Alarm i arkivet

[Ronny R. Haugen]

Det er et stykke i Dag og Tid fredag 17. mars hvor det hevdes at "Riksarkivaren vil sentralisere arkivmaterialet og makulere papirdokumenta etter kvart som dei blir digitaliserte." Det spesifiseres ikke i saken hva slags dokumenter Riksarkivaren vil makulere, men det er vel lite trolig at det gjelder materiale som kirkebøker, skifteprotokoller osv.

 

Riksarkivar Inga Bolstad vil for øvrig legge ned Statsarkivene etter hvert som leiekontraktene går ut, sies det i saken, og først ut er Statsarkivet i Kristiansand!

 

Forslagene til Riksarkivaren har vekt sterke reaksjoner både blant de ansatte i Arkivverket og organisasjonene deres. Forståelig nok! Også de tidligere riksarkivarene John Herstad og Ivar Fonnes er kritiske, ifølge stykket i Dag og Tid.

Endret Mars 23, 2017 av Ronny R. Haugen

[Egil Johannessen]

21 timer siden, Vigdis Skaar Nygaard skrev:

Nå er det fare for at den kulturelle arven av kirkebøker, pantebøker og skifteprotokoller blir destruert etter digitaliseringen.

"Arkivverket har i budsjettsøknad for 2018 bedt om å få frigjere midlar ved å redusere eksisterande bygningsmasse, og at statsarkivas arkivmateriale, må flyttast, eventuelt digitaliserast og destruerast."

 

Man ønsker altså å frigjøre midler ved å redusere eksisterende bygningsmasse og at arkivmateriale MÅ flyttes, det betyr IKKE at det skal destrueres - deretter oppfatter jeg det slik at dersom det ikke flyttes så er muligheten å digitalisere og destruere. Det er heller ikke spesifisert HVA slags materiale som eventuelt skal destrueres. Sier meg enig med Tore:

4 timer siden, Tore S. Falch skrev:

Jeg tror vi kan være ganske trygge på at kirkebøker, pantebøker, skifteprotokoller og annet arkivmateriale som vi slektsgranskere benytter og som du kaller "kulturell arv", ligger trygt i sine arkivmagasiner - de opptar da også bare en brøkdel av alle hyllemeterne i arkivmagasinene.

 

Vigdis, jeg tror det er viktig å ikke overanalysere og krisemaksimere her, og dersom du besitter informasjon som underbygger din påstand kan du vel dele den også?!

 

Du sier også dette:

4 timer siden, Vigdis Skaar Nygaard skrev:

Her ser vi at statsarkivene allerede langt på vei har opphørt i gavnet med de nye nasjonale oppgavene og hvor den stedlige statsarkivaren leder ansatte som jobber andre steder i landet. 

 

Først ga Riksarkivaren statsarkivarene nye nasjonale oppgaver, så har hun lansert selvbetjeningsprinsippet for brukerne og nå vil hun destruere arkivene. Det ser mørkt ut! Og det må reageres nå!

 

Hvis man virkelig leser henvisningen du la ved - https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2016-2017/dok15-201617-0417-vedlegg.pdf - så skjønner ikke jeg hvordan du kan komme frem til de påstandene du fremsetter.....

Endret Mars 23, 2017 av Egil Johannessen

[Leif Baardseth]

Statsarkivet på Hamar blir husløs om et par år og Arkivverket ønsker å redusere husmassen. Jeg tror Hedemarken får seg et sjokk når Statsarkivet forsvinner. Arkivverket ønsker også å drastisk redusere mengden arkivarier som skal lagres.

 

Dette må man ikke la gå upåaktet hen!

[Lars.O.Wangensteen]

Jeg er også dypt bekymret over dette. Og det er ikke på grunn av rykter og mediaoppslag, det er info jeg har fått av sentrale personer som er ansatt i Arkivverket. Ikke alt er kommet på bordet ennå

[Heljar Westlie]

Dagbladet i dag.

http://www.dagbladet.no/kultur/digitalt-er-ikke-alltid-genialt/67438217

[Kristin S. Aasen]

Det bør også stå i Aftenposten. Ikke alle tenker på den skriftlige kulturen, tenker nok for enkelt på at digitalt er så bra. Det hender jo noen ganger at man glemmer å digitalisere alt som er nødvendig. Når jeg leser det som er skrevet får det meg til å tenke på biblioteket i katedralen i Lima, Peru. Virkelig mange gamle bøker. Selvfølgelig har vi mange viktige dokumenter også.

 

For noen måneder siden var jeg i Riksarkivet for å finne noe. Arkiv/bo jeg ikke visste om, nemlig testamentfullbyrderbo. En ansatt var så grei å finne frem. Forleden dag var det en "nybegynner" som jeg kjenner som hadde vært flere turer i Riksarkivet. Man bør tenke på at ikke alle klarer å finne frem i den digitale jungelen uten hjelp.

 

Jeg la inn innlegg om dette på FB siden til en FB venn som er stortingspolitiker i kulturutvalget. Kulturministeren er også FB venn med vedkommende. Ingen respons, men en annen la inn lenke til meldingen Arkivverket hadde lagt ut, det med forslag til budsjett. Noe sånt. 

[Tore S. Falch]

 

Norsk Arkivråd arrangerte igår seminaret "Fra byarkiv til skyarkiv". Ett av innleggene ble holdt av Stian Norli og Synne Stavheim, fagdirektører i Riksarkivet, og hadde titelen "Digitalisering for kassasjon - konvertering av arkiv til digitale lagringsmedier". Hvis jeg har oppfattet det riktig, snakker man i denne sammenhengen om papirarkiver fra tiden etter 1955. Nå er ikke dette helt ukontroversielt i arkivkretser, men for slektsgranskere tror jeg at akkurat denne diskusjonen ikke er veldig relevant.

 

 

 

På 23.3.2017 den 13.14, Ronny R. Haugen skrev:

Riksarkivar Inga Bolstad vil for øvrig legge ned Statsarkivene etter hvert som leiekontraktene går ut, sies det i saken, og først ut er Statsarkivet i Kristiansand!

 

På 23.3.2017 den 17.37, Leif Baardseth skrev:

Statsarkivet på Hamar blir husløs om et par år og Arkivverket ønsker å redusere husmassen. Jeg tror Hedemarken får seg et sjokk når Statsarkivet forsvinner. Arkivverket ønsker også å drastisk redusere mengden arkivarier som skal lagres.

 

 

Dersom det er riktig at det er planer om at statsarkiver skal nedlegges eller at deres tilbud til publikum skal reduseres, er dette av større relevans og betydning for slekts- og lokalhistorikere. Nå skulle jeg gjerne ha sett dokumentasjon for en slik påstand - Riksarkivaren skrev jo høsten 2015 at 

 

Riksarkivet og statsarkivene opphører som selvstendige institusjoner, men tjenestestedene rundt om i landet og de tilhørende oppgavene vil bestå. Alle oppgaver som statsarkivene i dag utfører skal fortsatt ivaretas i regionene. Ny struktur skal ikke påvirke eksternes rettigheter eller plikter.

 

Ingen ansatte blir oppsagt som følge av omorganiseringen, og ingen må flytte. De stedsavhengige oppgavene vil bli like godt håndtert som før. Stedsavhengige oppgaver er blant annet betjening av lesesal, brukerforespørsler i arkivmaterialet, forvaltning av lokale magasiner og samarbeid med andre. Vi har til hensikt å være en like god lokal aktør som tidligere.

 

 

Det skulle derfor ha vært veldig interessant å få høre hva Slekt og Data (tidl. DIS Norge) og NSFs deltagere i brukerrådsmøtene med Riksarkivet kan si om dette - jeg tar det for gitt at dette er blitt diskutert der. For det er vel for mye å håpe på at en i Arkivverkets store flokk av direktører vil ta seg bryet med å opplyse oss her i dette forumet om hvilke planer man har? De har både en "Direktør Kommunikasjon og formidling" og en "Direktør Publikum"(!) som burde kunne si noe fornuftig om dette - dersom da ikke "Direktør Strategi og styring" eller "Direktør Innovasjon" kan gjøre det...

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

On 23.3.2017 at 5:37 PM, Leif Baardseth said:

Statsarkivet på Hamar blir husløs om et par år og Arkivverket ønsker å redusere husmassen. Jeg tror Hedemarken får seg et sjokk når Statsarkivet forsvinner. Arkivverket ønsker også å drastisk redusere mengden arkivarier som skal lagres.

 

Dette må man ikke la gå upåaktet hen!

Tja.... alt kostar pengar.

Sett frå andre delar av landet verkar det litt råflott å ha tre statsarkiv på ei strekning på 20 mil (Hamar-Oslo-Kongsberg).

Avstanden Stavanger-Kristiansand er 24 mil og Kristiansand -Kongsberg er 26 mil. Altså 5 statsarkiv på 70 mil; som er litt meir enn halve

avstanden Trondheim - Tromsø (115 mil), eller om lag som avstanden Trondheim - Bergen via Ålesund (69 mil).

[Lars.O.Wangensteen]

3 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Tja.... alt kostar pengar.

Sett frå andre delar av landet verkar det litt råflott å ha tre statsarkiv på ei strekning på 20 mil (Hamar-Oslo-Kongsberg).

Avstanden Stavanger-Kristiansand er 24 mil og Kristiansand -Kongsberg er 26 mil. Altså 5 statsarkiv på 70 mil; som er litt meir enn halve

avstanden Trondheim - Tromsø (115 mil), eller om lag som avstanden Trondheim - Bergen via Ålesund (69 mil).

Å begynne å snakke om avstander mellom arkivene synes jeg er irrelevant.

Hvem av de andre arkivene rundt Hamar kunne ta på seg oppgaven med å oveta materialet på SAH og den lokale kompetansen som finnes der?

 

Etter min mening ingen....

[Ivar S. Ertesvåg]

1 hour ago, Lars.O.Wangensteen said:

Å begynne å snakke om avstander mellom arkivene synes jeg er irrelevant.

Hvem av de andre arkivene rundt Hamar kunne ta på seg oppgaven med å oveta materialet på SAH og den lokale kompetansen som finnes der?

 

Etter min mening ingen....

 

Sidan du spør: Oslo, Kongsberg, Trondheim og Kristiansand kunne heilt sikkert teke over - og teke vare på - både materialet på SAH og kompetansen der.

Meiner du at Statsarkivet i Trondheim (SAT) tek dårlegare vare på materiale frå Ofoten enn det SAH gjer med med materiale frå Hedemark?

Kvifor skulle ikkje SAT kunne ta vare på Hedemark like godt som Ofoten?

 

Dersom ikkje avstanden er relevant, er det vel heller ingen grunn til å ha arkiva så tett? (Hedemark ligg nærare Trondheim enn Ofoten; om lag halve avstanden)

Dersom flytting av dei tilsette er problemet, kunne vel Oslo vere eit alternativ (13 mil unna) - så kunne dei pendle.

 

[Tore S. Falch]

1 time siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Sett frå andre delar av landet verkar det litt råflott å ha tre statsarkiv på ei strekning på 20 mil (Hamar-Oslo-Kongsberg).

Avstanden Stavanger-Kristiansand er 24 mil og Kristiansand -Kongsberg er 26 mil. Altså 5 statsarkiv på 70 mil; som er litt meir enn halve

avstanden Trondheim - Tromsø (115 mil), eller om lag som avstanden Trondheim - Bergen via Ålesund (69 mil).

 

Mer interessant enn avstanden mellom de forskjellige statsarkivene er det å se på befolkningsgrunnlaget i fylkene som disse arkivene betjener:

 

Statsarkivet i Oslo - ca 1.564.000

Statsarkivet på Hamar - ca ca 386.000

Statsarkivet på Kongsberg - ca 700.000

Statsarkivet i Kristiansand - ca 300.000

Statsarkivet i Stavanger - ca 470.000

Statsarkivet i Bergen -  ca 630.000

Statsarkivet i Trondheim - ca 960.000

Statsarkivet i Tromsø - ca 240.000

 

 

[Lars.O.Wangensteen]

4 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

Sidan du spør: Oslo, Kongsberg, Trondheim og Kristiansand kunne heilt sikkert teke over - og teke vare på - både materialet på SAH og kompetansen der.

Meiner du at Statsarkivet i Trondheim (SAT) tek dårlegare vare på materiale frå Ofoten enn det SAH gjer med med materiale frå Hedemark?

Kvifor skulle ikkje SAT kunne ta vare på Hedemark like godt som Ofoten?

 

Dersom ikkje avstanden er relevant, er det vel heller ingen grunn til å ha arkiva så tett? (Hedemark ligg nærare Trondheim enn Ofoten; om lag halve avstanden)

Dersom flytting av dei tilsette er problemet, kunne vel Oslo vere eit alternativ (13 mil unna) - så kunne dei pendle.

 

Nå er det ikke bare Hedmarks, men også Opplands materiale som ligger på SAH, og jeg tviler på at noen andre arkiv kan overta et arkiv som har vært i drift i 100 år sånn uten videre, men jeg har ikke tenkt "å rive kjeft" med deg Ertesvåg, vi blir aldri enige uansett.

Jeg er derimot 100% sikker på at du står ganske alene med dine meninger :-)

[Ivar S. Ertesvåg]

8 minutes ago, Lars.O.Wangensteen said:

Nå er det ikke bare Hedmarks, men også Opplands materiale som ligger på SAH, og jeg tviler på at noen andre arkiv kan overta et arkiv som har vært i drift i 100 år sånn uten videre, men jeg har ikke tenkt "å rive kjeft" med deg Ertesvåg, vi blir aldri enige uansett.

Jeg er derimot 100% sikker på at du står ganske alene med dine meninger :-)

 

Du "trur" og "tvilar" - men saklege argument har du ikkje?  Naturlegvis kunne eit anna statsarkiv ta over Hamar-materialet.

(Eg er klar over at dei har Oppland også; eg nemnde Hedemark fordi det er lengst unna Trondheim, men likevel halvegs avstanden til Ofoten).

 

Det er naturlegvis kjekt å ha både mange hus og mange tilsette. Du vel "jatakk, begge delar", men det er ikkje sikkert at det er eit av alternativa.

 

Tore: Eg slit litt med å sjå relevansen av folketalet i kvart område. Kan du forklare?

Dersom Oslo kan "handtere" 1,5 mill;  kvifor skulle ikkje Bergen og Trondheim greie det?

[Anne-Lise Hansen]

Jeg trodde det var for dårlig plass til arkivsaker og inntaksstopp bl. a. på Riksarkivet...? Har Arkivverket plutselig for god plass og må kvitte seg med fysiske steder de kan oppbevare papirarkiver?

[Tore S. Falch]

34 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Tore: Eg slit litt med å sjå relevansen av folketalet i kvart område. Kan du forklare?

Dersom Oslo kan "handtere" 1,5 mill;  kvifor skulle ikkje Bergen og Trondheim greie det?

 

Nå tillegger du meg meninger som jeg ikke har gitt uttrykk for.

 

Hvor har jeg skrevet at statsarkivene i Bergen eller Trondheim ikke skulle kunne betjene et publikum på 1,5 millioner mennesker? Hvis Statsarkivet i Oslo kan det (- noe jeg vet for lite om), kan helt sikkert andre statsarkiver også gjøre det - forutsatt at de får tilført ressurser, plass og arbeidskraft. Jeg regner med at geografisk plassering, avstand mellom arkivene og befolkningsgrunnlag var med i betraktningen da de forskjellige statsarkivene ble opprettet, senest Statsarkivet på Kongsberg i 1994. At befolkningsgrunnlag har betydning for antall henvendelser, antall besøkende, antall avleveringer, antall arkivinspeksjoner, mengde av avleverte arkivalier til det enkelte statsarkiv o.s.v.,  trodde jeg var ganske innlysende.

 

Og det kan da ikke være slik at fordi det er langt fra Ofoten til "deres" statsarkiv i Trondheim, så burde det være like langt for en solung eller en totning til deres statsarkiv? Vet vi nå sikkert at Statsarkivet i Trondheim betjener Ofoten på en like god måte som de betjener f.eks. Gauldalen eller Verdalen? 

[Leif Baardseth]

6 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Tja.... alt kostar pengar.

Sett frå andre delar av landet verkar det litt råflott å ha tre statsarkiv på ei strekning på 20 mil (Hamar-Oslo-Kongsberg).

Avstanden Stavanger-Kristiansand er 24 mil og Kristiansand -Kongsberg er 26 mil. Altså 5 statsarkiv på 70 mil; som er litt meir enn halve

avstanden Trondheim - Tromsø (115 mil), eller om lag som avstanden Trondheim - Bergen via Ålesund (69 mil).

Og på grunn av lange avstander bør det legges ned noen der sør?  Er det det du mener?

[Rune Nedrud]

På 30.3.2017 den 12.53, Tore S. Falch skrev:

 

Mer interessant enn avstanden mellom de forskjellige statsarkivene er det å se på befolkningsgrunnlaget i fylkene som disse arkivene betjener:

 

Statsarkivet i Oslo - ca 1.564.000

Statsarkivet på Hamar - ca ca 386.000

Statsarkivet på Kongsberg - ca 700.000

Statsarkivet i Kristiansand - ca 300.000

Statsarkivet i Stavanger - ca 470.000

Statsarkivet i Bergen -  ca 630.000

Statsarkivet i Trondheim - ca 960.000

Statsarkivet i Tromsø - ca 240.000

 

 

Vi bør huske at selv om Statsarkivet i Oslo har en befolkning på over 1,5 mill. i nærheten, er mange av disse sin slekt tilhørende andre steder i landet, og for den sakens skyld i ganske andre land enn Norge. Dermed er det usikkert om en slik telling som dette vil ha noen relevans. Hvor mange trøndere og nordlendinger, tyrkere, pakistanere og andre finnes i dette tallet?

[Tore S. Falch]

På 1.4.2017 den 9.27, Rune Nedrud skrev:

Vi bør huske at selv om Statsarkivet i Oslo har en befolkning på over 1,5 mill. i nærheten, er mange av disse sin slekt tilhørende andre steder i landet, og for den sakens skyld i ganske andre land enn Norge. Dermed er det usikkert om en slik telling som dette vil ha noen relevans. Hvor mange trøndere og nordlendinger, tyrkere, pakistanere og andre finnes i dette tallet?

 

Tja, blant den halvannen millionen mennesker som bor i de tre fylkene som Statsarkivet i Oslo dekker, er det svært mange innflyttere - trøndere, nordlendinger, tyrkere, pakistanere og flere til. Men hva skulle det ha med saken å gjøre? Man må da ikke være født i Oslo, Akershus eller Østfold for å kunne henvende seg til Statsarkivet i Oslo eller besøke arkivets lesesal? Skule ikke en innflyttet trønder være interessert i lokalhistorien på det stedet han har flyttet til ? Skulle ikke en innflyttet nordlending - eller en tyrker eller en pakistaner for den saks skyld - være interessert i gamle grenseoppganger på eiendommen han har kjøpt? Eller ønske å finne kilder til sitt forskningsprosjekt eller sin masteroppgave?

 

Og mener Nedrud at det ikke er innflyttere i de delene av landet som dekkes av de andre statsarkivene?

 

 

På 1.4.2017 den 9.27, Rune Nedrud skrev:

Vi bør huske at selv om Statsarkivet i Oslo har en befolkning på over 1,5 mill. i nærheten, er mange av disse sin slekt tilhørende andre steder i landet,

 

Statsarkivene er da ikke bare for slektsgranskere! 

 

Se f.eks. hva som står på nettsidene til Statsarkivet i Oslo om arkivets ansvarsområder og oppgaver:

• Ta vare på arkivmateriale fra lokale og regionale statlige virksomheter
• Gjøre arkiver tilgjengelig for bruk
• Formidle og spre kunnskap om vårt arkivmateriale
• Føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene
• Bidra til at verneverdige private arkiver blir tatt vare på

Statsarkivet i Oslo er med andre ord både et forvaltningsorgan og en institusjon som har oppgaver innenfor kulturminnevernet.

Vi er også en serviceinstitusjon, og vil hjelpe til med å finne fram materiale som kan dokumentere privatpersoners rettigheter og interesser på ulike vis - fra eiendomsinformasjon til dokumentasjon på tapt skolegang.

 

Når formannen i Norsk Slektshistorisk Forening først er tilbake i denne tråden, skulle jeg heller ønske at han kommenterte mitt innlegg sist torsdag:

 

På 30.3.2017 den 10.46, Tore S. Falch skrev:

Det skulle derfor ha vært veldig interessant å få høre hva Slekt og Data (tidl. DIS Norge) og NSFs deltagere i brukerrådsmøtene med Riksarkivet kan si om dette

 

 

[Hans Martin Fagerli]

Vi er inne i en tid hvor man tror at reorganisering av (spesielt) statlige institusjoner  har stort potensiale for effektivisering og innsparing, og ofte er digitalisering en del av svaret. Min arbeidserfaring er fra høyere utdanning hvor de statlige høgskoler har gjennomgått flere store omorganiseringer og sammenslåinger over hele landet. Noe blir bedre enn det var, men ofte har vi sett at lang erfaring og innsikt i de områder som "effektiviseres" erstattes av lederkompetanse hvor kort og tvilsom erfaring fra helt andre virksomheter inntar lederposisjonene. Man har de senere år gjerne tillagt hvilken som helst ledererfaring større vekt enn faglig innsikt. Etter at jeg for lengst er pensjonist tør jeg legge til at det er enkeltansettelser på  ledernivå i offentlig virksomheter (private for snakke for seg) som har vært katastrofale. Men deres leder-CV har vært imponerende og gjerne lengre enn de fleste.

 

Det er interessant å se at de to tidligere betydelige riksarkivarene Herstad og Fonnes tar til motmæle. Det er ingen vanlig foreteelse. Statens menn og kvinner er gjerne lojale mot sin arbeidsgiver - i det lengste. Så her ropes det nok et kraftig varsko. Fonnes har lang erfaring fra bruk av digitale metoder og verktøy, Herstad klarte i sin tid å stå opp mot en ide på slutten av 1990-tallet om å etablere en overordnet ABM-institusjon (Arkiv- , Bibliotek-, Museum). A- og B-en lot seg lojalt fusjoner til ABM-utvikling - som allerede for flere år siden ble nedlagt!, mens Herstad kort og godt sa NEI! Og fikk som han ville. Han har neppe mistet evnen til å se når reorganisering og fusjonering ikke er svaret.

 

[Tore S. Falch]

Ett forhold som kan tilsi at jeg tar feil når det gjelder befolkningsgrunnlagets betydning for statsarkivenes arbeidsmengde, er antall ansatte på de enkelte statsarkiver.

 

Den hittil siste årsberetningen fra Riksarkivaren som er tilgjengelig på Arkivverkets nettsider, er den for 2014. Den inneholder bl.a. følgende oversikt over antall ansatte i de forskjellige statsarkivene:

Oslo - 17

Hamar - 15

Kongsberg - 16 

Kristiansand - 16

Stavanger - 18

Bergen - 24

Trondheim - 34

Tromsø - 14

 

Her ser vi at Statsarkivet i Oslo har et forholdsvis lavt antall ansatte i forhold til de andre arkivene hvis man legger til grunn befolkningsmengden i fylkene som de enkelte statsarkivene betjener. Én forklaring kan være at Statsarkivet i Oslo er samlokalisert med Riksarkivet, og at f.eks. drift av arkivbygning, enkelte publikumstjenester, tekniske oppgaver og andre fellestjenester derfor besørges av ansatte i Riksarkivet.

 

Men igjen: Kanskje diskuterer vi nå pavens skjegg. Ingen i denne debatten har ennå kommet med noen dokumentasjon på at det faktisk foreligger planer om å nedlegge noe statsarkiv, og inntil vi har en slik dokumentasjon, må vi forholde oss til det Riksarkivaren skrev for et drøyt år siden:

 

 

På 30.3.2017 den 10.46, Tore S. Falch skrev:

Riksarkivaren skrev jo høsten 2015 at 

 

Riksarkivet og statsarkivene opphører som selvstendige institusjoner, men tjenestestedene rundt om i landet og de tilhørende oppgavene vil bestå. Alle oppgaver som statsarkivene i dag utfører skal fortsatt ivaretas i regionene. Ny struktur skal ikke påvirke eksternes rettigheter eller plikter.

 

Ingen ansatte blir oppsagt som følge av omorganiseringen, og ingen må flytte. De stedsavhengige oppgavene vil bli like godt håndtert som før. Stedsavhengige oppgaver er blant annet betjening av lesesal, brukerforespørsler i arkivmaterialet, forvaltning av lokale magasiner og samarbeid med andre. Vi har til hensikt å være en like god lokal aktør som tidligere.

 

 

 

Endret April 3, 2017 av Tore S. Falch

[Tore S. Falch]

På 23.3.2017 den 9.58, Tore S. Falch skrev:

Jeg tror vi kan være ganske trygge på at kirkebøker, pantebøker, skifteprotokoller og annet arkivmateriale som vi slektsgranskere benytter og som du kaller "kulturell arv", ligger trygt i sine arkivmagasiner - de opptar da også bare en brøkdel av alle hyllemeterne i arkivmagasinene.

 

Riksarkivaren la igår ut denne informasjonen på sine nettsider:

Arkivverket tar vare på kulturarven

Vi viser til to innlegg i Dagbladet om digitalisering og kassasjon. Innleggene er ikke basert på kunnskap om Arkivverkets virksomhet.

Forfatterne av artiklene er urolige for at Arkivverket vil destruere den skriftlige kulturarven. Vi kan berolige med at Arkivverket ikke har slike planer. Det er en vesentlig større mengde bevaringsverdig arkivmateriale på papir i offentlig og privat sektor enn hva Arkivverket og arkivsektoren for øvrig har lagringskapasitet til.

Alle nasjonalarkiv i vår del av verden har tilsvarende utfordringer. Også Arkivverket har derfor i lengre tid arbeidet med å se på mulighetene for å bevare materialet digitalt. Denne muligheten ble omtalt i stortingsmeldingen om digitalisering av kulturarv, nr. 24 (2008-2009). Digitalisering av arkivmateriale vil dramatisk øke tilgjengeligheten av materiale for publikum og forskere. Destruksjon av eldre verdifullt kildemateriale er ikke ledd i dette. Arkivverket vil selvfølgelig ta vare på originalt materiale av historisk verdi.

 

 

 

[Tore S. Falch]

På 22.3.2017 den 16.54, Vigdis Skaar Nygaard skrev:

Jeg håper dere har fått med dere dette. Nå søker Riksarkivaren om å redusere eksisterende bygningsmasse ved at magasiner flyttes, eventuelt digitaliseres og destrueres slik at det blir behov for mindre areal! Hennes plan har vært klar lenge: Statsarkivenes funksjon skal opphøre. Det var dette vi advarte mot noen av oss i denne debatten. Nå er det fare for at den kulturelle arven av kirkebøker, pantebøker og skifteprotokoller blir destruert etter digitaliseringen. Hvordan skal vi da få sjekket med originalen? 

 

I Arkivverkets budsjettforslag for 2018 "vert det føreslått å frigjere midlar ved å redusere eksisterande bygningsmasse, sitat: "Dersom materiale frå et magasin flyttes, eventuelt digitaliseres og destrueres, vil det være behov for langt mindre areal". Kjersti Toppe sier "Eit statsarkiv utan arkivmagasin og tilhøyrande arkivmateriale, kan ikkje kallast eit statsarkiv. Det er ikkje behov for publikumsareal eller tilsette dersom arkivmateriale og magasin blir borte." (Min utheving) Og Kjersti Toppe har følgende spørsmål til Regjeringen 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=68305

 

Kulturministeren svarte den 23.mars følgende på Kjersti Toppes spørsmål :

 

Arkivverket har i likhet med alle andre statlige virksomheter krav på seg om å utnytte de samlede ressurser best mulig. Arkivverket har blant annet i budsjettsøknaden signalisert at det er behov for å se på muligheten for å frigjøre midler på driftssiden slik at etaten bedre kan bli rustet til å håndtere store uløste utfordringer på arkivområdet. Som ledd i dette har Arkivverket satt i verk en gjennomgang av større kostnadsdrivere innenfor det samlede budsjettet. Dette gjelder blant annet faste kostnader knyttet til bygningers drift, som utgjør over 40 pst. av etatens tildelte midler. Slike utredninger på økonomisiden er i samsvar med departementets krav og forventninger til virksomheten. Det er i den sammenheng ikke snakk om å legge ned statsarkiver.

Jeg vil peke på at utfordringen med manglende magasinkapasitet er omtalt for Stortinget ved flere tidligere anledninger. Det har vært bred enighet om at den beste løsningen er å bygge ett magasin for hele Arkivverket framfor bygging av nye magasiner ved de enkelte statsarkivene. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017 startbevilgning til bygging av nytt arkivmagasin for Arkivverket i Mo i Rana sammen med nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket. Dette vil lette magasinsituasjonen. Inntaksstoppen i Oslo og Hamar kan ved det oppheves.

Stortinget er kjent med at Arkivverket har hatt planer om destruering av papiroriginaler etter digitalisering. I Meld. St. 7 (2012-2013) Arkiv ble planene omtalt som "digitalisering for kassasjon". Jeg vil i den forbindelse vise til at det i helsearkivforskriften er fastsatt at hoveddelen av pasientarkiv skal destrueres etter digitalisering i Norsk helsearkiv.

Arkivverket vil imidlertid ta vare på originaler av materiale av historisk verdi.

 

 

 

[Rune Nedrud]

3 timer siden, Tore S. Falch skrev:

 

Kulturministeren svarte den 23.mars følgende på Kjersti Toppes spørsmål :

 

Arkivverket har i likhet med alle andre statlige virksomheter krav på seg om å utnytte de samlede ressurser best mulig. Arkivverket har blant annet i budsjettsøknaden signalisert at det er behov for å se på muligheten for å frigjøre midler på driftssiden slik at etaten bedre kan bli rustet til å håndtere store uløste utfordringer på arkivområdet. Som ledd i dette har Arkivverket satt i verk en gjennomgang av større kostnadsdrivere innenfor det samlede budsjettet. Dette gjelder blant annet faste kostnader knyttet til bygningers drift, som utgjør over 40 pst. av etatens tildelte midler. Slike utredninger på økonomisiden er i samsvar med departementets krav og forventninger til virksomheten. Det er i den sammenheng ikke snakk om å legge ned statsarkiver.

Jeg vil peke på at utfordringen med manglende magasinkapasitet er omtalt for Stortinget ved flere tidligere anledninger. Det har vært bred enighet om at den beste løsningen er å bygge ett magasin for hele Arkivverket framfor bygging av nye magasiner ved de enkelte statsarkivene. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017 startbevilgning til bygging av nytt arkivmagasin for Arkivverket i Mo i Rana sammen med nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket. Dette vil lette magasinsituasjonen. Inntaksstoppen i Oslo og Hamar kan ved det oppheves.

...

 

 

 

Det er kanskje et betimelig spørsmål da, Tore: Hva skal de legge ned for å spare penger på bygningers drift?

 

Når det gjelder spørsmålet om hva NSFs deltakere kan si om situasjonen: Vi vet ikke mer enn det Kjersti Toppe vet, og det ble diskutert i siste møte med Arkivverket også, uten at de valgte å konkretisere dette ytterligere. Jeg er fremdeles skeptisk, og når jeg ser hvordan de kniper inn på lesesalstidene og brukerhjelpen rundt på Statsarkivene blir jeg ikke mindre skeptisk.

 

Jeg vet det er tatt opp før i denne diskusjonstråden at Arkivverket nå mer og mer lener seg på slektsgranskeres frivillige innsats. Og selv om slektsgranskere er ivrige etter å hjelpe hverandre, mener jeg bestemt at det ikke er frivillige som skal betjene arkivene, det bør personale som kan det gjøre. Det er nemlig ingen kvalitetssikring av den frivillige hjelpen, og jeg vet konkret om tilfeller der det ikke er så mye hjelp å hente fra de frivillige da de også er relativt ferske som slektsforskere selv om de er ivrige og gjerne vil trå til.

[Dag T. Hoelseth]

Riksarkivarens utredning av digitalisering for kassasjon (nyhet på Arkivverket.no 20. april 2017):

 

http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Riksarkivarens-utredning-av-digitalisering-for-kassasjon

 

Høringsnotat 17. februar 2017 om forskriftsendring:

 

http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Hoeringsnotat-Riksarkivarens-forskrift

[Tore S. Falch]

Riksarkivar Inga Bolstad har skrevet denne kronikken i dagens Nationen: Arkivverkets omstillingsprosess.