerstad bygdebok i alle fall. Der står det at han selger dette på egne vegne. for 16 gamle daler.

 

 

TSK.

[Oddbjørn Johannessen]

Hvor står det at Kristen Sunde selger 10 ksk i Sunde til Erik Munk på sin hustrus vegne. Ikke i Gjerstad bygdebok i alle fall. Der står det at han selger dette på egne vegne. for 16 gamle daler.

 

 

TSK.

 

Det står her (eller tolker du det annerledes?):

 

"Et Skjøde paa Papir III Mænd overværende som hørte og saa Handeband, deres af ene Halve Erik Munk og af andre Halve Christen Sunde med sin Hustrues Samtykke solgte og afhende til Erik Munk X Kalveskind i Sunde med hvis som hannom kan mere tilegnes i forn. Sunde og kjender at have opbaaret for samme Jordpart XVI gamle Daler og derfor sagde han forn. X Kalveskind og hvis mere hannom kan tilegnes si Sunde, fra sig og sine Arvinger til Odel og everlige Eige med Luttum og Lundum.  Actum Søndeleff 8. Nov 1583".

 

Kilde:  "Erik Munks Breve 1591", presentert av Sophus Jenssen i Aust-Agder-Arv  nr 21/1956.

 

PS!  Beklager!  Det står ikke at han selger på sin hustrus vegne, men med sin hustrus samtykke - men dette er en formulering som må tolkes.  Det står også om de øvrige som selger 10 ksk i Sunde til Munk, at de gjør det med hustruens samtykke.

Endret August 17, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Forfatterne av Søndeled-bøkene har tolket opplysningene om salget av Sunde til Erik Munk slik:  Tre Taraldsdøtre (som er søstre) - Gese, Sigrid og Gjertrud - har hver arvet 10 ksk i Sunde, som deres ektemenn selger til Munk med hustruenes samtykke.  To ikke navngitte Taraldsdøtre (usikkert om de er søstre til de tre førstnevnte) - har også hver arvet 10 ksk i Sunde som ektemennene (Laurits Knutsen Askerøy og Kristen Sunde) selger til Munk med hustruenes samtykke.  Tilsammen blir dette 50 ksk = 4 h 2 ksk.

Nils Jakobsen Sandnes selger 1 h 10 ksk i Sunde til Munk.  Legges dette til de 50 ksk, blir summen 6 huder - altså hele Sunde.

 

Så er det i denne tråden framkommet opplysninger om at Laurits Knutsen Askerøys kone antakelig likevel ikke var en Taraldsdatter, men Maren Jakobsdatter, en mulig søster av ovenfor nevnte Nils Jakobsen Sandnes.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Så bra. Da vet vi at alle disse her fikk sine hustruers samtykke. Men dette bør faktisk ikke bety at godset er hennes. Dette var en skriftlig frase som ofte står i datidens brevtekst. Jeg har lest den flere ganger i brev der jeg vet at kona ikke har hatt noen odelsrett til godset. Så som du skrive, er det en tolkningssak. Merkelig at man ikke ett eller annet sted skal finne Kristen Sundes segl og få en farsnavnsbokstav.

 

Kristen Olsen eller Kristen Tomassen.

 

Og så merkelig at Agder skal være så støvsugd for tidsriktige Taralder.

 

Og ikke minst. Leit at det ikke finnes noen Sunde eiere før disse Munkbrevene. Men vi har en eierkrets i Søndeled, Dypvåg og en opp mot Drangedal og kanskje Vegårshei, hvis vi kan få bevist noen Malene Taraldsdatter, gift med Øystein Jonsen Mjåvatten.

 

Sunde er spennende, så det er synd at det ikke er mine forfedre (ennå da). 

 

 

Tomas er iallefall et brukt navn i Drangedal.

 

TSK.

Endret August 17, 2015 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Mariken Øvrebø]

Det står her (eller tolker du det annerledes?):

 

"Et Skjøde paa Papir III Mænd overværende som hørte og saa Handeband, deres af ene Halve Erik Munk og af andre Halve Christen Sunde med sin Hustrues Samtykke solgte og afhende til Erik Munk X Kalveskind i Sunde med hvis som hannom kan mere tilegnes i forn. Sunde og kjender at have opbaaret for samme Jordpart XVI gamle Daler og derfor sagde han forn. X Kalveskind og hvis mere hannom kan tilegnes si Sunde, fra sig og sine Arvinger til Odel og everlige Eige med Luttum og Lundum.  Actum Søndeleff 8. Nov 1583".

 

Kilde:  "Erik Munks Breve 1591", presentert av Sophus Jenssen i Aust-Agder-Arv  nr 21/1956.

 

PS!  Beklager!  Det står ikke at han selger på sin hustrus vegne, men med sin hustrus samtykke - men dette er en formulering som må tolkes.  Det står også om de øvrige som selger 10 ksk i Sunde til Munk, at de gjør det med hustruens samtykke.

 

Hei,

fram til Christian Vs Landlov kom i 1604 hadde ektefellene fullt særeie, og mannen kunne ikke selge eiendom uten konas og hennes arvingers samtykke.  Det er derfor rimelig å anta at det var konas arvegods han solgte, eller at deler av det var hennes arvegods.

Etter 1604 fikk mannen disposisjonssrett på konas eiendom og kunne selge uten hennes samtykke, men praksis skal ha vært at mange fortsatt fulgte de gamle reglene, både i byene og på landet.

 

Ellers takk for mange innsiktsfulle innspill. Siden Kristen Sunde er min forfar via Thomas Straume, følger jeg interessert med i alt det dere finner fram. Jeg er imponert.

[Helge Berntsen]

Så bra. Da vet vi at alle disse her fikk sine hustruers samtykke. Men dette bør faktisk ikke bety at godset er hennes. Dette var en skriftlig frase som ofte står i datidens brevtekst. Jeg har lest den flere ganger i brev der jeg vet at kona ikke har hatt noen odelsrett til godset. Så som du skrive, er det en tolkningssak. Merkelig at man ikke ett eller annet sted skal finne Kristen Sundes segl og få en farsnavnsbokstav.

 

Kristen Olsen eller Kristen Tomassen.

 

Og så merkelig at Agder skal være så støvsugd for tidsriktige Taralder.

 

Og ikke minst. Leit at det ikke finnes noen Sunde eiere før disse Munkbrevene. Men vi har en eierkrets i Søndeled, Dypvåg og en opp mot Drangedal og kanskje Vegårshei, hvis vi kan få bevist noen Malene Taraldsdatter, gift med Øystein Jonsen Mjåvatten.

 

Sunde er spennende, så det er synd at det ikke er mine forfedre (ennå da). 

 

 

Tomas er iallefall et brukt navn i Drangedal.

 

TSK.

 

Når en ikke finner Tarald, så kan en jo alltids spekulere litt på Malene, som ikke er et så alminnelig navn. Jeg finner at Oluff Knudsen Skjeldsø, som vi har vært borte i tidligere, hadde en datter Siri som giftet seg med Halvor Sørensen Hødnebø, som fikk en datter Malene ca. 1620. Malene giftet seg med Nils Knudsen Torskeberg, de fikk sønnen Tarald Nilsen, og han fikk en Malene Taraldsdatter ca. 1690. Taralds bror Knud Nilsen fikk også en Malene Knudsdatter ca. 1670, så navnet går igjen på Torskeberg, men da trolig fra Hødnebø.

 

Vi har en ukjent Peder Christensen i Tvedestrand (ca. 1615-1675), med ukjent kone, som fikk en datter Malene. Peder ble kalt "Peder skredder", og han er nevnt i manntall omkring 1660. Etter Peders død ble Tor Tveite utnevnt som formynder for hans 2 barn, men Tor ville kun ta ansvar for gutten, ikke piken. Derfor ble Oluff Bronsbu, som var gift med Sidsel Olsdatter, morsøster til Peders enke, utnevnt til datterens formynder. Dette fordi barnas mor nok ikke var "forsiktig og aktsom nok i sin husholdning" til selv å bli utnevnt til formynder (om dere unnskylder dette sidesprangeet).

 

Vi har Malene på Dal i Flosta, som Oddbjørn kjenner godt, bortsett fra forfedrene. Og Øystein Jonsen som er nevnt oppkalte jo sin kone Malene, men var hun en Taraldsdatter tro ?