Gå til innhold
Arkivverket

Alarm i arkivet


Rune Nedrud
 Del

Recommended Posts

Jan H. Landro har i ukesavisen Dag og Tid i dag 20/11 et innlegg som heter "Effektivitets-galskapen er laus"

Hei Lars

 

Jeg har ikke tilgang til Dag og Tid, leste dog avisen for mange aar siden (fri tilgang).

Jeg antar at motet med Riksarivet, hvor Riksarkivaren deltok I siste del av motet, var lite tilfredsstillende.

Jeg haaper det kommer oppsummering av dette motet, samt hva Dag og Tid har skrevet I dag.

 

Jeg haaper du faar tid vedrorende dette. Venter I spenning.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lars

 

Jeg har ikke tilgang til Dag og Tid, leste dog avisen for mange aar siden (fri tilgang).

Jeg antar at motet med Riksarivet, hvor Riksarkivaren deltok I siste del av motet, var lite tilfredsstillende.

Jeg haaper det kommer oppsummering av dette motet, samt hva Dag og Tid har skrevet I dag.

 

Jeg haaper du faar tid vedrorende dette. Venter I spenning.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

 

Jeg har heller ikke tilgang på Dag og Tid.

Jeg har bare fått referert hva som i grove trekk sto der.

NSF og DIS vil i felleskap komme med et referat fra møtet, og det vil bli publisert i en avis kanskje allerede i morgen. Hvilke avis vet vi ikke ennå

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lars

Mange takk for din lenke. Dette har naa utartet seg til en tragi-komedie. 

Jeg har skrevet en del vedrorende emnet, men dette var utrolig lesning (ordene taler sitt eget spraak, skal ikke utdype dette videre).

 

Mange takk for nyttig informasjon.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser i kopi av Artikkelen fra bt.no: - Omorganiseringen av Arkivverket må stoppes som Sven Hjortland viste til:

 

Fire nye direktører

Med forankring i Kulturdepartementet var det Bolstad selv som igangsatte omorganiseringen for drøyt et år siden.

Hun er allerede i gang med å rigge den nye organisasjonen og har lyst ut fire nye direktørstillinger:

Direktør Strategi og styring, direktør Virksomheter, direktør Innovasjon og direktør Publikum.

 

Jeg er veldig nysgjerrig på den setningen, er det slik at statsråden i kultudepartementet har latt sine ønsker bli til en instruksjon av en tiltredende riksarkivar? Er det lov da?

Hvis riksarkivaren begynte på en omstillingsprosess for et år siden, så har hun vel neppe hatt tid til høringer om eventuelle forslag til endringer, langt mindre å sette seg inn i alle problemstillinger på så kort tid. Det betyr at riksarkivaren bare presser igjennom sine egne planer, og det bryter mot alle regler innenfor arbeidslivet, bl.a. om deltagelse fra ansatte ovenfor slike store omveltninger. Det kunne jo være interessant å få vite statsrådens kommentarer til denne prosessen. Hvis noen politikere leser dette, så er det kanskje aktuelt med en høring av både statråd og riksarkivar.

 

Jeg korrigerer meg litt etter å ha lest statsråden svar i lenken i innlegget over: Hvis dette har vært gjennomført under tidligere rikasrkivar, slik at alle føringer allerede var på plass og bare skulle implementeres av en ny riksarkivar, hvorfor har da tidligere arkivarer gått ut med en protest? Har dette forarbeidet vært hemmelig? Hvorfor har det ikke vårt nevnt tidligere?

 

Jeg tviler ikke på Bolstads kompetanse, men hun skulle kanskje heller vært ansatt som leder for en ny seksjon i Arkivverket med ansvar for elektronisk produserte arkivmaterialer, og unlatt å klusse med en eksisterende organisasjon som fungerer slik den er lagt opp, men som sikkert også utvikles hele tiden i tråd med utviklingen.

Endret av Olaf Larsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NSF, DIS og flere andre foreninger har vært i møte med Riksarkivet i dag. Riksarkivaren deltok også i siste del

 

Det vil komme en kortversjon av referatet i løpet av morgendagen eller rett over helgen

 

DIS-Norge har publisert følgende møtereferat på sin nettside (- NSF har ikke lagt ut noe tilsvarende på sin side ennå):

 

Informasjons- og dialogmøte hos Riksarkivet

Lagt inn av Anne Schiøtz, 20.nov 2015

DIS-Norge deltok sist torsdag på et informasjonsmøte Riksarkivet hadde invitert til om den omorganiseringsprosessen de er midt oppe i.

Sammen med DIS-Norge og NSF var flere organisasjoner under Kulturminnevernet invitert. Vi fikk en god presentasjon av arbeidet med ny organisasjonsmodell, men også informasjon om hvordan de tenker seg morgendagens publikumstjenester. Vi fikk uttrykt vår bekymring for at den kommende satsingen på massedigitalisering vil trekke ressurser bort fra publikumstjenestene, og at den regionale fagkompetansen ville forvitre.

Fortsatt gode publikumstjenester

“Dagens statsarkiv skal yte minst like gode publikumstjenester som i dag” var en av forsikringene vi fikk. På lesesalene vil man fortsatt kunne gjennomgå bestilte originaldokumenter uten gebyr. Det er heller ikke aktuelt å begynne å ta betalt for tilgang til digitale kilder, for eksempel Digitalarkivets materiale.

Brukerråd

Det var bred enighet om å etablere et brukerråd, bestående av representanter for de organisasjonene som deltok på møtet, og Riksarkivet gikk langt i å innrømme at de ikke hadde vært gode nok til å trekke inn brukerne i prosessen fram til nå. Som kjent har Riksarkivet foreløpig ikke oppnådd enighet med fagforeningene om ny organisasjonsmodell. Vi kan derfor regne med at den nye modellen ikke kan iverksettes fra årsskiftet, men skyves noe fram i tid. Det gir også bedre tid til å kunne gi innspill til hvordan de nye brukertjenestene best kan utformes.

Møtedeltakere

Fra DIS-Norge stilte Tone Moseid, leder, Anne Schiøtz, generalsekretær, og Carl Birger van der Hagen, leder DIS-Oslo/Akershus.

De andre organisasjonene som møtte, var: Den norske historiske forening HIFO, Norsk Heraldisk Forening, Norsk Slektshistorisk Forening, Norges Kulturvernforbund, Norges Museumsforbund og Landslaget for lokalhistorie.

Fra Riksarkivet stilte riksarkivar Inga Bolstad og avdelingsdirektørene Øyvind Ødegaard og Ole Gausdal.

 

Endret av Tore S. Falch
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at ikke NSF ennå har lagt ut referat, er at vi fikk beskjed om at referat kommer fra Arkivverket og vi ønsket å se dette før vi forfattet vår egen oppsummering fra møtet.

 

Hvis Arkivverket opprettholder hva de har sagt under møtet med foreningene og resultatet av omorganiseringen blir som referert over, noe som også er vår forståelse av møtet, vil ikke konsekvensene for slektsforskerne bli så store. Likevel kan vi muligens forvente noe nedgang i hastighet på digitaliseringen av det historiske materialet og de ansatte er redd for at lokalkunnskapen og det store overblikket over lokalt materiale i Statsarkivene kan bli lidende.

 

NSF er mindre bekymret etter møtet enn vi var før møtet, men tiden vil vise om vi får reduserte åpningstider i arkivene grunnet frafall av besøk og om de klarer å opprettholde digitaliseringsfarten på materialet som slektsforskerne trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

DIS-Norge har publisert følgende møtereferat på sin nettside (- NSF har ikke lagt ut noe tilsvarende på sin side ennå):

 

Fortsatt gode publikumstjenester

“Dagens statsarkiv skal yte minst like gode publikumstjenester som i dag” var en av forsikringene vi fikk. På lesesalene vil man fortsatt kunne gjennomgå bestilte originaldokumenter uten gebyr.

Tolker det som at originaldokumenter blir gratis hvis de er bestilt i Arkivpotalen. Riktig?

Så betyr det kanskje at det ikke er gratis å bestille over skranken. Riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolker det som at originaldokumenter blir gratis hvis de er bestilt i Arkivpotalen. Riktig?

Så betyr det kanskje at det ikke er gratis å bestille over skranken. Riktig?

 

Nesten motsatt Heljar

 

Slik jeg forsto det så vil du kunne bestille materiale via Arkivportalen, men da vil det bli prioritert at de skanner det og sender deg det elektronisk. Det vil koste deg noen kroner.

 

Dette synes jeg er en god ordning da det sannsynligvis for min del vil bli billigere enn å reise og bruke en hel dag i Oslo, avhengig av prisen på skanningen selvsagt

Lesesalene vil fortsat være oppe som i dag, men kanskje med begrenset åpningstid pga nedgang i besøkstallet de siste årene.

 

Så kommer et ubesvart spørsmål: Hva slags service vil vi få på lesesalene framover? Det er det nok ingen i dag som egentlig vet, og begrenset åpningstid er også en viktig faktor når det gjelder service

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også mulig å se fordeler ved en slik prosedyre, blant annet kan historielag eller slektshistorielag investere noen kroner i å digitalisere lokalt materiale fra arkivene, og dermed få prioritert "sitt" område. Tanken Arkivverket lanserte var da at materialet som er betalt for ville havne åpent i Digitalarkivet. Altså en første gangs betaling, siden gratis for resten av verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden ser nå ut til å falle til ro, alle synes å være tilfreds med utviklingen, det gjør jo forsåvidt jeg også.

 

Hvis jeg derimot ikke hadde vært slektinteressert, da ville jeg ha blitt ganske opprørt over denne bruken av offentlige midler.

 

Av visse grunner bruker jeg svært mye tid med å rote rundt i svenske kilder. I  Sverige koster nesten alt penger. Offentlig og privat firmaer tilbyr, i konkurranse, abonnement på tilgang til primærkildene, der ser jeg at det skjer en eksponensiell vekst i tilgangen til kilder fordi disse kommersielle aktørene driver kundeorientert, direkte rettet mot slektgranskere.

 

Slektsforskning er min store hobby, nærmest en mani, men jeg ser ingen grunn til at min hobby skal komme i samme kategori som  "blå resept" eller "gratis barnehageplass"

 

Som sagt, jeg beklager ingenting.

Endret av Cai Wiig
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slektsforskning er min store hobby, nærmest en mani, men jeg ser ingen grunn til at min hobby skal komme i samme kategori som  "blå resept" eller "gratis barnehageplass"

 

Nå er det vel slik at Staten faktisk sparer penger, i form av redusert bemanning ved arkivene, på at store deler av kildematerialet legges ut på nett. Det har i alle fall hele tida vært en av forutsetningene. Det er derfor ingen grunn til å la seg opprøre over bruk av offentlige midler på dette. Personlig setter jeg stor pris på at det offentlige i vårt land beholder styringa over det digitaliserte materialet og ikke overlater det til kommersielle krefter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg unngår man slitasje på skjøre protokoller og dokumenter - nå ligger originalene urørt i mørke magasiner med luft- og temperaturkontroll. (Bra for originalene - men litt trist for oss som ikke lenger får oppleve å bla i en kirkebok eller en skifteprotokoll...)

 

Husk at dette er offentlige arkiver, og de skal derfor være fritt tilgjengelige for offentligheten (- med mindre det er spesielle klausuler eller begrensninger knyttet til dem). 

 

Jeg har lenge stusset over at det svenske arkivverket har satt bort scanning og tilgjengeliggjøring til kommersielle aktører som tar seg betalt for å gi tilgang til dem. Jeg mener dette strider mot et viktig demokratisk prinsipp, hvis det da ikke er slik at almenheten har gratis tilgang til de samme arkivsakene på en lesesal på Riksarkivet eller et av landsarkivene. Det faktum at man har kommersielle aktører i Sverige, har vel heller ikke medført at svenskene har digitalisert flere kilder enn det Digitalarkivet har gjort her hjemme?

 

 

 

 

 

Endret av Tore S. Falch
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

NSF og DIS vil i felleskap komme med et referat fra møtet, og det vil bli publisert i en avis kanskje allerede i morgen. Hvilke avis vet vi ikke ennå

 

 

 

Grunnen til at ikke NSF ennå har lagt ut referat, er at vi fikk beskjed om at referat kommer fra Arkivverket og vi ønsket å se dette før vi forfattet vår egen oppsummering fra møtet.

 

 

 

Jeg kan ennå ikke se at Norsk Slektshistorisk Forening har publisert en oppsummering eller et referat fra dette møtet. 

Var Riksarkivarens informasjon på møtet så beroligende for slektsforskere og andre grupper av arkivbrukere at foreningen nå har slått seg til ro med denne saken? Er alt såre vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NSF har mottatt referat fra møtet med Arkivverket. Organisasjonene skal innen 4. desember komme med bemerkninger, og et endelig referat vil bli gitt deretter.

Temaene som ble behandlet var følgende:

1. Digitalisering av arkivmateriale

2. Kassasjon

3. Brukertjenester

4. Privatarkiver

5. Organisasjonsendring

6. Kontaktmøter

 

Organisasjonene ba om, og fikk aksept for at vi skal få bidra i prosessene. Vi vil både kunne gi råd om digitalisering og om andre saker som måtte angå oss. Frekvens for slike møter skal vi bli enige om, men NSF ønsker i alle fall at slike møter skal avholdes minst hver tredje måned i 2016 slik at vi kan gi gode råd til Arkivverket i omstillingsperioden. Arkivverket stilte seg meget positive til et slikt samarbeid, og ønsket et brukerråd som dette velkommen.

 

Foreløpig tyder altså referatet på positivt samarbeid, så vil tiden vise hvor mye som er mulig å få til.

 

Møtet foregikk forøvrig på en ryddig måte, og uten i for stor grad å berører de ansattes situasjon. Dette om en ser bort fra organisasjonenes bekymring over dårligere brukertilbud når ansatte omorganiseres og spesialiseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig fint at Arkivverket og brukergruppene har en god dialog og at man har avtalt regelmessige kontaktmøter - dialog er bedre enn konfrontasjon. Stor takk til NSF og DIS-Norge (og andre) som tok initiativ til møtet med Riksarkivaren! (Norsk Slektshistorisk Forening deltok på brukermøter med Arkivverket på nitti-tallet, også, der man kunne komme med innspill og ønsker, men det ble aldri noen regelmessighet av møtene dengang.)

 

Nå er det blitt skrevet mye i denne tråden som - heldigvis! - viser seg ikke å ha grunnlag i virkeligheten, og for slektsgranskere kan alarmen nå tydeligvis avløses av et langt "Faren over"-signal. Diskusjonen her ble litt som løven og skinnfellen, og alle skremmeskuddene kokte ned til at Det som bekymrer oss mest, er signalet om at det nå skal satses på massedigitalisering. Borte er bekymringene for betalingstjenester, borte er bekymringene for nedleggelse av statsarkivene, og borte er bekymringene for at publikumstjenestene vil forsvinne. Og det er bra!

 

Jeg synes imidlertid at Norsk Slektshistorisk Forenings formann må klargjøre én ting: For en måned siden oppfordret han oss til ikke å bruke tid på avskrifter for avlevering til Arkivverket/Digitalarkivet. Jeg håper situasjonen er mer avklart nå slik at han kan trekke denne oppfordringen tilbake?

 

 

 

 

Jeg tror nok vi skal være forberedt på at Statsarkivene kan bli svært så utilgjengelige for oss slektsforskere etterhvert, og at publikumstjenestene vil forsvinne også i Riksarkivet.

 

[...]

 

Så lenge situasjonen er såpass uavklart vil i alle fall ikke jeg anbefale at folk bruker tid på avskrifter for avlevering til et arkivverk som kanskje stenger dørene for oss. Jeg har en rekke avskrifter jeg hadde tenkt skulle legges på Digitalpensjonatet, men nå tror jeg at jeg vil finne et annet sted å legge materialet.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig fint at Arkivverket og brukergruppene har en god dialog og at man har avtalt regelmessige kontaktmøter - dialog er bedre enn konfrontasjon. Stor takk til NSF og DIS-Norge (og andre) som tok initiativ til møtet med Riksarkivaren! (Norsk Slektshistorisk Forening deltok på brukermøter med Arkivverket på nitti-tallet, også, der man kunne komme med innspill og ønsker, men det ble aldri noen regelmessighet av møtene dengang.)

 

Nå er det blitt skrevet mye i denne tråden som - heldigvis! - viser seg ikke å ha grunnlag i virkeligheten, og for slektsgranskere kan alarmen nå tydeligvis avløses av et langt "Faren over"-signal. Diskusjonen her ble litt som løven og skinnfellen, og alle skremmeskuddene kokte ned til at Det som bekymrer oss mest, er signalet om at det nå skal satses på massedigitalisering. Borte er bekymringene for betalingstjenester, borte er bekymringene for nedleggelse av statsarkivene, og borte er bekymringene for at publikumstjenestene vil forsvinne. Og det er bra!

 

Jeg synes imidlertid at Norsk Slektshistorisk Forenings formann må klargjøre én ting: For en måned siden oppfordret han oss til ikke å bruke tid på avskrifter for avlevering til Arkivverket/Digitalarkivet. Jeg håper situasjonen er mer avklart nå slik at han kan trekke denne oppfordringen tilbake?

Jeg vil ikke si at faren er over ennå, men Arkivverket har roet oss ned med sine uttalelser. Når det kommer til selve gjennomføringen er det viktig at NSF, DIS-Norge og andre følger med og er på vakt. Fine intensjoner er ikke alltid samsvarende med resultat :)

 

Når det gjelder avskrifter og avlevering til Digitalarkivet, har nok situasjonen blitt avklart hva gjelder betaling men ikke nødvendigvis når det gjelder køen for å få avskriftene publisert. Fremdeles gjelder det å ha mye tålmodighet før din avskrift kommer på nett til glede for oss alle. Hvordan køen vil bli etter omorganiseringen er det altfor tidlig å si noe om.

 

Men...som Tore Falch sier, det er ikke lenger slik at en skal være engstelig for at ens data skal bli betalingstjeneste og så lenge folk har den nødvendige tålmodighet, og ikke minst lyst til å gjøre avskrifter mener jeg de nå kan fortsette som tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si at faren er over ennå, men Arkivverket har roet oss ned med sine uttalelser. Når det kommer til selve gjennomføringen er det viktig at NSF, DIS-Norge og andre følger med og er på vakt. Fine intensjoner er ikke alltid samsvarende med resultat :)

 

Takk for at dere står på for resten av oss som ikke har satt seg inn i saken! Stoler på at dere taler vår sak, særlig hva angår tjenestene for oss som er sluttbrukere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at dere står på for resten av oss som ikke har satt seg inn i saken! Stoler på at dere taler vår sak, særlig hva angår tjenestene for oss som er sluttbrukere.

 

Tusen takk for støtten, Jørgen.

 

Jeg tilstår glatt at vi brukte alle slektsgranskere som ballast for våre standpunkter under møtet, også de som ikke er medlem av noen av de to foreningene NSF og DIS. I denne saken får vi som er medlemmer og får anledning til å komme til bords med Arkivverket tale på vegne av alle, forhåpentligvis til beste for alle også. Men budskapet blir også til de som ikke er medlem noe sted at det noen ganger hjelper å stå sammen, i en forening som kan snakke ens sak mot og med offentlige myndigheter.

 

Det er kanskje bedre å betale en medlemsavgift hos DIS eller NSF enn å betale avgifter til kommersielle firmaer som MyHeritage og Geni hvis en må velge (unnskyld, men jeg kunne ikke dy meg for å si det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kan du godt stryke ordet kanskje i siste setning ;) Jeg er glad over å kunne ha en hobby som faktisk er gratis (ikke lett å finne i 2015), en såkalt freeloader (det er jo mange og ulike grunner til at vi finnes). Erkjenner jo samtidig at uten bl.a. NSF og DIS, så er det på ingen måte sikkert at kvaliteten og omfanget av både data og miljøet i sin helhet hadde vært slik vi kjenner det i dag. Det bør mange være veldig klar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Når det gjelder avskrifter og avlevering til Digitalarkivet, har nok situasjonen blitt avklart hva gjelder betaling men ikke nødvendigvis når det gjelder køen for å få avskriftene publisert. Fremdeles gjelder det å ha mye tålmodighet før din avskrift kommer på nett til glede for oss alle. Hvordan køen vil bli etter omorganiseringen er det altfor tidlig å si noe om.

 

Men...som Tore Falch sier, det er ikke lenger slik at en skal være engstelig for at ens data skal bli betalingstjeneste og så lenge folk har den nødvendige tålmodighet, og ikke minst lyst til å gjøre avskrifter mener jeg de nå kan fortsette som tidligere.

 

Jeg vil gjerne gjøre rede for at køene av data som Digitalarkivet har hatt er betydelig redusert. For transkriberte kirkebøker og folketellinger har vi nå, takket være ekstra bemanning, fjernet køen fullstendig. Mens vi har hatt opp til 6 mnd ventetid er vi nå på 1-2 ukers ventetid og det er helt innenfor akseptable rammer. I tillfeller hvor det haster veldig, kan vi klare å få en fil ut på nettsidene to dager etter mottak. 

 

For data som er transkribert fra andre lister, som militærruller, skifteregistre, skattelister mm. så går det dessverre noe tid fremdeles. Dette er data som ikke følger en standard og arbeidet med konvertering av data fra det formatet det er sendt oss og til xml-filen vi laster opp kan ta tid, i tillegg til at det også i forbindelse med lastingen av dataene vil være behov for mer detaljarbeid. Så her har vi dessverre noe ventetid fremdeles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne gjøre rede for at køene av data som Digitalarkivet har hatt er betydelig redusert. For transkriberte kirkebøker og folketellinger har vi nå, takket være ekstra bemanning, fjernet køen fullstendig. Mens vi har hatt opp til 6 mnd ventetid er vi nå på 1-2 ukers ventetid og det er helt innenfor akseptable rammer. I tillfeller hvor det haster veldig, kan vi klare å få en fil ut på nettsidene to dager etter mottak. 

 

For data som er transkribert fra andre lister, som militærruller, skifteregistre, skattelister mm. så går det dessverre noe tid fremdeles. Dette er data som ikke følger en standard og arbeidet med konvertering av data fra det formatet det er sendt oss og til xml-filen vi laster opp kan ta tid, i tillegg til at det også i forbindelse med lastingen av dataene vil være behov for mer detaljarbeid. Så her har vi dessverre noe ventetid fremdeles.

 

Takk for god informasjon om disse kildetypene, Anette. Jeg er veldig fornøyd med at køene på basiskildene er løst. Men det gjelder tydeligvis i første rekke transkriberte kilder.

 

Når det derimot gjelder annet materiale som er skannet, men ikke indeksert, vet jeg at det finnes lange køer fremdeles. Norsk Slektshistorisk Forening gjorde blant annet en stor jobb med å hjelpe til med digitalisering av tusenvis av sider med avskrifter av innlånte diplomer så langt tilbake som i 2010-12. Det ligger også ting på nett som ikke er indeksert, men som kan finnes ved å tenke seg (forsøke) "neste" webadresse etter slutten av de kildene som er lagt ut. Jeg ønsker ikke her å gi noen eksempler på disse, men jeg har selv funnet en god del slike tilfeller.

 

Vi får håpe Arkivverket etterhvert blir villige til å ta i bruk frivillige hender til å indeksere det som allerede er skannet, slik at vi som brukere kan benytte det. NSF kommer til å tilby hjelp til slikt arbeid i brukermøtene vi skal ha framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.