Gå til innhold
Arkivverket
Rune Nedrud

Alarm i arkivet

Recommended Posts

Rune Nedrud

Riksarkivaren mener at forskere (og slektsforskere) i fremtiden skal bestille dokumentet de vil se, betale og så få det digitalt. Hvem, til hvilken pris, skal scanne alt som en slektsforsker trenger, hvis man ikke lenger skal få bla i papirene selv på en fysisk lesesal. Hvem kan vite hva av dokumenter som trengs når det skal forskes, enten det er på generell historie eller slektshistorie. Dette er en faktisk krise som oppstår for oss slektsforskere og de andre forskerne hvis arkivverket legger om slik de har antydet i artikkelen i Morgenbladet (se vedlagt). Og det er hva som skjer når de setter en økonom til å styre Arkivverket istedenfor en forsker/arkivar.

 

Og er det moralsk og demokratisk at tilgang til offentlige dokumenter kan bli en betalingstjeneste? 

 

Norsk Slektshistorisk Forening og mange andre foreninger vil nok debattere dette med Arkivverket i tiden som kommer.

 

Alarm i arkivet.pdf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Skremmende holdninger fra en som skal sørge for måten det som ikke bare er et lager for gammel informasjon, men faktisk en av våre aller viktigste kulturinstitusjoner, ivaretar sine oppgaver overfor et folk. Hvis dette blir gjennomført, er det et alvorlig brudd på en tradisjon som vi har vært stolte av, at hvem som helst - uavhengig av økonomisk situasjon eller opphav - kan lete seg fram i våre felles arkiver. Jeg har skrytt av dette overfor utenlandske slektsforskere! Dette er en folkeeiendom tilgjengelig for alle, og skal ikke være noen butikk etter amerikansk mønster. Det er jo også underlig at ting som 1814-prosjektet og den voldsomme interessen for slektsgransking med bl.a. TV-serier med rekordmange seere - delvis som følge av prosjektet, tydeligvis har gått hus forbi hos lederen. Det tyder jo på at feil person fikk jobben som riksarkivar, kanskje en arkivar hadde vært bedre enn en økonom.

Vi har jo alle hatt stor glede av dyktige medarbeidere i arkivene, som hele tiden har forbedret sine rutiner for å bistå oss så godt de kan, la oss bistå dem med vår støtte til å opprettholde dagens tjenester på minst det samme nivå.

 

Jeg vil legge til at ifølge informasjon jeg har fått, er det i arkivet mange dokumenter som ikke er egnet for å utsettes for lyset fra skanner eller fotolamper, slik at de ikke kan digitaliseres. Det å kaste bort penger på å digitalisere et dokument før det evt. utleveres mot betaling er en forkastelig holdning, og holdningen at alle tjenester på liv og død skal vris over mot digitale utgaver, er veldig lite konstruktivt.

Endret av Olaf Larsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Fra Inga Bolstads åpningstale i Norlod 23.10.2014

 

https://kulturognaturreise.files.wordpress.com/2014/09/inga-bolstads-c3a5pningstale-nordlod-2014.pdf

 

Det er ingen tvil om at teknologiske og samfunnsmessige endringer gjør at Arkivverket også
må endre seg. Dette handler om modernisering, og ikke minst om å ta i bruk ny teknologi og
nye kommunikasjonsformer og flater for å tilgjengeliggjøre Arkivverkets arv og historie for
nye målgrupper. Modernisering og tilgjengeliggjøring er fremtidens arkivering og
konservering.

 

Å hurra...

Hun har visst ikke vært rundt i bygningene og sett hva som er arkivert, men bakgrunn fra å være med på å digitalisere innlevering av selvangivelsen er sikkert fin på CV'en... Jeg lurer på hvilke målgrupper det er som ikke har tilgang idag?

 

Var jeg for slem nå?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Erlend E. Mæhlum

Interessant tema, og bra at det blir en debatt om dette.

 

Skulle jeg betalt for å få se på og skannet alt det jeg har sett igjennom (som er ganske mye) så hadde jeg nok hatt stor gjeld i dag. Jeg vil tørre å si at mye av det jeg har sett igjennom ikke er egnet til å skannes. Ikke for det at materialet er i dårlig stand, men for at det er mye materiale som er for ganske spesielt interesserte. Noe faktisk faktisk så uinteressant at jeg vil tro aldri noen får brukt for det. 

Skal arkivverket begynne å ta betaling for å se på dokumenter, så har de en stor jobb foran seg på å lage gode og riktige registre, det er vel få som vil betale for å få noe de ikke vet ha er?

Blir det betaling, vil det si at det i fremtiden blir færre som vil bla igjennom tilfeldige kjente og ukjente kilder, det er kjempe synd. Jeg har selv funnet mange gode kilder ved tilfeldige søk igjennom masser av dokumenter. Flere av kildene er publisert offentlige og er tatt i bruk av mange slektsgranskere. Hadde ikke muligheten vært der, ville disse kildene antagelig ligget å støvet ned enda...

Endret av Erlend E. Mæhlum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Om det skulle innførast betalingstenester meiner eg at dette må vere eit supplement til - og ikkje ei erstatning for mogelegheita til å oppsøkje eit statsarkiv og sjølv få bla i dokumenta. Men det beste vil vere at det blir slik som no, nemleg at ein kan be det enkelte statsarkiv om å gjere oppslag og evt. be om å få tilsendt skanne dokument heilt gratis.

Endret av Torbjørn Igelkjøn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rune Nedrud

Jeg tror nok vi skal være forberedt på at Statsarkivene kan bli svært så utilgjengelige for oss slektsforskere etterhvert, og at publikumstjenestene vil forsvinne også i Riksarkivet.

 

En rekke spørsmål står selvsagt ubesvart ennå, men hva vil for eksempel skje med Digitalarkivets tjenester? Vil det som allerede er tilgjengelig for oss (kirkebøker, folketellinger osv.) være der gratis i fremtiden?

Hva vil skje med materialet som er transkribert og levert til Digitalpensjonatet? Vil alle disse databasene være fritt tilgjengelig i denne kommersielle fremtiden? Har de tusenvis av timer som folk har lagt ned på avskrifter være "bortkastet"?

 

La oss ikke håpe at de stenger de kildene som allerede er åpne, og at de holder igjen en liten luke åpningstid slik at vi fremdeles kan komme til i arkivene for egen forskning.

 

Så lenge situasjonen er såpass uavklart vil i alle fall ikke jeg anbefale at folk bruker tid på avskrifter for avlevering til et arkivverk som kanskje stenger dørene for oss. Jeg har en rekke avskrifter jeg hadde tenkt skulle legges på Digitalpensjonatet, men nå tror jeg at jeg vil finne et annet sted å legge materialet.

 

Lagring av databaser og søkbare kilder burde selvsagt i utgangspunktet ligget sentralt plassert på et sted hvor alt kunne finnes og søkes på samtidig, slik som Digitalarkivet fungerer i dag. Men dette er kanskje ikke noe Riksarkivaren bryr seg om, vi er tross alt ikke "forvaltning". Om alternativet skulle bli å måtte lagre og tilgjengeliggjøre materiale og arkivalier privat, så får det bli noe som foreningene innen slektsforskning må finne en løsning på.

 

Vi slektsforskere må i alle fall i denne tiden stå sammen, gjerne også sammen med andre brukergrupper i arkivene og med de ansatte som føler utrygghetene i omstillingen. Norsk Slektshistorisk Forening er på saken, og jeg håper at alle slektsforskerforeningene landet rundt nå kjenner sitt ansvar og kommer på banen. DIS-Norge burde stå i front sammen med oss i denne saken og det regner jeg med at de kommer til å gjøre. Her må også de andre foreningene i Kulturvernet hoppe opp på barrikadene sammen med oss.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Remi

I DIS-Norge sin avtale med Riksarkivaren så står der at registratorer og transkriberingsgrupper beholder eiendomsretten til sitt transkriberte materiale i inntil 5 år etter ferdigstillelse.

 

I tillegg står der "Arkivverket forplikter seg til å gjøre digitalisert materiale allment og kostnadsfritt tilgjengelig på nettet innen tre måneder etter at det er mottatt fra DIS-Norge, og deretter opprettholde tilgjengeligheten."

 

Så i hvert fall inntil denne avtalen fra 2012 blir revidert en gang i framtiden, så har ikke arkivverket noen mulighet til å legge materialet som kommer via DIS-Norge sitt kirkebokregistreringsprosjekt bak en betalingsmur.

 

Remi

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Hva vil skje med materialet som er transkribert og levert til Digitalpensjonatet?

 

 

 

 

I DIS-Norge sin avtale med Riksarkivaren så står der at registratorer og transkriberingsgrupper beholder eiendomsretten til sitt transkriberte materiale i inntil 5 år etter ferdigstillelse.

 

 

Jeg har opplevd at disse reglene overholdes. Jeg har vet noen anledninger klaget på transkibering, og fått tilbakemelding fra Arkivverket om at det er en person som har levert transkriberingen og har opphavsretten, så Arkivverket kan ikke foreta noen retting. Synd, men bra! :D

 

Det kunne jo i denne sammenheng være interessant å vite on Mormonkirken i sin tid stilte noen betingelser om tilgjengelighet i forbindelse med alt sitt arbeide med å mikrofilme kirkebøkene?

 

Hvem eier kirkebøkene? Den Norske Kirke? Hva sier de om tilgjengelighet?

 

Det jeg er redd for er at vi har fått er riksarkivar som pløyer fram med sitt organisasjonstalent uten å bry seg for mye om slike ting.

Endret av Olaf Larsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rune Nedrud

Jeg har opplevd at disse reglene overholdes. Jeg har vet noen anledninger klaget på transkibering, og fått tilbakemelding fra Arkivverket om at det er en person som har levert transkriberingen og har opphavsretten, så Arkivverket kan ikke foreta noen retting. Synd, men bra! :D

 

Det kunne jo i denne sammenheng være interessant å vite on Mormonkirken i sin tid stilte noen betingelser om tilgjengelighet i forbindelse med alt sitt arbeide med å mikrofilme kirkebøkene?

 

Hvem eier kirkebøkene? Den Norske Kirke? Hva sier de om tilgjengelighet?

 

Det jeg er redd for er at vi har fått er riksarkivar som pløyer fram med sitt organisasjonstalent uten å bry seg for mye om slike ting.

 

Så vidt jeg vet var Arkivverkets krav til Mormonerne at det skulle leveres en originalfilm til arkivet, mens mormonkirken skulle få en kopi. Det var ingen klausul om offentlig bruk. Kirkebøkene er nok statens eiendom.

 

Jeg forstår at det for Arkivverket koster penger å ha Digitalarkivet gående, i dag både med serverplass og tilrettelegging. Jeg vet ikke om Arkivverket på noen måte er forpliktet til å holde dette i gang uten kostnader for brukerne. Derimot vil jeg si at vi rykker mange skritt bakover om vi skal fratas denne muligheten til å forske på befolkningen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Hålåsæter

Hva med  RHD  ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Til dette med forskingens vilkår:

 

Alle kilder gjort tilgjengelige som digitale reproduksjoner via Digitalarkivet er i sin natur sekundærkilder. Det er altså ingen gradsforskjell mellom en digital gjengivelse av en kirkeboksside og f.eks. teksten til et brev trykt i et bind av Diplomatarium Norvegicum.

 

Dette innebærer at om jeg som forsker finner et behov for å sjekke at kilden er riktig gjengitt, det være seg av en fototeknisk løsning eller ved avskrift gjort av presumptivt kvalifisert personale, selv om disse reproduksjoner i utgangspunktet har en svært høy grad av troverdighet, så er jeg absolutt avhengig av at den originale kilden, primærkilden, er fritt tilgjengelig gjennom oppbevaringsinstitusjonen.

 

Om det skulle legges ytterligere restriksjoner på denne regulære tilgangen til originalmateriale, så vil det i så fall legge kraftige bånd på den frie forskning, og dermed potensielt føre til en dramatisk skjev utvikling innen samfunnsforskningen. Stykkprisbetaling på arkivtjenester vil uvergelig kunne føre til at det etterhvert kun er betalt oppdragsforsking som har økonomi til å få gjennomført grundige nok arkivstudier. Da kan jo enhver tenke seg hvilken forsking som vil kunne bli skadelidende.

 

Dette scenarioet minner meg igrunn litt om en mer moderne problemstilling, nemlig de anklager som bla. fra EUs side er gjort overfor eiere av globale søkemotorer (les: Google) med hensyn til monopolisering og undertrykkelse av søketreff fra andre nettsteder enn de de samme eiere foretrekker.

 

Det er altså en to-delt problemstilling vi står overfor. Hva vil gjøres tilgjengelig gratis per offentlige nettløsninger, og hva vil gjøres tilgjengelig gratis per offentlige fysiske arkiv? Normaltilstanden opp til 1998/2005/2011 har jo vært at man i utgangspunktet har hatt fri og åpen tilgang til alt arkivmateriale som ikke var klausulert (sensitivt av ulike årsaker eller grunnet materialets beskaffenhet), da gitt at man følger lesesalsreglementets føringer på forsiktig bruk av de samme materialet.

 

Et innledende poeng her er at det er en utvelgelse fra Arkivverkets side med hensyn til hva som til nå er gjort tilgjengelig digitalt, en utvelgelse som i seg selv har innebåret god demokratisering av forskningsmuligheter for befolkningen. Det er i sær slektsforskere som har nytt godt av dette. Samtidig vil enhver utvelgelse innebære en fravelgelse av annet materiale, Og der er her jeg kommer til et mer sentralt poeng.

 

Det er få eller ingen som har noen ankepunkter mot at stadig mer digitaliseres, men det noe grunnleggende som ryker om man samtidig vil begrense eller fjerne den frie tilgangen til originalkildene med den begrunnelse dette jo nå er digitalisert. Det er selve etterprøvbarheten som står på spill, og ryker den så ryker adgangen til å gjennomføre kildekritiske undersøkelser. Dette vil igjen slå beina under fundamentet for vitenskaplig forskning slik vi kjenner den i historiefaget, herunder innen genealogi.

 

Den andre siden av dette er at om Arkivverket ved sin digitaliseringspolitikk kombinert med originalkilderestriksjoner eller ditto forbud, i så fall vil gjøre seg til forskingens kildeselektør og dermed fortrenge denne elementære rollen hos den enkelte forsker, eller skal jeg heller si denne elementære rollen hos den skapende forsker, for å si det med nå avdøde professor Ottar Dahl.

 

Ja, tenk det. Som forskere er vi også skapende forskere. Og det er nettopp idet vi velger ut kilder for vår forskning at denne skaperevne kommer til uttrykk. Den aktuelle kildetilgangen er ikke uvesentlig i den prosessen som finner sted i det vi former vår problemstilling. Og det er igjen problemstillingen som utgjøre plattformen i alt vi forsker og skriver.

 

En foreløpig konklusjon er at de endringsprosesser som er antydet i artikkelen NSF-formann Rune Nedrud viser til, i sin ytterste konsekvens kan sette norske forskere i grader av et forskningsfengsel. Om dette får lov til å skje, vil jeg ikke utelukke at ubotelige skader kan oppstå.

 

Det er mer å si. Det vil også bli sagt mer.

 

Mvh Are

 

 

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

 

 

Det er mer å si. Det vil også bli sagt mer.

 

Det var velfunderte ord, så vi håper da virkelig det! :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torleif Odland

For oss som er aktive på dette området, blir det som å snu tiden tilbake til steinalderen. Samtidig registrerer jeg på Statsarkivet i Kristiansand, et heller lavt besøkstall på lesesalen.Ja, mye har jo kommet rett på nettet, men mye er en nøyd å grave frem med spade og hakke på Statsarkivene. Det ville være en ulykke, men endel av den "BLÅBLÅ" kulturpolitikken kansje?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Jeg ser ikke noe spesielt "BLÅBLÅTT" i denne politikken, men derimot en overdreven tro på at digitale løsninger er framtiden for materiale som nå er lagret på papir, og det virker som om det går igjen i tankegangen og uttalelsene til mange politikere som tror de da virker framtidsrettede - unsett partipolitisk tilhørighet.

Et lavt besøkstall i arkivene er bekymringsfullt, og det er likestilt med lørdagsgodteri for en rasjonaliseringsekspert. Are nevner forsking i kildematerialet i sitt innlegg ovenfor, og det er kanskje mange som tror at en digitalisert utgave av originalen er primærkilden, men det er det jo ikke. Jeg har dessverre ikke noe bærbart datautstyr sjøl, så det er vanskelig å følge mitt eget råd, men jeg får likevel oppfordre alle til å ta med seg PC'en og besøke det lokale statsarkivet eller riksarkivet av og til for å verifisere kildene sine mot originalene, slik at besøkstallene holdes oppe.

 

PS Jeg bruker Linux, og er derfor ikke avhengig av nyeste versjon av maskiner, så hvis noen har en fungerende gammel bærbar til overs, send meg en pm.DS :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Erlend E. Mæhlum

Mitt inntrykk er også at det er lavere besøkstall på arkivene. Men jeg vil tro (uten at jeg vet helt sikkert) at de dynkes ned med henvendelser ala de vi ser på "spør statsarkivet..." etc. Altså spørsmål som "min oldefar døde i 1949, kan dere gjøre oppslag i skifte og fortelle meg arvinger". Noen slike oppslag hver dag fyller nok fort opp en arbeidsdag i saksbehandling.

 

At man skal kunne dra til et offentlig arkiv og finne slike opplysninger (med litt veiledning) selv mener jeg burde være gratis. Men jeg er ikke liker sikker på om jeg synes at å få noen på et offentlig arkiv til å finne alt for meg og sende meg det burde være gratis....

 

Så kan man videre stille spørsmål om det som publiseres på digitalarkivet skal være gratis (noe jeg mener), men det er vel kanskje en annen diskusjon.

Endret av Erlend E. Mæhlum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rune Nedrud

...

 

Så kan man videre stille spørsmål om det som publiseres på digitalarkivet skal være gratis (noe jeg mener), men det er vel kanskje en annen diskusjon.

Jeg tror nok at hvis strategien til Arkivverket blir å være et organ for forvaltningen, og at det meste andre skal generere penger...så er svaret at det som allerede er til for slektsforskeren muligens vil forbli gratis, men at lite nytt blir skannet og at vi ikke får tilført nytt materiale i tillegg til det som allerede ligger der. Kanskje det også betyr at vi får en kommersiell utnyttelse av dette på linje med f.eks. ArkivDigitals skanninger i Sverige.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Riksarkivaren mener at forskere (og slektsforskere) i fremtiden skal bestille dokumentet de vil se, betale og så få det digitalt. 

attachicon.gifAlarm i arkivet.pdf

 

Dersom det kun er artikkelen i Morgenbladet som utgjør bakgrunnen for Rune Nedruds innledende innlegg, trekker han altfor raske konklusjoner, og den siterte påstanden hans er feil. Utgangspunktet for diskusjonen i denne tråden er dermed også feil, og følgelig mangler hele diskusjonen grunnlag i faktiske forhold.

 

I Morgenblad-artikkelen står det blant annet 

Det heter også i interne dokumenter at Arkivverket skal tilby "et utvalg betalingstjenester". Det kan for eksempel bety at hvis en historiker ønsker å undersøke et dokument, må vedkommende betale en sum, hvorpå det blir skannet og så oversendt forskeren. Hommerstad sier det vil være "tragisk" om en slik modell ble en realitet. 

Uthevelsen med fete typer er gjort av meg for å vise at dette bare gjengir en antagelse fra Marthe Hommerstads og/eller artikkelforfatternes side - etter hva jeg kan se, gjengir det ikke noe som faktisk fremgår av eller foreslås i Riksarkivarens "strategiprosess" Arkivverket 2020. Rune Nedrud tar derfor feil når han så bastant og uforbeholdent skriver at Riksarkivaren mener at forskere (og slektsforskere) i fremtiden skal bestille dokumentet de vil se, betale og så få det digitalt - dette har han faktisk ingen dekning for å hevde, hvis han da ikke kan dokumentere en slik påstand i andre artikler eller dokumenter fra Riksarkivaren.

 

 

Og det er hva som skjer når de setter en økonom til å styre Arkivverket istedenfor en forsker/arkivar.

 

 
Dette synes jeg er en ganske stygg påstand. Hvis Norsk Slektshistorisk Forening ønsker å ha en god og konstruktiv dialog med Riksarkivaren, bør foreningens formann holde seg for god til å komme med slike utfall i et offentlig debattforum. 
 
 

 

Og er det moralsk og demokratisk at tilgang til offentlige dokumenter kan bli en betalingstjeneste? 

 

 

Hva som er moralsk, vil alltid være subjektivt, og i denne sammenhengen er det dessuten ganske irrelevant. Man må heller holde seg til jussen, og da er det i første rekke Forskrift om offentleg arkiv og Offentleglova som sier noe om adgangen til å ta seg betalt for tjenester som utføres av Arkivverket. Hvis det skulle vise seg at utgangspunktet for denne diskusjonen har den minste rot i virkeligheten, må man derfor utrede de juridiske aspektene av en mulig begrensning av bruk av arkivene gjennom innføring av brukerbetaling.

 

 

 

Vi slektsforskere må i alle fall i denne tiden stå sammen, gjerne også sammen med andre brukergrupper i arkivene og med de ansatte som føler utrygghetene i omstillingen. Norsk Slektshistorisk Forening er på saken, og jeg håper at alle slektsforskerforeningene landet rundt nå kjenner sitt ansvar og kommer på banen. DIS-Norge burde stå i front sammen med oss i denne saken og det regner jeg med at de kommer til å gjøre. Her må også de andre foreningene i Kulturvernet hoppe opp på barrikadene sammen med oss.

 

Igjen: Hvis det skulle vise seg at utgangspunktet for denne diskusjonen har den minste rot i virkeligheten, er jeg redd norske slektsgranskeres argumenter ikke vil veie tungt nok - Arkivverket er ikke der først og fremst for at vi gratis skal få utøve vår hobby og finne våre tippoldemødre. Derimot trenger vi Arkivverket bl.a. for å kunne gå offentlige forvaltningsorganers saksbehandling, vedtak og pålegg etter i sømmene, for å dokumentere enkeltpersoners og gruppers legale rettigheter, og for å forske i og dokumentere vår felles fortid og kulturarv. Det er derfor ikke NSF og DIS Norge som "burde stå i front" i en slik argumentasjon overfor Riksarkivaren og Kulturdepartementet - da må nok heller f.eks. universiteter, forskningsinstitusjoner, HIFO, Norsk Journalistlag, Fritt Ord og andre "tyngre" institusjoner og foreninger på banen. 

 

Men altså: Først må man få fakta på bordet, ikke forhastede konklusjoner basert på en skjevvinklet artikkel i Morgenbladet.

 

 

 

Jeg forstår at det for Arkivverket koster penger å ha Digitalarkivet gående, i dag både med serverplass og tilrettelegging. Jeg vet ikke om Arkivverket på noen måte er forpliktet til å holde dette i gang uten kostnader for brukerne. Derimot vil jeg si at vi rykker mange skritt bakover om vi skal fratas denne muligheten til å forske på befolkningen.

 

Det er neppe den daglige driften av Digitalarkivet som er den store kostnadsdriveren - det er vel heller selve tilretteleggingen, scanningen og digitaliseringen som opptar de store ressursene og utgiftspostene. Digitaliseringsarbeidet som hittil er blitt gjort med alle arkivseriene som nå ligger tilgjengelig på Digitalarkivet, er allerede betalt over mange års statsbudsjetter, og man kan ikke i ettertid begynne å kreve brukerbetaling for å dekke inn omkostninger som forlengst er blitt betalt av Staten. Jeg kan derfor ikke forstå at noen skal fratas denne muligheten til å forske på befolkningen.

 

 

Misforstå meg ikke: Hvis det skulle forholde seg slik Nedrud frykter, er dette absolutt en bekymringsfull utvikling, og det er derfor viktig og nødvendig at Arkivverkets brukergrupper følger med på den videre prosessen. Imidlertid kan jeg ikke skjønne annet enn at man hittil i denne tråden har trukket forhastede konklusjoner på et galt grunnlag, og at dette så langt er en storm i et vannglass.

Endret av Tore S. Falch

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Remi

Jeg anbefaler foreninger til å få til et samarbeid med de lokale statsarkivene for å framsnakke de kildene statsarkivene har som ikke er skannet, og som er gullgruver for oss slektsforskere. DIS-Kongsberg har et slikt samarbeid med Statsarkivet i Kongsberg og vi holder faste møter den første lørdagen i måneden der ansatte på statsarkivet er til stede sammen med representanter fra DIS-Kongsberg. Sammen har vi tilgang på uttallige kilder på både online og lokalt på statsarkivet. I det siste har vi også fått med IKA Kongsberg, som ligger vegg i vegg, som tilbyr tilgang til de kommunale kildene for store deler av Buskerud. Sammen har vi forelesninger om kilder som kan være lite kjente for slektsforskere, men som kan inneholde mye informasjon vi kan være interessert i. Lesesalen på Statsarkivet i Kongsberg er stappfull hver lørdag disse arrangementene holdes. Dette er noe som varmt anbefales for andre foreninger å få til.

 

Her er temaene som holdes denne høsten: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Arrangementer

 

Dersom noen er interessert, så bør dere møte opp litt tidlig for å være sikret å få en sitteplass i lesesalen.

 

Remi

Endret av Remi

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rune Nedrud

Dersom det kun er artikkelen i Morgenbladet som utgjør bakgrunnen for Rune Nedruds innledende innlegg, trekker han altfor raske konklusjoner, og den siterte påstanden hans er feil. Utgangspunktet for diskusjonen i denne tråden er dermed også feil, og følgelig mangler hele diskusjonen grunnlag i faktiske forhold.

 

I Morgenblad-artikkelen står det blant annet 

Det heter også i interne dokumenter at Arkivverket skal tilby "et utvalg betalingstjenester". Det kan for eksempel bety at hvis en historiker ønsker å undersøke et dokument, må vedkommende betale en sum, hvorpå det blir skannet og så oversendt forskeren. Hommerstad sier det vil være "tragisk" om en slik modell ble en realitet. 

Uthevelsen med fete typer er gjort av meg for å vise at dette bare gjengir en antagelse fra Marthe Hommerstads og/eller artikkelforfatternes side - etter hva jeg kan se, gjengir det ikke noe som faktisk fremgår av eller foreslås i Riksarkivarens "strategiprosess" Arkivverket 2020. Rune Nedrud tar derfor feil når han så bastant og uforbeholdent skriver at Riksarkivaren mener at forskere (og slektsforskere) i fremtiden skal bestille dokumentet de vil se, betale og så få det digitalt - dette har han faktisk ingen dekning for å hevde, hvis han da ikke kan dokumentere en slik påstand i andre artikler eller dokumenter fra Riksarkivaren.

 

Det er faktisk slike modeller for betaling som har vært diskutert, og fra kilder i Arkivverket har det kommet klare antydninger om slike betalingsmodeller. Jeg kan ikke med sikkerhet si om ansatte har misforstått situasjonen, men jeg vil ikke avskrive det heller. Og jeg mener fremdeles at det må være legitimt å komme på banen tidligst mulig, for å være forberedt på slike eventualiteter. Så vet du like godt som meg, Tore, at det er bedre å være føre var enn etter snar. :)

 
Dette synes jeg er en ganske stygg påstand. Hvis Norsk Slektshistorisk Forening ønsker å ha en god og konstruktiv dialog med Riksarkivaren, bør foreningens formann holde seg for god til å komme med slike utfall i et offentlig debattforum. 
 
Det er høyst uvanlig å sette en økonom til å styre Arkivverket. Vi vet alle at alle de tidligere Riksarkivarene var forskere og arkivmennesker, som visste noe om hva som var i hyllene på arkivene. Når de ansetter en økonom, er det vel et ganske tydelig tegn på at det omstilling og effektivisering som står på timeplanen, ikke nødvendigvis god arkivskikk.
 
 
 

 

Hva som er moralsk, vil alltid være subjektivt, og i denne sammenhengen er det dessuten ganske irrelevant. Man må heller holde seg til jussen, og da er det i første rekke Forskrift om offentleg arkiv og Offentleglova som sier noe om adgangen til å ta seg betalt for tjenester som utføres av Arkivverket. Hvis det skulle vise seg at utgangspunktet for denne diskusjonen har den minste rot i virkeligheten, må man derfor utrede de juridiske aspektene av en mulig begrensning av bruk av arkivene gjennom innføring av brukerbetaling.

 

 

Det er klart man kan holde seg til jussen, og ikke moralen i en slik situasjon. Men jeg ser ingen grunn til at de moralske aspektene ved dette skal holdes skjult. Jussen må til om man skal kunne argumentere på lovlighet, moralen bør snakke et annet språk men likevel ha tyngde i et slikt spørsmål.

 

Igjen: Hvis det skulle vise seg at utgangspunktet for denne diskusjonen har den minste rot i virkeligheten, er jeg redd norske slektsgranskeres argumenter ikke vil veie tungt nok - Arkivverket er ikke der først og fremst for at vi gratis skal få utøve vår hobby og finne våre tippoldemødre. Derimot trenger vi Arkivverket bl.a. for å kunne gå offentlige forvaltningsorganers saksbehandling, vedtak og pålegg etter i sømmene, for å dokumentere enkeltpersoners og gruppers legale rettigheter, og for å forske i og dokumentere vår felles fortid og kulturarv. Det er derfor ikke NSF og DIS Norge som "burde stå i front" i en slik argumentasjon overfor Riksarkivaren og Kulturdepartementet - da må nok heller f.eks. universiteter, forskningsinstitusjoner, HIFO, Norsk Journalistlag, Fritt Ord og andre "tyngre" institusjoner og foreninger på banen. 

 

Men altså: Først må man få fakta på bordet, ikke forhastede konklusjoner basert på en skjevvinklet artikkel i Morgenbladet.

 

Hvis slektsforsker-Norge skal legge seg flate og bare gi opp, så kan du gjerne mene det, Tore. Men jeg ønsker ikke å la dette gå helt upåaktet hen. Selv om Arkivverket ikke først og fremst er til for oss, bør vi stå sammen med forskerne og de ansatte i en slik sak som dette. Vi har sannsynligvis en rekke sammenfallende interesser her. Og igjen, det er greit at man ikke skal forhaste seg, men man skal heller ikke sove i timen.

 

 

Det er neppe den daglige driften av Digitalarkivet som er den store kostnadsdriveren - det er vel heller selve tilretteleggingen, scanningen og digitaliseringen som opptar de store ressursene og utgiftspostene. Digitaliseringsarbeidet som hittil er blitt gjort med alle arkivseriene som nå ligger tilgjengelig på Digitalarkivet, er allerede betalt over mange års statsbudsjetter, og man kan ikke i ettertid begynne å kreve brukerbetaling for å dekke inn omkostninger som forlengst er blitt betalt av Staten. Jeg kan derfor ikke forstå at noen skal fratas denne muligheten til å forske på befolkningen.

 

Kan man ikke i ettertid kreve brukerbetaling? Se på veiprosjektene da, Tore. Hvem er det der som betaler bompenger i ettertid, er ikke det brukerne?

 

Misforstå meg ikke: Hvis det skulle forholde seg slik Nedrud frykter, er dette absolutt en bekymringsfull utvikling, og det er derfor viktig og nødvendig at Arkivverkets brukergrupper følger med på den videre prosessen. Imidlertid kan jeg ikke skjønne annet enn at man hittil i denne tråden har trukket forhastede konklusjoner på et galt grunnlag, og at dette så langt er en storm i et vannglass.

 

Igjen, Tore. Det er lettere å kvele stormen i vannglasset enn tornadoen som feier gjennom gatene :)

 

Endret av Rune Nedrud

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag T. Hoelseth

Jeg er enig i at vi bør være på vakt, og jeg ser heller ikke hvorfor NSF og DIS-Norge ikke skulle kunne stå på barrikadene sammen med andre interessefeller. Men jeg synes også det er viktig med en edruelig debatt og saklig tone. Karakteristikken av riksarkivaren var mildt sagt uheldig.

 

Fortsatt har vi ikke annet å forholde oss til enn en knapp artikkel i Morgenbladet og en tilsvarende knapp pressemelding fra Arkivverket. Vi får følge med og reagere ved behov, men uten nærmere informasjon er det ikke grunnlag for så bastante kommentarer som er gitt så langt.

 

DTH

Endret av Dag T. Hoelseth

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rune Nedrud

Jeg er enig i at vi bør være på vakt, og jeg ser heller ikke hvorfor NSF og DIS-Norge ikke skulle kunne stå på barrikadene sammen med andre interessefeller. Men jeg synes også det er viktig med en edruelig debatt og saklig tone. Karakteristikken av riksarkivaren var mildt sagt uheldig.

 

Fortsatt har vi ikke annet å forholde oss til enn en knapp artikkel i Morgenbladet og en tilsvarende knapp pressemelding fra Arkivverket. Vi får følge med og reagere ved behov, men uten nærmere informasjon er det ikke grunnlag for så bastante kommentarer som er gitt så langt.

 

DTH

Jeg har vel ikke gjort meg skyldig i noe annet enn å kalle Riksarkivaren for økonom, Dag. Hvis du synes det er nedsettende, så deg om det :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag T. Hoelseth

Jeg har vel ikke gjort meg skyldig i noe annet enn å kalle Riksarkivaren for økonom, Dag. Hvis du synes det er nedsettende, så deg om det :)

 

Hvis du virkelig mener at kommentaren "Og det er hva som skjer når de setter en økonom til å styre Arkivverket istedenfor en forsker/arkivar." ikke er mer enn å omtale yrkesbakgrunnen hennes så deg om det. Utfra sammenhengen var kommentaren nokså nedlatende. Jeg forstår din kommentar slik: "Hun er ikke en av oss, så da er hun sånn og sånn.".

 

DTH

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Da jeg først leste Rune Nedruds innledende innlegg i denne tråden samt de derpå følgende debattinnlegg, gjorde jeg meg klar til å skrive et harmdirrende innlegg mot brukerbetaling for å kunne benytte arkivsaker fra Riksarkivet og statsarkivene. Jeg er en varm tilhenger av fellesskapsløsninger, og jeg misliker sterkt den tiltagende (snik-)privatisering av offentlige oppgaver for fellesskapets beste.

 

Da jeg imidlertid gikk inn i detaljene og leste Morgenblad-artikkelen nøyere, så jeg jo at Rune Nedrud i sitt innlegg faktisk jukset aldri så lite. Han tilla Riksarkivaren en mening og en intensjon som han ikke hadde dekning for da han skrev at "Riksarkivaren mener at forskere (og slektsforskere) i fremtiden skal bestille dokumentet de vil se, betale og så få det digitalt". Jeg er enig i at dette er en viktig diskusjon, men da er det desto viktigere at man opptrer redelig og ikke bedriver sitatfusk og løse antagelser uten annen dokumentasjon enn at man "ikke kan avskrive" at "kilder i Arkivverket" ikke har "misforstått situasjonen".

 

Ja, den nye riksarkivaren er altså økonom, ikke historiker. Men det er nå engang hun som er riksarkivar, og da må vi forholde oss til det - og vi må forholde oss til hva hun GJØR, ikke hvem hun ER. Jeg kjenner henne ikke, men jeg kjente/kjenner hennes tre nærmeste forgjengere i embetet. De var alle historikere, men gudene skal vite at ikke alt var ukontroversielt av det de tok initiativ til, heller. Så kjenner jeg Arkivverket godt nok til å vite at det er interessemotsetninger mellom forskjellige grupper av ansatte, og man skal ikke se bort fra at noen av dem benytter enhver anledning til å fremme egne interesser ved bl.a. å løpe til aviser og tidsskrifter med sitt budskap. En riksarkivar som ikke er historiker - og som ovenikjøpet er kvinne! - har i så måte stilt seg lagelig til for hugg fra enkelte arkivarer og historikere som ønsker å forsvare sin lille tue og sine særinteresser. Pressen - selv Morgenbladet! - er som alltid konfliktorientert og trykker gjerne denslags artikler uten at det fremkommer tydelig at det faktisk dreier seg om et partsinnlegg. Derfor må vi være kritiske til hvem vi låner øre, og vi må være klar over at en sak alltid har to sider - minst! - før vi tar én versjon for god fisk.

 

Nedrud spør meg: Kan man ikke i ettertid kreve brukerbetaling? Se på veiprosjektene da, Tore. Hvem er det der som betaler bompenger i ettertid, er ikke det brukerne?

Denne sammenligningen svikter. Forskjellen mellom veiprosjekter med bompengefinansiering og en eventuell arkivbrukerbetaling i ettertid for å dekke utgifter til digitalisering som allerede har funnet sted og som er blitt dekket over mange års statsbudsjetter, er at de førstnevnte allerede på planstadiet er prosjektert og vedtatt gjennomført med bompengefinansiering. Du og jeg vil aldri bli avkrevet betaling for et Sinsenkryss som ble bygget i 1957 - like lite som du og jeg vil måtte betale for de første årene med digitalisering av arkivserier fra Riksarkivet og statsarkivene. 

 

Nei, "slektsforsker-Norge" skal ikke "legge seg flate og bare gi opp", men vi må holde hodet kaldt og hjertet varmt, holde oss til fakta og være saklige og etterrettelige. Først da vil "slektsforsker-Norge" kunne ha et håp om å bli tatt alvorlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.