Alarm i arkivet

[Tore S. Falch]

For meg er det viktig å få vite hva slags Publikumstjeneste det blir og sammenligne den med dagens årsverk i statsarkivene og i Riksarkivet. Hva kan vi få hjelp med? Hvor kan vi brukere gå når vi trenger hjelp? Hva blir åpningstidene? Blir det kun på Sognsvann og ikke som i dag i alle institusjonene? Får vi bruke originalkildene, eller skal alt foregå digitalt og på e-post? For dette er ikke bare et spørsmål om betalingstjenester eller ei. Hele fundamentet med dagens ordninger i Publikumstjenesten er jo glimrende for oss som brukere, enten vi kalles profesjonelle eller amatører.

 

 

Av det som er blitt skrevet av Riksarkivaren synes jeg det fremgår at statsarkivene skal bestå - om enn i en annen organisasjon enn hittil - og at det fremdeles skal være lesesaler og publikumstjenester som nå. Kulturdepartementet har da også pålagt Arkivverket å bestrebe seg på å øke "den fysiske bruken av arkivene", noe som skal måles i antall besøk på Arkivverkets lesesaler - se departementets tildelingsbrev for 2015 (vedlagt dette innlegget) der dette er ett av hovedmålene.

 

Nå er det riktignok en motsigelse mellom Inga Bolstads innlegg i Morgenbladet og hennes innlegg i Hamar Arbeiderblad. I Morgenbladet skriver hun "Samtidig vil vi at arkivene skal bli mer brukt, og imøtegår forventningene i samfunnet om å finne «alt» tilgjengelig på nett", mens hun i Hamar Arbeiderblad skriver at "Samtidig vil vi at arkivene skal bli mer brukt og møte forventningene i samfunnet om å finne "alt" tilgjengelig på nett."

 

Dette betyr faktisk to forskjellige og stikk motsatte ting! Hva mener hun egentlig?

 

 

 

 

For en gjengangs frase fra bl.a. statsarkivet i Bergen er jo "Finner det ikke", "kan ikke finne det" er visst de ansattes favorittfrase.

 

For en som ser svartjenesten fra Statsarkivet i Bergen i dette forumet litt fra sidelinjen, der det svares bl.a. fra statsarkivaren selv til omtrent alle døgnets tider, virker denne kritikken dypt urettferdig!

 

 

Denne debatten er litt rar. At den norske staten ønsker å prissette sine tjenester er slett ikke opprørende, derimot svært ønskelig!

 

Ikke en eneste slektsforsker, det være seg amatør eller proff, vil komme til å lide sultedøden om de (meg inkludert) må betale for det det koster og tilrettelegge alt dette.

 

Arkivverket oppbevarer arkiver fra statlige forvaltningsorganer på både nasjonalt (Riksarkivet) og regionalt (statsarkivene) nivå. Disse arkivene er offentlig tilgjengelige for alle (- med mindre spesielle klausuler og sperrefrister gjelder), og brukerne skal følgelig ikke måtte betale for innsyn i disse arkivene - disse tjenestene betaler vi for over skatteseddelen, slik det allerede er påpekt her. Inga Bolstad skriver da også at "Vi er opptatt av gratisprinsippet". At Arkivverket kan innføre tilleggstjenester som ikke er pålagt dem ved lov og så ta seg betalt for dem, har de adgang til etter arkivforskriften. Vi har betalt for kopier og fotografier fra Arkivverket i alle år - at vi også skal betale dersom vi velger å få en digitalisert kopi, er vel ikke helt urimelig. Man kan i denne sammenhengen også tenke seg at Arkivverket f.eks. ser på arkivskaperne (departementer, direktorater, offentlige etater o.s.v.) og mulighetene for å la dem betale Arkivverket for å få avlevert, ordnet og oppbevart sine arkiver. Det vil det isåfall også bli en heftig diskusjon om! 

 

----o0o----

 

 

Som slektsgransker synes jeg altså fremdeles det er litt prematurt å male fanden på veggen, både når det gjelder omorganisering av Arkivverket og brukerbetaling for visse tilleggstjenester. Jeg forstår meget godt at det er usikkerhet innad i Arkivverket om fremtidig organisering, stillingsstruktur og arbeidsoppgaver, og all usikkerhet skaper gjerne forståelig bekymring. Men antageligvis er det ikke vi som slektsgranskere som blir mest berørt av denne omorganiseringen, og det er nok derfor ikke vi som har størst grunn til å bekymre seg for fremtidens Arkivverk.

 

Uansett er det fint at Norsk Slektshistorisk Forening er på banen og har avtalt et møte med Riksarkivaren for å finne mer ut av dette. 

Tildelingsbrev+2015.pdf

[Anfinn Bernaas]

 

 

Nå er det riktignok en motsigelse mellom Inga Bolstads innlegg i Morgenbladet og hennes innlegg i Hamar Arbeiderblad. I Morgenbladet skriver hun "Samtidig vil vi at arkivene skal bli mer brukt, og imøtegår forventningene i samfunnet om å finne «alt» tilgjengelig på nett", mens hun i Hamar Arbeiderblad skriver at "Samtidig vil vi at arkivene skal bli mer brukt og møte forventningene i samfunnet om å finne "alt" tilgjengelig på nett."

 

Dette betyr faktisk to forskjellige og stikk motsatte ting! Hva mener hun egentlig?

 

 

Riksarkivar Bolstad har her openberrt gjort ein pinleg språkfeil og nytta verbet imøtegå når ho meiner imøtekome. Desse to orda har som Falch her peikar på, heilt motsett tyding. Det er ikkje lenge sidan språkspalta til Hegge i Aftenposten tok for seg akkurat det same tilhøvet.

[Vigdis Skaar Nygaard]

Av det som er blitt skrevet av Riksarkivaren synes jeg det fremgår at statsarkivene skal bestå - om enn i en annen organisasjon enn hittil - og at det fremdeles skal være lesesaler og publikumstjenester som nå. 

 

 

 

 

 

 

"Riksarkivet og statsarkivene opphører som selvstendige institusjoner", sier hun i pressemeldingen. Hun ønsker en helt ny sentralisert organisasjon kalt Arkivverket. Statsarkivar-embetene forsvinner om hun får det som hun vil. Organisasjonen vil ikke lenger ledes regionalt. Det blir en endring ikke kun på papiret og så fortsetter alt som før. For meg som slektsgransker vil det være et tap å ikke ha tilgang på den kompetansen statsarkivene har i dag. De fleste av oss har startet med kildene som finnes der, i kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker etc.

 

Jeg synes det er veldig generelt det riksarkivaren skriver om lesesaler og publikumstjenester. Det er all grunn til å få frem våre spørsmål og innsigelser på dette tidspunktet. Alle skjønner at de digitale arkivene som skapes nå trenger gode bevaringsordninger. Men jeg er ikke beroliget når det gjelder riksarkivarens syn for papirarkivene.

[David Widerberg Howden]

Jeg kan ikke skjønne påstanden om at vi ved Statsarkivet i Bergen skal ha som "gjengangsfrase": "Finner det ikke", eller "kan ikke finne det".

 

Vi forvalter 260 millioner dokumentsider, men alt lar seg likevel ikke besvare der. Sist jeg sjekket var prosentandelen funn/positive svar fra oss langt over 90%, og det vi ikke finner befinner seg kanskje (og trolig) ikke i det materialet vi forvalter!

Jeg har heller ikke inntrykk av at det er så vanlig å få den beskjeden, det kan nok ta lang tid å få svar på statsarkivenes forumer her inne. 

Men jeg har møtt stort sett velvilje og hjelpsomme hender når jeg har vært på statsarkivet i Trondheim eller i Oslo, de eneste gangene jeg har fått lignende svar

er når jeg selv egentlig ikke vet hva jeg leter etter, er dårlig forberedt eller er for sent med å bestille. Statsarkivet i Bergen og Oslo synes jeg stadig vekk har vært

aktive med å hjelpe her på forumet, spesielt var Bergen synlige i den første fasen av dette forumet. Så en stor takk til dere alle som står på for å hjelpe ivrige og

til tider utålmodige forskere ;)

[Reidar Oddløkken]

Om framtiden for Statsarkivet i Hamar i Hamar Arbeiderlad i dag: http://www.h-a.no/debatt/bor-statsarkivet-i-hamar-legges-ned

 

Kan fløttes til Tynset  :lol:

 

 

Endret November 13, 2015 av Reidar Oddløkken

[Lars.O.Wangensteen]

Jeg kan ikke skjønne påstanden om at vi ved Statsarkivet i Bergen skal ha som "gjengangsfrase": "Finner det ikke", eller "kan ikke finne det".

 

Vi forvalter 260 millioner dokumentsider, men alt lar seg likevel ikke besvare der. Sist jeg sjekket var prosentandelen funn/positive svar fra oss langt over 90%, og det vi ikke finner befinner seg kanskje (og trolig) ikke i det materialet vi forvalter!

 

Jeg har vel aldri hatt behov for hjelp fra Statsarkivet i Bergen, men jeg husker godt hvor mye hjelp jeg fikk fra Nedrebø når jeg startet min hjemmeside i 2008. Yngve Nedrebø sendte meg mengder med materiale som jeg kunne publisere helt uoppfordret, og gjerne sent på kveld og i helgene. Makan til service har jeg aldri opplevd, med kanskje unntak den hjelpsomheten jeg har blitt møtt med på Statsarkivet i Hamar. Både når Per Øivind Sandberg var statsarkivar, og nå når Vigdis Stensby er sjefen

 

Alle de ansatte på Statsarkivet i Hamar skulle hatt en eller annen fortjenestemedalje. Det er alltid en glede å komme i lesesalen, og jeg har alltid fått den hjelpen jeg har bedt om, pluss mere til. Hadde alle offentlige servicebedrifter hatt samme høye servicegrad, så hadde verden vært et bedre sted å leve i.

 

Tanken på at dette kan forsvinne gjør meg sorgfull.

 

Hva jeg ellers mener om framtiden venter jeg med å gi min mening om før NSFs møte med Riksarkivaren, som jeg håper blir fritt for tåke

[Tore S. Falch]

Riksarkivar Bolstad har her openberrt gjort ein pinleg språkfeil og nytta verbet imøtegå når ho meiner imøtekome. Desse to orda har som Falch her peikar på, heilt motsett tyding. 

 

Det har du nok rett i. Da er det jo svært fristende å gjøre Nedruds ord til mine:

 

Og det er hva som skjer når de setter en økonom til å styre Arkivverket .

 

 

- men den fristelsen skal jeg altså ikke falle for. (Men å trekke ørlite grann på smilebåndet over riksarkivarens språklige ubehjelpelighet, må være tillatt....)

 

 

 

 

"Riksarkivet og statsarkivene opphører som selvstendige institusjoner", sier hun i pressemeldingen. Hun ønsker en helt ny sentralisert organisasjon kalt Arkivverket. Statsarkivar-embetene forsvinner om hun får det som hun vil. Organisasjonen vil ikke lenger ledes regionalt. Det blir en endring ikke kun på papiret og så fortsetter alt som før. For meg som slektsgransker vil det være et tap å ikke ha tilgang på den kompetansen statsarkivene har i dag. De fleste av oss har startet med kildene som finnes der, i kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker etc.

 

Jeg synes det er veldig generelt det riksarkivaren skriver om lesesaler og publikumstjenester. Det er all grunn til å få frem våre spørsmål og innsigelser på dette tidspunktet. Alle skjønner at de digitale arkivene som skapes nå trenger gode bevaringsordninger. Men jeg er ikke beroliget når det gjelder riksarkivarens syn for papirarkivene.

 

I rettferdighetens og fullstendighetens navn synes jeg vi også skal lese fortsettelsen av pressemeldingen:

- men tjenestestedene rundt om i landet og de tilhørende oppgavene vil bestå. Alle oppgaver som statsarkivene i dag utfører skal fortsatt ivaretas i regionene. Ny struktur skal ikke påvirke eksternes rettigheter eller plikter.

Ingen ansatte blir oppsagt som følge av omorganiseringen, og ingen må flytte. De stedsavhengige oppgavene vil bli like godt håndtert som før. Stedsavhengige oppgaver er blant annet betjening av lesesal, brukerforespørsler i arkivmaterialet, forvaltning av lokale magasiner og samarbeid med andre. Vi har til hensikt å være en like god lokal aktør som tidligere.

 

Det er altså ikke sikkert det vil bety all verden for oss slektsgranskere om sjefen for f.eks. arkivet på Hamar kan titulere seg om Statsarkivar i Hamar eller Regiondirektør Innlandet. Men jeg er helt enig i at mye er ullent og generelt, så også jeg venter i spenning på å få høre hva Riksarkivaren vil fortelle i kommende ukes møte med NSF og DIS Norge. Hva blir de konkrete endringene - og hva er fordelene med den foreslåtte omorganiseringen? 

 

Sist fredag ble det forøvrig utlyst tre nyopprettede stillinger i Arkivverket: Direktør Virksomheter, Direktør Innovasjon og Direktør Publikum. Stillingsbeskrivelsene sier jo litt om hva man ønsker å prioritere i den nye organisasjonen.

 

 

Kan fløttes til Tynset  :lol:

 

Tja, kanskje det. Det ser jo ut til at de mister det planlagte Helsearkivet der, og at det blir en ren digitaliseringsfabrikk på Tynset.

Se denne artikkelen i Østlendingen - og andre artikler om denne saken i nyhetsarkivet på Helsearkivets nettsider. Bølgene går høyt i Nord-Østerdalen, også!

Endret November 16, 2015 av Tore S. Falch

[Vigdis Skaar Nygaard]

Og de utlysningene viser veldig tydelig at det er snakk om fjernledelse og ikke regionledelse. Men nå er politikerne på saken så får vi tro at omorganiseringen møter motbør i Stortinget - spørsmål i Stortingets spørretime. Og det er hva jeg vil si om saken nå. Til uka blir det spennende møter.

[Tore S. Falch]

Men nå er politikerne på saken så får vi tro at omorganiseringen møter motbør i Stortinget - spørsmål i Stortingets spørretime. 

 

 

Nå er det Helsearkivet på Tynset som er temaet for spørsmålet fra Knut Storberget til kulturministeren i Stortingets spørretime kommende onsdag, ikke omorganiseringen av Arkivverket.

[Frank Berentsen]

Fra BT i dag.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/-Omorganiseringen-av-Arkivverket-ma-stoppes-3483909.html

 

 

Omorganiseringen av Arkivverket må stoppes

 

Den storstilte endringen av statens arkivverk strider mot både loven og stortingets vilje, mener stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp).

 

Mvh. F. B.

Endret November 18, 2015 av Frank Berentsen

[Ole Petter Eriksen]

Fra BT i dag.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/-Omorganiseringen-av-Arkivverket-ma-stoppes-3483909.html

 

 

Omorganiseringen av Arkivverket må stoppes

 

Den storstilte endringen av statens arkivverk strider mot både loven og stortingets vilje, mener stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp).

 

Mvh. F. B.

Hei Frank

Hjertelig takk for ditt innlegg (det er ikke alle som har aviser, som dekker de forskjelige regioner I Norge).

 

Jeg har lest enkelte innlegg som synes det er I orden, aa betale "for sin hobby", I forbindelse med omorgansiseringen.

I den forbindelse besvarte jeg ikke innlegget, da bor vedkommende sette seg inn I gratistjenster I Statlig-fylke og kommunale tjenster.

Det meste koster penger, I alle henseende.

Arkivloven kan ikke besluttes I de lukkede rom, men her virker kreativiten av Riksarkivaren aa vaere tilstede.

 

Arkivloven er basert paa folkeopplysning, og er vaart felles eie (uavhengig politisk staasted). 

Dette gjelder ogsaa bibiotekloven (folkeopplysning), samt mange andre institusjoner (begrenser meg med dette).

 

Takker saa meget for ditt innlegg.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

[Tore S. Falch]

Fra BT i dag.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/-Omorganiseringen-av-Arkivverket-ma-stoppes-3483909.html

 

 

Omorganiseringen av Arkivverket må stoppes

 

Den storstilte endringen av statens arkivverk strider mot både loven og stortingets vilje, mener stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp).

 

Mvh. F. B.

 

Lenken fører til en betalingsside hos BT. Det hadde vært fint om du kunne klippe ut og lime inn hele artikkelen her. Stortingsrepresentanten sitter tydeligvis inne med mer informasjon om omorganiseringen enn vi siden hun kan gå så høyt ut og bl.a. si at den strider mot loven. Det ville derfor vært interessant å lese hele artikkelen med alle hennes argumenter og faktaopplysninger.

[Tore S. Falch]

Den samme representanten - Kjersti Toppe (Sp) -  har sendt følgende spørsmål til kulturministeren for besvarelse i Stortingets spørretime:

 

• Spørretimespørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til kulturministeren Spørretimespørsmål Datert: 12.11.2015 Til behandling
  I et ferskt informasjonsskriv fra Arkivverkets ledelse til de ansatte er det foreslått omlegginger i tilbudet. I dag er Arkivverket delt mellom det sentrale Riksarkivet og åtte regionale statsarkiver, i tillegg kommer Samiske arkiv i Kautokeino. Dette blir foreslått slått sammen til en organisatorisk enhet styrt fra Oslo. Mange frykter at den regionale forankringen blir dårligere. Kan statsråden informere om prosessen og den politiske forankringen i saken? 

[Tore S. Falch]

Nå er det Helsearkivet på Tynset som er temaet for spørsmålet fra Knut Storberget til kulturministeren i Stortingets spørretime kommende onsdag, ikke omorganiseringen av Arkivverket.

 

Her er spørsmålet fra Knut Storberget (Ap) til kulturministeren:

 

• Spørretimespørsmål fra Knut Storberget (A) til kulturministeren Spørretimespørsmål Datert: 11.11.2015 Til behandling
  Tidligere riksarkivar Ivar Fonnes uttrykker til avisa Arbeidets Rett 10. november bekymring for regjeringens endrede planer for Norsk helsearkiv som var foreslått lagt til Tynset. Det betviles at modellen blir billigere, og den tidligere riksarkivaren støtter også de bekymringer som er gjort gjeldende hva angår sikkerheten for pasientopplysninger ved den foreslåtte modell. Er statsråden trygg på at sikkerheten er god nok i regjeringens foreslåtte modell, og at dette blir en billigere løsning? 

[Sven Hjortland]

Artikkelen fra bt.no: - Omorganiseringen av Arkivverket må stoppes

Den storstilte endringen av statens arkivverk strider mot både loven og stortingets vilje, mener stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp).

 

Guro Valland

Publisert

18.nov. 2015 07:44

Oppdatert

 

18.nov. 2015 09:50

Når man får en felles organisatorisk enhet styrt fra Oslo, vil det føre til at de regionale statsarkivene legges ned som egne institusjoner. Den regionale ledelsen og begrepet «Statsarkiv» forsvinner, sier Toppe til BT.

Etter planen skal hele Arkivverket, som består av Riksarkivet, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv, samt åtte statsarkiv, organiseres i tre avdelinger. Disse skal ha et såkalt linjeansvar gjennom hele landet.

• De ansatte skriver i debattinnelgg: Bergen vil lide av dette

- Krever lovendring

Den interne omorganiseringen vil føre til at de regionale statsarkivene, totalt åtte i Norge, mister sin lokale styringsrett.

Sp-politikeren reagerer kraftig på det som er i ferd med å skje. Hun mener organisasjonsprosjektet er ulovlig.

I tillegg til å stride med Stortingets intensjon i Arkivmeldingen om å styrke det regionale nivået, krever det lovendring hvis statsarkivene som selvstendige enheter skal avvikles, påpeker hun. 

• Bakgrunn: - Alle de ansatte fikk «munnkurv»

Toppe vil ha saken opp for Stortinget. Tirsdag fremmer hun et såkalt dokument åtte-forslag om å opprettholde og videreutvikle de regionale Statsarkivene. Det blir også sak i Stortingets spørretime neste uke.

- Denne omorganiseringen vil endre en statlig organisasjon. Da må i så fall loven endres av Stortinget. Hvis ikke må prosjektet stoppes, sier hun.

  «Arkivverket i Bergen»

Riksarkivar Inga Bolstad er uenig i politikerens resonnement.

INNERST INNE: Her, i dypet av fjellet under Riksarkivet ved i Oslo, ligger nye, gamle hemmeligheter og venter.

Riksarkivar Inga Bolstad ønsker nå enhver velkommen hit, for å granske det omfattende landssvikarkivet, som måler 1,2 kilometer.

 

 

Hun har det siste året jobbet på spreng med å omorganisere statens mange arkivverk. Bakgrunnen er økende krav til digitalisering, og organisasjonen henger kraftig etter for å takle omstillingen. 

- Vi legger ikke ned funksjoner og våre stedlige oppgaver består. Lokasjonen, de ansatte og brukerservicen består. Det regionale samarbeidet fortsetter og det skal være en leder på alle våre lokasjoner. Vi er helt i tråd med Arkivmeldingen og innenfor loven, sier hun.

Bolstad avviser også at Statsarkivet i Bergen er en selvstendig institusjon. Alle enhetene i Arkivverket er styrt av Riksarkivaren, altså Bolstad.

- Fra nyttår blir det eksempelvis hetende Arkivverket i Bergen, men fagområdene blir ikke nødvendigvis styrt fra Oslo. Nå organiserer vi oss etter fag og ikke geografi, og vil ha ledere representert i hele landet, sier hun.

Tidligere riksarkivarer mener på sin side at nedlegging av Statsarkivet i Bergen er et eksperiment med stor fallhøyde.

- En skattkiste går tapt, skrev Ivar Fonnes og John Herstad i BT denne uken.

Fire nye direktører

Med forankring i Kulturdepartementet var det Bolstad selv som igangsatte omorganiseringen for drøyt et år siden.

Hun er allerede i gang med å rigge den nye organisasjonen og har lyst ut fire nye direktørstillinger:

Direktør Strategi og styring, direktør Virksomheter, direktør Innovasjon og direktør Publikum. Lønnsspennet overstiger millionen.

Riksarkivaren sier til BT at alle direktørene ikke trenger å jobbe i Oslo. Hun ser det på som selvsagt at interne kandidater vil søke på stillingene.

- Dere frykter ikke at prosjektet stoppes?

- Nei, men det er flott at folk engasjerer seg og vil det beste for Arkivverket. Det trengs, sier Bolstad.

- Klassisk eksempel

Riksarkivaren har tidligere avvist at organisasjonen går mot en sentralisering.

- Det er vi helt uenige om, sier Toppe.

- Også fagmiljøet oppfatter det som en sterk sentralisering, og derfor reagerer de som tør å reagere. Erfaring fra tilsvarende omorganiseringer, som med sykehus, viser at dette er et klassisk eksempel på hvordan man sentraliserer litt for litt, og begynner med ledelsen, legger hun til.

[Tore S. Falch]

Takk for det!

 

I artikkelen lenkes det til et leserinnlegg i BT fra "Ansatte ved Statsarkivet i Bergen". I leserinnlegget får vi endelig litt kjøtt på bena, så jeg limer inn innlegget her:

 

Ansatte: - Veggene lukker seg rundt Statsarkivet

Faren er at vestlendinger flest i fremtiden ikke vil få den informasjonen de har krav på fra oss.

 

Ansatte ved Statsarkivet i Bergen

Publisert

17.nov. 2015 14:08

Oppdatert

18.nov. 2015 10:23

Arkivverket er inne i en endringsprosess for å effektivisere etaten og skape rom for satsingen på e-arkiv. Vi er enige i at det trengs omorganisering i Arkivverket, men løsningen er ikke å legge ned statsarkivene som institusjoner og sentralisere all ledelse til Riksarkivbygningen. Statsarkivet i Bergen er en liten arbeidsplass med kun 20 ansatte, inkludert Digitalarkivet. Vi ansatte mener likevel det er viktig at folk flest får vite litt mer om hva denne omstillingen vil bety for deg som bruker, og dette er årsaken til at vi nå uttaler oss.

Statsarkivene oppbevarer arkiv som inneholder opplysninger om innbyggerne i de fylkene det gjeldende statsarkivet har ansvar for. I Bergen har vi 26.000 hyllemeter med papirarkiv fra etater som politi, rettsvesen, skatteetaten, helsevesen, tingrett, fylkesmann, geistligheten, vegvesenet, skifterett, skattevesenet, jordskifterettene m.fl. Forespørslene vi får gjelder alt fra vitnemål til attester fra kirkebøker og fast eiendoms rettsforhold som grenser og veirett.

• Les også
  • - Alle de ansatte fikk «munnkurv»

Annen viktig informasjon vi fremskaffer er informasjon om botid fra folkeregisterarkivene for å få pensjon, dommer fra rettsvesenet, farskapssaker, adopsjonssaker, avskrifter til rettslig bruk, og mye mer. Før eller senere vil altså de aller fleste komme opp i situasjoner som krever kontakt med et statsarkiv.

Problemet med selve omorganiseringen fra et regionalt perspektiv er at den servicen vi kan yte dere der ute stadig krymper. Det er flere grunner til dette. For det første får statsarkivene stadig inndratt stillinger, og dette på tross av at det materialet vi har fått avlevert de siste årene har vokst radikalt. Ledige stillinger blir ikke erstattet, og mulighetene statsarkivarene hadde til å utføre midlertidige tilsettinger, er nå avviklet.  I dag overføres alle midler til Oslo, og det må søkes på faste datoer og gjennom flere instanser for å kunne få utlyst selv et kortere oppdrag. Dette peker verken på effektivitet eller ressursparing, men på økt byråkrati.

Resultatet av den nye strategien er økt sentralisering: Mens Bergen i løpet av det siste året kun har fått tildelt to midlertidige stillinger på henholdsvis fire måneder og ett år, og begge etter å true med Arbeidstilsynet, har Oslo i samme periode fått mange stillinger, ikke minst flere nye ledere. Denne forfordelingen viser neppe noen form for styrking av regionene. Med færre og færre ansatte vil det bli stadig vanskeligere å besvare forespørsler fra allmennheten. At vi som et resultat av omstillingen også mister den mest kunnskapsrike og effektive av alle, statsarkivaren i Bergen, peker heller ikke på noen økt fokus på effektivisering. 

•  Nedlegging av Statsarkivet i Bergen: En skattkiste går tapt

Det skjer stadige omorganiseringer i offentlig sektor som får konsekvenser for statsarkivene. Da Skatteetaten ble omorganisert, førte dette til at hovedregisterkortene fra folkeregistrene og skattelistene fra ligningskontorene ble avlevert til Statsarkivet i Bergen. Mens dette førte til besparelser og færre stillinger i Skatteetaten, har vi fått mer arbeid fordi vi må fremskaffe informasjon fra disse arkivene i stedet for at Skatteetatens ansatte gjør det. Vi har likevel ikke fått flere stillinger. De nye og store omorganiseringene som er på trappene i staten, for eksempel i politiet, vil på samme måte føre til merarbeid for oss. Faren er at vestlendinger flest i fremtiden ikke vil få den informasjonen de har krav på fra oss.

Arkivskaperne i regionen vil også lide på andre måter som følge av omstillingen. Det er for det første uvisst hvor mye papirarkiv vi i fremtiden kan motta - ikke fordi Statsarkivet i Bergen ikke har plass i magasinene, men fordi dette trolig vil bli bestemt et annet sted i landet, i Oslo, Trondheim eller Tromsø. Dette vil ødelegge statsarkivets relasjon med arkivskaperne i distriktene. I den foreslåtte organisasjonsstrukturen vil ikke Statsarkivet i Bergen få noen stillinger til tilsyn med den regionale forvaltningens arkiver, ei heller til råd og veiledning med arkivfaglige spørsmål. Dette peker heller ikke på styrking av regionene.

Riksarkivaren forsikrer at publikum fortsatt skal kunne henvende seg lokalt for å få informasjon. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Slik det ser ut i den nye organisasjonsstrukturen, så vil Arkivverket i fremtiden ha kun ett sentralbord, og som forventet i Oslo. Ansatte i regionene skal ikke kunne kontaktes av publikum, verken på telefon eller epost.

Med tanke på hvor viktig det er med lokalkunnskap for å kunne besvare henvendelser, så åpner en overføring av all kontakt med omverden til Oslo for to scenarier; a) henvendelsen må likevel overføres til regionene, noe som vil si at et sentralbord blir et dyrere mellomledd, eller b) gi dårligere service. Ikke noe av dette tyder på effektivisering. Med færre ressurser må vel også lesesalenes åpningstider reduseres. Det vil heller ikke være opp til de lokalt ansatte å bestemme dette.     

Riksarkivaren sier at de endelige strukturene i omstillingen ikke er på plass. Dette er alarmerende når organisasjonsendringene skal iverksettes 1. januar 2016! Om den planlagte omorganiseringen av Statsarkivene dessuten vil gjøre etaten flinkere i håndteringen av e-arkiv er tvilsomt. Forslagene til ny struktur innbyr i alle fall ikke til effektivisering, og ei heller noen synbar styrking av ytre etat.

Et samlet Storting har bestemt at de regionale statsarkivene skal styrkes, ikke svekkes. Signalene som kommer fra Riksarkivaren gir imidlertid grunn til bekymring, ikke bare for oss arkivansatte i regionene, men også for dere brukere der ute. Vi ansatte har nå benyttet anledningen til å uttrykke vår bekymring, før veggene lukker seg for godt rundt statsarkivene i det ganske land. 

 

[Dag T. Hoelseth]

Hei Frank

Hjertelig takk for ditt innlegg (det er ikke alle som har aviser, som dekker de forskjelige regioner I Norge).

 

Jeg har lest enkelte innlegg som synes det er I orden, aa betale "for sin hobby", I forbindelse med omorgansiseringen.

I den forbindelse besvarte jeg ikke innlegget, da bor vedkommende sette seg inn I gratistjenster I Statlig-fylke og kommunale tjenster.

Det meste koster penger, I alle henseende.

Arkivloven kan ikke besluttes I de lukkede rom, men her virker kreativiten av Riksarkivaren aa vaere tilstede.

 

Arkivloven er basert paa folkeopplysning, og er vaart felles eie (uavhengig politisk staasted). 

Dette gjelder ogsaa bibiotekloven (folkeopplysning), samt mange andre institusjoner (begrenser meg med dette).

 

Takker saa meget for ditt innlegg.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

 

Den varslede omorganiseringen vil måtte medføre endringer i arkivlov og enkelte forskrifter og andre vedtak (13-14 så langt jeg kan se), blant annet for å endre institusjonsnavn. Forslag til regelendringer ble sendt til KUD i oktober, men jeg har ikke fått innsyn i dokumentene ennå. Jeg kan vanskelig se at departementet vil rekke å fremme lovendring før jul, men det bør ikke ha mye å si for gjennomføringen av omorganiseringen.

 

DTH

 

[Ole Petter Eriksen]

Den varslede omorganiseringen vil måtte medføre endringer i arkivlov og enkelte forskrifter og andre vedtak (13-14 så langt jeg kan se), blant annet for å endre institusjonsnavn. Forslag til regelendringer ble sendt til KUD i oktober, men jeg har ikke fått innsyn i dokumentene ennå. Jeg kan vanskelig se at departementet vil rekke å fremme lovendring før jul, men det bør ikke ha mye å si for gjennomføringen av omorganiseringen.

 

DTH

 

Med din informasjon  (med regelendringer sendt KUD I oktober ), har jeg problemer med aa forstaa at dette kan fremlegges Stortinget innen 1/1-2016. Dette skal fremmes av Regjeringen med instilling til Stortinget for horing/evnt. beslutning.

Det er Stortinget som er den utovende makt, vedrorende lover-lovendringer.

Merkverdig at Regjeringen ikke har nedsatt et eget utvalg, dette er normalen og ikke unntaket.

 

Jeg husker det var en sak for omlag 1 aar siden. Saken var lagring av dokumenter I utlandet, dette ble det ikke noe av. Riksarkivaren var tydelig til KUD I dokumentet datert 16/9-2014, med henvisning til Arkivloven datert 4/12-1992, Paragraf 9 bokstav b.

Referansenummeret paa brevet 2014/14474CHAJOA. Det ble mao ingen overforing av norske dokumenter til utlandet.

 

Vedrorende denne saken med saa liten informasjon (foretatt beslutninger I de lukkede rom), tviler jeg paa at siste ord er sagt/skrevet.

Omorganiseringen kommer nok 1/1-2016, men I hvilken grad er uklart pr dags dato (taakelegging og selvmotsigelser av Riksarkivaren).

 

Takker saa meget for ditt innlegg.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

[Dag T. Hoelseth]

Det nedsettes ikke utvalg for mindre endringer som dette. Ev. høring for tekniske endringer er vel heller ikke nødvendig (den blir i tilfelle kort). Det vil fremmes en proposisjon som deretter behandles i Stortinget på vanlig måte. Men denne prosessen kommer neppe i havn før jul.

 

Hva Riksarkivets brev til KUD av mid oktober inneholder vites ikke (venter på innsyn), men det stod vel noe om regelendringer som stikkord (finner ikke frem til journalsaken akkuratm nå i OEP). Antagelig gjelder det andre regelendringer enn det som berører loven direkte.

 

DTH

[Ole Petter Eriksen]

Det nedsettes ikke utvalg for mindre endringer som dette. Ev. høring for tekniske endringer er vel heller ikke nødvendig (den blir i tilfelle kort). Det vil fremmes en proposisjon som deretter behandles i Stortinget på vanlig måte. Men denne prosessen kommer neppe i havn før jul.

 

Hva Riksarkivets brev til KUD av mid oktober inneholder vites ikke (venter på innsyn), men det stod vel noe om regelendringer som stikkord (finner ikke frem til journalsaken akkuratm nå i OEP). Antagelig gjelder det andre regelendringer enn det som berører loven direkte.

 

DTH

Jeg skrev utvalg/horing, dette paa bakgrunn av innlegg 85, brudd og endringer av Arkivloven (skrevet I BT).

Jeg leser du skriver mindre endringer, men innholdet fra Riksarkivarets brev til KUD er ukjent.

Dette maa uansett behandles av Stortinget, som er den utovende makt.

 

Vi staar mao paa bar bakke, da det ikke foreligger en helhetlig informasjon (vedrorende omorganiseringen).

Paa bakgrunn av dette er det vanskelig aa forholde seg til saken, men mange bekymringsmeldinger (fra faglig hold)

Jeg ville dog forventet aapenhet av Riksarkivaren, vedrorende omorganiseringen (mye er skrevet ogsaa munnkurv av ansatte mm).

Denne type ledelse lover ikke godt anno 2015, det er en meget stor forskjell paa aa vaere autoritaer og aa inneha autoritet I kraft av sin posisjon. Jeg kunne skrevet langt mer vedrorende dette, men avslutter her.

 

Det blir spennende aa se hva fremtiden vil bringe.............

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

 

 

[Olaf Larsen]

(Oslo, 19.11.2015) I forbindelse med omorganiseringen av Arkivverket pågikk det i går forhandlinger om inndeling av de nye avdelingene. Partene har ikke kommet til enighet.Partene inkluderer ledelsen i Arkivverket og de fire fagforeningene Akademikerne, Forskerforbundet, NTL og Parat.

 

 – Jeg mener fortsatt at det er helt nødvendig å omorganisere Arkivverket, og er optimistisk på at vi skal finne en god løsning, sier riksarkivar Inga Bolstad.

 – Jeg ser at vi ikke har klart å nå godt nok frem til alle med budskapet om hensikten og resultatene av omorganiseringen, og at vi må bruke noe mer tid på denne prosessen. 

 

 

 

[Dag T. Hoelseth]

Dette betyr vel at tidspunktet for gjennomføringen vil bli utsatt. Det er sikkert fornuftig ...

 

DTH

[Lars.O.Wangensteen]

Dette betyr vel at tidspunktet for gjennomføringen vil bli utsatt. Det er sikkert fornuftig ...

 

DTH

NSF, DIS og flere andre foreninger har vært i møte med Riksarkivet i dag. Riksarkivaren deltok også i siste del

 

Det vil komme en kortversjon av referatet i løpet av morgendagen eller rett over helgen

Endret November 19, 2015 av Lars.O.Wangensteen

[Frank H. Johansen]

 

(Oslo, 19.11.2015) I forbindelse med omorganiseringen av Arkivverket pågikk det i går forhandlinger om inndeling av de nye avdelingene. Partene har ikke kommet til enighet.Partene inkluderer ledelsen i Arkivverket og de fire fagforeningene Akademikerne, Forskerforbundet, NTL og Parat.

 

 – Jeg mener fortsatt at det er helt nødvendig å omorganisere Arkivverket, og er optimistisk på at vi skal finne en god løsning, sier riksarkivar Inga Bolstad.

 – Jeg ser at vi ikke har klart å nå godt nok frem til alle med budskapet om hensikten og resultatene av omorganiseringen, og at vi må bruke noe mer tid på denne prosessen. 

 

 

 

 

For en som selv er tillitsvalgt i en statlig virksomhet, så sier dette noe om særs dårlig kommunikasjon mellom ledelsen og organisasjonene. Anbefaler felles kurs i Hovedavtalen i Staten...

[Lars.O.Wangensteen]

Jan H. Landro har i ukesavisen Dag og Tid i dag 20/11 et innlegg som heter "Effektivitets-galskapen er laus"