Merdø (Tromøy, A-A), 1600-tallet

[Oddbjørn Johannessen]

Vi har tidligere i denne tråden vært inne på at Jon Gierulsens barn eide 0,5 hud i Morholt i Landvik i 1647, som skulle indikere at han var død før dette. Eller har du annen dokumentasjon for 1652 ?

 

Nei, Jon Gieruldsen må åpenbart ha vært i live i 1647, for han eide da halve Nattvig.  At Jon Nattvigs barn samme år sitter med 1/2 h i Morholt, må skyldes at dette er morsarv (og at Jon Gieruldsens kone Else er død på dette tidspunktet).

Tusen takk, da er vi enige om det, Oddbjørn - og Aase Halsteinsdatter var datter av Halstein Håbbestad ?

 

Hun var åpenbart datter til en Hallstein, men den Hallstein Håbbestad du kanskje tenker på (Hallstein Olufsen), var hennes sønn.

[Helge Berntsen]

Nei, Jon Gieruldsen må åpenbart ha vært i live i 1647, for han eide da halve Nattvig.  At Jon Nattvigs barn samme år sitter med 1/2 h i Morholt, må skyldes at dette er morsarv (og at Jon Gieruldsens kone Else er død på dette tidspunktet).

 

 

Hun var åpenbart datter til en Hallstein, men den Hallstein Håbbestad du kanskje tenker på (Hallstein Olufsen), var hennes sønn.

 

Nå skal jeg ikke overdrive dette, Oddbjørn, men som du sikkert er velkjent med satt denne Halstein Oluffsen Håbbestad med 1 hud i Vatnebu i 1647, som han leide ut til Christen Torsen Vatnebu. Dette skulle tilsi at Halstein kanskje var gift med en søster av Christens kone, Tone Gundersdatter. Har du etablert en slik forbindelse ? Christens far, Tor Bjørnsen satt med 2 huder odelsgods samtidig, mens Christen selv hadde en hud på sin kones vegne, i tilleg til det leide godset fra Halstein.

 

Jeg beklager igjen at jeg avviker fra hovedemnet, men disse trådene har en tendens til å utvikle seg i flere retninger, og ofte "sirkler" de omkring en rekke sammenfallende familietilknytninger.

[Oddbjørn Johannessen]

 

Nå skal jeg ikke overdrive dette, Oddbjørn, men som du sikkert er velkjent med satt denne Halstein Oluffsen Håbbestad med 1 hud i Vatnebu i 1647, som han leide ut til Christen Torsen Vatnebu. Dette skulle tilsi at Halstein kanskje var gift med en søster av Christens kone, Tone Gundersdatter. Har du etablert en slik forbindelse ? Christens far, Tor Bjørnsen satt med 2 huder odelsgods samtidig, mens Christen selv hadde en hud på sin kones vegne, i tilleg til det leide godset fra Halstein.

 

Jeg beklager igjen at jeg avviker fra hovedemnet, men disse trådene har en tendens til å utvikle seg i flere retninger, og ofte "sirkler" de omkring en rekke sammenfallende familietilknytninger.

 

Nei, jeg har ikke notert noen slik forbindelse.  Årsaken til at Hallstein Olufsen havnet på Håbbestad, var at han giftet seg med ei søster av Oluf Gjeruldsen Våje - altså med søster til hans egen stemors andre ektemann (dette er komplisert!).  Og hun hadde jo odel i Håbbestad.

 

Når det gjelder Vatnebu, så giftet Hallstein Håbbestads sønn, Oluf Hallsteinsen, seg med ei datter av Knut Vatnebu, som tidligere hadde vært gift med Torkel Gundersen Lia.

 

Framstillingen ovenfor bygger på en (svært forenklet) tolkning av det som framkommer i den nevnte artikkelen av Holfeldt Roscher, Anne Tone Aanbys bygdebok for Fjære (Håbbestad krets) og Per Reidar Christiansens artikkel "Ættene på Asdal og Tangvall i Bamble" (NST XLII, hefte 1, 2009/2010).

Endret August 29, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder den Hallstein Håbbestad som leide bort jord i Vatnebu i 1647, er det litt sprik mellom bygdeboka for Fjære og bygdeboka for Flosta.  I førstnevnte hevdes det at det er "gamle" Hallstein Håbbestad som eier jord i Vatnebu i 1647, men det i sistnevnte hevdes at det var hans sønnesønn med samme navn.  Litt pussig, kanskje, siden det er Anne Tone Aanby som er forfatter bak begge framstillingene.

 

Forklaringen må være at Hallstein Hobbestad jr. ikke var "oppdaget" da Fjære-boka kom ut i 1998 (han er ikke nevnt der), mens Flosta-boka kom ut i 2014, og bør dermed være mest oppdatert.  Rent kronologisk er det også mer logisk at det må være en yngre Hallstein som eide 1 h i Vatnebu i 1647, siden den eldre (om han levde) da måtte være en mann på rundt 90 år.

Endret August 29, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Nei, jeg har ikke notert noen slik forbindelse.  Årsaken til at Hallstein Olufsen havnet på Håbbestad, var at han giftet seg med ei søster av Oluf Gjeruldsen Våje - altså med søster til hans egen stemors andre ektemann (dette er komplisert!).  Og hun hadde jo odel i Håbbestad.

 

Når det gjelder Vatnebu, så giftet Hallstein Håbbestads sønn, Oluf Hallsteinsen, seg med ei datter av Knut Vatnebu, som tidligere hadde vært gift med Torkel Gundersen Lia.

 

Framstillingen ovenfor bygger på en (svært forenklet) tolkning av det som framkommer i den nevnte artikkelen av Holfeldt Roscher, Anne Tone Aanbys bygdebok for Fjære (Håbbestad krets) og Per Reidar Christiansens artikkel "Ættene på Asdal og Tangvall i Bamble" (NST XLII, hefte 1, 2009/2010).

Jeg skal gi meg nå, men du mener at Hallstein Oluffsen giftet seg med en søster av Gjeruld Oluffsen (Anne Eivindsdatters første ektemann), ikke av Oluff Gjeruldsen ?

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg skal gi meg nå, men du mener at Hallstein Oluffsen giftet seg med en søster av Gjeruld Oluffsen (Anne Eivindsdatters første ektemann), ikke av Oluff Gjeruldsen ?

 

Ja, det er det som står å lese både i Fjære-boka og i Flosta-boka.  Gjeruld Olufsen var for øvrig Anne Eivindsdatters 2. mann.  Hun var først gift med Oluf Olafsen (Hallstein Olufsens far), som var enkemann etter Aase Halsteinsdatter.  Aase døde antakelig rundt 1560, ikke lenge etter at Hallstein ble født.  

Endret August 29, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Hallstein Håbbestad siste gang nevnt på Håbbestad i en odelsskatteliste fra 1655.  Det kan selvsagt være den gamle Hallstein som ble født ca. 1560, men jeg tviler på det.

[Helge Berntsen]

Hallstein Håbbestad siste gang nevnt på Håbbestad i en odelsskatteliste fra 1655.  Det kan selvsagt være den gamle Hallstein som ble født ca. 1560, men jeg tviler på det.

Takk for det, Oddbjørn. Jeg tror vi gir oss med Håbbestad inntil videre..

[Helge Berntsen]

God søndag, Oddbjørn. Din innsats med denne tråden har lært oss  alle mye mer både om Merdø og andre steder, og ikke minst om et antall personer bosatt på disse stedene, men som vanlig sitter vi igjen med et persongalleri som fremdeles ber om oppmerksomhet. Jeg legger med et tidligere nevnt DN-brev fra 1569, der 2 av disse personene er omtalt, nemlig Syver Mørefjær og Stian (Gundersen) Gjerstad, og går ut fra vi snakker om et salg av Haugsjå I Froland fra Torvild Jørgensen Ljøstad (selv om det også kan tydes som Leiulvstad). Spørsmålet mitt er om du kjenner til kjøperen, Knut Gunnarsson Brekka ?

 

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17961&s=n&str=

[Oddbjørn Johannessen]

God søndag, Oddbjørn. Din innsats med denne tråden har lært oss  alle mye mer både om Merdø og andre steder, og ikke minst om et antall personer bosatt på disse stedene, men som vanlig sitter vi igjen med et persongalleri som fremdeles ber om oppmerksomhet. Jeg legger med et tidligere nevnt DN-brev fra 1569, der 2 av disse personene er omtalt, nemlig Syver Mørefjær og Stian (Gundersen) Gjerstad, og går ut fra vi snakker om et salg av Haugsjå I Froland fra Torvild Jørgensen Ljøstad (selv om det også kan tydes som Leiulvstad). Spørsmålet mitt er om du kjenner til kjøperen, Knut Gunnarsson Brekka ?

 

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17961&s=n&str=

 

Det må være den Knud Brecke som er omtalt på s. 275 i Weierholts bygdebok for Austre Moland.  Nevnt i dokumenter 1576, 1584 og 1586.  Eide Vestre Brekka i Austre Moland.  Jeg kommer tilbake til saken.

Endret August 30, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Knut Inge Apesland]

Det må være den Knud Brecke som er omtalt på s. 275 i Weierholts bygdebok for Austre Moland.  Nevnt i dokumenter 1576, 1584 og 1586.  Eide Vestre Brekka i Austre Moland.  Jeg kommer tilbake til saken.

 

Knud Brekka på Vestre-Brekka i Austre-Moland er også en av mine forfedre der i bygda.

Som Oddbjørn skriver i forrige innlegg er han å treffe i flere dokumenter på slutten av 1500-tallet - bla. kjøp og salg av eiendom, også i relasjon til lensherren Erik Munk som husserte på 1570- / 1580-tallet.

 

Knud Brekka har "selvsagt" stor etterslekt i distriktet - en av "hovedlinjene" går gjennom en av sønnene med etterslekt på Bøylestad-gårdene i Froland (Froland bygdebok IV).

Det er å bemerke at Brekka-gårdene i Austre-Moland  vestover gjennom "Brekkaskogene" strekker seg til Frolands grensa (gårdene Bøylestad og Hersel).

 

Brekka-gårdene var i gammel tid et viktig samferdselsknutepunkt i distriktet -  "Kongevegen / Postvegen" (mer eller mindre langs dagens E-18 trase) passerer gjennom Brekka,

og fra Brekka gikk en  forbindelse gjennom Brekkaskogene til Bøylestad / Hersel og Nidelva i Froland (og den trafikken fra innlandet det medførte).

 

Fra Brekka er vel og viktig fobindelse sørøstover mot Tromøysund og uthavnene som lå der (Neskilen / Mørfjær).  Altså en viktig forbindelse fra bygdene i innlandet / Nidelv-vassdraget og ut mot kysten Tromøysund.    ,

[Oddbjørn Johannessen]

Fra Austre Moland; ei bygdebok av Kristen Weierholt (1959), s. 275-276:

 

"Den første eigaren vi veit om, er Knud Brecke, han var til stades 2/12 1576 da Erik Munk på Østre Molands kyrkjebakke kjøpte ein sjettepart i Barbu elv av Niels Gundersen Langsæv for 10 gode, uforfalska dalar.  Dei andre vitne var Jon Ormsen, Niels Skjulestadt, Knud Skjeffuestadt.  - Knud Brekka var også med på ein ulovleg markegang som Erik Munk heldt i 1584 på Nedenes kongsgard, og som blei innanka for herredagen i Oslo i 1586.  Alle deltakarane, 48 skjønsmenn, måtte møta, elles fekk dei bot.  Knud var blant dei 33 som møtte (Halvor Landbø, Gjerul Våje og Hellek Fløystad møtte ikkje).

Knut åtte visstnok heile Vestre Brekka.  Son hans heitte Tellef.  I 1617 blei garden delt mellom Tellefs søner Halvor, Ole og Gunder.  Halvor og Ole fekk 1 1/2 hud kvar i Brekka, Gunder fekk 1 hud i Midtlongum og tredjekvart tre i Brekka skog.  Mor deira var frå Bøylestad.  Ole flytta dit, og Gunder overlet Midtlongum til ein son og flytta til Brekka.  Halvors gard (nå br. nr. 3) var i 1644 delt mellom to eigarar, Halvor og Guttorm Halvorsen. Truleg på denne tida fekk Longumskog, som han blei kalla, sine bestemte grenser, som gjelder ennå.

 

På hovedbruket (nå brn. 1) skifta det med Gunder og Tellef til 1724, då kom namnet Knut igjen.  Tellef Knudsen var f. ca. 1760, d. 1803 g.m. Helje Jensd. Voie f. 1765.  Sonen Knud Tellefsen, f. 1790, var siste eigaren av denne ætta på manns-sida.  Den gamle velstand som fedrane hans hadde levd i, tok slutt i dei harde åra 1820-40".

[Helge Berntsen]

Fra Austre Moland; ei bygdebok av Kristen Weierholt (1959), s. 275-276:

 

"Den første eigaren vi veit om, er Knud Brecke, han var til stades 2/12 1576 da Erik Munk på Østre Molands kyrkjebakke kjøpte ein sjettepart i Barbu elv av Niels Gundersen Langsæv for 10 gode, uforfalska dalar.  Dei andre vitne var Jon Ormsen, Niels Skjulestadt, Knud Skjeffuestadt.  - Knud Brekka var også med på ein ulovleg markegang som Erik Munk heldt i 1584 på Nedenes kongsgard, og som blei innanka for herredagen i Oslo i 1586.  Alle deltakarane, 48 skjønsmenn, måtte møta, elles fekk dei bot.  Knud var blant dei 33 som møtte (Halvor Landbø, Gjerul Våje og Hellek Fløystad møtte ikkje).

 

Knut åtte visstnok heile Vestre Brekka.  Son hans heitte Tellef.  I 1617 blei garden delt mellom Tellefs søner Halvor, Ole og Gunder.  Halvor og Ole fekk 1 1/2 hud kvar i Brekka, Gunder fekk 1 hud i Midtlongum og tredjekvart tre i Brekka skog.  Mor deira var frå Bøylestad.  Ole flytta dit, og Gunder overlet Midtlongum til ein son og flytta til Brekka.  Halvors gard (nå br. nr. 3) var i 1644 delt mellom to eigarar, Halvor og Guttorm Halvorsen. Truleg på denne tida fekk Longumskog, som han blei kalla, sine bestemte grenser, som gjelder ennå.

 

På hovedbruket (nå brn. 1) skifta det med Gunder og Tellef til 1724, då kom namnet Knut igjen.  Tellef Knudsen var f. ca. 1760, d. 1803 g.m. Helje Jensd. Voie f. 1765.  Sonen Knud Tellefsen, f. 1790, var siste eigaren av denne ætta på manns-sida.  Den gamle velstand som fedrane hans hadde levd i, tok slutt i dei harde åra 1820-40".

 

Takk for denne innføringen i Knud Brekkas etterkommere, Oddbjørn. Jeg henger meg litt opp i den Niels Gundersen Langsæv, som selger sin del i Barbuelva i 1576. Kan du plassere han i noen sammenheng ? Langsæv gård med Barbuelva var eid av Jon Bringsvær I sin tid så vidt jeg kjenner til, og gavebrevene til Erik Munk fra 1571 er godt kjent. Givere var bl.a. Simon Tjøgersen på sin kone Sigrd Bjørnsdatters vegne, Ingeborg Gundersdatter og hennes sønn Bent Nilsen, Amund Persson, og barna til Anders Herlovsen Tingstveit. Niels Gundersen bør ha en plass blant disse ?

 

[Oddbjørn Johannessen]

Takk for denne innføringen i Knud Brekkas etterkommere, Oddbjørn. Jeg henger meg litt opp i den Niels Gundersen Langsæv, som selger sin del i Barbuelva i 1576. Kan du plassere han i noen sammenheng ? Langsæv gård med Barbuelva var eid av Jon Bringsvær I sin tid så vidt jeg kjenner til, og gavebrevene til Erik Munk fra 1571 er godt kjent. Givere var bl.a. Simon Tjøgersen på sin kone Sigrd Bjørnsdatters vegne, Ingeborg Gundersdatter og hennes sønn Bent Nilsen, Amund Persson, og barna til Anders Herlovsen Tingstveit. Niels Gundersen bør ha en plass blant disse ?

 

Nei, jeg kan dessverre ikke plassere Niels Gundersen Langsæv - og jeg finner ham ikke nevnt i noen av Erik Munks brev, så kilden må her være en annen.

 

Jeg fant imidlertid et interessant Munk-brev, som jeg inntil nå har oversett.  Det er derinitivt relevant for denne tråden, siden det omtaler (dessverre uten konkret navns nevnelse) Mads Thomassen Øvre Brekkas far - og nå er det altså Brekka på Tromøya (Ikke i Austre Moland) det gjelder:

 

"Et Papir Prov derudi 4 Mænd bekjender, at være paa Barbo 26. Januar 1580 og der hørte, at Erik Munk tilspurgte Madz Thønesen (DX: Tomesen) i Brecken om ham var noget vitterligt at hans afgangne Fader gik Niels Amondsens Bud til ham og bød ham Songe udi Forligelse.  Da svarede han, at det var ham vitterligt at have hørt at hans Fader, det baade Niels Amondsen og hans Kvinde bad forn. hans Fader at han med andre Dannemænd vilde legge sig udi og forlige hannom og Erik Munk om den Trætte mellem Hafstad og Songe og bade Erik at han vilde forskaane ham med den Tiltale, da vilde han unde hannem hans Part i Songe og der hans Fader kom tilbage igjen fra Erik hermede han at Erik blev intet beraad paa at vilde have hans Gaard for den Tiltale.  Act. ut. sup."

 

Kilde:  "Erik Munks Breve 1591" (v/Sophus Jenssen), Aust-Agder-Arv 21/1956, s. 22 (brev nr. 12).

[Oddbjørn Johannessen]

Far til Mads Thomassen Øvre Brekka må altså ha vært en Thomas (Brekka?), som er død før 1580 (sannsynligvis mellom 1576 og 1580) - og som har vært (en av) Niels Aamundsens talsmenn overfor Erik Munk.  Den "Trætte mellem Hafstad og Songe" det her er snakk om, går jeg ut fra gjelder en anklage om at Niels Aamundsen hadde tatt seg ulovlig til rette i Havstad skog (i 1576 ser det ut til, jf. flere andre Munk-brev).

Endret September 1, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Far til Mads Thomassen Øvre Brekka må altså ha vært en Thomas (Brekka?), som er død før 1580 (sannsynligvis mellom 1576 og 1580) - og som har vært (en av) Niels Aamundsens talsmenn overfor Erik Munk.  Den "Trætte mellem Hafstad og Songe" det her er snakk om, går jeg ut fra gjelder en anklage om at Niels Aamundsen hadde tatt seg ulovlig til rette i Havstad skog (i 1576 ser det ut til, jf. flere andre Munk-brev).

 

Interessant funn, Oddbjørn ! Det endte vel med at Niels Aamundsen måtte flytte til Fervig, og Erik Munk tok over Songe ? Dog veldig underlig at ikke transaksjonen med Niels Gundersen er nevnt i disse brevene. Songefolket leide Havstad på 1500-tallet, først av Gunnulv Åkvåg, og senere av Nils Tingsaker. Kan Nils Tingsaker være identisk med Niels Gundersen tro ? Ellers ble jo også gårdene Havstad og Longum solgt til Erik Munk, bl.a. med Brynjulv Bjørnsen som selger. Er der en slektsrelasjon til Sigrid Bjørnsdatter ?

 

[Oddbjørn Johannessen]

Interessant funn, Oddbjørn ! Det endte vel med at Niels Aamundsen måtte flytte til Fervig, og Erik Munk tok over Songe ? Dog veldig underlig at ikke transaksjonen med Niels Gundersen er nevnt i disse brevene. Songefolket leide Havstad på 1500-tallet, først av Gunnulv Åkvåg, og senere av Nils Tingsaker. Kan Nils Tingsaker være identisk med Niels Gundersen tro ? Ellers ble jo også gårdene Havstad og Longum solgt til Erik Munk, bl.a. med Brynjulv Bjørnsen som selger. Er der en slektsrelasjon til Sigrid Bjørnsdatter ?

 

 

Jeg tviler på om Niels Gundersen Langsæv var identisk med Niels Tingsaker.  Jeg kan ikke se noen annen "forbindelse" der enn at begge heter Niels.  Jeg ser imidlertid ikke bort fra en mulig slektsrelasjon mellom Aslak Gundersen Barbu (senere Mørfjær) og Niels Gundersen Langsæv.  Erik Munk "handlet" jo til seg det meste av det som fantes av eiendom langs Barbuelva, og da Barbu Jernverk ble anlagt i 1574, lå antakelig masovnen helt oppe ved Langsævannet.  Det er heller ikke urimelig å tenke seg at navnet Barbu (strandstedet) har sin opprinnelse knyttet til at her hadde gården Langsæv sine sjøboder.

Endret September 1, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Det var mange som hadde eiendom i og rundt Barbu, og som solgte/pantsatte til Erik Munk i 1570-årene - antakelig i forbindelse med etableringen av Barbu jernverk - bl.a. Simon "Thøg(g)ersen/Thorgersen", ektemann nr 2 til Sigrid Bjørnsdatter, som da var enke etter Gunder Jonsen.  Det står i et brev datert "Barbo Sal. Trekongersdag 1575":

"Simen Thøgersen hans Pantebrev paa Pergament der udinden han med hans Hustru Sigrid Bjørnsdatters Samtykke pantsætter til Erik Munk saa meget som forn. hans Hustru eiger i Langseff som hende tilfalden er efter hendes børn, som hun otte med Gunder Jonsen, for XI gamle daler, hvilken Part Erik Munk skal nyde, bruge og beholde for et brugelig Pant saa længe det kommer hans Hustru til og hun beholder det med Lov og Dom, og naar hun Pant igjen skal løse fra Erik Munk eller hans Arvinger, da skal Erik Munk og hans Arvinger have forn. XI Daler igjen til godt Rede".

[Oddbjørn Johannessen]

Allerede 12. september 1571 hadde forresten Simon Thøgersen signert et "Gavebrev paa Papir, derudinden han giver Erik Munk hans Part og saameget som han eiger udi Barbo Aa og op under Aasen (Obsen?) paa baade sider ud med samme Aa saa langt som Langsefs Eiendom rækker og derfor siger samme Aa med sin forn. Grund i Længden og Bredden fra sig og sine Arvinger og under Erik Munk og hans Arvinger til Odels og everlig Eie".

[Oddbjørn Johannessen]

For å begynne med det siste først, Oddbjørn, så var vel Nils Christophersen Gjervoll/Hove gift med Birgitte Jørgensdatter Gjesøya, datter av Jørgen Thomassen. Altså ikke Birgitte Thomasdatter. Vi har imidlertid Birgitte Thomasdatter Merdø g.m. Anders Nielsen Neskilen. Disse fikk datteren Birgitte I 1670, så selv hun er antagelig (for) mye yngre enn sine eventuelle brødre ? 

 

 

 

Jeg tror jeg glemte å kommentere dette, Helge.  Beklager!  Du har selvsagt helt rett i det du skriver her.  Det gir meg også anledning til å rette en feil som verserer i flere slektsoversikter på nettet vedrørende Herlofson-slekten i Arendals-området.  Birgitte Thomasdatter oppgis der å være datter av en Thomas Hansen Merdø.  Han har, så vidt meg bekjent, aldri eksistert.  Birgitte Thomasdatters far var åpenbart Thomas Madsen Merdø.

Endret September 19, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

 

Nils Christophersens skifte ble holdt den 21/12-1696. I forbindelse med skiftet til Jens Nilsen Gjervoll i 1682 bekreftet Nils at han hadde solgt 1/4-del av Gjervoll og Schiørmo til Jens Nilsen, hans kone og deres 2 arvinger, for 200 riksdaler. I 1687 overtok Nils 3 og 2/3-del kalveskinn pantegods i Gjerstad under Tromøy for 22 riksdaler, fra Poul Drucken Arendal. I 1680 overdro den samme Drucken 1 hud i Hove, som hans kone Else Henriksdatter hadde pantsatt til Herlof Hove, for 200 riksdaler. Nils lånte ut penger mot pant i eiendom, og en lang rekke pantekrav inngikk i hans dødsbo. Netto i boet var 328 riksdaler.

 

Dette er kanskje sidespor, men man vet aldri..

 

En liten fortsettelse av "sidesporet", siden jeg allerede har nevnt Herlofson-slekten:  Hvem var Herlof Hove?  Det kan sett ut som om han er opphavet til Herlof-navnet i Herlofson-slekten - men ikke som stamfar.  Herlofs enke ble gift med en Peder Hove, og linjen videre til Herlofson-slekten går via en datter av denne Peder.  Jeg har sett patronymet Thomassen knyttet til Herlof Hove, men ingen dokumentasjon på dette.  Han er også i et par slektsoversikter på nettet kalt Herlof Sandum.

[Helge Berntsen]

En liten fortsettelse av "sidesporet", siden jeg allerede har nevnt Herlofson-slekten:  Hvem var Herlof Hove?  Det kan sett ut som om han er opphavet til Herlof-navnet i Herlofson-slekten - men ikke som stamfar.  Herlofs enke ble gift med en Peder Hove, og linjen videre til Herlofson-slekten går via en datter av denne Peder.  Jeg har sett patronymet Thomassen knyttet til Herlof Hove, men ingen dokumentasjon på dette.  Han er også i et par slektsoversikter på nettet kalt Herlof Sandum.

 

Så vidt jeg kjenner til reises det spørsmål allerede i Dypvågbøkene omkring et antall foreliggende slektstavler om Herlofsen-slekten som antagelig er feilaktige. Herlofsen-slekta på Tingstveit er veldokumentert tilbake i tid, og enkelte vil ha det til at Herlov Andersen Tingstveit/Vestre Sandøya (d. etter 1591) skulle inngå i Arendals-slekten, men det er ingen dokumentasjon for dette. Herlovs sønn Nils var blant distriktets største jordeiere omkring 1610, og mye tyder på at dette må ha kommet fra hans ukjente kones slekt. Hans søster Berte skal ha giftet seg med Thomas Ommundsen Bjelland. Hvorvidt det fantes en Herlof Sandum er et åpent spørsmål, men Herlof Hove er en reell person. Vet ikke hvilke tanker du har omkring dette ?

 

[Oddbjørn Johannessen]

Så vidt jeg kjenner til reises det spørsmål allerede i Dypvågbøkene omkring et antall foreliggende slektstavler om Herlofsen-slekten som antagelig er feilaktige. Herlofsen-slekta på Tingstveit er veldokumentert tilbake i tid, og enkelte vil ha det til at Herlov Andersen Tingstveit/Vestre Sandøya (d. etter 1591) skulle inngå i Arendals-slekten, men det er ingen dokumentasjon for dette. Herlovs sønn Nils var blant distriktets største jordeiere omkring 1610, og mye tyder på at dette må ha kommet fra hans ukjente kones slekt. Hans søster Berte skal ha giftet seg med Thomas Ommundsen Bjelland. Hvorvidt det fantes en Herlof Sandum er et åpent spørsmål, men Herlof Hove er en reell person. Vet ikke hvilke tanker du har omkring dette ?

 

 

Foreløpig har jeg ingen konkrete tanker om dette, men jeg skal forsøke å "fotfølge" Herlof Hove i lensregnskapene og se om det eventuelt kan avklare noe.

[Helge Berntsen]

Foreløpig har jeg ingen konkrete tanker om dette, men jeg skal forsøke å "fotfølge" Herlof Hove i lensregnskapene og se om det eventuelt kan avklare noe.

 

Den som kalles Herlov Hove var sønnen til Berte Herlovsdatter og Thomas Ommundsen Bjelland som jeg nevnte tidligere. Han satt med 1 hud i pant i Hove og var trolig bosatt der. Eiendommen ble innløst av Nils Christophersen i 1680, antagelig etter Herlovs død.

 

[Oddbjørn Johannessen]

Den som kalles Herlov Hove var sønnen til Berte Herlovsdatter og Thomas Ommundsen Bjelland som jeg nevnte tidligere. Han satt med 1 hud i pant i Hove og var trolig bosatt der. Eiendommen ble innløst av Nils Christophersen i 1680, antagelig etter Herlovs død.

 

Har du noen kildehenvisning her, Helge?