Vestre Askerøya i Dypvåg (A-A), 1600-tallet

[Oddbjørn Johannessen]

 

Når en ikke finner Tarald, så kan en jo alltids spekulere litt på Malene, som ikke er et så alminnelig navn. Jeg finner at Oluff Knudsen Skjeldsø, som vi har vært borte i tidligere, hadde en datter Siri som giftet seg med Halvor Sørensen Hødnebø, som fikk en datter Malene ca. 1620. Malene giftet seg med Nils Knudsen Torskeberg, de fikk sønnen Tarald Nilsen, og han fikk en Malene Taraldsdatter ca. 1690. Taralds bror Knud Nilsen fikk også en Malene Knudsdatter ca. 1670, så navnet går igjen på Torskeberg, men da trolig fra Hødnebø.

 

Vi har en ukjent Peder Christensen i Tvedestrand (ca. 1615-1675), med ukjent kone, som fikk en datter Malene. Peder ble kalt "Peder skredder", og han er nevnt i manntall omkring 1660. Etter Peders død ble Tor Tveite utnevnt som formynder for hans 2 barn, men Tor ville kun ta ansvar for gutten, ikke piken. Derfor ble Oluff Bronsbu, som var gift med Sidsel Olsdatter, morsøster til Peders enke, utnevnt til datterens formynder. Dette fordi barnas mor nok ikke var "forsiktig og aktsom nok i sin husholdning" til selv å bli utnevnt til formynder (om dere unnskylder dette sidesprangeet).

 

Vi har Malene på Dal i Flosta, som Oddbjørn kjenner godt, bortsett fra forfedrene. Og Øystein Jonsen som er nevnt oppkalte jo sin kone Malene, men var hun en Taraldsdatter tro ?

 

Det blir kanskje litt raske sprang her?  Vi vet vel ikke om den eldste Malene var en Taraldsdatter?  Hva er i så fall kilden?

 

For øvrig er jeg personlig interessert i all mulig informasjon både om Maren og ektemannen Øystein Jonsen Mjåvatten, siden de er mine 9xtippoldeforeldre.

Endret August 18, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Det blir kanskje litt raske sprang her?  Vi vet vel ikke om den eldste Malene var en Taraldsdatter?  Hva er i så fall kilden?

 

For øvrig er jeg personlig interessert i all mulig informasjon både om Maren og ektemannen Øystein Jonsen Mjåvatten, siden de er mine 9xtippoldeforeldre.

 

Dette var ingen "sprang", Oddbjørn - bare noen tanker omkring noen med navn Malene, og så langt meg bekjent er det ingen dokumentasjon for at Malene g.m. Øysten Jonsen var en Taraldsdatter ?

 

[Oddbjørn Johannessen]

Dette var ingen "sprang", Oddbjørn - bare noen tanker omkring noen med navn Malene, og så langt meg bekjent er det ingen dokumentasjon for at Malene g.m. Øysten Jonsen var en Taraldsdatter ?

 

 

Nei, ikke så vidt jeg vet heller.  Hallvard Tveiten påstår at hun kom fra "en stor Fjære-/Øyestad-slekt", men han grunngir ikke dette.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Det blir kanskje litt raske sprang her?  Vi vet vel ikke om den eldste Malene var en Taraldsdatter?  Hva er i så fall kilden?

 

For øvrig er jeg personlig interessert i all mulig informasjon både om Maren og ektemannen Øystein Jonsen Mjåvatten, siden de er mine 9xtippoldeforeldre.

 

Ja si det Oddbjørn. Som så mange andre gamle saker jeg har så vet jeg ikke kilden til Malene. Det var jo ikke så nøye med kilder den gang vet du. I dag får man svi for det.

 

 

TSK

[Oddbjørn Johannessen]

Ja si det Oddbjørn. Som så mange andre gamle saker jeg har så vet jeg ikke kilden til Malene. Det var jo ikke så nøye med kilder den gang vet du. I dag får man svi for det.

 

 

TSK

 

Gjenkjennelig hjertesukk!

 

Har du (eller kanskje Ole Petter) likevel en referanse til kilden for det brevet (eller er det to brev?) fra 1613, som har vært nevnt flere ganger i denne tråden?  Er det snakk om en herredagsdom?

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg gikk igjennom Agdesidens domsbok 1636. På side 302 finner jeg en lagrettemann 12 av 12 - Tarald Miøuatten. På side 12 - Tarald Barboe. På side 25 - Oluff Sanden haffde Tharald Barboes Søster til æchte, Och Tharalds Sønn haffuer Thorber Ahrndals date till Echte. Side 287 - Tarald Landsverk i Iveland. Tarald Ramse nevnes mange steder. Side 287 - Tarald i Iveland. Side 263, 267 - Tarald Sandnes i Bygland.

 

 

TSK. 

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg gikk igjennom Agdesidens domsbok 1636. På side 302 finner jeg en lagrettemann 12 av 12 - Tarald Miøuatten. På side 12 - Tarald Barboe. På side 25 - Oluff Sanden haffde Tharald Barboes Søster til æchte, Och Tharalds Sønn haffuer Thorber Ahrndals date till Echte. Side 287 - Tarald Landsverk i Iveland. Tarald Ramse nevnes mange steder. Side 287 - Tarald i Iveland. Side 263, 267 - Tarald Sandnes i Bygland.

 

 

TSK. 

 

Tarald Barboe og Tarald Mjåvatten er jo kjente personer:

 

- Tarald Aslaksen Barbu (f. ca. 1565) var sønn til Aslak Gundersen Østre Mørfjær og Marthe Rolfsdatter Songe (men det var jo interessante tilleggsopplysningr her om Taralds søster og sønn).

- Tarald Øysteinsen Mjåvatten (ca. 1560-1644) kjenner vi jo også - sønn til Øystein Jonsen Mjåvatten og Malene (Taraldsdatter???).

- Tarald Landsverk fra Iveland kjenner jeg ikke.  Heller ikke Tallak Sandnes fra Bygland og Tarald Ramse (som må ha vært fra Tovdal).

Endret August 18, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Okei. Da skal jeg skrive det som står her om Tarald Aslaksen. side 425.

 

 

De menn som er besvogret til de Arendalsfolk.

 

Først Gunder og Hellig Longum, deres farbror har Torberg Ahrendals søster til ekte.

 

Knut Haffsta, hans sønn har Beruld Barbos søster

 

Beruld har Torberg Ahrendals datter  til ekte

 

Knut Tveiten har Knut Haffstads datter til ekte

 

Oluf Sanden har Tarald Barbos søster til ekte

 

Taralds sønn har Torberg Ahrendals datter til ekte

 

Tomas Engetiønn og Berulf Barbo er nestsøskenbarn (tremenninger)

 

Denne Torbør Knutsdatter Arnedal er tydeligvis enke etter krovert og skipshandler Tord Andersen i Arendal med sønner Anders Tordsen i Arendal og Kristen Tordsen og en datter gift med Knut Eriksen, ei med Beruld Barbo og ei med Søren Smid. En av de to siste (Beruld?) er Tarald Barbos sønn.

 

TSK.

 

Aslak Gunnarsen

 

Barn:

 

1. Tarald Aslaksen Barbo

 

Barn:

 

A) Beruld Taraldsen, gift med N. N. Tordsdatter fra Arendal. Beruld er tremenning med Tomas Engeltiønn,

 

B.)N. N. Taraldsdatter, gift med Knut Hafstad med en datter, gift med Knut Tveiten.

 

C) N. N. Taraldsdatter, gift med Oluf Sanden.

 

Torbør Knutsdatter, gift med Tord i Arendal har en søster som er gift med bror av far til Gunder og Helge Longum.

Endret August 18, 2015 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Oddbjørn Johannessen]

Okei. Da skal jeg skrive det som står her om Tarald Aslaksen. side 425.

 

 

De menn som er besvogret til de Arendalsfolk.

 

Først Gunder og Hellig Longum, deres farbror har Torberg Ahrendals søster til ekte.

 

Knut Haffsta, hans sønn har Beruld Barbos søster

 

Beruld har Torberg Ahrendals datter  til ekte

 

Knut Tveiten har Knut Haffstads datter til ekte

 

Oluf Sanden har Tarald Barbos søster til ekte

 

Taralds sønn har Torberg Ahrendals datter til ekte

 

Tomas Engetiønn og Berulf Barbo er nestsøskenbarn (tremenninger)

 

Denne Torbør Knutsdatter Arnedal er tydeligvis enke etter krovert og skipshandler Tord Andersen i Arendal med sønner Anders Tordsen i Arendal og Kristen Tordsen og en datter gift med Knut Eriksen, ei med Beruld Barbo og ei med Søren Smid. En av de to siste (Beruld?) er Tarald Barbos sønn.

 

TSK.

 

Aslak Gunnarsen

 

Barn:

 

1. Tarald Aslaksen Barbo

 

Barn:

 

A) Beruld Taraldsen, gift med N. N. Tordsdatter fra Arendal. Beruld er tremenning med Tomas Engeltiønn,

 

B.)N. N. Taraldsdatter, gift med Knut Hafstad med en datter, gift med Knut Tveiten.

 

C) N. N. Taraldsdatter, gift med Oluf Sanden.

 

Torbør Knutsdatter, gift med Tord i Arendal har en søster som er gift med bror av far til Gunder og Helge Longum.

 

Ja, jeg har også nå vært inne i Agdesidens Dombok 1636 og lest disse sidene (+ noen til).  Torborg Arendal hadde, som du skriver,  patronymet Knudsdatter, og hun hadde altså en søster som var gift med far til brødrene Gunder og Hellek Longum, som er nevnt som brukere av Ytre Longum i 1625.

 

Det er godt mulig at den sønnen Til Tarald Aslaksen Barbu, som var gift med Torborg Arendals datter, var han som kalles Beruld Barbu. Men hun som var gift med Oluf Sanden (Sandum?) kan ikke ha vært en Taraldsdatter, siden det står tydelig i domboken at hun var søster til Tarald Barbu.

Endret August 18, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Ja, jeg har også nå vært inne i Agdesidens Dombok 1636 og lest disse sidene (+ noen til).  Torborg Arendal hadde, som du skriver,  patronymet Knudsdatter, og hun hadde altså en søster som var gift med far til brødrene Gunder og Hellek Longum, som er nevnt som brukere av Ytre Longum i 1625.

 

Det er godt mulig at den sønnen Til Tarald Aslaksen Barbu, som var gift med Torborg Arendals datter, var han som kalles Beruld Barbu. Men hun som var gift med Oluf Sanden (Sandum?) kan ikke ha vært en Taraldsdatter, siden det står tydelig i domboken at hun var søster til Tarald Barbu.

 

Da har jeg skrevet feil bare. Da er hun en Aslaksdatter. :) Ja, ifølge Agdesiden er det Sandum på Tromøy.

Endret August 18, 2015 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Helge Berntsen]

Jeg gjentar: "Når en ikke finner Tarald, så kan en jo alltids spekulere litt på Malene, som ikke er et så alminnelig navn. Jeg finner at Oluff Knudsen Skjeldsø, som vi har vært borte i tidligere, hadde en datter Siri som giftet seg med Halvor Sørensen Hødnebø, som fikk en datter Malene ca. 1620. Malene giftet seg med Nils Knudsen Torskeberg, de fikk sønnen Tarald Nilsen, og han fikk en Malene Taraldsdatter ca. 1690. Taralds bror Knud Nilsen fikk også en Malene Knudsdatter ca. 1670, så navnet går igjen på Torskeberg, men da trolig fra Hødnebø".

 

Siri Olsdatter Skjeldsø kom fra en søskenflokk på minst 10 (men ingen Malene). Ved skiftet etter Oluff Knutsen Skjeldsø og Kari Aanundsdatter den 21/3-1618, fikk deres tredje sønn tildelt 1 kalveskinn i Lindstøl og 5 kalveskinn i Myklebostad (morsarv). Denne sønnen ble kalt Knut Grundesund, og var dermed sannsynligvis bosatt på Grundesund på denne tiden (Stamtavler side 3).

 

I 1595 gjorde Elling Salvesen Tveite odelskrav på egne og arvingers vegne på gården Hødnebø i Søndeled, som var eid av Jørgen Meinertsen von Ansbach fra Skien. Elling klarte imidlertid ikke å fremlegge tilstrekkelig bevis på sin odelsrett.

 

Er det noen som har noen utfyllende opplysninger om Oluff Knudsen eller Kari Aanonsdatter, hvorfor Malene-navnet kom til Hødnebø og Torskeberg, og hvorfor Elling Salvesen påsto odelsrett til Hødnebø ?

 

Dette kunne selvfølgelig vært en egen tråd, men vi har så mange tråder nå hvor persongalleriene gjentar seg, så jeg velger å stille spørsmål her.

 

PS: Jeg gjentar at Knud Nilsen Reinsfjeld/Torskeberg var gift med en Taraldsdatter fra Esketveit, datter av Tarald Torjesen, barnebarn av Torje Ellingsen Esketveit. Ved en dom avsagt den 24/4-1553, fikk Torje tilkjent retten til Reinsfjeld (g.nr. 24 i Dypvåg), idet hans motpart, Halvor Lødddesøl, ikke møtte. Halvor er trolig identisk med Torjes svigersønn Halvor Stiansen. Denne dommen ble senere bestridt i Skien herredsrett i 1619, hvor etterkommere av Torjes barn, Gunhild og Tarald, sto mot hverandre.

Endret August 20, 2015 av Helge Berntsen

[Ole Petter Eriksen]

Ad Erik Munks oppkjøp av Sunde:

 

Gården var, så vidt jeg kan forstå, på tilsammen 6 huder.  Det var 5 eiere som disponerte en odel på 10 ksk hver (søsterlodd?), noe som kan tyde på at disse 5 var nært beslektet.  Vi vet altså at 3 Taraldsdøtre var søstre (konene til Oluf Halvorsen Askerøya, Nils Randvik og Rasmus Lauritzen), men vi har vel ingen dokumentasjon på hvilken Tarald som var faren.  Så er det spekulert i om de to siste kvinnene som disponerte en odel på 10 ksk også var Taraldsdøtre (konene til Christen Sunde og Lauritz Knutsen Askerøya).  Gjerstadboka antyder imidlertid at sistnevnte kvinne var en Jakobsdatter, formodentlig en søster av den siste Sunde-arvingen (som også solgte sin part til Erik Munk) - Nils Jakobsen Sandnes (som disponerte 1 h 10 ksk; litt mer enn en brorlodd).

 

Spørsmålet er så om det finnes kildegrunnlag nok til å få konkretisert disse relasjonene nærmere - og, knyttet til denne trådens utgangspunkt, om det også finnes kildegrunnlag til å kunne knytte Oluf Halvorsen og Lauritz Knutsen til de senere brukerne på Askerøya.

 

---------

Jeg ser nå at Søndeledboka (bind III) også oppgir at kona til Lauritz Knutsen Askerøya het Maren Jakobsdatter og var søster til Nils Jakobsen Sandnes.  Faren, lensmann i Søndeled i 1575, Jacob Nielssøn Sandnes, hadde eid 32 ksk i Sunde, som var blitt fordelt på sønnen Nils Jakobsen Sandnes (22 ksk = 1h 10 ksk) og datteren Maren Jakobsdatter (10 ksk), Laurits Knutsen Askerøyas kone.  Søndeledboka gjetter ellers på at den neste eieren av Sandnes, Jens Pålsen fra Sandøya, var gift med en datter av Nils Jakobsen Sandnes.

Hei Oddbjon

 

Jeg finner Jens Sandes som oppsitter tom 1614, deretter en lakune uten navn 1615 og 1616, 1617 finner jeg Knud Sandnes (muligens gift med enken etter Jens).

Hva skriver Sondeledboka, vedrorende etterkommere av Jens, samt Knud muligens gift med enken (naar dor hun) ?

 

Jeg vil sette meget stor pris paa svar, da Knud Sandnes dukket opp i et annet emne (Knud Stiansen Vaaje).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Oddbjørn Johannessen]

Hei, Ole Petter!
Søndeled-bøkene lister opp følgende barn av Jens Sandnes:

 

1. Marte Jensdatter, g. før 1617 m. Aslak Torsen Kviteberg (i Holt).

2. Rannei Jensdatter, g.m. Halvor Haraldsen Hope.

3. Ingeborg Jensdatter, g.m. Gunder Knutsen Fie.

4. Kristen Jensen Sandnes (ca. 1602-mellom 1666 og 1675), g.m. Åse Haraldsdatter (Hope?).

5. Pål Jensen Sandnes (ca. 1604-ca. 1655), g.m. NN.

 

Jeg siterer så et par setninger fra bind III (den generelle gårdshistorien):

 

"Jens døde før 1617, det året står broren Oluf Pålsen som eier, dvs. eier i egenskap av verge for Jens' barn. 

(...)

Det er mulig at Jens' enke ble gift med Knut Sandnes, nevnt fram til 1630-årene.  Knut skal ha bygget en skute på Sandnes, på en odde som bærer navnet 'Knutsodden'."

[Ole Petter Eriksen]

Hei, Ole Petter!

Søndeled-bøkene lister opp følgende barn av Jens Sandnes:

 

1. Marte Jensdatter, g. før 1617 m. Aslak Torsen Kviteberg (i Holt).

2. Rannei Jensdatter, g.m. Halvor Haraldsen Hope.

3. Ingeborg Jensdatter, g.m. Gunder Knutsen Fie.

4. Kristen Jensen Sandnes (ca. 1602-mellom 1666 og 1675), g.m. Åse Haraldsdatter (Hope?).

5. Pål Jensen Sandnes (ca. 1604-ca. 1655), g.m. NN.

 

Jeg siterer så et par setninger fra bind III (den generelle gårdshistorien):

 

"Jens døde før 1617, det året står broren Oluf Pålsen som eier, dvs. eier i egenskap av verge for Jens' barn. 

(...)

Det er mulig at Jens' enke ble gift med Knut Sandnes, nevnt fram til 1630-årene.  Knut skal ha bygget en skute på Sandnes, på en odde som bærer navnet 'Knutsodden'."

Hei igjen Oddbjorn

 

Hjertelig takk for ditt svar. Sondeledboka samsvarer ikke med lensregnskapene, samtidig lurer jeg paa patronymet Paalsen (kan dette ha vaert Povelsen?). 

Anno 1614 Jens Sandnes 4 Hud, Kraavaag Dypvaag 3 Hud, Gjervoll Tromoya 11 skinn. Side 22.

Anno 1617 Knud Sandnes (enkelte korrigeringer vedrorende gods). Side 28. Anno 1618 side 26. Anno 1618-19 side 7.

Anno 1620-22 Aslak (gods nevnes ikke)

Jeg finner en Christen anno 1623 side 28. Jeg finner senere Christen og Povel som eiere paa Sandnes, samt Ingeborg Fidje (muligens soster gift med Gunder Knudsen Fie). Christen og Povel nevnes ikke med Odel paa Dypvaag og Tromoya.

 

Hva jeg funderer paa her er salg og at godset paa Dypvaag og Tromoya , og ikke ivaretatt av hans bror Ole Povelsen som innehar Odel paa 3 Hud paa Kraavaag i Dypvaag. Hvem som overtar godset paa Tromoya foreligger flere muligheter.

Les dette som lose tanker, da dette er ukjent terreng for meg.

 

Avslutningsvis; 1 Patronymet Paalsen? 2. Salg av gods?. 3. Jeg lurer paa kilden vedrorende dodsfallet aaret, vedrorende enken etter Jens (muligens gift med Knud ca 1615-16) ?

Jeg ser at Sannidalboka tar feil-les lensregnskap og Odel, derfor noen nye sporsmaal.

Innlegg og synspunkter mottas med stor takk.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

 

[Oddbjørn Johannessen]

Hei igjen Oddbjorn

 

Hjertelig takk for ditt svar. Sondeledboka samsvarer ikke med lensregnskapene, samtidig lurer jeg paa patronymet Paalsen (kan dette ha vaert Povelsen?). 

Anno 1614 Jens Sandnes 4 Hud, Kraavaag Dypvaag 3 Hud, Gjervoll Tromoya 11 skinn. Side 22.

Anno 1617 Knud Sandnes (enkelte korrigeringer vedrorende gods). Side 28. Anno 1618 side 26. Anno 1618-19 side 7.

Anno 1620-22 Aslak (gods nevnes ikke)

Jeg finner en Christen anno 1623 side 28. Jeg finner senere Christen og Povel som eiere paa Sandnes, samt Ingeborg Fidje (muligens soster gift med Gunder Knudsen Fie). Christen og Povel nevnes ikke med Odel paa Dypvaag og Tromoya.

 

Hva jeg funderer paa her er salg og at godset paa Dypvaag og Tromoya , og ikke ivaretatt av hans bror Ole Povelsen som innehar Odel paa 3 Hud paa Kraavaag i Dypvaag. Hvem som overtar godset paa Tromoya foreligger flere muligheter.

Les dette som lose tanker, da dette er ukjent terreng for meg.

 

Avslutningsvis; 1 Patronymet Paalsen? 2. Salg av gods?. 3. Jeg lurer paa kilden vedrorende dodsfallet aaret, vedrorende enken etter Jens (muligens gift med Knud ca 1615-16) ?

Jeg ser at Sannidalboka tar feil-les lensregnskap og Odel, derfor noen nye sporsmaal.

Innlegg og synspunkter mottas med stor takk.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Denne materien har jeg dessverre ikke så god oversikt over at jeg foreløpig kan komme med noen substansielle kommentarer.  Når det gjelder patronymene Paalsen/Povelsen, så er det ingen grunn til å vektlegge forskjellen.  Paal og Povel er to skriftvarianter av nøyaktig samme navn.

Endret August 23, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Ole Petter Eriksen]

Denne materien har jeg dessverre ikke så god oversikt over at jeg foreløpig kan komme med noen substansielle kommentarer.  Når det gjelder patronymene Paalsen/Povelsen, så er det ingen grunn til å vektlegge forskjellen.  Paal og Povel er to skriftvarianter av nøyaktig samme navn.

Mange takk for ditt svar. Takk for avklaringen vedrorende patronymet, legger merke til at flere patronym er modernisert (fornorsket i mange bygdeboker). Vedrorende navn i denne perioden  (men ogsaa paa 1700-tallet), variererer meget sterkt hvor det er tale om en og samme person.

Jeg haaper dog det er noen med innsikt vedrorende mine noteringer og sporsmaal.

Det er tross alt en del gods, baade i Sondeled, Dypvaag og Tromoya.

Avslutningsvis takker jeg Oddbjorn, for oversikten over Jens Sandnes sine barn. Hva som dog gjenstaar er Knud Sandnes (gift med enken etter Jens, forstaar ikke annet-les infomasjon vedrorende lensregnskap, Odel og salg av gods).

 

Jeg haaper med dette paa tilbakemeldinger. Paa forhaand takk.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Mange takk for ditt svar. Takk for avklaringen vedrorende patronymet, legger merke til at flere patronym er modernisert (fornorsket i mange bygdeboker). Vedrorende navn i denne perioden  (men ogsaa paa 1700-tallet), variererer meget sterkt hvor det er tale om en og samme person.

Jeg haaper dog det er noen med innsikt vedrorende mine noteringer og sporsmaal.

Det er tross alt en del gods, baade i Sondeled, Dypvaag og Tromoya.

Avslutningsvis takker jeg Oddbjorn, for oversikten over Jens Sandnes sine barn. Hva som dog gjenstaar er Knud Sandnes (gift med enken etter Jens, forstaar ikke annet-les infomasjon vedrorende lensregnskap, Odel og salg av gods).

 

Jeg haaper med dette paa tilbakemeldinger. Paa forhaand takk.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Vedrørende patronymet bruker Dypvågbøkene konsekvent Pålsen, så det er nevnt. Vedrørende Jens Sandnes bror og verge for barna, Oluff, så er han nevnt som odelsbonde på Øvre Borøya fra 1610, sannsynligvis bosatt på "Maurstaue". Øvre Borøya hadde da en skyld av 4 huder, og var regnet som "fullgård". Mens Oluffs slekt eide 2,5 huder, var de øvrige 1,5 hud eid av andre. Oluff fikk utlagt 3 huder i Tingstveit ved sitt ekteskap med datteren til Ellef Andersen. Han var blant de som undertegnet hyldningsdokumentet fra distriktet til kongehyldesten i 1591, og han er registrert som bondelensmann i Holt og Dypvåg sogn fra 1622-38. Oluff ble i 1619 bøtelagt "for at han ei have leveret østers til Kongens østerspinke i egenskap av verge for Jens Pålsen Sandnes barn i Nipekilen". Oluff Pålsen eide i 1624: 3 huder i Kråkevåg, hvor han da var bosatt, 2,5 hud i Øvre Borøya, 1 hud i Gjervoll og 1 hud i Brårvoll. På det meste eide han hele 16 huder i Dypvåg og omliggende distrikter, inklusive 1 hud i Aabelvig i Stokken, 3 huder i Tingstveit i Øyestad, og 3 huder i Næs på Vegårshei, foruten 1/4-del i Kråkevåg bekk, som sine brødre. Oluff er også den første kjente eier av Åstø, g.nr. 28 i Dypvåg, betegnet som ødegård under Sandøya, av skyld 0,5 hud. Oluff flyttet i 1622 til Kråkevåg, der han hadde eid 3 huder siden 1620-21, trolig etter et makeskifte med Knud Sandnes, som ble gift med Jens Pålsen Sandnes enke. Foruten 0,5 hud, som tilhørte Holt kirke, eide Oluff dermed hele Kråkevåg, som dermed ble lensmannsgård fra 1622. Oluff er sist nevnt blant odelsbønder i 1637-38. Hans eiendommer var i 1635 redusert til ialt 6 huder. Eiendommen på 3 huder i Kråkevåg ble etterhvert delt med 1 hud og 5 kalveskinn til hver av sønnene, Tollef og Ellef, mens datteren Ingeborg fikk de gjenværende 2 kalveskinn. Hvorvidt 1 hud av dette opprinnelig var den avdøde sønnen Påls arvelott, er ikke klarlagt. Fordelingen var den samme i 1661, bortsett fra at Tollef da var død, og hans barn hadde overtatt.

 

Dette gir ikke mer kunnskap om Knud Sandnes, Ole Petter, men nå kjenner du Oluff Pålsen og Kråkevåg bedre enn før..

[Helge Berntsen]

Når det gjelder eierskapet i Sandnes, så ble det jo Jens Pålsens barn som behold dette, først og fremst sønnene, mens døtrene arvet eiendommen på 3 huder I Næs, Vegårshei. I 1624 eide Christen og hans søsken 3 huder til odel i Sandnes, 3 huder i Næs på Vegårshei, og 1 geiteskinn i Brårvoll i Østre Moland. Christen var bosatt på Sandnes i 1645, sammen med sin kvinne og en sønn. Han bygde nytt hus på "Vestgården" ca. 1620. Etter delingen av gården i 1632 eide han 1 og 3/4 hud, og brukte 2 huder i gården, tilsvarende broren Påls eierdel. Christen levde også ved registreringen i 1666. 1 geiteskinn i Sandnes var kirkegods på 1600-tallet.

[Ole Petter Eriksen]

Når det gjelder eierskapet i Sandnes, så ble det jo Jens Pålsens barn som behold dette, først og fremst sønnene, mens døtrene arvet eiendommen på 3 huder I Næs, Vegårshei. I 1624 eide Christen og hans søsken 3 huder til odel i Sandnes, 3 huder i Næs på Vegårshei, og 1 geiteskinn i Brårvoll i Østre Moland. Christen var bosatt på Sandnes i 1645, sammen med sin kvinne og en sønn. Han bygde nytt hus på "Vestgården" ca. 1620. Etter delingen av gården i 1632 eide han 1 og 3/4 hud, og brukte 2 huder i gården, tilsvarende broren Påls eierdel. Christen levde også ved registreringen i 1666. 1 geiteskinn i Sandnes var kirkegods på 1600-tallet.

Hei igjen Helge

 

Vedrorende Paalsen/Povelsen, ogsaa Jens Povelsen sin bror, kalles Oluf Povelsen i Lensregnsakene. 

Avkom av Jens Povelsen, finner man ogsaa hans sonn Povel paa Sandnes i Sondled (sammen med sin bror Christen.

Avslutningsvis, flere makeskifter vedrorende Knud Sandnes gift med enken etter Jens Povelsen (Paalsen).

Vedrorende Odelsskatten anno 1624; Christen Jensen med sine sosken 3 Hud i Sandnes (Sondeled), 3 Hud i Nes paa Vegaarshei, samt 1 geiteskinn i Braavoll (Astre Moland).

Vedrorende dette punktet i Odelsskatten anno 1624, tolker jeg dette som at Christen Jensen Sandnes med sine sosken at deres mor er dod. Vedrorende et noe uspesifisert skifte anno 1630-32, antar jeg dette er snakk om fordelingen av godset (les myndige barn).

 

Jeg onsker med dette et konkret skifte etter deres mor, samt kildegrunnlaget paa hvor lenge Knud Sandnes nevnes i Sondeled.

Venter i spenning paa svar vedrorende dette.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Hei igjen Helge

 

Vedrorende Paalsen/Povelsen, ogsaa Jens Povelsen sin bror, kalles Oluf Povelsen i Lensregnsakene. 

Avkom av Jens Povelsen, finner man ogsaa hans sonn Povel paa Sandnes i Sondled (sammen med sin bror Christen.

Avslutningsvis, flere makeskifter vedrorende Knud Sandnes gift med enken etter Jens Povelsen (Paalsen).

Vedrorende Odelsskatten anno 1624; Christen Jensen med sine sosken 3 Hud i Sandnes (Sondeled), 3 Hud i Nes paa Vegaarshei, samt 1 geiteskinn i Braavoll (Astre Moland).

Vedrorende dette punktet i Odelsskatten anno 1624, tolker jeg dette som at Christen Jensen Sandnes med sine sosken at deres mor er dod. Vedrorende et noe uspesifisert skifte anno 1630-32, antar jeg dette er snakk om fordelingen av godset (les myndige barn).

 

Jeg onsker med dette et konkret skifte etter deres mor, samt kildegrunnlaget paa hvor lenge Knud Sandnes nevnes i Sondeled.

Venter i spenning paa svar vedrorende dette.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Det nevnte skiftet skal ha funnet sted i februar 1631, og det antas at det er etter enken til Jens Pålsen/Knud Sandnes. Knud Sandnes er meg bekjent ikke nevnt etter 1617. Deling av eiendommen Sandnes skal ha funnet sted i 1632, der Christen fikk "Vestgården" og Pål fikk "Østgården". Ingen primærkilder dessverre, men jeg kan legge til vedrørende Pål: Pål måtte bøte hele sitt gods og formue i 1632, etter å ha blitt idømt 50 riksdaler i bot for "leiermål med en quinde som var hannem beslegtet udi 3. ledd". Det er mulig at Åsulv Audensens kone, Maren Pålsdatter f. 1633, er et resultat av dette "leiermålet". I "kopf-skattmanntallet" for 1645 er Pål registrert bosatt på Sandnes, sammen med sin quinde og en pige. Det bodde på denne tiden 5 familier på Sandnes. Østgården ble holdt udelt i slekten i 5 generasjoner. I 1647 var Pål igjen eier av 1,5 hud i Sandnes, og i 1648 eide han 2 huder, så han må ha løst ut sin bot.

Endret August 25, 2015 av Helge Berntsen

[Ole Petter Eriksen]

Det nevnte skiftet skal ha funnet sted i februar 1631, og det antas at det er etter enken til Jens Pålsen/Knud Sandnes. Knud Sandnes er meg bekjent ikke nevnt etter 1617. Deling av eiendommen Sandnes skal ha funnet sted i 1632, der Christen fikk "Vestgården" og Pål fikk "Østgården". Ingen primærkilder dessverre, men jeg kan legge til vedrørende Pål: Pål måtte bøte hele sitt gods og formue i 1632, etter å ha blitt idømt 50 riksdaler i bot for "leiermål med en quinde som var hannem beslegtet udi 3. ledd". Det er mulig at Åsulv Audensens kone, Maren Pålsdatter f. 1633, er et resultat av dette "leiermålet". I "kopf-skattmanntallet" for 1645 er Pål registrert bosatt på Sandnes, sammen med sin quinde og en pige. Det bodde på denne tiden 5 familier på Sandnes. Østgården ble holdt udelt i slekten i 5 generasjoner. I 1647 var Pål igjen eier av 1,5 hud i Sandnes, og i 1648 eide han 2 huder, så han må ha løst ut sin bot.

Hei igjen Helge

 

Knud Sandnes nevnes etter 1617, se mitt innlegg 89 (med kildereferanser).

En liten korreksjon i samme innlegg, siste avsnitt (skrev Sannidalboka, mente selvfolgelig Sondeledboka). 

Jeg hadde et haap om et konkret skifte med navn (februar 1631, med kildeinformasjon), dette i et lite haap vedrorende Knud Sandnes (og mulig avkom Jens).

Jeg faar la denne saken hvile i fred.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret August 25, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Hei igjen Helge

 

Knud Sandnes nevnes etter 1617, se mitt innlegg 89 (med kildereferanser).

En liten korreksjon i samme innlegg, siste avsnitt (skrev Sannidalboka, mente selvfolgelig Sondeledboka). 

Jeg hadde et haap om et konkret skifte med navn (februar 1631, med kildeinformasjon), dette i et lite haap vedrorende Knud Sandnes (og mulig avkom Jens).

Jeg faar la denne saken hvile i fred.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Jeg ser du har Knud også i 1618-1619, Ole Petter. Det har jeg dessverre oversett. Beklager. Siden Dypvågbøkenes forfattere ikke har sitert noe fra det omtalte skiftet i 1631, har de trolig ikke hatt tilgang til det, men funnet henvisninger til det, muligens i forbindelse med delingen av gården året etter.

 

[Ole Petter Eriksen]

Jeg ser du har Knud også i 1618-1619, Ole Petter. Det har jeg dessverre oversett. Beklager. Siden Dypvågbøkenes forfattere ikke har sitert noe fra det omtalte skiftet i 1631, har de trolig ikke hatt tilgang til det, men funnet henvisninger til det, muligens i forbindelse med delingen av gården året etter.

 

Hei igjen

 

Mange takk for ditt svar.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen