Gå til innhold
Arkivverket
Astrid Kaardal Halleraker

Kjentmannsprøve i militærruller: mer enn soldater/offiserer

Recommended Posts

Astrid Kaardal Halleraker

Er det en av dere her som kjenner arkivmaterialet om militære godt. Jeg vet at rullene er lister over soldater. Men står det mer om de ansatte i forsvaret, nærmere bestemt en skomaker.

 

Personen dette gjelder heter Erik Envoldsen, f. 1701 i Trøgstad, Østfold. Han (gitt at det er riktig identitet) står oppført under begravelser i Slottskirken i Oslo, og der står det  "Erich Ingvoldsen af obirste Ryes Companie 36 år" i 1735. (Alderen skal være 33 1/2). Jeg mener at han var enten skomaker eller tømmermann. Fordi vitner ved både trolovelse og vielse var skomakere og tømmermenn, to av hver.

 

Hvordan er det mulig å finne slike fagfolk i de militære arkivene, kan noen si meg det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arnfinn Kjelland

Har ikkje sett at slike funksjonar er spesifisert i dei miliære rullane i alle fall. Men i leirteneste kunne nok dei som stod som vanlege soldatar bli sett til slikt, særleg viss dei hadde erfaringar heimefrå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige

I de gevorbne (vervede) regimentene, som det i ulike perioder på 1700-tallet var 1-2 av - i 1735 var det to - besto av to typer soldater. Det var de som gjorde tjeneste hele året og «gevorbne frimenn», som bare var inne til tjeneste 28 dager i året. I Christiania hørte ca 1100 mann til garnisonen på den tiden. De kom i hovedsak fra de to gevorbne regimentene. Av dem var bare 6-700 soldater i aktiv tjeneste. De øvrige var frimenn eller reserver med et vanlig sivilt yrke. Mange var da skreddere, skomakere osv. Soldatenes rett til handel og håndverk var et middel staten brukte for å trekke folk til militærtjeneste. 

 

 

Så han var både vanlig musketter og håndverker, men da det siste som et sivilt yrke. 

Endret av Ola Teige

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arnfinn Kjelland

Og av Ovenstad bd. 2 s. 338-39 ser det ut til at dette gjeld det eine av dei gevorbne regimenta på det aktuelle tidspunktet (1735). Oberst (kar) Poul Christian Rye var da ved regimentet, sannsynligvis som sjef for eitt av kompania.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

Jeg leser svarene og det vil kreve litt tid å forstå. La meg få tenke høyt, og drøfte: At Erik var innrullert bare som menig, virker sannsynlig. Det har jeg lest også et annet sted. Nemlig at skomaker ikke var en militær grad, som sådan.

Oberst Rye har jeg lest litt om, men uten å finne hans CV. Det står bare hvor han sist var stasjonert, som er Bergenhus.  Hans mest interessante trekk for historikere synes å være at Rye tilhørte en berømt slekt med flere befalkarrierer.

Det er noen militære uttrykk her: regiment, garnison og kompani. Regiment tilsvarer distrikt eller geografisk område. Kompani er en gruppe på et bestemt antall, f.eks 800 mann. Garnison betyr en leir, i Christiania er det Akershus festning. Og så er det forskjell på rekrutterte og vervede soldater. Jeg har, nokså overfladisk, lett etter hans far Envold i militærruller fra Trøgstad, men uten hell. Da tolker jeg svarene ovenfor slik at Erik kan ha blitt vervet, og vil i så fall stå oppført på en annen type liste/rull. Nærmere bestemt i rekken av gevorbne frimenn.

Endret av Astrid Kaardal Halleraker

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige

Det var forskjell på vervede soldater, det vil profesjonelle soldater, og nasjonale soldater, som er vernepliktige. De vervede tjenestegjorde hele tiden, med visse unntak som vi har sett, mens de nasjonale var hjemme på gårdene sine i fredstid, var med på øvelser og ble innkalt hvis det var krig.

 

En rekrutt er en fersk soldat.

 

En garnison er den troppestyrke som utgjør den faste besetning i en festning, by eller et område.

 

Et regiment er en militær avdeling, som videre var inndelt i et visst antall kompanier. Et regiment var på 1700-tallet på ca. 1200 mann, et kompani på ca. 100.

 

De vervede regimentene hadde ingen geografisk tilknytning, i motsetning til de nasjonale som dekket et spesielt område. De vervede ble i fredstid brukt som garnisoner på festningene. Oberst Ryes kompani var del av det som i 1735 ble kalt Frølichs gevorbne infanteriregiment (senere kjent som Nordenfjelske gev. inf.reg.: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Nordenfjelske_Infanteri_Regiment)

 

Når det står at din mann tilhørte Ryes kompani, betyr det at han hadde vervet seg. Det vanlige var å verve seg for seks år. Om han var håndverker også er uvisst, at vitnene var skomakere og tømmermenn trenger i ikke å bety mer enn at det var det sosiale laget han ferdes i. Men det var vanlig for vervede soldater å ha et sivilt yrke ved siden av sin militære tjeneste.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige

Angående Frølichs regiment:

 

Det finnes en rulle datert 1730 her (det het da Øttkens reg.):  http://arkivverket.no/URN:db_read/db/51327/215/

 

Det ligger også en rulle over Ryes kompani 20.11. 1737 i Riksarkivet her:  Kommanderende General I, D. Innkomne skrivelser, pk. 307, fra Nordenfjellske gevorbne infanteriregiment 1735-1739.

 

Og en rulle over Øttkens/Frølichs reg. datert 21.12. 1732: Kommanderende General I, D. Innkomne skrivelser, pk. 253, fra Det norske gevorbne dragonregiment 1722-1732

 

Det to siste er ikke digitalisert, men du må bestille dem og se dem på Riksarkivets lesesal.

Endret av Ola Teige

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

Disse kildehenvisningene er akkurat hva som trengs, la meg få tilføye at i den oppførte forlovelseserklæring står det avslutningsvis: "... bemelte Erik Envoldsön ike i nogen slags Krigstieniste... oct 1733".

Jeg ser at svarene ovenfor unngår slike ladete uttrykk som bunnsjikt og fattige: "at vitnene var skomakere og tømmermenn trenger i ikke å bety mer enn at det var det sosiale laget han ferdes i.", hans forlover Anders Carlsön skomager bodde i Storgaden. Fra samtidige byskildringer kan man bare gjette seg til at der var det trangbodd og lav standard. A propos det, så var eventyrdikteren H C Andersens far, friskomaker. Men som danskene ville ha sagt, det er ingen grunn til å pynte på historien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.