Gå til innhold
Arkivverket

Merdø (Tromøy, A-A), 1600-tallet


Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Ja, nå fant jeg plutselig følgende opplysning i Flosta bygdebok II (s. 49):

 

"Tommes Omundsen var født omtrent samtidig med Even Nedre Flosta, ca. 1560.  Tommes og Even eide mesteparten av jorda på Nedre Flosta på begynnelsen av 1600-tallet.  Ihht. en rettssak helt i begynnelsen av 1600-tallet var Tommidz og Even i slekt eller familie med hverandre.

(...)

Bortsett fra odelsjorda i Nedre Sandum, var eiendommen han (Tommes) eide og pantet i Nedre Flosta og I Solberg i 1624 nøyaktig like stor som Oluff Effuensens på samme tid.  Tommes og Birgitte fikk sønnen Torgrim, og det var han som førte slekten videre på Flosta".

 

Kan det være denne saken det refereres til tro:

 

Even Nedre Flosta er nevnt i en sak om gården Trø (?) i Høvåg, som var oppe på herredagen i Skien den 16/8-1613. Han står da sammen med oppsitterene på Solberg i Holt, hvilket stemmer bra med sønnen Oluffs tilknytning til denne gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Kan det være denne saken det refereres til tro:

 

Even Nedre Flosta er nevnt i en sak om gården Trø (?) i Høvåg, som var oppe på herredagen i Skien den 16/8-1613. Han står da sammen med oppsitterene på Solberg i Holt, hvilket stemmer bra med sønnen Oluffs tilknytning til denne gården.

 

Interessant!  I 1647 eier Elling Høvåg 1 h i Nedre Flosta, som han leier bort til Even (1 gsk), Jon (1 gsk) og Gunder (1/2 h).

Even eier selv 7 ksk, Jon 1 gsk og Oluf Askerøya 2 1/2 ksk, som han leier bort til Even (1 1/2 ksk) og Jon (1 ksk).

 

Resten av gården (1 h 1 ksk) er eid av Ingeborg Nes og hennes barn - altså enka etter Torgrim Thomassen (senere gift med Tjøstolv Thoresen Hovdan).

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Kan det være denne saken det refereres til tro:

 

Even Nedre Flosta er nevnt i en sak om gården Trø (?) i Høvåg, som var oppe på herredagen i Skien den 16/8-1613. Han står da sammen med oppsitterene på Solberg i Holt, hvilket stemmer bra med sønnen Oluffs tilknytning til denne gården.

 

Jeg fant denne Herredags-dommen, så nå får jeg bruke litt tid på å dechiffrere teksten :)

 

http://arkivverket.no/URN:rg_read/35543/58/?size=full&mode=0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg strever litt med deler av teksten, men ser at det dreier seg om arverettigheter til gården Trøe (Thraae) i Høvåg, og at det er to grupper av arvinger som står mot hverandre.  Den ene, som er den mest relevante i forhold til de siste innleggene i denne tråden, inneholder noen interessante koblinger - og jeg lurer jo på om bygdebokforfattere m.fl. virkelig har lest denne dommen?

 

Den sistnevnte gruppen av arvinger, som altså bør være innbyrdes beslektet, teller bl.a. følgende:

 

"Aase Th.... och hindis Børnn (...), Wrold Stullis? Arffuinger i Sanikedall i Bradtzberrig Leen, Effuind Floster i Nedenis leen, Thomas Bielland, Tarall Hoffues Arffuinger, som er Niels och Olluff med dieris Sødster Aasilde Ingeborrig (Luugsvand??) i Mandals Leen, Thorbiørn (Fiere?), Aase (Kom...?), Giertrud Walleswerd, Wroldt Soldberg och Thore Stendall".

 

Disse hevder at gården Trøe i Høvåg  er "dieris Rette Odell".

 

Dersom vi så igjen kaster et blikk på OM 1624, ser vi at Vrold Torgrimsen vestre Solberg i Holt da sitter med et odelsgods på 1 h 1/2 gsk i Trøe i Høvåg.  Hans far, Torgrim Solberg, skal ha vært gift med enka etter Vrold (Rolf) Oluffsen Songe.  Det er interessant å registrere at det må ha vært et slektskapsforhold mellom bl.a. Vrold Torgrimsen Solberg, Thomas Aanundsen Bjelland og Even Olufsen Nedre Flosta - og at Tarald-navnet her knyttes til Hove på Tromøya.  Disse opplysningene styrker for øvrig også den hypotesen at Torgrim Nedre Flosta kan ha vært Thomas Bjellands sønn (jf. det for dette området relativt sjeldne navnet Torgrim).

 

PS!  Den Wrold "Stulli" (min lesning), hvis arvinger er nevnt, er kanskje identisk med den Vrål Støle på Skåtøy, som har vært inne i diskusjonen i et par andre tråder?

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg strever litt med deler av teksten, men ser at det dreier seg om arverettigheter til gården Trøe (Thraae) i Høvåg, og at det er to grupper av arvinger som står mot hverandre.  Den ene, som er den mest relevante i forhold til de siste innleggene i denne tråden, inneholder noen interessante koblinger - og jeg lurer jo på om bygdebokforfattere m.fl. virkelig har lest denne dommen?

 

Den sistnevnte gruppen av arvinger, som altså bør være innbyrdes beslektet, teller bl.a. følgende:

 

"Aase Th.... och hindis Børnn (...), Wrold Stullis? Arffuinger i Sanikedall i Bradtzberrig Leen, Effuind Floster i Nedenis leen, Thomas Bielland, Tarall Hoffues Arffuinger, som er Niels och Olluff med dieris Sødster Aasilde Ingeborrig (Luugsvand??) i Mandals Leen, Thorbiørn (Fiere?), Aase (Kom...?), Giertrud Walleswerd, Wroldt Soldberg och Thore Stendall".

 

Disse hevder at gården Trøe i Høvåg  er "dieris Rette Odell".

 

Dersom vi så igjen kaster et blikk på OM 1624, ser vi at Vrold Torgrimsen vestre Solberg i Holt da sitter med et odelsgods på 1 h 1/2 gsk i Trøe i Høvåg.  Hans far, Torgrim Solberg, skal ha vært gift med enka etter Vrold (Rolf) Oluffsen Songe.  Det er interessant å registrere at det må ha vært et slektskapsforhold mellom bl.a. Vrold Torgrimsen Solberg, Thomas Aanundsen Bjelland og Even Olufsen Nedre Flosta - og at Tarald-navnet her knyttes til Hove på Tromøya.  Disse opplysningene styrker for øvrig også den hypotesen at Torgrim Nedre Flosta kan ha vært Thomas Bjellands sønn (jf. det for dette området relativt sjeldne navnet Torgrim).

 

PS!  Den Wrold "Stulli" (min lesning), hvis arvinger er nevnt, er kanskje identisk med den Vrål Støle på Skåtøy, som har vært inne i diskusjonen i et par andre tråder?

 

Regner med du finner sammenhengen i dette etterhvert, Oddbjørn. Jeg noterer meg at du klart skriver Vrold Torgrimsen Solberg. Andre kilder har kalt ham Vrold Torgeirsen, og faren som giftet seg med Rolf Oluffsens enke for Torgeir Solberg. Grunnlag for å endre navn i første omgang ? Det samme gjelder kanskje Thomas Aanundsen, Anundsen, Aanonsen, og ikke Ommundsen ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingressen lyder slik:

 

"Dom mellem Salffue Threÿe udj Nedenes Leen, paa sin egen och Vdj Fuldmagt(ig) paa sine sødskindtzs wegne, paa den ene, och Thomas Amundsøn paa Biellan paa den Anden side".

 

Vi ser altså at de to interesse-/familiegruppene har hver sin talsmann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med du finner sammenhengen i dette etterhvert, Oddbjørn. Jeg noterer meg at du klart skriver Vrold Torgrimsen Solberg. Andre kilder har kalt ham Vrold Torgeirsen, og faren som giftet seg med Rolf Oluffsens enke for Torgeir Solberg. Grunnlag for å endre navn i første omgang ? Det samme gjelder kanskje Thomas Aanundsen, Anundsen, Aanonsen, og ikke Ommundsen ?

 

Når det gjelder navneformer i såpass gammelt kildemateriale, råder det et mildt anarki.  Thomas kalles både Onunsen, Ommundsen, Anundsen, Amundsen (og slikkert flere varianter).  Når det gjelder mannen på Solberg, har jeg imidlertid bare sett Torgrimsen - og litt lenger uti denne herredagsdommen står det også helt tydelig Torgrimsen.

 

Variasjonen er også stor når det gjelder gårdsnavn.  Trø(e) skrives i OM 1624 Thrøede.  I den foreliggende herredagsdommen står det Thraae (og i ingressen faktisk Threÿe).

Den andre familiegruppen i krangelen om retten til Trøe - den som Salffue Ofuendsen "Threÿe" er fullmektig for - består, så vidt jeg kan se, av "Christenn Aasdall, Olluff Messell, Niels Giennestad, Tore Messell och Tarald Esketuedtz Arffuinger".

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder navneformer i såpass gammelt kildemateriale, råder det et mildt anarki.  Thomas kalles både Onunsen, Ommundsen, Anundsen, Amundsen (og slikkert flere varianter).  Når det gjelder mannen på Solberg, har jeg imidlertid bare sett Torgrimsen - og litt lenger uti denne herredagsdommen står det også helt tydelig Torgrimsen.

 

Variasjonen er også stor når det gjelder gårdsnavn.  Trø(e) skrives i OM 1624 Thrøede.  I den foreliggende herredagsdommen står det Thraae (og i ingressen faktisk Threÿe).

Den andre familiegruppen i krangelen om retten til Trøe - den som Salffue Ofuendsen "Threÿe" er fullmektig for - består, så vidt jeg kan se, av "Christenn Aasdall, Olluff Messell, Niels Giennestad, Tore Messell och Tarald Esketuedtz Arffuinger".

 

Da snakker vi Mesel i Froland vil jeg tro, og Tarald Eskeveit er trolig Tarald Torjesen ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KORREKSJON:  Det jeg har tolket som Hove i herredagsdommen, skal nok være Høvåg (Hoffua).  Det er med andre ord snakk om Tarald Høvågs arvinger, sønnene Niels og Oluf, samt datteren Aasille Ingeborrig (med et gårdsnavn? på L... i Mandals len).  Jeg finner nemlig i 1624 en "Olluff Taralsenn Øffre Høeuoeg" med 1 1/2 gsk til odel i Øvre Høvåg.  Øvrige brukere av Øvre Høvåg i 1624 er "Tostenn Omundsen Høeuoeg" (eier ikke gods i gården) og "Torgrimb Wlffsenn Quanndennes" (Kvannes), som eier mesteparten - hele 3 huder (i tillegg til mye annet gods).


Da snakker vi Mesel i Froland vil jeg tro, og Tarald Eskeveit er trolig Tarald Torjesen ?
 

 

Ja, antakelig.  

 

Navnene, i normalisert form:  Christen Asdal, Oluf Mæsel, Niels Gjennestad, Tore Mæsel og Tarald Esketveit.  

 

De tapte for øvrig saken.  Dommen gikk i favør av Thomas Aanundsen Bjelland & Co.

 

Så må det antakelig ha foregått noen salg og/eller makeskifter e.l. innad i eiergruppen mellom 1613 og 1624 - for sistnevnte år finner vi følgende eiendomsfordeling på Trø(e) - som var en halvgård på 3 h:

 

- Vrold Torgrimsen Vestre Solberg - 1 h 1/2 gsk (odelsgods)

- Trond Haffuorsen Steindal (ant. identisk med Thore Stendall) - 1 h (odelsgods)

- Oluf Taraldsen Øvre Høvåg - 1 1/2 gsk (odelsgods)

- Halduor Osulffsen Østre Vallesverd - 1 gsk (odelsgods); 1 ksk (kjøpegods)

- Aase Hoffuordsdatter - 2 ksk (odelsgods); 1 ksk (kjøpegods); 1 ksk (pantegods)

- Osmund Toestensen Trøe - 2 1/4 ksk (pantegods)

 

Vrold Torgrimsen Solberg har for øvrig også 1/2 huds pantegods i Høvåg-gården Steindal.

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kar som plutselig rinner meg i hu fra "Erik Munks Breve", er Thore Høvåg, som var en av medeierne i gården Songe i Tromøy sogn.  Og, som vi vet, var han bror til Vrold/Rolf Olufsen Songe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kar som plutselig rinner meg i hu fra "Erik Munks Breve", er Thore Høvåg, som var en av medeierne i gården Songe i Tromøy sogn.  Og, som vi vet, var han bror til Vrold/Rolf Olufsen Songe.

 

Jeg vet ikke om det er flere enn oss to som følger denne tråden, Oddbjørn, men her er det i det minste bragt frem en slektsforbindelse til Høvåg og Stendal, som det kunne vært interessaant å få litt kvalifisert input på fra mer lokale krefter.

 

Ellers var Christen Pedersen Asdal for lengst død da denne saken var oppe, så jeg er usikker på hvem Christen Asdal kan være ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er flere enn oss to som følger denne tråden, Oddbjørn, men her er det i det minste bragt frem en slektsforbindelse til Høvåg og Stendal, som det kunne vært interessaant å få litt kvalifisert input på fra mer lokale krefter.

 

Ellers var Christen Pedersen Asdal for lengst død da denne saken var oppe, så jeg er usikker på hvem Christen Asdal kan være ?

 

 

Ja, det blir nok mest dialog  :)

 

Det er jo interessant her at Vrold Torgrimsen Solbergs mor, Birgitte, også hadde vært gift med Thore Høvågs bror (Vrold/Rolf Olufsen Songe).  

Så spørs det hvordan dette slektsmessig kan henge sammen med Thomas Aanundsen Bjelland, Even Olufsen Nedre Flosta m.fl.

 

Det jeg ser for meg som en mulighet, er at Thomas Bjelland og Even Flosta kan ha vært svogere - muligens gift med hver sin søster av Vrold Torgrimsen Solberg?

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også Wrold "Stulli" fra Sannidal (Skåtøy) er selvsagt interessant (hans arvinger var jo med i den slektsgruppen som ble tilkjent odelsrett til Høvåg-gården Trøe) .  Jeg kan ikke tenke meg annet enn at det må være snakk om Vrold T(orsen?) Støle.  Han har jo ellers vært diskutert med en mulig slektstilknytning til Vatnebu - men lerretet kan da selvsagt igjen plutselig bli i overkant bredt og uoversiktelig.  

Det finnes for øvrig en tilknytning til Støle på Skåtøy i senere slektsledd.  Et av Vrold Torgrimsen Solbergs oldebarn ble gift med Aasuld Støle.

 

Siden jeg først er i gang:  Det er enda en Vrold som er interessant i dette "beitet":  Vrold Narestø, som var strandsitter på Narestø i 1620-årene.  Tre av hans barn ble gift med barn av Thor Bjørnsen Vatnebu.  Og i 1647 eide svigersønnen Jon Thorsen omkring halvparten av Even Olufsens bruk i Nedre Flosta (nåværende "Kirkestua" ved Flosta kirke).  Den andre halvparten ble brukt av Even Olufsen jr.

 

 

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Ellers var Christen Pedersen Asdal for lengst død da denne saken var oppe, så jeg er usikker på hvem Christen Asdal kan være ?

 

 

Bare for ordens skyld:  Hvem er da denne Christen Asdall som er nevnt med mye jordegods i landskatten 1614?

 

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/10277/14/

 

Han må imidlertid være død før 1624, for da er bare enka Barbara Pedersdatter Asdal nevnt - med "nock hinndes børnn, Peder, Jenns, Johann och Thiures (Tørres) Christennsønner, Dorrete, Anne och Sirj Christensdøttere".

 

PS!  Denne Christen Asdal hadde antakelig patronymet Jensen - og han døde sannsynligvis i (eller litt før) 1624 (ant.f. rundt 1550).

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er flere enn oss to som følger denne tråden, Oddbjørn, men her er det i det minste bragt frem en slektsforbindelse til Høvåg og Stendal, som det kunne vært interessaant å få litt kvalifisert input på fra mer lokale krefter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er flere enn oss to som følger denne tråden, Oddbjørn, men her er det i det minste bragt frem en slektsforbindelse til Høvåg og Stendal, som det kunne vært interessaant å få litt kvalifisert input på fra mer lokale krefter.

 

Det er ikke sikkert Høvåg-eksperter følger med i tråden, siden den har Merdø som utgangspunkt. Høvåg kom jo inn fra "sidelinjen".

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Et lite Merdø-tillegg:

 

I Sølvi Sogners meget interessante bok "Og skuta lå i Amsterdam...". Et glemt norsk innvandrersamfunn i Amsterdam 1621-1720 (Asxhehoug 2012) dukker det opp et spennende navn i tilknytning til et transkribert brev, datert Amsterdam 11. november 1664.  Brevskriveren er Madelena Mateues, og hun skriver til sin sønn Jan Louersen.

 

I Sølvi Sogners kommentar til brevet får vi vite at Madelena Mateues (Matteus) var fra Lista i Vest-Agder, og at hun hadde giftet seg 24 år gammel i 1641 med en sjømann fra Varberg i Sverige, Lourens Janse.  Etter relativt kort tid ble hun enke og giftet seg da for 2. gang i 1645 med den 26 år gamle sjømannen Pieter Roelofs fra Merdø.

 

Vi ser at alle navnene her har fått et hollandsk preg, og om vi skal fornorske Merdø-karens navn, er det vel rimelig å anta at han har hett Peder Rolfsen?  Hvem kan han i så fall ha vært sønn til?  Den eneste Rolf i aktuelt område, og i relevant alder, som jeg kan komme på, er Rolf Pedersen Færvik.  Høres det ut som en plausibel hypotese?

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite Merdø-tillegg:

 

I Sølvi Sogners meget interessante bok "Og skuta lå i Amsterdam...". Et glemt norsk innvandrersamfunn i Amsterdam 1621-1720 (Asxhehoug 2012) dukker det opp et spennende navn i tilknytning til et transkribert brev, datert Amsterdam 11. november 1664.  Brevskriveren er Madelena Mateues, og hun skriver til sin sønn Jan Louersen.

 

I Sølvi Sogners kommentar til brevet får vi vite at Madelena Mateues (Matteus) var fra Lista i Vest-Agder, og at hun hadde giftet seg 24 år gammel i 1641 med en sjømann fra Varberg i Sverige, Lourens Janse.  Etter relativt kort tid ble hun enke og giftet seg da for 2. gang i 1645 med den 26 år gamle sjømannen Pieter Roelofs fra Merdø.

 

Vi ser at alle navnene her har fått et hollandsk preg, og om vi skal fornorske Merdø-karens navn, er det vel rimelig å anta at han har hett Peder Rolfsen?  Hvem kan han i så fall ha vært sønn til?  Den eneste Rolf i aktuelt område, og i relevant alder, som jeg kan komme på, er Rolf Pedersen Færvik.  Høres det ut som en plausibel hypotese?

 

Ser ingen andre kandidater, Oddbjørn. Jeg har registrert at Rolf hadde en datter Maren ca. 1606-1684, så kronologisk er det fullt mulig, selv om jeg ikke har sett Peder nevnt tidligere.

 

Mvh

Helge

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.