Gå til innhold
Arkivverket
Lars.O.Wangensteen

Straffen etter 4. og 5. leiermål. Noen som har vært borti det?

Recommended Posts

Lars.O.Wangensteen

Jeg holder på med en sak hvor en kvinne fikk 5 barn utenfor ekteskap på 1800-tallet

 

Jeg vet også at det etter 3. leiermål var vanlig å få 8 dager på vann og brød som straff, men er det noen som vet hva straffen ble etter 4. og 5.?

(Dombøkene for disse årene er ikke å finne på Digitalarkivet)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

I Sør-Østerdal Slektshistorielags medlemsblad "Tjukke slekta" nr. 1/2008 er det en lang og svært interessant artikkel om en kvinne som på slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet fikk ti barn utenfor ekteskap . Her står det også mye om lover og straffer for slike "forseelser". 

 

(Barnemoren fikk det siste utenomekteskapelige barnet etterat den nye straffeloven 1902 trådte i kraft. Da var det ikke lenger straffbart å få barn utenfor ekteskap, og dermed var hennes 10.barn hennes første "lovlige" barn.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Jeg skulle også gjerne visst noe om dette. En søster av en ane av meg fikk i alt 6 barn utenfor ekteskap med like mange fedre i tiden 1885-1906, det siste dog etter at straff ble formelt opphevet. Det femte barnet ble født i 1901.

 

Spørsmålet er jo hvor strengt disse tingene ble håndhevet mot slutten av 1800-tallet. Skulle man straffe kvinnene, som jo gjerne var helt alene med omsorgen for barna (fedrene hadde gjerne emigrert eller var blitt gift på annet hold), måtte jo trolig ofte barna følge med i straffeanstalten også. Det kan ikke ha vært helt uproblematisk, og betydde vel dessuten ekstrautgifter for staten til underhold. Så kanskje var det noen sovende paragrafer her?


I Sør-Østerdal Slektshistorielags medlemsblad "Tjukke slekta" nr. 1/2008 er det en lang og svært interessant artikkel om en kvinne som på slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet fikk ti barn utenfor ekteskap . Her står det også mye om lover og straffer for slike "forseelser". 

 

(Barnemoren fikk det siste utenomekteskapelige barnet etterat den nye straffeloven 1902 trådte i kraft. Da var det ikke lenger straffbart å få barn utenfor ekteskap, og dermed var hennes 10.barn hennes første "lovlige" barn.)

 

Hvordan ble det reagert mot kvinnen, da, før 1902?
 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag T. Hoelseth

Jeg skulle også gjerne visst noe om dette. En søster av en ane av meg fikk i alt 6 barn utenfor ekteskap med like mange fedre i tiden 1885-1906, det siste dog etter at straff ble formelt opphevet. Det femte barnet ble født i 1901.

 

Spørsmålet er jo hvor strengt disse tingene ble håndhevet mot slutten av 1800-tallet. Skulle man straffe kvinnene, som jo gjerne var helt alene med omsorgen for barna (fedrene hadde gjerne emigrert eller var blitt gift på annet hold), måtte jo trolig ofte barna følge med i straffeanstalten også. Det kan ikke ha vært helt uproblematisk, og betydde vel dessuten ekstrautgifter for staten til underhold. Så kanskje var det noen sovende paragrafer her?

 

Hvordan ble det reagert mot kvinnen, da, før 1902?

 

For ordens skyld: Straffeloven 1902 trådte i kraft 1. januar 1905, jf. lov 22. mai 1902 nr. 11 om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden § 1.

 

DTH

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hans Martin Fagerli

Interessant tema som berører mange av våre formødre om vi går tilbake i tiden. Forteller mye om kvinners kår og avhengighet av å "skaffe seg" en ektemann. Og i hovedsak var det fattigfolket som fikk svi, og i særdeleshet kvinnene.

 

Men var det ikke slik også at prestene kunne innkreve bøter allerede fra første leiermål? Og at dette var en vesentlig inntekt for prestene?

 

Husker dere for øvrig TV-programmet med ballettsjef Ingrid Lorentzen fra 2015(?) om en av hennes forfedre (i Rørostraktene) som ble dømt til fengselsstraff i Trondheim på 1800-tallet en gang. Mannen gikk til Stockholm for å be om nåde for seg og sin kvinne, men fikk avslag av selveste kongen! Og gikk tilbake (fikk vel skyss noen ganger). Begge to sonte fengelsstraffene. Og ungene var det vel ikke så farlig med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Dette er et interessant tema, jeg har selv etterlyst reaksjon etter 3 leiermål:

https://forum.arkivverket.no/topic/187218-straff-for-tredje-leiermaal-mr-1850-1860/

 

Det 'morsomme' er at jeg i ettertid har funnet at Anne Johnsdatter Ormset fikk to barn til, tilsammen 5, alle med forskjellige menn. Presten skrev bare romertall IV og V i parantes i kirkeboka, ikke ordet leiermål!

 

Jeg fant i mine søk i kirkebøker en dåp fra 1846 der det var farens 8. leiermål med 6 forskjellige kvinner, og morens 6. med 5 forskjellige menn. Det står et eller annet i notatene som jeg ikke hadde tid til å tolke i farten, jeg vet ikke om det er henvisning til følger for de to. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2289&idx_id=2289&uid=ny&idx_side=-26første innføring, nr 50. Det må jo uansett ha vært svært så liten reaksjon ovenfor faren ved tidligere leiermål, i og med at han fortsetter på samme måte.

 

Jeg har inntrykk av at det i enkelte distrikter var veldig strengt, mens det i andre sogn var så vanlig med uekte barn at det fikk minimale følger, det var vel forskjell på prestenes innstilling. Om leiermålet ble fulgt av et ekteskap eller ekteskapsløfte, betydde vel også mye for saken. Men det skal bli interessant å se andres innspill, det er jo et tema vi alle støter på.

Her er litt bakgrunnsiformasjon:

http://no.wikipedia.org/wiki/Leierm%C3%A5l

Endret av Olaf Larsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Håvard Moe

Husker dere for øvrig TV-programmet med ballettsjef Ingrid Lorentzen fra 2015(?) om en av hennes forfedre (i Rørostraktene) som ble dømt til fengselsstraff i Trondheim på 1800-tallet en gang. Mannen gikk til Stockholm for å be om nåde for seg og sin kvinne, men fikk avslag av selveste kongen! Og gikk tilbake (fikk vel skyss noen ganger). Begge to sonte fengelsstraffene. Og ungene var det vel ikke så farlig med.

 

Det som var tilfellet der var at han var gift frå før, så dette var ikkje "leiermål" men "hor" (med ei vesentleg strengare strafferamme). 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Interessant tema som berører mange av våre formødre om vi går tilbake i tiden. Forteller mye om kvinners kår og avhengighet av å "skaffe seg" en ektemann. Og i hovedsak var det fattigfolket som fikk svi, og i særdeleshet kvinnene.

 

Men var det ikke slik også at prestene kunne innkreve bøter allerede fra første leiermål? Og at dette var en vesentlig inntekt for prestene?

 

Det var straff for menn også, typisk dobbelt av det kvinna fekk.

 

Prestar kravde ikkje inn bøter. Det var sorenskrivaren som dømde og futen som kravde inn bøter. Du finn sakene i tingboka/justisprotokollen og bøtene i futen sin rekneskap. Bøtene gjekk til statskassa.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hans Martin Fagerli

Det var straff for menn også, typisk dobbelt av det kvinna fekk.

 

Prestar kravde ikkje inn bøter. Det var sorenskrivaren som dømde og futen som kravde inn bøter. Du finn sakene i tingboka/justisprotokollen og bøtene i futen sin rekneskap. Bøtene gjekk til statskassa.

 

 

Ja det stemmer - her ble jeg litt snar i vendingen!

 

Kan imidlertid nevne at stortingsmannen og historikeren Jon Leirfall har skrevet om rettspraksis i "gammel" tid og spesielt om leiermål i boka "Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene", bind I, del II, side 437-443. Her nevner han at dersom mannen stakk av, kunne kvinnen risikere å få mannens straff i tillegg. Leirfall omtaler også norgeshistoriens kanskje mest omtalte leiermål mellom Nils Lycke og jomfru Lucie. Nils var gift med en datter av fru Inger til Austråt, men da han ble enkemann, kom konas søster og hjalp han med barna. Det endte med leiermål, og ble i tillegg ganske alvorlig fordi dette ble regnet som leiermål med det som var definert som slektninger i datidens forståelse. Nils fikk støtte fra erkebiskopen (den katolske kirke hadde faktisk et noe mildere syn på slike forseelser), men begge ble dømt til døden (1535).

 

Det kan vel hende at Nasjonalbiblioteket har scannet inn denne boka - det har jeg ikke undersøkt.

 

mvh

Hans Martin Fagerli

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars.O.Wangensteen

Når det gjelder straff for leiermål har jeg fra egen familie følgende historie. Harald Flaten hadde et foredrag om denne mannen på slektsstevnet til Wangensteen-familien i 2014, og det er han som har innhentet opplysningene.

(Jon Simensson Kattevøl var oldebarnet til Wangensteen-familiens stamfar, magister Ove Ovesen (Wangensteen)

 

Jon Simensson Kattevøl vokste opp og ble trolig den største "rundbrenneren" i Vang på 1800-tallet. Hadde hadde minst 10 barn med minst 5 jenter, før han til sist ble gift med en av dem i 1865.

Ukeblad for Lovlydighed  IV, 1864-1865, Kristiania 1865, s. 255:

En norsk Don Juan.

Under en mod John Simensen Kattevold anlagt Justissag er det oplyst, at denne, som er Inderst, bosat i Vangs Præstegjeld i Valders og 37 Aar gammel, har havt 10 uægte Børn med 6 forskjellige Piger. Ved Forhøret forklarede Tiltalte, at Pigerne "meget ofte, baade om Dagen og Aftenen, ere komne til Kattevold for at faa fat paa Angjældene, hvem de da som oftest have trakteret med Brændevin og dermed lokket ham til legemlig Omgang med dem. Det har likeledes meget ofte indtruffet, at visse Piger, naar de flere paa en Gang saaledes ere komne til Kattevold, ere komne i Klammeri og Slagsmaal indbyrdes om Fortrinsretten. Da Angjældene har et godt Udseende, er flink til at dandse og let til at omgaaes Fruentimmer, har det saaledes været ham næsten umulig at klare sig med saa
mange forlibte Piger."

Derefter "erklærer Lagrettet sig fuldkommen vel bekjendt med, at denne Angjældendes Forklaring medfører Riktighed". Tiltalte, som allerede engang var straffet for de af ham avlede 4 uægte Børn, erklærede strax, at det var hans Hensigt at ægte den Sidste af hans Ælskerinder og fik ogsaa i nogen Tid Sagen udsat for at fuldbyrde Ægteskabet. Siden erklærede han, at dette fremdeles var hans Hensigt, men at han dog først vilde udstaa den Straf, som maatte blive ham ilagt.
Efterat han ved Overrettens Dom var idømt en Straf af 2 Aars Strafarbeide erfares de, at han har henvendt sig til Sognepræsten for at blive viet, men at denne ikke har været villig dertil uden først at have indhentet den geistlige Overøvrigheds Formening, og at Præsten har søgt at afholde Pigen fra at indgaa Ægteskab med ham ved at forestille hende, "at naar hun i sin unge Alder vilde kaste sig i den Ryggesløses Favn fremdeles, da vilde hun endmere adskille sig fra sin Gud end allerede skeet er", hvortil dog Pigen "med grædende Taarer erklærede, at hun heller vilde lide den første Skade end den sidste".
Efterat Sagen er indanket til Høiesteret er dertil veiebragt attest for at Ægteskabet er fuldbyrdet, hvorved Tiltalte formentlig ifølge Lovens Ord vil blive fri for Straf.
Moatesquien har paastaaet, at Mændenes almindelige Drifte at behage Kvinderne grunder sig deri, "at disse ere meget oplyste Dommere om en Del af de Ting, som danne den personlige Fortjeneste".
Det synes da, at den spanske Don Juan i personlig Elskverdighed neppe har kunnet staa ved Siden af John Simensen Kattevold, som lever i en Egn, der ligger 1400 Fod over havet og hvor Temperaturen er saa lav, at Kornet vanskelig modnes.

 

Jon giftet seg med med Gjertrud Nilsdtr. Myhre i 1865.  De hadde  to barn sammen fra før. De fikk ytterligere 2 barn før de dro til USA omkring 1872.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Flaten

I folketellingen i 1900 i Silver Lake, Worth, Iowa, USA er det oppgitt at Jon og Gjertrud giftet seg i 1860.  Her har de altså løyet 5 år på datoen for ekteskapet slik at det skulle passe med at deres første barn ble født i 1861.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars.O.Wangensteen

Jeg kjenner jo dåpsdatoene for alle barna, men problemet jeg hadde var at Ekstrarettprotokollene for tidsperioden ikke finnes.

 

Men etter å ha snakket med Statsarkivet i Hamar så viser det seg at de gikk over fra Ekstrarettprotokoller til Forhørsprotokoller i begynnelsen av 1886, og de finnes på arkivet. Da håper jeg å finne igjen saken etter 3.-4. og 5. leiermål i disse, så det blir en tur ned til arkivet i morgen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aslak Smedal

Jeg kjenner jo dåpsdatoene for alle barna, men problemet jeg hadde var at Ekstrarettprotokollene for tidsperioden ikke finnes.

 

Men etter å ha snakket med Statsarkivet i Hamar så viser det seg at de gikk over fra Ekstrarettprotokoller til Forhørsprotokoller i begynnelsen av 1886, og de finnes på arkivet. Da håper jeg å finne igjen saken etter 3.-4. og 5. leiermål i disse, så det blir en tur ned til arkivet i morgen.

Da må du legge ut hva du finner. Dette er spennende

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

I Sør-Østerdal Slektshistorielags medlemsblad "Tjukke slekta" nr. 1/2008 er det en lang og svært interessant artikkel om en kvinne som på slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet fikk ti barn utenfor ekteskap . Her står det også mye om lover og straffer for slike "forseelser". 

 

(Barnemoren fikk det siste utenomekteskapelige barnet etterat den nye straffeloven 1902 trådte i kraft. Da var det ikke lenger straffbart å få barn utenfor ekteskap, og dermed var hennes 10.barn hennes første "lovlige" barn.)

 

 

Jeg skulle også gjerne visst noe om dette. En søster av en ane av meg fikk i alt 6 barn utenfor ekteskap med like mange fedre i tiden 1885-1906, det siste dog etter at straff ble formelt opphevet. Det femte barnet ble født i 1901.

 

Spørsmålet er jo hvor strengt disse tingene ble håndhevet mot slutten av 1800-tallet. Skulle man straffe kvinnene, som jo gjerne var helt alene med omsorgen for barna (fedrene hadde gjerne emigrert eller var blitt gift på annet hold), måtte jo trolig ofte barna følge med i straffeanstalten også. Det kan ikke ha vært helt uproblematisk, og betydde vel dessuten ekstrautgifter for staten til underhold. Så kanskje var det noen sovende paragrafer her?

 

Hvordan ble det reagert mot kvinnen, da, før 1902?

 

 

 

Følgende opplysninger er hentet fra Solveig Glesaaens artikkel i Tjukke Slekta, nr.1/2008 - Karoline Kristiansdatter og hennes "uægte" barn. Artikkelen er meget grundig og interessant - den tar for seg barnemoren Karolines nærmeste familie (foreldre og søsken), og den gir opplysninger om de forskjellige barnefedrene. Artikkelforfatteren har gjennomgått arkivene fra Fattigkommisjonen i Elverum, fra amtsmann, sorenskriver og politimester, og hun har funnet mange opplysninger om barnefedrenes (ofte manglende) betalinger av bidrag og understøttelse til mor og barn. 

 

Karoline Kristiansdatter fra Elverum (1862 - 1945) fikk i årene fra 1883 til 1903 ti barn med åtte forskjellige fedre. Alle barna var født i Elverum:

 

1. Petter Johansen, født 1883

2. Anne Kristine Olsdatter, født 1885

3. Marie Martinusdatter, født 1887

4. Karen Agnes Adolfsdatter, født 1890

5. Eli Olava Elifsdatter, født 1892

6. Signe Jonette Adolfsdatter, født 1894 (- med samme far som nr.4)

7. Kristian Hansen, født 1896

8. Anna Sofie Berntsdatter, født 1898

9. Otto Jensen, født 1901

10. Sverre Berntsen, født 1903 (- med samme far som nr.8)

 

Karolines første møte med rettsvesenet var i 1884 etter det første barnets fødsel. Hun hadde nemlig avgitt falsk forklaring om barnets far. Den faktiske barnefaren - sønnen på gården der Karoline tjente på unnfangelsestidspunktet - hadde nok overtalt en dagarbeider til å påta seg farskapet, men sannheten kom for en dag, og både Karoline og de to mennene ble dømt - hun til fem dagers fengsel på vann og brød og de to mennene hver til åtte dager.

 

Karolines annet møte med rettsvesenet var så i i 1888 etter det tredje barnets fødsel. For tre utenomekteskapelige barn med forskjellige fedre (= kvalifisert leiermål) kunne barnemoren straffes med inntil åtte dagers fengsel på vann og brød. Karoline ble dømt til fem dager på vann og brød samt to kroner i saksomkostninger.

 

Etter det fjerde barnets fødsel ble Karoline i 1890 dømt til femten dagers fengsel på vann og brød og fem kroner i saksomkostninger.

 

Etter den femte fødselen ble hun dømt til tyve dagers fengsel på vann og brød samt fem kroner i bot. Distriktslegen anbefalte imidlertid at hun på grunn av sin helsetilstand skulle få almindelig fangekost istedenfor vann og brød.

 

Etter den sjette fødselen ble hun dømt til tyve dagers fengsel på vann og brød, men på grunn av formildende omstendigheter  - fordøyelsesbesvær og ny graviditet - ble dommen omgjort til åtti dager med vanlig fangekost. Åtti dager med vanlig fangekost ble altså ansett som en mildere straff enn tyve dager på vann og brød.

 

Etter den syvende fødselen ble hun dømt til seks måneders straffearbeide for at hun påny har ladet sig besvangre. Kongen omgjorde straffen til tyve dagers fengsel på vann og brød, men dette ble omgjort til åtti dager med vanlig fangekost.

 

For sitt åttende leiermål skulle Karoline sone femten dager på vann og brød, men etter to dager ble hun syk, og hun skulle få vanlig fangekost. Hun ble imidlertid innlagt på sykehus i to dager med vann og brød, og resten av straffen ble omgjort til 52 dager med vanlig fangekost.

 

Er det niende barnets fødsel i 1901 (- artikkelen sier åttende, men det må være en feil) ble Karoline dømt til 25 dager på vann og brød, men straffen ble ettergitt av Kongen. Prosessen som ledet frem til ny straffelov i 1902 var godt igang, og slike forhold ble nok ansett på en ny og "moderne" måte allerede i 1901. Av samme grunn ble Karoline ikke straffet for sin tiende barnefødsel i 1903 - selv om den nye loven altså trådte ikraft først i 1905.

 

Alle fengselsstraffene ble sonet i Distriktsfengselet på Hamar.

 

Karoline giftet seg i 1912 da hun var femti år gammel. Ekteskapet varte i 25 år, men i 1937 omkom mannen i en motorsykkelulykke.

 

 

Dette ble en trist oppsummering av en svært interessant og spesiell livshistorie, men for at alt ikke skal bli helsvart, siterer jeg avslutningsavsnittet i artikkelen:

 

Karoline fikk i stor grad føle hvordan datidens lovverk behandlet enslige ugifte mødre. På tross av mange rettssaker og lange fengselsdommer greide hun likevel å kjøpe en eiendom og lage et hjem for seg og barna. Hun fikk også etter hvert en ektemann, som hun fikk dele mange år av livet sitt med. Historien om Karoline synes spesiell av flere årsaker. Først på grunn av hennes mange leiermål, men også på grunn av hvordan hun i nesten 20 år greide å holde seg rimelig oppegående med de mange rettssakene og fengselsstraffene. Hun må ha vært ei sterk kvinne og det må ha vært en utrolig opplevelse da hun i 1903 fødte sitt tiende barn legalt utenfor ekteskap.

Endret av Tore S. Falch

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aslak Smedal

Meget interessant.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Takk skal du ha, Tore! Da får jeg anta at det ble reagert på tilsvarende måte med min slektning i samme tidsrom.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

I Norsk Slektshistorisk Forenings medlemsblad Genealogen nr.1/2012 hadde Rune Nedrud en artikkel med titelen Leiermål i Norge og Klara Larsdatters historie.

 

Her har han en historisk gjennomgang av hvordan leiermål og utenomekteskapelige barnefødsler er blitt straffet gjennom tidene her i landet, og han gir en statistisk oversikt over slike fødsler, fra 1600-tallet frem til straffeloven av 1902. Med utgangspunkt i en ugift kvinnes tredje barnefødsel på Biri i 1889 viser han saksgangen gjennom rettsapparatet med henvisninger til og sitater fra diverse rettsprotokoller frem til domfellelse. Artikkelen har også et eget avsnitt om kilder til leiermålssaker og bidragssaker.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lise Hovdal

Et interessant tema dette. Jeg har en historie jeg også: Min formor Ambjørg Holgesdatter Rime fra Ål i Hallingdal var født ca 1717(84 år i 1801), men enkelte kilder sier at hun ble født så sent som ca 1729. 

I 1748 fikk hun en sønn utenfor ekteskap med Knut Olsson Skattebøl, og en ny sønn med han utenfor ekteskap i 1750. I 1754 fikk hun en sønn med Ola Torgerson Sundrebrei. Disse barna har jeg funnet som

døpt i kirkeboka. Så kom det 2 sønner til og en datter utenfor ekteskap  med Nils Hansen Storelien. Etter ett av disse siste barna fikk hun 8 års tukthus, men i en periode hvor hun skulle ha vært på tukthus fikk hun

i kirkeboka. Publics absolvenet for fydleri og bannskap. Det var i 1758, og hun skulle ha vært på tukthuset da. Så det kan ikke ha vært så nøye med soningen. Hører også med til historien at hun i 1763 ble gift med

Nils Hansen Storelien som var far til de 3 siste barna født i perioden ca 1755-1762). Nils var i tillegg i fengsel for militærnekting. For at han skulle komme seg ut av fengselet måtte han lage et "ukrotet gangjern", og

lensmannen måtte erklære han død. Noe han jo ikke var. Så det kan nesten virke som om de møttes i fengsel. De 2  sønnene deres finner jeg ikke som døpt i Ål(en av dem var min forfar Anders Nilsen). Til slutt fikk

de en datter i 1768 etter at de var gift. Dette har jeg fra Botolf Baklien. Tenkte å prøve å finne noe om dette i tingbøker, men sist jeg så etter var tingbøkene for Ringerike og Hallingdal utlagt bare til 1743. Hadde

også vært interessant å finne ut hva som skjedde med barna mens foreldrene var i fengsel... 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lise Hovdal

Ser at boka "Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene" bind 1 del 2 nevnes her. Jeg har den, og har lest litt av det som står om leiermål der i dag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

I Norsk Slektshistorisk Forenings medlemsblad Genealogen nr.1/2012 hadde Rune Nedrud en artikkel med titelen Leiermål i Norge og Klara Larsdatters historie.

 

Her har han en historisk gjennomgang av hvordan leiermål og utenomekteskapelige barnefødsler er blitt straffet gjennom tidene her i landet, og han gir en statistisk oversikt over slike fødsler, fra 1600-tallet frem til straffeloven av 1902. Med utgangspunkt i en ugift kvinnes tredje barnefødsel på Biri i 1889 viser han saksgangen gjennom rettsapparatet med henvisninger til og sitater fra diverse rettsprotokoller frem til domfellelse. Artikkelen har også et eget avsnitt om kilder til leiermålssaker og bidragssaker.

 

Er den artikkelen tilgjengelig for alle, eller må man være medlem i NSF for å få tilgang?

 

Det ville være svært interessant å få vite nettopp saksgangen i prosessene, hvilke typer protokoller man kan lete i og endringer i prosessen opp igjennom årene, som et eksempel Lars Oves informasjon om at innførsler ble endret fra Ekstrarettprotokoller til Forhørsprotokoller i begynnelsen av 1886. Per idag er jeg veldig usikker på hvor jeg skal begynne å lete.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars.O.Wangensteen

Er den artikkelen tilgjengelig for alle, eller må man være medlem i NSF for å få tilgang?

 

Det ville være svært interessant å få vite nettopp saksgangen i prosessene, hvilke typer protokoller man kan lete i og endringer i prosessen opp igjennom årene, som et eksempel Lars Oves informasjon om at innførsler ble endret fra Ekstrarettprotokoller til Forhørsprotokoller i begynnelsen av 1886. Per idag er jeg veldig usikker på hvor jeg skal begynne å lete.

 

Artikkelen ligger ikke på nett, men sto i et medlemssblad til NSFs medlemmer.

Artikkelen er på 10 sider

 

Det er mulig vi har flere eksemplarer for salg, og hvis ikke, er det mulig at jeg kan skanne artikkelen fra mitt eget hefte

Jeg skal på kontoret til NSF på mandag, så da skal jeg sjekke det

 

Endret av Lars.O.Wangensteen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Er den artikkelen tilgjengelig for alle, eller må man være medlem i NSF for å få tilgang?

 

Det ville være svært interessant å få vite nettopp saksgangen i prosessene, hvilke typer protokoller man kan lete i og endringer i prosessen opp igjennom årene, som et eksempel Lars Oves informasjon om at innførsler ble endret fra Ekstrarettprotokoller til Forhørsprotokoller i begynnelsen av 1886. Per idag er jeg veldig usikker på hvor jeg skal begynne å lete.

 

Ja, en forenings medlemsblad sendes til den foreningens medlemmer. En av fordelene ved å være medlem av en forening er jo nettopp at man kan dra nytte av hjelp og informasjon derfra.

 

Nå kan man sikkert finne denne utgaven av Genealogen på et bibliotek eller man kan få kjøpt det fra Norsk Slektshistorisk Forening, men hvis man ønsker å motta all den informasjon som blir medlemmene til del gjennom foreningens publikasjoner og møter, ja så burde man jo faktisk melde seg inn. Dermed gir man jo også et lite bidrag til foreningens arbeide til glede og nytte for alle slektsgranskere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars.O.Wangensteen

Da har jeg funnet alle tre sakene, og straffen ble som følger:

 

1886: 5 dager på vann og brød for sitt 3. barn

1890: 5 måneders straffarbeid pluss kr. 3 til statskassen for sitt 4. barn

1895: 6 måneders straffarbeid pluss kr. 3 til statskassen for sitt 5. barn

 

Selve domspapirene legger jeg ikke ut her

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×