Merdø (Tromøy, A-A), 1600-tallet

[Helge Berntsen]

Har du noen kildehenvisning her, Helge?

 

Dette er nok hovedsaklig Dypvågbøkene, Oddbjørn, som også nevner Thomas Ommundsens sønn Lars Thomassen Narestø som en "stamfar" til Herlofsen-familien (DB s. 630), gift med Maren Pedersdatter. Huden i Hove gjaldt som sagt et lån til Else Henriksdatter, Poul Druckens hustru, på 200 riksdaler. 

 

Endret September 19, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Dette er nok hovedsaklig Dypvågbøkene, Oddbjørn, som også nevner Thomas Ommundsens sønn Lars Thomassen Narestø som en "stamfar" til Herlofsen-familien (DB s. 630), gift med Maren Pedersdatter. Huden i Hove gjaldt som sagt et lån til Else Henriksdatter, Poul Druckens hustru, på 200 riksdaler. 

 

 

OK.  Jeg tror nok det er behov for å gå opp noen kildespor på nytt her.  Jeg finner også de opplysningene du her refererer til bl.a. i GENI.  I en av slektsoversiktene der gjøres også Torgrim Thomassen Flosta til Thomas Ommundsens/Aanundsens sønn - og Thomas kalles Thomas Narestø.

 

I en annen oversikt er Maren Pedersdatter presentert som datter til en Peder Hove - og stedatter til Herlof Hove...

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg ser at den hypotesen at Herlof Thomassen Hove skal ha vært bror til Lars Thomassen Narestø og sønn til Thomas Aanundsen Bjelland, blir avvist i boken Slekten Herlofson gjennom 400 år (1973).

Endret September 19, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå gått gjennom en del kilder (landskattelister, odelsmanntall, rosstjenesten 1644, koppskatten 1645, skattematrikkelen 1647, fogdemanntallene 1664-66) når det gjelder Hove (og Sandum) - og bildet jeg da ser, er litt forvirrende.  

 

1610-1620:  Kiedel Hoffue er ødegårdsmann på Hove.

1621-1628:  Marren Hoffue (Kiddels enke?)

1629-1636:  Peder Hoffue

1637-           Herloff Hoffue

 

"Forvirringen" gjelder hvordan disse personene forholder seg til hverandre.  Som antydet ovenfor, vil jeg gå ut fra at Maren Hove er Kittel Hoves enke.  I enkelte sekundærkildeframstillinger blir Peder presentert som Kittels sønn.  Det går ikke uten videre fram av de kildene jeg har undersøkt, men høres logisk ut.  De samme kilder antyder at Herlof så blir gift med Peders enke.

 

Forvirringen blir ikke mindre om vi går videre framover til 1640-årene:

 

Rosstjenesten 1644: Herlouf Hoffue eiger i Neere Sandem ? 1/4 kalfschind

 

Koppskatten 1645: 

Hove - Herlauff och hanns quinde och en Daatter Maren.

Nedre Sandum: Olluff och hanns quinde deris Søn Olluff döttere Ambör och Marte; Tommas(?) hanns quinde deris Sønner Aammund och Tarald

 

Skattematrikkelen 1647:

Hove - Kongl. Mayt. biuger til Peder Hoffue och eiger 1 hud

Nedre Sandum: Oluf och Omund Sanden eiger och bruger 16 kaldschd.; Herløff Hauffue eiger 8 kaldschd.; Od Flaadeuigen 8 kaldschd.; Eiger de samtligen 1 kaldschd.; Prestenn 1 giedschinnd.

 

Her ser vi at Herlof Hove altså har odelsgods i Sandum.  Hove var krongods helt til 1663.  Og så ser vi også at i 1647 dukker en Peder Hove opp igjen som bruker av Hove.  Hvem var han?

 

I 1664 (fogdemanntallet) er Herloff, 66 år,igjen  bruker av Hoves ene hud.  Sønnen Peder Herloffsen, 20 år, er dreng på gården.

I et udatert manntall (ant. også fra 1664) blir dette gjentatt.

I 1666 er også Herloff - nå 70 år - bruker av hele Hove.

 

I et odelsmanntall fra 1661 er Herloff Hoffue oppført som eier av 1 h 1 ksk i Sandum.

[Helge Berntsen]

Jeg ser at den hypotesen at Herlof Thomassen Hove skal ha vært bror til Lars Thomassen Narestø og sønn til Thomas Aanundsen Bjelland, blir avvist i boken Slekten Herlofson gjennom 400 år (1973).

 

Om jeg forstår Dypvågbøkene rett er det dissens om konklusjonen i Herlofsens slektsbok, av typen "mangler enhver dokumentasjon"

.

 

[Helge Berntsen]

Jeg har nå gått gjennom en del kilder (landskattelister, odelsmanntall, rosstjenesten 1644, koppskatten 1645, skattematrikkelen 1647, fogdemanntallene 1664-66) når det gjelder Hove (og Sandum) - og bildet jeg da ser, er litt forvirrende.  

 

1610-1620:  Kiedel Hoffue er ødegårdsmann på Hove.

1621-1628:  Marren Hoffue (Kiddels enke?)

1629-1636:  Peder Hoffue

1637-           Herloff Hoffue

 

"Forvirringen" gjelder hvordan disse personene forholder seg til hverandre.  Som antydet ovenfor, vil jeg gå ut fra at Maren Hove er Kittel Hoves enke.  I enkelte sekundærkildeframstillinger blir Peder presentert som Kittels sønn.  Det går ikke uten videre fram av de kildene jeg har undersøkt, men høres logisk ut.  De samme kilder antyder at Herlof så blir gift med Peders enke.

 

Forvirringen blir ikke mindre om vi går videre framover til 1640-årene:

 

Rosstjenesten 1644: Herlouf Hoffue eiger i Neere Sandem ? 1/4 kalfschind

 

Koppskatten 1645: 

Hove - Herlauff och hanns quinde och en Daatter Maren.

Nedre Sandum: Olluff och hanns quinde deris Søn Olluff döttere Ambör och Marte; Tommas(?) hanns quinde deris Sønner Aammund och Tarald

 

Skattematrikkelen 1647:

Hove - Kongl. Mayt. biuger til Peder Hoffue och eiger 1 hud

Nedre Sandum: Oluf och Omund Sanden eiger och bruger 16 kaldschd.; Herløff Hauffue eiger 8 kaldschd.; Od Flaadeuigen 8 kaldschd.; Eiger de samtligen 1 kaldschd.; Prestenn 1 giedschinnd.

 

Her ser vi at Herlof Hove altså har odelsgods i Sandum.  Hove var krongods helt til 1663.  Og så ser vi også at i 1647 dukker en Peder Hove opp igjen som bruker av Hove.  Hvem var han?

 

I 1664 (fogdemanntallet) er Herloff, 66 år,igjen  bruker av Hoves ene hud.  Sønnen Peder Herloffsen, 20 år, er dreng på gården.

I et udatert manntall (ant. også fra 1664) blir dette gjentatt.

I 1666 er også Herloff - nå 70 år - bruker av hele Hove.

 

I et odelsmanntall fra 1661 er Herloff Hoffue oppført som eier av 1 h 1 ksk i Sandum.

 

Nå er det jo en viss logikk i alt dette, Oddbjørn, men den logikken krever noe mer dokumentasjon før en kan trekke for mange konklusjoner. Forhåpentligvis kan det finnes noe i Agderbrev som kan hjelpe. Har ikke de relevante bygdebøkene, men har registrert Herlofsen-problemet fra langt tilbake. Herlof Hove og Herlof Sandum fremstår jo nå som en person, om ikke annet..

[Oddbjørn Johannessen]

Om jeg forstår Dypvågbøkene rett er det dissens om konklusjonen i Herlofsens slektsbok, av typen "mangler enhver dokumentasjon"

.

 

 

Ja, samtidig som det i Herlofsens slektsbok også hevdes at andre hypoteser (bl.a. Finne-Grønn) mangler enhver dokumentasjon :-)

Herlofsons slektsbok kaller Herlof Hove for Herlof Thomassen, men avviser at han kan ha vært bror til Lauritz Thomassen Narestø.  I boka står dermed Herlof (slik jeg oppfatter framstillingen) uten kjente forfedre.  Det anføres for øvrig at Maren Pedersdatter Hove, gift med Lauritz Rasmussen Narestø-Neskilen, var Herlov Hoves stedatter.

[Helge Berntsen]

Ja, samtidig som det i Herlofsens slektsbok også hevdes at andre hypoteser (bl.a. Finne-Grønn) mangler enhver dokumentasjon :-)

 

Finne-Grønns Herlofsen-slekt kan ikke føres videre til Arendal/Tromøy i det aktuelle tidsrommet så langt jeg kjenner til ?

 

Herlof Rasmussen giftet seg med Aase Stiansdatter fra Neskilen I 1724. Han kjøpte en eiendom på Gjesøya ved Arendal av rådmann Niemands enke i 1727, for 350 riksdaler, inklusive husbygninger. Han videresolgte eiendommen i 1736 for 500 riksdaler til Ellen Pedersen, enke etter Søren Pedersen. Altså "nyere tid".

 

Herlof var barnebarn av den omtalte Lars Thomassen Narestø.

Endret September 20, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan også ta med hvordan deler av denne problematikken framstilles i Flosta-bøkene:

 

Der føres Tommes Onundsen Bielland (ca. 1560-ca. 1627) og kona Birgitte opp som foreldre til Torgrim Thommesen Nedre Flosta (1585-1635) g.m. Ingeborg Joensdatter (som giftet seg som enke med Tjøstolv Thoresen Hovdan).

 

Det blir ikke nevnt andre barn av Thomas Bjelland enn Torgrim.

 

Rasmus Larsen (Lauritzen) Narestø (1652-1702), g.m. Ingeborg Evensdatter Dahl, blir ikke presentert i en slektskontekst.  Enka giftet seg med Henrich Nielsen Skare.

 

Thomas Bjellands tilknytning til Flosta er bl.a. begrunnet med hva slags jordegods han eide i 1624 - og jeg siterer derfor fra Odelsmanntallet:

 

Tommidz Onundsen Bielland eiger till oedell, i neere Sanndem 8 1/4 ksk; I Flouster i Flouster sogenn 1 h; I Soelberg i Holts sogenn 1 gsk; Panndtet i Floster 1/2 h; Panndtet i Soelberg 1/2 gsk.

 

------------

 

For øvrig har Gunnar Molden en fyldig gjennomgang av Hoves historie fra gården blir avhendet av Kronen i 1663 (Tromøyfolk gjennom tidene, bind II).

Endret September 20, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

 

Finne-Grønns Herlofsen-slekt kan ikke føres videre til Arendal/Tromøy i det aktuelle tidsrommet så langt jeg kjenner til ?

 

Herlof Rasmussen giftet seg med Aase Stiansdatter fra Neskilen I 1724. Han kjøpte en eiendom på Gjesøya ved Arendal av rådmann Niemands enke i 1727, for 350 riksdaler, inklusive husbygninger. Han videresolgte eiendommen i 1736 for 500 riksdaler til Ellen Pedersen, enke etter Søren Pedersen. Altså "nyere tid".

 

Herlof var barnebarn av den omtalte Lars Thomassen Narestø.

 

Slekten Herlofson gjennom 400 år framstiller slektssammenhengen slik:

 

I. Lauritz Christensen g.m. NN Rasmusdatter Hesthag

 

2. Rasmus Lauritzen Uren - Neskilen g.m. NN

 

3. Lauritz Rasmussen Narestø-Neskilen (ca. 1620 - ca. 1660) g.m. Maren Pedersdatter Hove (Herlof Hoves stedatter)

 

4. Rasmus Lauritzen Narestø g.m. Ingeborg Evensdatter Dahll

 

5. Herlof Rasmussen Narestø-Neskilen-Kolbjørnsvik g.m. Aase Stiansdatter Neskilen

Endret September 20, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Dypvåg-bøkene har en annen framstilling:

 

1 Thomas Åmundsen Bjelland g.m. NN Herlovsdatter (ant. søster til Nils Herlovsen V. Sandøya)

 

2  Lars Thomassen Narestø g.m. Maren Pedersdatter Hove

 

3  Rasmus Larsen Narestø g.m. Ingeborg Evensdatter Dahl

 

4  Herlov Rasmussen

 

Det opplyses ellers at Lars Thomassens hustru, Maren Pedersdatter, var stedatter til Lars' eldre bror, Herlov Thomassen Hove.

 

------

 

En annen relevant familie:

 

1 Torgrim Nedre Flosta (nevnt som husmann i 1624) g.m. Ingeborg Jonsdatter

 

2 Tomas Torgrimsen Narestø g.m. Berte Evensdatter Dahl

 

3 Torgrim Tomassen Narestø g.m. Susanne Eriksdatter Arnevik

 

 

Og så var det Flosta-bøkenes versjon:

 

1. Tommes Onundsen Bielland g.m. Birgitte NNdtr.

 

2. Torgrim Thommesen Nedre Flosta g.m. Ingeborg Joensdatter

 

3. Thommes Torgrimsen Nedre Flosta g.m. Marte Einersdatter

 

4. Torgrim Thommesen Nedre Flosta g.m. Susanne Eriksdatter Arnevik

 

----------

 

1. Rasmus Larsen Narestø g.m. Ingeborg Evensdatter Dahl (senere g.m. Henrich Nielsen Skare)

 

2. Herlof Rasmussen Narestø-Kolbjørnsvik g.m. Aase Stiansdatter Neskilen

[Helge Berntsen]

Slekten Herlofson gjennom 400 år framstiller slektssammenhengen slik:

 

I. Lauritz Christensen g.m. NN Rasmusdatter Hesthag

 

2. Rasmus Lauritzen Uren - Neskilen g.m. NN

 

3. Lauritz Rasmussen Narestø-Neskilen (ca. 1620 - ca. 1660) g.m. Maren Pedersdatter Hove (Herlof Hoves stedatter)

 

4. Rasmus Lauritzen Narestø g.m. Ingeborg Evensdatter Dahll

 

5. Herlof Rasmussen Narestø-Neskilen-Kolbjørnsvik g.m. Aase Stiansdatter Neskilen

Jeg er med på ledd 4 og 5, men av denne fremstillingen var altså Maren Pedersdatter gift med Laurtiz Rasmusssen, i tillegg til eller i stedet for Lars Thomassen Narestø, og Lauritz var Rasmus far. Der var vel også en datter Kirsten Lars- eller Lauritzdatter.

 

Jeg kan for lite om dette, men kanskje skiftene etter noen av de aktuelle personene kan bidra. Skiftet etter Rasmus Lauritzen skal ha blitt holdt den 25/9-1703, og skiftet etter hans kone Ingeborg ble holdt den 8/4-1710. Hun hadde ingen barn med sin andre ektemann Henrik Nilsen Skare. Deres sønn Lars/Lauritz døde ugift på sjøen, og skiftet hans ble holdt den 26/9-1714. Sønnen Even omkom ved en drukningsulykkke, og skiftet ble holdt den 17/12-1767.

 

Søsteren eller halvsøsteren til Rasmus, Kirsten Larsdatter, var gift 2 ganger, først med Tallak Arnesen, og så med Hans Gramsen Øvre Mesel i Froland, så vi ikke glemmer Gram-navnet..

Endret September 20, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg er med på ledd 4 og 5, men av denne fremstillingen var altså Maren Pedersdatter gift med Laurtiz Rasmusssen, i tillegg til eller i stedet for Lars Thomassen Narestø, og Lauritz var Rasmus far. Der var vel også en datter Kirsten Lars- eller Lauritzdatter.

 

Jeg kan for lite om dette, men kanskje skiftene etter noen av de aktuelle personene kan bidra. Skiftet etter Rasmus Lauritzen skal ha blitt holdt den 25/9-1703, og skiftet etter hans kone Ingeborg ble holdt den 8/4-1710. Hun hadde ingen barn med sin andre ektemann Henrik Nilsen Skare. Deres sønn Lars/Lauritz døde ugift på sjøen, og skiftet hans ble holdt den 26/9-1714. Sønnen Even omkom ved en drukningsulykkke, og skiftet ble holdt den 17/12-1767.

 

Søsteren eller halvsøsteren til Rasmus, Kirsten Larsdatter, var gift 2 ganger, først med Tallak Arnesen, og så med Hans Gramsen Øvre Mesel i Froland, så vi ikke glemmer Gram-navnet..

 

Problemet (et av dem!) er jo at vi her har tre ulike versjoner (Herlofson-boka, Dypvåg-bøkene, Flosta-bøkene) - og ingen av de tre versjonene inneholder tilstrekkelig med kildehenvisninger til at det er mulig å ta stilling til hva som er rett og hva som er feil.

[Helge Berntsen]

Problemet (et av dem!) er jo at vi her har tre ulike versjoner (Herlofson-boka, Dypvåg-bøkene, Flosta-bøkene) - og ingen av de tre versjonene inneholder tilstrekkelig med kildehenvisninger til at det er mulig å ta stilling til hva som er rett og hva som er feil.

Jeg sitter i glasshus, så jeg skal ikke si noe. Hvem skrev Herlofsen-boka ?

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg sitter i glasshus, så jeg skal ikke si noe. Hvem skrev Herlofsen-boka ?

 

Einar Diesen - på oppdrag fra, og i samarbeid med - representanter for Herlofson-familien.  Forordet er signert P. D. Herlofson, Sigurd Herlofson og N. B. Herlofson (Oslo/Arendal 1973).

[Oddbjørn Johannessen]

La meg ta med at Herlofson-boka henviser til O. A. Aalholm mht. støtte for sitt syn.

[Oddbjørn Johannessen]

Skiftet etter Rasmus Larsens (Lauritzens) kone, Ingeborg Evensdatter, har jeg funnet - men ikke skiftet etter Rasmus selv.

[Oddbjørn Johannessen]

Sitat fra Flosta bygdebok II (2014), s. 14:

 

"Nedre Flostas jord var i de første årene på 1600-tallet delt i tre bruk.  To av brukene var nøyaktig like store, og var hver på 1 1/2 hud, hvorav 1 hud var odelsjord og 6 ksk pantegods.  (...)  Den ene av de to eierne av disse brukene bodde på gården, mens den andre til å begynne med bodde på gården Bjelland på Tromøya.  Det treje bruket var lite, sannsynligvis kun på 3 ksk..  De to store jordeierne var Even Nedre Flosta, "krone- og leilendingbonden", og Thommes (Tommidz) Onundsen) Bielland.
(...)

Nedre Flosta var i 1647 delt i seks bruk, men kun med fire brukere.  Tre av brukerne bodde på Nedre Flosta, en bodde i Narestø.  To av brukene var eid av utenbygdsboende og bortleid til Flostaboere.  Det støreste bruket tilhørte Torgrim Thommesen.  Det var fremdeles "intakt" i forhold til hva hans far, Thommes, hadde brukt tidlig på 1600-tallet".

 

(...)

 

Hustomten "indenfor Vaa-becken" i Narestø kjøpte Rasmus Larsen *) i 1680-årene av Osmund Christensen Blødemyr og søsteren Marthe Christensdatter fra den gamle strandsitterslekten i Narestø".

 

*)  Hvor Rasmus Larsen (Lauritzen) kom fra - eller hvem som var hans foreldre - står det ingenting om.

Endret September 20, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Herlof Hove - et forsøk på foreløpig oppsummering:

 

- Han er i diverse sekundærkilder kalt Herlof Thomasen Hove, men jeg har ikke sett patronymet hans nevnt i noen primærkilde.

- Han må, ifølge aldersoppgavene fra 1660-årene, være født mellom 1596 og 1598 - og er sannsynligvis død litt før 1680.  Vi kjenner ikke navnet på kona, men de hadde sønnen Peder Herlofsen, f. ca. 1644.  Kona var antakelig enke etter Peder Hove, som er ødegårdsmann/bruker av Hove i perioden 1629-1636.  Herlof overtar i 1637.

- I 1644 er Herlof Hove nevnt med en større eierpart i Nedre Sandum, og i 1645 bor han på Hove med sin "quinde och en Daatter Maren".  Hun må imidlertid være hans stedatter, for senere blir hun kalt Maren Pedersdatter.  I 1647 er det pussig nok ikke Herlof som bor på Hove, men en Peder Hove leier gårdens ene hud av Kongen (hvem var denne Peder?).  Herlof Hove er i 1647 nevnt under Nedre Sandum, der han eier 8 ksk.  I 1661 eier han 1 h i ksk i Sandum, men bor på Hove. Det gjør han også i 1664 og 1666.

- Herlofs forgjenger på Hove, Peder, er i sekundære kilder antatt å være sønn til Kiddel Hove, som er bruker av "ødegården" 1610-1620.  Maren Hove, som overtar som bruker i 1621, og som er nevnt t.o.m. 1628, er rimeligvis Kiddels enke (og antakelig Peders mor).

 

I 1663 selger Kongen Hove til Arendals-kjøpmannen Oluf Olsen, som også eide bl.a. Friholmen i Arendal.  Han var gift med Else Henrichsdatter - og deres sønn var den kjente prest og salmedikter Samuel Olsen Bruun..  Else Henrichsdatter giftet seg to ganger som enke.  Først med Peder Jørgensen Mæsel, deretter med tidligere sorenskriver i Telemark, Paul Drucken, som hadde slått seg ned som kjøpmann og trelasthandler i Arendal.  Det er usikkert om noen av disse bodde på Hove, men på et eller annet vis hadde Paul Drucken og kona pådratt seg gjeld til Herlof Hove (som altså selv aldri hadde eid jord i Hove, kun i Sandum).  Denne ble i 1680 innfridd av Niels Christophersen (Gjervoll), som da var gift med sin kone nr. 2, Dorthe Jørgensdatter Flood.  De bosatte seg da på Hove.  Dorthes mor, Anne Christophersdatter Stockman, var (ifølge Fritjof Foss) søster til Paul Druckens første kone, Alhed Christophersdatter.  Dorthe ble foreldreløs før hun var myndig, og flyttet da til sin onkel og formynder i Arendal, Paul Drucken.

 

(Hovedkilde for dette siste:  Gunnar Moldens Tromøyfolk II).

Endret September 20, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Om Herlof (Thomassen?) Hove så var sønn av Thomas Aanundsen Bjelland, er det ikke mulig å avgjøre ut fra det som så langt foreligger av kildemateriale.  Bjelland var kirkegods helt fram til midten av 1720-årene, og Thomas Bjelland er nevnt som bruker fram til ca. 1627.  Det er vanskelig å se av lensregnskapene hvem som var hans etterkommere.  Han var aldri, slik jeg tolker det foreliggende kildematerialet, bosatt på Flosta - og hvorvidt Torgrim Nedre Flosta var hans sønn, betrakter jeg som ren gjetning.

Jeg har ellers spekulert på om det kan ha vært slektskap mellom Thomas Bjelland og Thomas Merdø (som jo kom fra Bjellands nabogård Brekka), men - NB! - spekulasjonen er svært løs.

Endret September 20, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Det er nærliggende å tenke at følgende Tromøy-menn - nevnt i OM 1624 - var brødre, siden de har samme patronym og nøyaktig samme eierpart i Nedre Sandum:

 

1. Tommidz Onundsenn Bielland - 8 1/4 ksk odelsgods i Nedre Sandum.

2. Olluff Onundsenn Nedre Sandum - 8 1/4 ksk odelsgods i Nedre Sandum.

3. Toere Omundzenn Nedre Sandum - 8 1/4 ksk odelsgods i Nedre Sandum.

 

Og antakelig er dette også en bror:

 

(4.) Od Omunndsenn Fladeuigen i Øyestad - 7 ksk odelsgods i Nedre Sandum (+ 2 1/2 ksk odel i Nedre Brekka, Tromøy, på konas vegne).

 

Dette utgjør i sum 31 3/4 ksk av Nedre Sandums i alt 3 h (=36 ksk).  Hvor er resten av godset?

- Gierttrud Brecken i Trommesogn eier på vegne av sine barn 1 1/2 ksk i Nedre Sandum (i tillegg til 2 h i Brekka og 3 h i Lilleholt i Holt).

- Så er Tarral Aslagsen Barboe (med sine søsken) oppført med 1 gsk odelsgods i Øvre Sandum.  Ifølge Gunnar Molden har det imidlertid ikke i overskuelig tid eksistert noen gård ved navn Øvre Sandum.  Navnet Nedre Sandum reflekterer dermed et mulig "forhistorisk" forhold.  Det er derfor rimelig å anta at Øvre Sandum er feilskrift for Nedre Sandum - og da stemmer også matematikken (i hvert fall nesten):  Summen skulle bli 3 h 1/4 ksk.

 

--------------

Hvordan er så stillingen i 1647?

 

- Olluff og Ommund eier og bruker 16 ksk

- Herløff Hoffue eier 8 ksk

- Od Flaadeuigen 8 ksk

- "Eiger de samtligen" 1 ksk

- Presten eier 1 gsk

 

La oss så se på koppskatten 1645, der jeg nok har rotet litt med noen navnetolkninger i en tidligere kommentar:

 

- Olluff og hans "quinde", deres sønn Olluff og døtrene Ambør og Marte.

- Toere(?) og hans "quinde", deres sønner Aammund og Tarald.

 

Forsøk på sammenfattende tolkning:

 

*  En Aanund/Ommund Neder Sandum har antakelig hatt følgende sønner (jeg normaliserer navnene):

1. Thomas Aanundsen Bjelland

2. Oluf Aanundsen Nedre Sandum

3. Tore Aanundsen Nedre Sandum

4. Odd Aanundsen Fladevig (=Flødevigen på Hisøya)

(- muligens en Aanundsen g.m. Gjertrud Brekka?)

 

Neste generasjon:

- Thomas Aanundsen Bjelland må være far til Herlof Hove.

- Oluf Aanundsen er sannsynligvis far til den Oluf som eier halvparten av 16 ksk i Nedre Sandum i 1647.

- Tore Aanundsen er sannsynligvis far til den Ommund som eier den andre halvparten av 16ksk i Nedre Sandum i 1647.

(Når de to er ført opp sammen (med 16 ksk), skyldes det at det er de to som er brukere på gården)

- Odd Aanundsen lever fremdeles  1647 - så han tilhører altså forrige generasjon.

- Gjertrud Brekkas 1 1/2 ksk er redusert til 1 ksk og overtatt av de fire nevnte eierne.

- Kirken (presten) har overtatt Tarald Aslaksen Barbus ene geiteskinn i gården.

Endret September 20, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Noen av brødrene fra Nedre Sandum finner vi også tidlig på 1600-tallet.  Allerede i 1610 er Oluf bruker av Nedre Sandum, og Thomas er på Bjelland.  I hvert fall fra 1617 finner vi Odd i Flødevigen.  Faren (Aanund/Onund/Ommund) må være død før 1610.  Da er også Gjertrud Brekka enke, for hun er oppført som bruker av Nedre Brekka f.o.m. 1610.

 

Jeg har ellers ikke funnet bevis for at Lars (Lauritz) Thomassen Narestø og/eller Torgrim (Thomassen?) Nedre Flosta er Thomas Aanundsen Bjellands sønner.  Hva kan kildegrunnlaget ha vært for disse hypotesene, tro?

[Helge Berntsen]

Noen av brødrene fra Nedre Sandum finner vi også tidlig på 1600-tallet.  Allerede i 1610 er Oluf bruker av Nedre Sandum, og Thomas er på Bjelland.  I hvert fall fra 1617 finner vi Odd i Flødevigen.  Faren (Aanund/Onund/Ommund) må være død før 1610.  Da er også Gjertrud Brekka enke, for hun er oppført som bruker av Nedre Brekka f.o.m. 1610.

 

Jeg har ellers ikke funnet bevis for at Lars (Lauritz) Thomassen Narestø og/eller Torgrim (Thomassen?) Nedre Flosta er Thomas Aanundsen Bjellands sønner.  Hva kan kildegrunnlaget ha vært for disse hypotesene, tro?

 

Godt jobba, Oddbjørn ! Jeg forstår at Thomas eierdel I Flosta I 1624 kan gi grunnlag for spekulasjoner, men uten ytterligere dokumentasjon må altså Lars og Torgrim Thomassen forbli "hengende I lufta". Jeg har notert at Torgrim Thomassens enke giftet seg med Tiøstol Toresen Eidbo, og som enke etter ham I 1648 eide hun fremdeles 1 hud og 1 geiteskinn i Flosta, som hun leide ut til Gunder Nedre Flosta, som antas å ha vært en svoger, uten at det finnes dokumentasjon for den teorien..

 

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg lurer litt på denne Lars/Lauritz Thomassen Narestø.  Han er ikke å finne i noen primærkilder.  Den første Lauritz som dukker opp på Nedre Flosta, er en Lauritz Thorsen i 1660-årene (66 år i 1666).  Han har sønnen Thor (Tore), f. ca. 1663.  Denne Lauritz er fyldig presentert i Flosta-bøkene.  Og Rasmus Lauritzen dukker opp i Narestø først rundt 1680.

 

Det er imidlertid ikke urimelig at Torgrim Nedre Flosta kan ha vært en sønn av Thomas Aanudsen Bjelland, slik Flosta-bøkene hevder.  Jeg har heller ikke funnet Torgrim nevnt med patronym i primærkilder (noe også Dypvåg-bøkene påpeker), men det ser ut til at han fra overtar omtrent det Flosta-godsen som Thomas Bjelland eide - og han kaller sin eldste sønn Thomas.

 

Det må ha vært en form for slektskap mellom de to hovedeierne av Nedre Flosta i 1624, for de er i besittelse av noe av det samme godset.

 

* Thomas Aanundsen Bjelland eier (i tillegg til 8 1/4 ksk i Nedre Sandum) følgende:

- 1 h i Flosta (odelsgods) + 1/2 h i Flosta (pantegods)

- 1 gsk i Solberg i Holt (odelsgods) + 1/2 gsk i Solberg (pantegods)

 

* Oluf Evensen Nedre Flosta eier med sine 6 søsken:

- 1 h i Flosta (odelsgods) + 1/2 h i Flosta (pantegods)

- 1 gsk i Solberg i Holt (odelsgods) + 1/2 gsk i Solberg (pantegods)

 

Det er en kar til som kan være interessant i denne sammenhengen:

- Niels Tjøstolvsen Flosta (Flosta-bøkene antyder at han muligens var bror til Erik Tjøstolvsen Arnevik).  Han er ikke oppført med gods i Flosta, men på konas vegne besitter han 1 gsk odelsgods i Solberg i Holt.

[Oddbjørn Johannessen]

Ja, nå fant jeg plutselig følgende opplysning i Flosta bygdebok II (s. 49):

 

"Tommes Omundsen var født omtrent samtidig med Even Nedre Flosta, ca. 1560.  Tommes og Even eide mesteparten av jorda på Nedre Flosta på begynnelsen av 1600-tallet.  Ihht. en rettssak helt i begynnelsen av 1600-tallet var Tommidz og Even i slekt eller familie med hverandre.

(...)

Bortsett fra odelsjorda i Nedre Sandum, var eiendommen han (Tommes) eide og pantet i Nedre Flosta og I Solberg i 1624 nøyaktig like stor som Oluff Effuensens på samme tid.  Tommes og Birgitte fikk sønnen Torgrim, og det var han som førte slekten videre på Flosta".

Endret September 21, 2015 av Oddbjørn Johannessen