Gå til innhold
Arkivverket
Rita Hole

Navn funnet på gammelt drikkehorn: Ødeborg Evensdatter

Recommended Posts

Berit Knudsen

Et forslag. Det finnes en gård som heter Østerå i Holt, AA.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Linda Wathne

Ang. annen tekst på hornet: Olger og Burman er vel sagnet,eller folkevisen, om Holger Danske som drepte Burman. Det ser ikke ut til at det er kjente kilder på den så langt bak som 1562, så sølvet er vel satt på senere, slik de antar i den annonsen. Forøvrig et fantastisk flott drikkehorn.

 

http://runeberg.org/fornsang/1/0099.html

 

Mvh

Linda

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Det er flere vanskelighetsgrader her. Hvordan lete etter personer å identifisere, idet verken tidfesting eller stedfesting er sikker?

 

Annonsens beskrivelser av antatte sagafigurer er jo et mulig spor. Spørsmålet bli i så fall når kunnskap om sagakonger fra 800- og 900-tallet ble allment kjent gjennom litteratur etter middelalderen. Om ikke hukommelsen spiller meg et puss, så ble ikke kongesagaene oversatt fra norrønt før omkring år 1600 (Peder Claussøn Friis) og forelå vel ikke på trykk før i 1633 (Ole Worm?).

 

Hva så med mulige stempelmerker? Jorunn Fossberg har jo utgitt en katalog over Sølvsmeder og deres stempler, vel mest gjeldende for østlandske forhold. Dette kan jo være et sted å begynne.

 

Ellers synes kvinnenavnet "Ødeborg" å være en sjeldenhet, gitt at navnet er korrekt gjengitt. Da skal vel mannens navn være lettere å søke etter, nemlig noe som bør la seg normalisere til Tallak Matsson.

 

Vi må trolig ha flere innspill for å komme videre.

 

Mvh Are

 

 

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arnstein Rønning

Det står vel egentlig "ØDBORG", et navn som synes mer vanlig enn "Ødeborg". Jeg synes ellers at bokstavene ser veldig "moderne" ut, men hvem vet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Jeg vil ikke utelukke at "Ødborg" kan være en variant av Oddbjørg.

 

Noen som har belegg for kvinnenavnet Oddbjørg på 1600-tallet noen steder?

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Om eg skal få kome med min teori - og eg er ikkje fagperson, men vågar likevel - så har vi med to tydeleg åtskilde objekt å gjere her. Eit "simpelt" drikkehorn frå 1500-talet (årstalet ser autentisk ut for meg) - og ei oppgradering som har skjedd betydeleg seinare, av ein person som ynskte å gjere stas på kona si. Eg har ikkje lese så nøye om historien til hornet, men eg tenkjer faktisk 1900-tal når eg ser det, tenk td på Sagasøyla som no står på Elveseter - eller i det minste etter 1800, med norskdom og frigjering frå Danmark og seinare Sverige og den veldige interessa for sagatida. Fritjof den frøkne m.m.m.

 

Og her er no ei dame som heiter dette, utan at eg skal knyte trådar til henne http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000008742390

 

Eit flott objekt er det uansett.

Endret av Aase R Sæther - Gloppen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Utne

Jeg har skrevet en lang kommentar som bygger på mange navnekilder. Det er i Word, men får ikke kopiert den inn her. Noen tips? Prøver også det med W-symbolet ovenfor, og med "paste".

Endret av Ivar Utne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Utne

Noen kommentarer (etter å skifta fra Explorer til Firefox).

 

Ødborg (som er forma her, så vidt jeg forstår) kan se ut til å være en variant av Audbjørg eller Oddbjørg. Her kommer litt om former og mulig tid og geografi i Norge.

 

Navnet Ingeborg i kilder flere hundre år bakover, nok helst med dansk mønster, skal ofte ha stått for Ingebjørg i tale, slik at Ødeborg kan ha å gjøre med -bjørg. Ledda -borg og -bjørg er ellers også språklige varianter, dvs. 'berge'.

 

Aud-varianter kan ha blitt til Ød- fordi diftongen au har gått til ø, jf. graut > grøt og mye annet. Ifølge Norsk personnamnleksikon (NPL, av Kruken, 2013) fins usikkert belegg for Audbjørg i Dalane i 1519, ellers Island på 900-tallet og i Bohuslen fra ca. 1400, og i etterref. tid i Audnedal i V-Agder. NPL har ikke former med Ø. Vågslid (1930, Norsk navnebok) oppgir Aubjør og Ø(d)bjør som varianter, uten geografi. Vågslid (1988, Norderlendske fyrenamn) oppgir Ø(d)bjør i Marndal, uten år, men er vel samme som i 1930-boka hans.

 

Oddbjørg er oppfatta som grunnlag for varianter som Øbjørg, også varianter med Otbjørg fins. Der har o (uttalt å) gått til ø-uttale. D-lyden har blitt smelte samen med b-en i Øbjørg. NPL nevner Udbjørg i Ryfylke ca. 1600(nevner også Utbjørg), som har holdt seg i området i varianter til 1900-tallet. Ødbjør er kjent fra Telemark, A-Agder og V-Agder på 1700- og 1800-tallet (NPL).

 

Vågslid (1930) nevner Otbjorg og Otborg i Sunnhordland i 1519. I 1740-oppskriftene skal det være Aadbjørg i Oslo bispedømme  og Udbjørg i Telemark og i Bjørgvin bispedømme (Vågslid 1930). Også skrevet Odbør og Aadbaar (Vågslid 1930). I Vågslids 1988-bok stor mye av det samme.

 

Det er vel ingen e i Ødeborg her. Skulle det vært en -e-, kunne den ha kommet inn for å lette uttalen i overgangen mellom d og b i tilfeller både med Audbjørg og Oddbjørg.

 

Jeg har ingen klar konklusjon om Ødborg.

 

Det kan i alle fall se ut som navnet Ødeborg kan ha forbindelser både vest og øst i Norge, og på 1500-tallet (sjøl om dokumentasjon dels fins bare senere). Skriveformer som Ø for Au og O, passer best med østlige dialekter, men det kan godt være folk, f.eks. dansker eller med danskkunnskap, som har skrevet slik hvor som helst.

Endret av Ivar Utne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rita Hole

Har prøvd å finne ut av dette stemplet, men er usikker på hva det står, N og N?

Det er sikkert undersøkt at drikkehornet er ekte sølv. Siden det var uvanlig med finhetsstempel (830) på eldre gjenstander, først på 1800 tallet ble det vanlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Mens vi venter på mer avgjørende informasjon har jeg gjort et søk på "Massen".

 

Finner da følgende kandidat i Kristiansand ved folketellingen 1801: "Talla Massen". Han var enke(mann), men jeg vet altså ikke navn på den avdøde ektefellen: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333000845

 

Skjønt dette kan fort være et blindspor, idet svogeren jo bærer patronymet "Sørensen"-

 

Andre som har andre kandidater for denne Tallak Massen/Madsen/Matsson?

 

Kan hende skal det heller søkes på 1600-tallet eller 1800-tallet? Kanskje skal vi ikke til Agder i det hele tatt?

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

"ØDBORG EVENSDATTER TALAG MASEN ØSTRAA"

 

Kanskje skal vi til Suldal i Ryfylke?

 

"Norske Gaardnavne".


b.10, s.372  
52. Austeraa. Udt. au2staró. -- Østraa 1602. Øustraa 1610.
Østeraae 1661. 1723
.

*Austaná, østenfor Aaen; se nærmere om Navnet Indl. S. 16 under
"Præpositionsnavne". Jfr. Søndenaa, som paa to Steder her i Amtet (Koper-
vik GN. 3 og Tysvær GN. 17) har faaet 1ste Led Sunnan- paa lignende
Maade ændret til Sønnar-. En ensartet Dannelse er GN. 61 *Ofanskeið,
udt. Aaver-. Gaarden ligger paa Østsiden af en Elv, som falder fra N. ud i
Suldalsvandet; jfr. flg. GN.

 

 

Her er gården i Holt i AA, som Berit foreslår i #2:

 

b.8, s.39  
2. Østeraa. Udt. ø2sstrå. -- Øster Rødt 1593.1/1. Østeraa 1601.
1610. 1611. 1670. Østeraae 1723.


*Eystri á, den østre Aa, efter den lille Elv der; den modsvarende
"vestre Aa" maa have været den, der løber gjennem Byen Tvedestrand.

 

 

Sølvsmedens stempel:

post-232-0-92461400-1441273595_thumb.jpg

Endret av Grete Singstad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

En sjekk av Austerå i Suldal gir ingen treff på aktuelle navn:

 

Landskatt mikkelsmesse og jul: Ryfylke 1611 Østeraae:

Mickell

 

Landskatt Martini: Ryfylke 1623 Øster Aa:

Michell

 

Landskatt, Martini, Ryfylke 1636: Østeraa:

Enchen

 

Skattematrikkelen 1647 Østeraae:

Laurids og Leff(ue)r

 

Prestemanntall 1666 Østeraae:

Thormo Magnusøn med sønnene Mogens, Leff og Knud. Lever Michelsøn med sønnene Ole, Ole og Evin

 

Manntall 1701 Østeraa:

Mons Thormosen og Colben Pedersen

 

Suldal, Sjeleregister 1758 Østeraae:

Odd Tieransen og Brita Biednesdatter med sønnen Tieran. Inderster Biedne Levsen og Ingebor Larsdatter.

Mads Andersen og Joran Halvorsdatter med barna Herbjørn, Aase og Ragnille. Inderster Halvor Torbjørnsen og Ragnille Thorsdatter

 

Folketelling 1801 Østeraae:

Johanis Evensen og Marte Johansdatter

Biørn Biørensen og Bogela Evensdatter med barna Even, Britta og Guri

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Grethe,

 

Det er et par ting her som også kan trekke i retning av Trøndelag. Jeg var såvidt i kontakt med mynthandler Riibe og han kunne opplyse at drikkehornet trolig kom inn i samlingen en gang mellom 1900 og 1930. Ellers skal det finnes en sølvsmed i Trondheim på 1600-tallet som har et snarlikt stempel. Jeg har dessverre ikke eksakte nok data å videreformidle, men bringer dette inn da det er viktig å ikke låse seg geografisk før det foreligger bedre spor i saken.

 

Samlere kan ha funnet gjenstander fra både inn- og utland, og da selvsagt fra hele landet. Drikkehornet kan jo ha forflyttet seg endel via salg eller arvegang siden det ble laget. Så her tror jeg det gjelder å ha mange muligheter åpne.

 

Mvh Are

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.