Gammel bedaget prestekvinne i Stavanger 1633 med arvinger på Ure (Vrre) i Lofoten

[Are S. Gustavsen]

Det samme året etter og da står det "Her Hans Olsen":

Landskatt Martini: Lofoten, Nordlandene, Lofoten, 1630

 

De eier mer, men hva står det?

 

Leif,

 

Helt riktig, i 1630 er den siste gården oppført annerledes:

 

«BUXNES: och HOLSFIERING |Her Hans Olβen Paa Buxneβ, och hans med | Arffuinger eiger i Kragelj j wogh och wdi fiorenn ij phds Landschyld, ehr |fisch    j wogh j phd» 

 

Skjønt er det i 1629 opplyst "Skifjorden" (normalisert), så vil "Fjorden" (normalisert) i 1630 selvsagt være en enklere måte å uttrykke samme navn på, Hvorfor er du forresten kommet frem til at Fjorden i 1630 er forskjellig fra Skifjorden i 1629?

 

Mvh Are

Endret September 11, 2015 av Are S. Gustavsen

[Leif Johannessen]

Vel, jeg tenker nok bare at når fiordenn og schie fiordenn er nevnt i 1629 for en og samme eier så må det dreie seg om to forskjellige gårder. Og merk at i leilendingsskatten for 1647 opererer man med både Stoerfiord og Skibfiord: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20921/73/

 

Jeg mener at "fiordenn" i det minste noen ganger trolig betyr "Storfjord". Men jeg har ikke gjort noen systematisk undersøkelse av dette og er ikke sikker. Vi skal vel heller ikke se helt bort fra at fogden kan ha hatt problemer med navnebruken.

[Lars Østensen]

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbz/L0009/0005/0001, Landskatt Martini: 2 Salten, Nordlandene, Salten, 1617-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20236/18/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080918611113.jpg

Er det ikke en Jens i Måløya som bla skatter av Skaar i 1617? Eller står det Maar-nes som er en av de gårder han skatter av både før og etter 1617? Det var ikke helt enkelt å lese den delen av teksten.

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbz/L0001/0005/0001, Landskatt Martini: 2 Salten, Nordlandene, Salten, 1610-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20070/19/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080917700161.jpg

Jeg kan ikke se at Jens Erichsen i Måløya skatter av denne gården i 1610.

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbz/L0005/0003/0002, Landskatt mikkelsmesse: 2 Salten, Nordlandene, Salten, 1613-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20154/19/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080917710589.jpg

Ei heller i 1613.

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbz/L0012/0006/0001, Landskatt Martini: B Salten, Nordlandene, Salten, 1620-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20295/16/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080918621157.jpg

I 1620 kalles han Jens Erichsen forrige boendes i Måløya og nå borger i Bergen. Heller ikke dette året skatter han av Skaar.

 

Endret September 13, 2015 av Lars Østensen

[Are S. Gustavsen]

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbz/L0009/0005/0001, Landskatt Martini: 2 Salten, Nordlandene, Salten, 1617-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20236/18/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080918611113.jpg

Er det ikke en Jens i Måløya som bla skatter av Skaar i 1617? Eller står det Maar-nes som er en av de gårder han skatter av både før og etter 1617? Det var ikke helt enkelt å lese den delen av teksten.

 

 

Lars,

 

Nordnorske forhold er ikke helt hjemmebane for undertegnede. Jeg har likefullt følgende forslag til transkripsjon: 

 

«18      Ledinngd Fierdinngs

            Oddalls Guodtz

 

Jenns J Maalløenn eiger i Maarnes i Gilleschaals fierdinngh iiij Woger fisch Wdj Sannduigh i for^ne fierdingh ij Woger j phd f^s Wdj Thueraa i Salltenns fierdinngh iij phd f^s Noch i Wiigh J Baadø fierdinngh iij phd f^s Wdj Hernnes Vdj for^ne fierdingh iij phd f^s Deβlig^te Wdj Sieuogh i for^ne fierdinngh j phd vj mr f^s Wdj Ehrsuigh ib, j Wogh xviij mr f^s:

Gaff der Aff denn fierde paart

            Ehr      ij Woger vj mr.»

 

 

Jeg antar at ligaturen/forkortelsen «f^s» (om jeg har lest denne helt riktig) skal stå for fisch. Jeg har ikke søkt å oppløse noen av forkortelsene (phd, mr. for^ne etc) i denne sammenheng. Med forbehold om en tastefeil eller to.

 

Mvh Are

[Lars Østensen]

# 54 Da var det som jeg mistenkte at det er samme gårdene som han skatter av både før og etter 1617. Tanken min var om det kunne knyttes forbindelse til ham gjennom gården Skaar, men slik var det altså ikke.

[Else B. Rustad]

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=240&storleik=

 

hvem denne gamle bedagelige prestekvinnen i Stavanger var

 

Overskriften er litt misvisende! Det står ikke "bedagelig" men "bedaget". Det er ganske stor forskjell på betydningen av disse to ordene!

 

http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=bedaget

[Are S. Gustavsen]

Lars,

 

Else har et poeng.

 

Du kan kanskje fortsatt endre overskriften slik at den kan fremstå som en bedre refleksjon av hva kilden nå engang uttrykker?

 

Mvh Are

[Lars Østensen]

# 56 og # 57 ja, se # 23. Skal ærlig innrømme at det nok gikk litt fort i svingene når jeg opprettet debatten. :)

 

Det er satt på begrensninger som gjør at innlegg som er eldre enn 24 timer ikke kan gjøres endringer i.

Endret September 13, 2015 av Lars Østensen

[Lars Østensen]

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbz/L0025/0005/0009, 18 Tollregnskap, Lofoten, Nordlandene, Lofoten, 16330128-16340128, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20658/2/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080918681153.jpg

I tollregnskapene 1633-34 betaler Christen på Ure for en jekt, så han må ha vært involvert i jektefarten.

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbz/L0025/0001/0005, 11 Tollregnskap, Lofoten, Nordlandene, Lofoten, 16320128-16330128, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20632/2/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080918680857.jpg

Samme for årene 1632-33. Da benevnes han Christen Jensen.

 

Endret September 13, 2015 av Lars Østensen

[Grete Singstad]

#3

Her er Hr Anders Kieldssønn sitt kjøpegods i odelsjordeboka: Axland og ødegården Lyuteheller

 

Odelsjordebøker for Stavanger len 1624-1626, Leiranger skipreide

 

De samme gårdene i matrikkelen 1647:

Axland, s. 82

Liødeheller, s. 86

 

#58

Lars, send e-post til moderator, så får du overskrifta endret.

[Lars Østensen]

# 60 Utført!

 

Da er forhåpentligvis overskriften representativ.....

Endret September 15, 2015 av Lars Østensen

[Grete Singstad]

Her er saken i tingboka; Lars :-)

Den bedagede var Anna Jørgensdatter, som vel er den som var gift med Anders Kjeldsen Tybo, sogneprest til Nedstrand, Ryfylke.

Rogaland fylke, Ryfylke sorenskriveri, Tingbok A 14 , 1631-1632

 

Saken ser ut til å starte 1. nov. 1630 i tingbok 13. Her står det en god del om Christopher Anthonissøn i Viken og hans krav på arv. Fint hvis andre har tid til å lese igjennom - her bør det være interessante opplysninger.

 

Leiranger 1. nov. 1630, s. 12b-16a. Rogaland fylke, Ryfylke sorenskriveri, Tingbok A 13, 1630-1631

 

 

5. april 1630 levde fortsatt Anna Jørgensdatter, så hun døde dermed mellom april og september dette året.

 

Rogaland fylke, Ryfylke sorenskriveri, Tingbok A 12, 1629-1630

 

Endret September 14, 2015 av Grete Singstad

[Lars Østensen]

# 62 Hva er det egentlig vitnet forteller at Her Anders skal ha sagt om Christopher Vigen i vitneprov # 16 her?

 

 

I vitneprov # 19 fremgår at Christopher i Vigens far var Anthonius Guttormsen(?). Hvor står det at denne skredderen var født som kjente Christophers "Folch", Herøe?

 

"...din fader heder Anthonius Guttormsen(?), wilt du iche till ????, och hente din faders arff...."

 

 

Dette stedsnavnet går igjen 2 steder i teksten, men jeg klarer ikke tolke navnet.

Endret September 14, 2015 av Lars Østensen

[Grete Singstad]

#63

"Anthonius Guttormsen, wilt du iche till Ferøe, och hente din faders arff"

[Lars Østensen]

# 64 Dersom dette er identisk med Færøyene så må man kunne si at det er brukbar geografisk spredning på disse folkene.

 

Kan dette være den aktuelle Anthonius Guttormsen?

 

http://www.porkeri.info/FolkiSuduroy/FolkiSuduroy/sumba.pdf

 

Jordebøgerne år 1584.
Anthonius Guttormsen
 udi Hørg betaler 1/2 gl. skat.
År 1600-31 betaler han 1 gl.

F.K. Sunnbøur I. og I.a. i Hørg 2 mk.
1600 -20
   -         -             under Hamre 1 mk.                  
1620 -31
Anthonius Guttormsen

Endret September 15, 2015 av Lars Østensen

[Are S. Gustavsen]

# 62 Hva er det egentlig vitnet forteller at Her Anders skal ha sagt om Christopher Vigen i vitneprov # 16 her?

 

Ukjent_begrep.JPG

 

Lars,

 

Setter inn følgende forslag til transkripsjon:

 

«16. Matthias Ambdall och Thorgils Espingh, Prouid, at de vaare paa HinderAa, der S. her Anders Kom hiem fraa Stauanger, samme tiid hand haffde verrid hoes Pouell Hansønn, da sagde Her Anders till sin Høstrue, Anna, nu haffr ieg Vdspurt aff Christopher i Wigen, hand vill verre min Bytiis broder Nahr i døer, samme tiid vaar Michell skriffuer der till stede, och Spurde Anna, hoer nehr slegt at hand vaar hinder, da bleff hun Vred, och sagde Hand ehr mig schyld, och hand ehr Erlig, om hand end ehr Kommen i Vlycke, dertill suared Her Anders, holt Kone Vehr iche saa Hastigh»

 

Da jeg har skrevet dette av relativt hurtig og uten korrektur, må enkelte tastefeil, samt usikkerheter ved stedsnavn, kunne påregnes.

 

Mvh Are 

[Lars Østensen]

# 66 Glimrende!

 

Are, du er jo en kløpper på gamle begrep. Har du noen formening om hvordan betydningen av begrepet "Bytiis broder" i den aktuelle teksten skal forstås?

[Are S. Gustavsen]

I vitneprov # 19 fremgår at Christopher i Vigens far var Anthonius Guttormsen(?). Hvor står det at denne skredderen var født som kjente Christophers "Folch", Herøe?

 

"...din fader heder Anthonius Guttormsen(?), wilt du iche till ????, och hente din faders arff...."

 

CV_fader.JPG

 

Dette stedsnavnet går igjen 2 steder i teksten, men jeg klarer ikke tolke navnet.

 

På samme måte, et utkast til Nr. 19:

 

«19. Jacob Peter vitnid sine eigne och sin quindis Litzebet Martensdaaters Ord, at  7 eller 8 Aar forleden Kom Christopher i Wigen , i hans Huβ i stauanger, der vare samme tiid en schredder, hed Thørestell, som vaar fød paa Ferøe, Hand sagde till Christopher, hoer ehr du fød Christopher suarid, huj spør du, Kiender du mit folch, Ja sagde hand, din fader heder Anthonius Guttormβøn Wilt du iche till Ferøe, och Hente din faders Arff Ney sagde hand, ieg haffuer opkaldet en gi(e)nst? epter min Fader, det maa staa saa lenge Hand kommer till mands, dertill suarid skredderen ieg vill kiøbe dig Arffuenn Aff, och giffuer dig forre 50 Rdl. Ney sagde Christopher ingenlunde.»

 

Tar gjerne imot forslag til hva "gi(e)nst" skal være. Jeg leser trolig feil for et navn på et barn (gutt eller jente?).

 

Mvh Are

# 66 Glimrende!

 

Are, du er jo en kløpper på gamle begrep. Har du noen formening om hvordan betydningen av begrepet "Bytiis broder" i den aktuelle teksten skal forstås?

 

Byttisbroder? Jeg tenker umiddelbart i retning av bo-broder eller kanskje eksekutør ved testamente. Dette er trolig forklart i Historisk Leksikon. Gi meg et aldri så lite øyeblikk.

 

Mvh Are

Endret September 15, 2015 av Are S. Gustavsen

[Are S. Gustavsen]

Lars,

 

Skal vi tro at det er noe i nærheten av "byttingsmenn"? https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Byttingsmenn

 

Mvh Are

 

 

[Lars Østensen]

# 68 Jeg leser "geist", men ordet gir meg ingen mening så det er sikkert en feiltolkning av teksten fra min side.

[Lars Østensen]

# 69 Jeg tror ikke det er det som menes gitt de tidligere vitnesbyrd i saken, men det er garantert relatert til arvebytte så forslaget er relevant. Av de tidligere vitnesbyrd tolker jeg (som Grete) at Christopher i Vigen var Anne Jørgensdatters søstersønn. Dessverre er ikke navn på denne søsteren angitt så langt jeg har kunnet følge teksten.

 

Hvorfor er opplysningen om hvilken far denne Christopher i Vigen hadde av betydning i saken om han var Anne Jørgensdatters søstersønn? Det må være en årsak til at vitnet gir denne opplysningen. Hvilken?

 

Om vi går tilbake til starten i saken så tolker jeg teksten slik at disse vitnene er innkalt for å redegjøre for hvor nært skyldskap det var mellom Christopher i Vigen og Anne Jørgensdatter. Dette for å kunne fastslå hvem som var nærmest til å ta arven etter henne.

Endret September 15, 2015 av Lars Østensen

[Are S. Gustavsen]

Lars,

 

Jeg har tittet litt på den tingboken Grete har lenket til. Det mye fornøyelig lesning der. Samtidig. Er ikke endel av de eldste tingbøkene fra Stavangerkanten allerede transkribert og utgitt? Mulig jeg husker feil.

 

Mvh Are

Ryfylke er transkribert for 1616-1623: http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html

 

mvh Are

[Lars Østensen]

# 72 Ja, men dessverre faller vår del utenom det som er transkribert. Jeg lurer på om ikke deler av denne saken kan være omtalt i sekundærkilder. Jeg mener jeg snublet over noe i et søk. Dessverre finner jeg det ikke igjen i farta. Tror det var nevnt noe i en av de gamle danske PHT utgavene. Det nærmeste jeg finner er:

 

"Jørgen Aarstad: Litt om Hinderå-presten Anders Kieldssøn Tybo."

Endret September 15, 2015 av Lars Østensen

[Grete Singstad]

Flott, Are! Utrolig godt å ha noen som klarer å lese så gammel tekst, ikke bare bruddstykker som u.t. Forhåpentligvis vil øving gi bedre resultater en gang.

 

«[...], da bleff hun Vred, och sagde Hand ehr mig schyld, och hand ehr Erlig, om hand end ehr Kommen i Vlycke, dertill suared Her Anders, holt Kone Vehr iche saa Hastigh»

 

Den ulykken Christopher Anthonissøn var kommet i må være saken referert i #15 hvor han uforskyldt kom til og ta livet av Pallj Jostssenn i en slåsskamp natt til 29. juni 1616.

 

Lenken i #15 virker ikke, men saken er lett å finne, bruk lenke i #72. Legger uansett inn hele teksten her + lenke til tingboka.

 

Tingmøte Stevnestue i Sæbø skipreide, 01-08-1616

«Effter fuldmacht och befalinngh paa Jørgen Lauritzenn kong: mays: fogid offuer Staffuangers lehenn haffuer jeg Michell Lauritzenn thagid och annammit prouff effter s. Pallj Jostssenn, som thiente och thilholt paa Hetland vdj Aardals schibredt och sogenn, huilckenn Christopher Anthonissenn boindis vdj Viggenn i Lerangers schibredt och sogenn vforsyunt er kommen for vaade och haffuer ihielstungen med en kniff kort thiid siden forledenn vdj it

(1616, side 6)

bryllup her i sognid paa Lund. Om huilckit drab effter/ne/ mend huer for sigh, som hoss var, hørde och saae ophaffuen thill dieris threte saa vell som och thend dødis ord och bekiendilsse kort for hanns yderste, førind handt i gaatfolcks neruerilsse annamid thet høyuerdige sachramente, haffuer vundit och bekiend som effterfølger.

Først prouffuide kielderSuendenn som i brylluppit var, Gude Morland, at for/ne/ Christopher nattenn thill søndagen /:som var thend 29 junij:/ da kom for kielderen och bad giffue sig enn schaale mumgaatt. Da suaride hand at hand icke haffde liuss och icke schaale och derforre icke kunde giffue hannem. Huorthill Christopher suaride: Faar jeg da er det gaat, faar ieg icke saa er thet alt itt. Saa kom Pallj i thet samme disse ord falt och sagde: Da thør jeg vell sla døren op. Dertil suaride Christopher: Du est vschickeligh, vij kand faa thet ligeuell. Viidere saae hand icke, andit ind hørde dj slogis och vidtretis.

Thisse samme ord prouffuide Ingiborig Rolffsdater effter hindis dater Anne Pedersdaters ordt, for/ne/ Gude Morlandtz quinde, som samme tiid i kielderenn thilstede var och dog for forfald schyld ey persoenligenn nu selff møde kunde.

Pouill Borneuigh prouffuide, at om nattenn thill søndagenn i brylluppit da laae hand i enn sengh i boenn paa Lundt och hørde at Pallj Jostssenn paa gaardenn bar hug paa Christopher Ahntonissenn och kaldit hannem en schidhundt. Nogit stund der effter kom Pallj ind i boenn, som hand och Pallis fader Jost Hetland laae, och klagid sig sigindis: Nu haffuer ieg min tharme i min haandt.

Niels Vpø och Thiøster Eegh prouffide begge huer for sigh vid thieris fulde boger eedt, at Rassmus Erichsenn thienindis paa Jordestadt for dennem haffde bekiend, at hand fra første ophaff i dieris threte hos var, der dj begynte at slaais, och scheede thet saa, at Pallj slog Christopher tho gange vnder sigh, och hand schilde dem adt, och Christopher bad for sigh. Thet thredie gang der handt løb thill Christopher, sagde for/ne/ Rassmus thill hannem: Gack icke thill hannem, hand haffuer kniff hos sigh. Da suaride Pallj: Jeg passer pocker paa hans kniff. Søgte hannem saa igienn och fick hannem i haarit och duffuede hannem vnder sigh. I thet samme fick hand hans bane.

Gunhard Nuoremb och Robbert Ellindssenn proffuide, at dj aff Christopher effter hand var fengzligenn ahnholdenn var ombedenn med hannem at gaa thill for/ne/ Pallj Jostssenn och thilspørge hannem, om hand vilde giffue hannem sin død till. Da suaride hand ja, hand gierne vilde giffue hannem sin død till, thj hand var selff voldenn der vdj.

Her Anders Kieldsenn prouffuide och bekiende, at ther hand i gaatfolckis neruerilsse meddeelte Pallj Jostssenn sachramentid, da sagde hand sig gierne at vilde giffue Christopher sin død till.

(1616, side 7)

Thette vitnit och prouffuit disse for/ne/ vitnissbiurdt huer for sigh, med fuld boger eedt, och paa huer thieris salighed och himmerigis part, at ophaffuen thill thieris thrette haffde sig saa thildragid, och saadanne ord var falden aff thend som falt, før hand opgaff sin aandt. Och er thisse prouff thagen vdj Vpø for/ne/ dag som forstaaer. Neruerindis Seuerin Eegh, Elling Bierghe, Thrugils Schieldznes, Asgud Hidle, Thørris Houge, Anders Quellandt. Sammeledis och for/ne/ drabsmandt fengzligenn anholdenn. Thendt dødis slecht och blodtz forvante er icke her møt, som sig haffde burdt, kunde och ey helder nu saa hastig opsøgis, effterdj handt icke kommer i faderens ætt effter lougenn, effterdj hand ey er fød i echteschaff. Huilkit dommeren kand viide, om dj schall vdspørgis och vere thilstede naar domb gaar.»

 

Rogaland fylke, Ryfylke sorenskriveri, Tingbok A 1a, 1616-1617

 

[Lars Østensen]

#74 Ja, en stor takk til Are for transkribering!

 

Så vidt jeg forstår av vitnesbyrdene var det Anne Jørgensdatter som betalte Christopher i Vigen ut av den knipa han var kommet i etter hendelsen. Se bla vitnesbyrd # 2 og 11:

 

"... jig haffuer løst hanom fra Bøddelens haand...."

Endret September 15, 2015 av Lars Østensen