Gå til innhold
Arkivverket
Aslak Smedal

Hebraiske navn i kirkeboka i Ofoten i Nordland på 1800-tallet

Recommended Posts

Aslak Smedal

Hei

 

Lurer på hvorfor det er så mange hebraiske navn i kirkebøkene på 1800-tallet i Ofoten i Nordland.? Hadde vært interressant å vite bakgrunnen til dette`?

 

 

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Ofoten, Ministerialbok nr. 863A04 (1765-1794), Fødte og døpte 1793, side 380-381.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16674&idx_id=16674&uid=ny&idx_side=-148
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071102630447.jpg

 

På forhånd tusen takk

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aslak Smedal

Hvorfor det ble gitt uvanlige, bibelske navn til barn født utenfor ekteskap, og særlig de som var født i «hor» der en av foreldrene var i ekteskap med en annen, er ukjent.
Presten Peder Aronsen Arctander ser ut til å ha startet med å gi bibelske navn som Melchisedech (1768), Immanuel (1771), Ismael (1776), Bathseba og Abigael (1777), Hagar (1779), Isaschar, Jephta, Dan og Lamekh (1782), Elimelech (1784). Disse er ført i kirkeboka med vanlige, gotiske bokstaver. Men i 1786 opptrer nye skrifttegn: Gjertrud Pedersdatters uægte Barn med Morten Amundsen, Virack, er med hebraiske skrifttegn http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16674&idx_id=16674&uid=ny&idx_side=-70

og det neste barnet (Tabitha) er notert med skrifttegn jeg ikke kjenner. Enkelte navn innført med hebraiske tegn har en annen prest oversatt, men ikke alle. Abimelek (1790), Kethurah (1791), Elia, Bethuel, Laban og Rakel (1793) er oversatt i margen, mens «vår» Hagar/Agur (1794) og Jorael Jacobsen (1796) er tydet på annen måte. Licabod (1797) er oversatt, mens Japhet samme år ser ut til å være den siste «uægte» i Ofoten med særskilt bibelsk navn.

 

InnleggSkrevet: 25 Okt 2015 18:45:54    Tittel: Re: Hebraisk skrift i kirkeboka?  Svar med Sitat
Heisan Hilgunn!

Dette var veldig nyttig! Da er det sikkert sånn som jeg antok, at de hebraiske innføringene dreide seg om uekte barn, og kanskje særlig der en av foreldrene var gift fra før.

 

Noe av svaret står nok. 

 

For en stigmatisering av disse ungene. Jeg skjemmes

 

Endret av Aslak Smedal

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Hvorfor det ble gitt uvanlige, bibelske navn til barn født utenfor ekteskap, og særlig de som var født i «hor» der en av foreldrene var i ekteskap med en annen, er ukjent.

Presten Peder Aronsen Arctander ser ut til å ha startet med å gi bibelske navn som Melchisedech (1768), Immanuel (1771), Ismael (1776), Bathseba og Abigael (1777), Hagar (1779), Isaschar, Jephta, Dan og Lamekh (1782), Elimelech (1784). Disse er ført i kirkeboka med vanlige, gotiske bokstaver. Men i 1786 opptrer nye skrifttegn: Gjertrud Pedersdatters uægte Barn med Morten Amundsen, Virack, er med hebraiske skrifttegn http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16674&idx_id=16674&uid=ny&idx_side=-70

og det neste barnet (Tabitha) er notert med skrifttegn jeg ikke kjenner. Enkelte navn innført med hebraiske tegn har en annen prest oversatt, men ikke alle. Abimelek (1790), Kethurah (1791), Elia, Bethuel, Laban og Rakel (1793) er oversatt i margen, mens «vår» Hagar/Agur (1794) og Jorael Jacobsen (1796) er tydet på annen måte. Licabod (1797) er oversatt, mens Japhet samme år ser ut til å være den siste «uægte» i Ofoten med særskilt bibelsk navn.

 

InnleggSkrevet: 25 Okt 2015 18:45:54    Tittel: Re: Hebraisk skrift i kirkeboka?  Svar med Sitat

Heisan Hilgunn!

Dette var veldig nyttig! Da er det sikkert sånn som jeg antok, at de hebraiske innføringene dreide seg om uekte barn, og kanskje særlig der en av foreldrene var gift fra før.

 

Noe av svaret står nok. 

 

For en stigmatisering av disse ungene. Jeg skjemmes

 

Dette var eit underleg innlegg....

Presten Peder, og far hans, Aron (framleis sokneprest i 1770-åra), hadde begge bibelske namn. Det var ikkje så uvanleg i Ofoten før 1768 heller, eller etter 1797. Eg tenkjer der er ein og annan Lukas eller Sara fødde siste året også.

At nokre av dei bibelske namna var meir vanlege på 1700-talet enn (i Noreg) i dag - og omvendt (som Lukas) - har med svingningar i namnebruk å gjere.

 

"Tabitha" er skrive med greske bokstavar.

"Melchisedech" (1768) og "Immanuel" (1771)  er skrivne - som dei fleste namna - med latinske bokstavar (ikkje gotiske). "Bathseba" og "Abigael"(1777) og nokre til er med store latinske bokstavar. Men "Ismael" (1776) og nokre til er skrivne med gotiske bokstavar. Attpåtil vekslar han mellom fleire skrifttyper av kvart alfabet.

Det ser ikkje ut til at det er noko system for skriftformene.

 

"Stigmatisering" føreset vel ei uttrykksforma som er meir offentleg enn ein kyrkjebok. Far Aron og son Peder kan ikkje ha tenkt seg at nokon andre enn biskopen (på visitas) og etterfølgjarane i embetet skulle lese protokollen. Det er vel neppe meir enn ein intern spøk mellom prestar. Iallfall Aron må ha vore ein skarp fyr (gjetargut oppdaga av biskopen på reise og sett i lære - ifl soga), og han ante nok at fleire embetsbrør (som i dag) ikkje hadde vore like iherdige med hebraisk-leksene sine.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.