Gå til innhold
Arkivverket
Arne-Sten Christiansen

Aldersgrenser ved inngåelse av ekteskap

Recommended Posts

Arne-Sten Christiansen

Hva var betingelsene for inngåelse av ekteskap på tidlig 1800-tallet når det gjaldt alder. Dagens lovverk er som de fleste vet, slik:

 

Personer under 18 år kan ikke inngå ekteskap uten samtykke av den som har foreldreansvaret og tillatelse av fylkesmannen. Personer under 16 år kan ikke gifte seg.

 

Ser at en av mine tippoldemødre er oppgitt som 20-åring når hun gifter seg med min tippoldefar som da var 33 (Hans 3. ekteskap). I forhold til at hun ble født i 1797 hadde hun ikke rukket å bli 18 år ved vigsel i 1815. Jeg vet at mye er unøyaktig i kildene, men kan det være en grunn til å lyve på alderen? Jeg tenker det må ha vært vanlig å gifte seg som 17-åring og at det var lett å få samtykke om loven var slik den gangen også. Dessuten kjente vel alle hverandre og presten også de han viet når det var folk i et lite bygdesamfunn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jonas Jonsson

Var ikke kravet at man skulle være konfirmert?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Hva  om konfirmasjonsalder er side- eller underordnet?

 

Hva om særlig kvinner, men også menn, i tidligere tider, var, økonomisk sett, svært avhengige av foreldrenes samtykke?

 

Som en begynnelse: Hva sier landsloven om giftermål? Les gjerne Arvetallet kapittel 1 og 2.

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Her var det vel spørsmål om tidleg 1800-tal - og då var det ei stund sidan Landslova hadde vore aktuell.

 

Kristian Vs Norske Lov (3-18-5):

"Trolovelse skal ikke holdis, som skeer i Drukkenskab, eller i nogens umyndige Aar, som agtis i Mands Person under tyve fulde Aar, og i Qvindis Person under sexten fulde Aar; Ej heller om een er ikke ved sin rette Fornuft og Forstand"

http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr5web/chr5_03_18.html

 

Men som for mykje anna: Kongen kunne sikkert gje dispensasjon og løyve, mot ei passande avgift til eit godt føremål (t.d. næraste hospital).

 

Ugifte kvinner var umyndige fram til 1863 (gifte til 1888).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Ivar,

 

Landslova har aldri sluttet å være aktuell. I det minste fikk min referanse deg til å reagere. :-)

 

Mitt poeng med disse spørsmålene er at det finnes en rekke muligheter for å gjøre oppslag online. Det være seg eldre lovgiving og nyere lovgivning. Til stadighet pleier jeg også å gi en referanse til Norsk Historisk Leksikon.

 

Hovedpoenget synes uansett å være det at det var mye som kunne la seg gjøre så lenge familiene til brudefolket var enige, om så det måtte dispensasjoner til.

 

Jeg synes å ha hørt om bruder på Sørlandet som har vært under 15 år også (1800-tallet). Dette må jeg imidlertid sjekke kilden til før det kan bekreftes.

 

Mvh Are

 

 

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Erik Nilsen

Min tippoldemor var 15 år og 10 dager du hun giftet seg i Kvinesdal i 1838.

Endret av Leif Erik Nilsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Inger Karin Haarbye

Jeg har en brud som er 15 år når hun gifter seg i 1786 i Aker. Gulbrand Jonsen Nordre Ammerud i Aker ble enkemann i 1784, og et drøyt år senere giftet han seg med sin avdøde kones unge niese fra en av husmannsplassene under gården. Det står ingen merknader om dette ved vielsen.

Endret av Inger Karin Haarbye

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Heljar Westlie

Kom over ei tidlig på 1800-tallet.

Gift når hun var 15, første barn 16 år gammel som forøvrig var ca 3 mnd etter vielsen. Komfirmert når hun var 17 1/2.

Ingen merknader i kb om dispensasjon/løyve etc

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jonas Jonsson

.

Endret av Jonas Jonsson

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

Spørsmålet har vært oppe flere ganger tidligere.

 

Et av de best kjente eksemplene er senere biskop Ole Tidemand født 31.okt.1710 og død 9.jan.1778 som "måtte" gifte seg med datteren til sogneprest Christen Simonsen Callundan  da han var huslærer/kapellan i Sandar.  Datteren, Charlotte Eleonore Callundan døpt 3.mai 1719 død 20.mar.1789 ble viet 14.aug.1732.  Første barn, Christen ble døpt 22.okt.1732. 

 

Han ble nok unnfanget mens moren var 12 og hun var altså drøyt 13 år og 3 mndr. ved vielsen.

 

Faren måtte gjøre avbigt i kirken, men ble altså senere biskop og ekteskapet varte i 46 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

#10

I dag hadde Tidemand blitt straffet og kanskje beskylt for spesielle tilbøyeligheter.

 

I tråden om militærslekten Brun har det kommet fram at Ole Nicolai Pedersen Brun kun var 16-17 år da han giftet seg med Johanne Helvig Christiansdatter Lychting (Løchting/Løgting) i 1721. Og løytnant Peter Madsen Gram og Throne Sophia Olsdatter Brun sin datter Kirsten må kun ha vært 14-15 år da hun giftet seg med Knud Poulsen Bøe (#188ff) i 1711.

 

Måtte man, så måtte man.

Endret av Grete Singstad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Jacob Desserud

På Hadeland var det ikke helt uvanlig på 1700-tallet at tenåringer giftet seg, sjøl om de ikke "måtte".

 

Den yngste jenta jeg har funnet var Ingeborg Haldorsdtr fra Bjørge, som var 14 år og vel 1 mnd gammel ved vielsen. Hun ble døpt fra Midtre Bjørge i Gran 4.6 1741, Haldor Hansens datter. Ingeborg giftet seg 10.7 1755 fra Bjøralt i Lunner med Lars Hansen Håkenstad 1725-85, som var gardbruker på Håkenstad. Deres første barn var Hans Larsen som ble døpt 14.5 1756, omtrent 10 mnd etter vielsen. Ingeborg var fortsatt bare 14 år da. Hun fødte 16 barn til, hvorav 11 levde opp. Jeg har mange ganger tenkt på hvordan Ingeborg så ut som voksen. Hun var knapt utvokst da hun begynte med barneproduksjonen, og hadde 4 fødsler før hun ble 20 år. 4 av barna hennes giftet seg som tenåringer, 18 eller 19 år; to av jentene som ble giftet inn var 16 og 18 år ved vielsen. Barnebarna kom til "riktig tid". 

 

Det var Randi Gudbrandsdtr fra Askim/Elken som var 16 år da hun ble gift med odelsgutten Hans Larsen på Håkenstad født i 1756.  De fikk først 12 gutter på rad, deretter 5 jenter, til sammen 17 barn. 12 voks opp, akkurat som i forrige generasjon. Men disse barna var godt oppe i 20-årene eller eldre da de giftet seg.

 

Ingeborg fra Bjørge hadde ei eldre søster som voks opp, Gjertrud Haldorsdtr som var døpt i Gran 1. sønd. adv. 1723, som var den 28. november. Hun var "bare" så vidt 20 år da hun giftet seg i Gran 28.11 1743, med Peder Iversen 1707-1776 fra Østre Bjøralt i Lunner. Hun ble gardkone der, og deres første barn ble døpt omtrent 13 mnd seinere. Hun og Peder fikk 7 barn. Eldste dattera Else var 19 år da hun giftet seg i 1764, og barnet kom vel 9 mnd seinere.

 

Eksemplene over er fra det øverste sjikt i bondearistokratiet på Hadeland på den tiden. Det var mat nok både på Bjørge og Håkenstad til å lage velfødde tenåringer. Ved skifte etter Lars Hansen Håkenstad i 1785 var det nesten 15.000 rdl. til deling, og det var også topp på Hadeland

 

For meg synes dette å være fornuftige/planlagte ekteskap - mellom barn på storgarder. Barna var ikke myndige, og det var ikke slik at de ”måtte” gifte seg. Innslag av kjærlighet? Det var sikkert penger nok til å betale for evt kongelig bevilling, men noe slikt nevnes ikke i kirkeboka. Noen av vielsene var hjemme på garden, ikke i kirka. Dette var en måte å vise fram sin velstand. Det kunne ha vært interessant å gjøre en mer systematisk studie.

 

Hilsen Per Jacob Desserud, Ålesund

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

Hvis det unge ekteparret var fra det øvre sjiktet i bondearistokratiet så vil si at det er meget sannsynelig at brylluppet var arrangert av foreldrene. Er derimot den ene av partene fra et lågere sosialt sjikt, kan det finnes andre forklaringer. men at unge par fikk gifte seg av kjerlighet var MEGET skjelden. På 17-tallet har jeg i "bondearistokratiet" sett mange slike eksempler som tyder på å være arrangert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Arne-Sten, Per Otto etc

 

Debatten rundt dette med arrangert eller kjærlighetsekteskap synes å være svært preget av moderne tankegang,

 

Utgangspunktet (via lovverket) var helt fra middelalderen (og trolig før) at alle kvinner skulle ha en giftingsmann. Denne sørget for at at idealet om at kvinner skulle gifte seg i tråd med sine slektningers råd, ble fulgt.

 

Giftingsmannen skulle være far eller bror, om disse var til. Moren kunne også være giftingsmann, om hun var enke og de ikke fantes brødre. Det er ikke dermed sagt at det ikke kunne være kjærliglighet med i bildet, men i norsk kulturtradisjon, slik denne kommer til uttrykk gjennom lovverket var hensynet til slekten mer vektlagt enn den enkeltes vilje. Hvorfor?

 

Vel, dette har med eiendomsrett å gjøre. Verdier som tilhørte slekten kunne komme på avveie ved uheldige giftermål. Denne tankegangen synes å prege det norske samfunn, også i de sammenhenger det var snakk om små verdier. 

 

Kvinner kunne i prinsippet gifte seg med hvem de ville, men om dette skjedde mot slektens råd, ville hun kunne miste sin arv. Og som i dag: For å stifte familie og dermed et bo, så må det ressurser til.

 

Dere kjenner kanskje barne-/folkesangen: "Det står ein friar uti garde, mor lilla hau hau"? Hva var det moren var opptatt av?

 

Mvh Are

 

 

 

 

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Kvinner kunne i prinsippet gifte seg med hvem de ville, men om dette skjedde mot slektens råd, ville hun kunne miste sin arv. 

 

Har du noen eksempler på dette? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Tore,

 

Referansen er Arvetallet kap 2 "Om en kvinde gifter sig uten frænders raad" (Tarangers oversettelse, 1915) i Landsloven (1274), men jeg har (ennå) ingen rettsdokument som viser dette i praksis. Derfor har jeg også uttrykt meg ved de modale hjelpeverb "ville kunne". 

 

At lovbestemmelsen bør tas på alvor mener jeg likefullt, og jeg kan da vise til de analoge lovbestemmelsene om arvetap ved leiermål på hjemgården, inntatt i selve Arvetallet, Kap 7.7:

 

"Men om datter er beligget i sin fars eller brors gaard, da skal hun hverken ta arv efter far eller mor, men ha slik miskund som far vil ha gjort eller bror, om far ikke er til" (Magnus Lagabøters Landslov, Tarangers oversettelse, 1915 (1979), s. 81).

 

Her har jeg funnet eksempler fra blant annet Sandsvær på 1600-tallet, som viser at kvinner ble utestengt fra arv i forhold til sistnevnte bestemmelse. Det vil si, jeg har ikke dobbeltsjekket om bestemmelsen er moderert ved Chr. IVs lov av 1604, men sakene jeg sikter til er uansett gjengitt i de eldste tingbøkene for Sandsvær. Jeg kan finne frem sakene om ønskelig.

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Regelen finst i Kristian IVs Norske lovbok:

http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr4web/chr-IV-069.html

 

Det er ein tilsvarande regel i Kristian Vs Norske Lov (1687) (3-18-2)

http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr5web/chr5_03_18.html
"End gifter hun sig uden dens Villie, som efter Loven er hendis rette Værge, da volder hand hendis Gods, mens hun lever, om hand vil."

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arne-Sten Christiansen

Mye interessant har kommet fram her. Det ser ut til at 18 år ikke er noen viktig grense for ekteskap enten med eller uten særskilt løyve. Men jeg hadde et lite tilleggspørsmål som egentlig var årsaken til at jeg startet dette emnet.  Det var at alder ved ekteskapsinngåelse var 20 år, mens utregning fra fødsel viser at hun må ha vært 17 år da. Jeg vet jo at det er mange unøyaktigheter både når det gjelder navn og alder, men når en så ung person gifter seg, så skulle det vel ikke være noe problem å få skrevet inn rett alder? Hvorfor denne forskjellen da, dersom det ikke var nødvendig å lyve på alderen for å få gyldig ekteskap?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Arne-Sten,

 

Ivar S. Ertesvåg har jo allerede sitert Chr. V's lov (1687) ovenfor (#4), hvor det fremgår at aldersgrensene var forskjellige for menn og kvinner. 20 for menn og 16 for kvinner. Dermed skulle det vel ikke være noe problem for en kvinne å være 17 år ved inngåelse av ekteskap.

 

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å gi et eksempel på problemstillingen "kvinner utestengt fra arv ved inngåelse av giftermål mot slektens råd og samtykke"": I Norske Herredagsdombøker er det trykt en sak hvor det gjengis et brev datert 15. april (15)99, hvor det fremgår at hustru Helga Håkonsdotter (på Holma, Brastad sogn, Båhuslen) hadde gitt sin datter Ulvild Pedersdotter  5 pund skyld i hjemmegifte og med det tilgitt henne det "mistycke hun hinder giort haffde", og på samme måte hadde hennes bror Christoffer Pedersson tilgitt sin søster Ulvild Pedersdotter, "hues hun hafde forseet sig med sit gifftermaall" (NHD 1599, s. 289ff).

 

Mvh Are

 

 

 

 

 

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Det kan no tenkjast at reglane vart endra mellom 1687 og 1815, ved ei eller anna kongeleg forordning.

Her kan Arne-Sten hjelpe seg sjølv ved å leite på Nasjonalbiblioteket.  http://www.nb.no/nbsok/advanced_search

Klikk på "bøker", skriv "forordninger" i tittelfeltet og søk.

Merk at nokre utgåver kan ha utelete føresegner/forordningar som var uaktuelle på utgjevingstidspunktet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Takk til Are Gustavsen og Ivar Ertesvåg for henvisninger til lovparagrafene om mulighetene for å gjøre døtre og søstre arveløse dersom de gikk imot familiens råd ved valg av ektefelle!

 

Selv har jeg lest et stort antall skifter fra sent 1600-tall til tidlig 1800-tall uten noensinne å ha sett at døtre/søstre er gjort arveløse med en slik begrunnelse. Ikke minst i et kvinnehistorisk perspektiv ville det vært interessant å finne eksempler på dette i "nyere" tid.

 

Det nærmeste jeg har kommet, er et oppgivelsesskifte på Bekkedal i Feiring i 1781 etter ektefolkene Ole Olsen og Johanne Olsdatter. Her var det riktignok yngstesønnen Tores valg av ektefelle som hadde falt foreldrene tungt for brystet. Nå ønsket de å dele sin halvpart i Bekkedal i to og gi den ene halvparten til den eldste sønnen Ole og den andre halvparten til datteren Margrete og hennes mann Ole Steffensen. Da protesterte parets yngste sønn og sa at ”han aldrig har vist af andet end at han skulde blive tilladt at tiltræde det andet halve Bækkedal naar det blev leedig eller naar dødsfald existerede, og meget mindre kunde troe at hans Fader Ole Olsen inden retten skulle have gjort saadan Declaration, at vil overdrage denne en fjerdepart til sin Sviger Søn Ole Stephansen, han maatte derfor Protestere mod dette Anlæg.” Tore fikk imidlertid svar på tiltale av foreldrene som sa at ”de kan ikke slaae deres tillid til denne deres Søn Thorer Olsen, og i sær hans Hustroe, paa deres gamle Alder, da det ville blive bæstandig ueenighed og misfornøyelse mellem dem for efter tiden.” Det ble som foreldrene ville, ihvertfall i første omgang  – sønnen Ole Olsen og svigersønnen Ole Steffensen overtok gården, mens yngstesønnen Tore ble sittende som husmann med sin hustru oppe ved Stensjøen.

Endret av Tore S. Falch

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

"Giftingsmann" er bare en historisk presisering" på hva men i dag mener med arrangert ekteskap. Så jeg mener nok at det med "giftingsmann" vel kan gå under begrepet "arrangert" ekteskap slik vi tolker det i dag. Er det stor uenighet om det?

Jeg har også et eksempel fra Skedsmo 1668 med historien om bondedattera Tore Jensdatter Berg. Hun påstod at hun var lovet ekteskap av  Lars Trondsen. Hun tapte saken, men i raseri tente hun på gården Berg hvor Lars og hun bodde. Det førte til at hun blei dømt til halshugging.

Endret av Per Otto Egeberg Asak

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

"Giftingsmann" er bare en historisk presisering" på hva men i dag mener med arrangert ekteskap. Så jeg mener nok at det med "giftingsmann" vel kan gå under begrepet "arrangert" ekteskap slik vi tolker det i dag. Er det stor uenighet om det?

 

Nei, det er ingen uenighet om at ekteskap ble avtalt og arrangert mellom familier uten at "den store kjærligheten" nødvendigvis var tilstede ektefolkene imellom. Jeg er bare interessert i om det kan finnes eksempler på at døtre og søstre ble gjort arveløse fordi de "fulgte hjertet" og trosset familien i sitt valg av ektemann.

 

 

 

 

Jeg har også et eksempel fra Skedsmo 1668 med historien om bondedattera Tore Jensdatter Berg. Hun påstod at hun var lovet ekteskap av  Lars Trondsen. Hun tapte saken, men i raseri tente hun på gården Berg hvor Lars og hun bodde. Det førte til at hun blei dømt til halshugging.

 

Ja, historien er dessverre full av eksempler på unge piker som har latt seg beligge og besvangre under løfte om ekteskap, men som er blitt forsmådd og sviktet av en feig barnefar når barnet vel er kommet til verden. Mange ulykkelige skjebner og tragedier har fulgt i kjølvannet av slike historier - men dette blir jo litt på siden av det som diskuteres i denne tråden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje Tandsether

Ingeborg Jonsdatter Øystad i Nordre Land ble døpt 31.5.1716 og giftet seg 16.4.1730 med Nils Jensen Rud, hun var da 13 år  og 10 måneder.

 

En ung brudgom var Vilken Tomassen Midtun i Årdal. Han ble født 3.12.1783 og giftet seg 8.6.1800 med Gjøron Eriksdatter Hæreid. Han var da 16 år og 6 måneder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.