Gå til innhold
Arkivverket
Lars Østensen

Ref.: [#4851] Familien Norum fra Rødøy, 1640 og nyere.

Recommended Posts

Lars Østensen

Ref. gammel diskusjon og opphavet til Norum-navnet på Rødøy: https://forum.arkivverket.no/topic/90808-4851-familien-norum-fra-roedoey-1640-og-nyere/page-2

 

Legger ved noen kilder jeg snublet over i en annen sammenheng, og som kanskje kan være et bidrag i forhold til opprinnelsen?

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Tingbok 1A 16 , 1690-1690, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31332/58/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090430320343.jpg

...den sag imellom Christen Ellingsen og Laurs Lodvigsen et consortes .....

Peter Nielsen hevder at han har hatt leiet i 20 år

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Tingbok 1A 16 , 1690-1690, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31332/63/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090430320348.jpg

Omhandler en Peter Nielsen som sier at Næs leie er hans eiendom

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Tingbok 1A 16 , 1690-1690, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31332/69/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090430320354.jpg

... at Christen Ellingsen med ad skillige frembførte documenter beviser at hafue kiøbt bemelte Næs leie af Sr(?) Peder Pettersen Falch, som det af Peder Jacobsen Norum sig skall havfue tillforhandlet...

Peder Norum som Peter Nielsens stiffader og Peter Nielsen som stifsøn.....

...hvorfor Christen Ellingsen kjøb bør stå ved magt.....

 

Kan dette være en mulig far til andre kona til Herman Hansen, Ragnille Pedersdatter?

 

Ref. innlegg # 29 i den aktuelle debatten: "Det er nok å gå for langt når man tillegger den salige leilending på gården Esvik, Hermann Hansen, som omkring år 1700 innehadde lensmannsombudet i Rødøy, slektsnavnet ”Norum”. Husk at Norum-navnet først kommer til Rødøy med hans barn i annet kull, altså i ekteskapet med Ragnhild Pedersdtr."

Endret av Lars Østensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen

# 2 Glimrende! Da bør dette være bankers. Litt mer kjøtt på beinet:

 

Han er for øvrig også nenvt i Trondheim før Cicignon der det fremgår at han var gift med Elin Svendsdatter, enke etter Nils Arnsøn ved Brattøra som det ble holdt skifte etter 6. mars 1660. Det er vel da nettopp hennes sønn som protesterer angående dette salget.

 

Fra skifteutdragene i NST:

 

"Skifte 6/3 1660, avdøde Niels Arnsøn ved Bratøren. E. Ellin Svendsd.,
3 barn, Svend, Petter og Maritte, 100 og arv i Nordland
31/5-64, hos Laurids Mortensen."

 

Og i original:

 

post-1909-0-21891900-1452672924_thumb.jpg

Endret av Lars Østensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Johannessen

Ja, Peter Nielsen som mener å ha eierskap til Næs borgerleie kan ut fra dette synes å være sønn til Elin Svendsdatter? Men i saken sier Laurits Mortensen Nordfahrer at hans hustru var Peter Nielsens mormoder. Hvordan kan det henge sammen?

 

Berg sier "leiet Nes i Vigtens fjerding", men dreier det seg ikke om Nes i Vega?

Endret av Leif Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen

# 4 Jo, det dreier seg om leiet Nes i Vega nevnt her. Om du ser i Trondheim før Cicignon # 338 så står Laurits Mortensen der. Peder Jacobsen Norumb bodde tilleie i gården, han nevnes som # 338a. Dessverre står det ingenting om hvem han var gift med. Hans kone må jo da nødvendigvis ha vært gift med en Svend tidligere om nå Elin Svendsdatter var mor til Nils Arnsøns barn. Dette er jo såpass vanlige navn at å prøve å gjette en sammenheng fort fører oss ut på vidvanke. Jeg vet dog at det er et skifteekstrakt etter en nordlandshandler Svend Pedersen 30. oktober 1660. Han etterlot 2 sønner og 3 døtre (ingen av dem er navngitt). Det kan ha vært flere barn siden dette er overformynderiprotokollen. Enken som er nevnt er Karen Henrichsdatter. Hun ble etterpå oppgift med Moses Pedersen som det er skifte etter 19. oktober 1671. Hva som skjedde med hans enke som var nettopp Karen Henrichsdatter vet jeg ikke. Teoretisk sett kan det jo være hun som er oppgift med Laurits Mortensen.

 

I Brodahl under året 1670 finns det en innførsel:
13/3 Peder Mogensen, jord, al. klok.
sl. Margrete Lauritz Mortensøns, gravaabn. i vaabenhuset, klok., lysestag.,ligklæderne.

 

Dersom denne sl: Margrete var Laurits Mortensen sin første kone så høver det jo veldig godt kronologisk at han kan ha blitt oppgift med Karen Henrichsdatter, men igjen dersom man skal kunne komme frem til noe konkret her så må det graves ytterligere. Jeg vet at Svend Pedersen hadde en sønn Peder Svendsen. Jeg tror denne sønnen er identisk med nordlandshandleren som var gift med Kirsten Pedersdatter og som igjen var foreldre til den Aleth Pedersdatter som i sitt andre ekteskap var gift med Jens Olsen Grøn. Men bevise dette kan jeg dessverre ikke.

Endret av Lars Østensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen

# 6 Det er nok han som nevnes i 1671 også.

 

1671:
6/2 Peter Norumbs barn,
jord og sm. klok.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen

Peder Jacobsen Norum er besvogret med Laurits Mortensen allerede i 1667, og det bekreftes ytterligere her.

Endret av Lars Østensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lise Hovdal

Interessant debatt dette, og Herman Hansen Norum var bror av min forfar Lars Hansen som ikke har etternavnet Norum. Heller ikke Lars sine barn har etternavnet Norum, og jeg har mange ganger

lurt på hvorfor Herman hadde etternavnet Norum, og ikke broren Lars. Så Norum-navnet er det iallefall sannsynlig at Herman har fått med en av sine koner. Jens Olsen Grøn i Buksnes er blant en

venninnes aner,og dette skal det jobbes med senere. Er også mulig at Herman Hansen Norum er blant mine forfedre gjennom sønnen Jon født ca 1671, hvis han var far til min forfar. Hans Joensen

Hiart i Lurøy, men det blir vel en annen debatt. Så her blir det ineressant å følge med på. hva som kommer frem. 

Endret av Anne Lise Hovdal

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen

# 9 I mitt hode blir det helt feil å gi Herman Hansen slektsnavnet Norum når han ikke brukte dette selv, og når det nå tilsynelatende viser seg at hans andre kones far var en Norumb så gir det i hvert fall for meg en logisk forklaring på at Herman Hansens barn av andre ekteskap brukte dette slektsnavnet. Det forklarer også hvorfor Lars Hansen eller hans etterkommere ikke brukte dette slektsnavnet. Uansett: Her bør det være materiale å jobbe videre med for de som har sitt opphav fra denne slekten (hvilket jeg ikke har). Jeg ser også at han er benevnt Herman Hansen (Norum) i Benkestokk-boka. Med det vi nå vet kan parantesene og deres innhold med fordel strykes.

Endret av Lars Østensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lise Hovdal

Det høres fornuftig ut det du skriver der Lars. Ellers er det vel også fra boka "Slekten Benkestok" jeg har Herman Hansen som en Norum. Når vi er inne på Herman Hansen. Er det noen som vet noe mer om

sønnen Jon født ca 1671? Rune Bang mener at en Jon Hermansen var far til min forfar Hans Joensen Hiart i Lurøy, og jeg finner bare 2 alternativer ved manntallet 1701 med navnet Jon Hermansen.

Sønnen Herman Hansen er den nærmeste geografisk, og passer aldersmessig(Hans Joensen Hiart skal være født ca 1701-1709. Hører gjerne om denne Jon ble gift og andre barn også, slik at jeg da

eventuelt kan avskrive han som far til Hans Joensen Hiart. Hans Joensen Hiart hadde enmulig  bror Herman Joensen Maavær født ca 1703, som da vel også hadde Joen Hermansen til far. Dette skal være

nevnt i Lurøyboka 2002-2003 ifølge webdebatt 54177 på gammelforumet på Digitalarkviet

Endret av Anne Lise Hovdal

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen

# 11 Jeg ser at den problemstillingen har vært tatt opp gjentatte ganger uten at det har vært noen synlig progresjon. Jeg mistenker at det nok er slik som med det meste at skal du komme noe videre med den problemstillingen så må det graves. Jeg hadde startet med tingboka. Er du heldig kan det tenkes at personer du kjenner er nevnt der og da med opplysninger om slektsmessige relasjoner som kan sette deg på sporet av et mulig opphav.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lise Hovdal

Takk for tipset. Har vel vært inne på tanken om tingbøker, men sliter litt med å tyde enkelte tingbøker på 1700-tallet. Noe er lesbart da. Noe annet som slår meg er at Herman og

første kona Karen Andersdatter hadde 3 sønner: Anders, Hans og Jon. Alle 3 ble voksne. Det hadde jo vært mer naturlig at den eldste eller iallefall en av de 3 sønnene

her overtok lensmannsombudet etter faren, men det var det eldste sønn i neste ekteskap Ole Hermansen som gjorde. Var det fordi at Ole hadde mer "fornem" slekt på sin

morside enn sine halvbrødre? Jeg finner ellers Anders som 33 år i 1701, og ved matrikkelen 1723 var han oppsitter på Sleipnes i Rødøy. Han drev litt med handel ifølge boka

Per-Andersenslekta. Hans Hermansen var 33 år i 1701, og Jon var 30 år i 1701. De to siste har jeg ikke funnet i andre kilder enn manntallet 1701. Mens halvbroren Ole Hermansen

Norum der det derimot mye å finne om. De tre eldste sønnene til Herman bør vel da heller ikke hete Norum til etternavn?

Endret av Anne Lise Hovdal

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen

# 13 Dersom det finns kilder som viser at de brukte Norum som familienavn så blir det en annen sak. Jeg har sett eksempel på at ikke-etterkommere har brukt familienavnet. Ringkjøbing-slekta er et godt eksempel på dette. Både barn fra første og andre ekteskapet til Enoch Christensen brukte familienavnet, men det var kun barna av første ekteskap hans med Sophia Thomasdatter Ringkjøbing som er egentlige etterkommere. Det finns jo også eksempel på at personer er døpt med slike familenavn som en ren oppkalling, og der de har kuttet ut bruken av deres egentlige etternavn, og istedet brukt personen de er oppkalt etter sitt familienavn. Det som har betydning er hva som ble brukt enten av dem selv eller av andre, og som er dokumenterbart i kilder og her snakker vi ikke om sekundærkilder. Og det har også betydning når kilden er fra, eksempelvis så kan en person omtales i et skifte 100-150 år etter at han levde med et familienavn som han beviselig ikke brukte i de kilder som er tilgjengelig. Da blir det for meg feil å omtale personen med dette familienavnet. I hvert fall uten å sette det i parantes med spørsmålstegn.

 

Og hvorfor har dette betydning? Jo fordi det får folk til å tro at det faktisk finns kilder fra en persons samtid der personen er omtalt eller brukte slektsnavnet, og vi mennesker er nå engang skapt slik at vi leter etter mønster, og vi er alt for snare til å se sammenhenger der det nødvendigvis ikke er slike sammenhenger. Innenfor det området vi er inne på her finns det alt for mange eksempel på at de som har jobbet med dette før oss, og de som jobber med dette i dag, låser seg til forestillinger som er ikke-verifiserbare og derved lukker øynene for alternative løsninger.

Endret av Lars Østensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rigmor Waler

# 13 Dersom det finns kilder som viser at de brukte Norum som familienavn så blir det en annen sak. Jeg har sett eksempel på at ikke-etterkommere har brukt familienavnet. Ringkjøbing-slekta er et godt eksempel på dette. Både barn fra første og andre ekteskapet til Enoch Christensen brukte familienavnet, men det var kun barna av første ekteskap hans med Sophia Thomasdatter Ringkjøbing som er egentlige etterkommere. Det finns jo også eksempel på at personer er døpt med slike familenavn som en ren oppkalling, og der de har kuttet ut bruken av deres egentlige etternavn, og istedet brukt personen de er oppkalt etter sitt familienavn. Det som har betydning er hva som ble brukt enten av dem selv eller av andre, og som er dokumenterbart i kilder og her snakker vi ikke om sekundærkilder. Og det har også betydning når kilden er fra, eksempelvis så kan en person omtales i et skifte 100-150 år etter at han levde med et familienavn som han beviselig ikke brukte i de kilder som er tilgjengelig. Da blir det for meg feil å omtale personen med dette familienavnet. I hvert fall uten å sette det i parantes med spørsmålstegn.

 

Og hvorfor har dette betydning? Jo fordi det får folk til å tro at det faktisk finns kilder fra en persons samtid der personen er omtalt eller brukte slektsnavnet, og vi mennesker er nå engang skapt slik at vi leter etter mønster, og vi er alt for snare til å se sammenhenger der det nødvendigvis ikke er slike sammenhenger. Innenfor det området vi er inne på her finns det alt for mange eksempel på at de som har jobbet med dette før oss, og de som jobber med dette i dag, låser seg til forestillinger som er ikke-verifiserbare og derved lukker øynene for alternative løsninger.

Hei Lars :rolleyes:

Kunne du være så snill å fortelle meg hvordan Sophia Thomasdatter Ringkjøbing/Ringkjøbs linje er til Norum slekta?

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen

# 15 Så vidt meg bekjent er det ingen forbindelse til Norum-slekta fra Sophia Thomasdatter Ringkjøbing. I den gjeldende teksten er Enoch Christensens ekteskap og hans barns bruk av slektsnavn kun tatt med for å illustrere hvorfor man må være forsiktig med å tilegne personer slektsnavn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rigmor Waler

# 15 Så vidt meg bekjent er det ingen forbindelse til Norum-slekta fra Sophia Thomasdatter Ringkjøbing. I den gjeldende teksten er Enoch Christensens ekteskap og hans barns bruk av slektsnavn kun tatt med for å illustrere hvorfor man må være forsiktig med å tilegne personer slektsnavn.

 

Hei igjen :rolleyes:

 

Jeg har misforstått jeg da når du skrev at "det var kun barna av første ekteskap hans med Sophia Thomasdatter Ringkjøbing som er egentlige etterkommere".

 

Min svigerdatter er etterkommer etter Herman Hansen gjennom sønnen Ole Hermansen Norum :rolleyes:

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.