Min tipp oldefar ble betegnet som " hoer karl " av presten

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Min tipp oldefar Børre Johannesen var født den 9 september 1823 ved husmannsplassen Dælieie på Ringsaker i Hedmark . I løpet av sitt liv var han bosatt på flere plasser på Ringsaker , noe som var ganske vanlig blant fattige husmenn og deres familie .

 

I sin " lystige samlivs karriere " ( les ; levde ut sine dyriske drifter )  hadde han 6 barn med 3 forskjellige kvinner , men han ble gift med to av dem . Han giftet seg første gang i 1852 med Kari Hansdatter . I 1855 mens han fortsatt var gift med Kari så traff han ei dame som var rimelig løsaktig og lett på tråden , Marte Eriksdatter født i Fåberg , men dog utvandret til Ringsaker , mon tro om Marte Eriksdatter ikke fant Fåberingan karslige nok .

 

Hun fikk 5 barn i leiermaal med 5 forskjellige menn . Tippoldefar Børre traff Marte Eriksdatter i området Stolpestadeie - Fuglsengeie på Ringsaker .

 

Resultatet av Børre sitt møte med den " løse fuglen " Marthe Eriksdatter var da at min oldefar Even Børresen ankom " jammerdalen " den 3 januar 1855 ved Stolpestadeie ca. 9 måneder senere  . " Jammerdalen " var nok et begrep som nok hans tilværelse i de første årene av hans liv kan betegnes som .

 

Jeg synes jeg idag 160 år senere kan høre bemerkningene som ble slengt etter oldefar Even på " bondemålet fra flatbygda Ringsaker " " sjå der går horongen til ho Marte og han Børre " Nå forstår jeg hvorfor han bessfar aldri ville snakke om far sin . Uten at jeg fra dagens ståsted kunne ha samvittighet til å forsvare at han skulle sitte te doms over dette horeri som skjedde av hannes bessfar igjen . 

 

Det er ganske " underfundig " og betenkelig at hadde det ikke vært for at han tipp oldefar Børre ikke kunne styre kåtskapen sin så kan jeg vel egentelig ikke være annet enn ham noget takknemlig  for at jeg den dag i dag sitter å skriver slektsboken om hannes liv og levnad og om hans forfedre og hvor de kom ifra .

 

Det hører med til historien at under  alle de årene jeg har bladd i kirkebøker og leita etter " mine folk  "  har jeg aldri før sett at presten har skrevet " hoer " i kirkeboken som en kommentar til et barn som ble født som et resultat av " hoer " ( les. horeri )

 

I dag så er dette en betegnelse som heldigvis ikke hører hjemme lenger i en slik sammenheng , så takke fanden for at en viss utvikling har det vært på dette området også .

 

Det jeg gjerne skulle hatt hjelp til er følgende : 

 

Siden tippoldefar sitt " horeri " og min tippoldemor Marte Eriksdatter sine 5 leiermaal dengang var i strid med lov og rett så lurte jeg på om noen vet om disse seksuelle aktiviteter med barnefødsler som et udiskutabelt resultat  ble nedtegnet i noen form for tingprotokoller , sakefallregister osv. osv . eller hva nå alle disse registerene het dengang i byråkratiet som nok og fantes på Ringsaker på midten av 1800 tallet . 

 

Hvis det nå var lovstridig så må det vel være nedskrevet en eller annen plass . Jeg elsker slikt " grums " og det setter en fantastisk farge på slektshistorien .

 

Er det derfor noen på forumet som kanskje kunne prøve å lete frem noe skriftelig om tipp oldefar Børre og tipp oldemor Marthe sine bravader på samlivsfronten ( les : seksuellle aktiviteter i fjøshalmen på Ringsaker ) 

 

På forhånd tusen takk til dem som eventuelt vil hjelpe til å lete og enda mere takk til dem som evt. finner noget . 

 

Oldefar Even sin fødsel 

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9081&idx_id=9081&uid=ny&idx_side=-41

 

Marthe Eriksdatter sine leiermaal ( alle på Ringsaker ) 

 

Berthe 9 nov. 1851 , oldefar Even 3 jan. 1855 , Lise 1 jan 1859 , Johannes 1 mars 1867 , Ole 18 mars 1872 .

Endret Januar 29, 2016 av Bjørn A Løkken

[Ivar S. Ertesvåg]

Dette var i 1955, hans første og hennar andre, står det. Sidan han var gift, var "hor" den presise juridiske nemninga. Utruskap heng ikkje så høgt i dag heller....

 

Ifl. Norsk Historisk Leksikon https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Leierm%C3%A5l vart straff for 1. og 2. gongs legermål avskaffa i 1842. Det er ikkje sagt noko om det galdt hor også. Men i så fall vil du neppe finne stort meir enn ei kort innførsle i justisvesenet sine protokollar. Lensmannen noterte det nok.

 

Marte bør du kunne finne etter legermål nr. 3, 4 og 5. Kor fort rettskverna mol, kan vere eit spørsmål.

Det ser ut til at rettsprotokollar for Hedemark er skanna fram til 1900-talet. Register er det sparsamt med - du må nok leite.....

Ho hadde sikkert ikkje så mykje å betale bøter med - så då vil du truleg finne henne i fengselsprotokollar også.

 

[Are S. Gustavsen]

#2 1955? Det menes vel 1855.

 

#1 Ellers byr Bjørn på virkelig frisk lesing i sin beskrivelse av forfedre nær fortid. Det er kanskje ikke alle forunt å kunne ytre seg på samme måte. :-)

 

Mvh Are

Endret Januar 29, 2016 av Are S. Gustavsen

[Grete Singstad]

Til Bjørn

 

«Sjå der går horungen tel hu Marte å’n Børre. Førkja Marte hu har støtt vøri gla’ i mannfolk. Hu har hatt mange hu, nå har a fæm lausunger mæ fæm forskjellige karer! Dæ går bære itte an! Hu er dæ vi kæiller et felleshøl, Gud forby. Men pen er a, men hu sprikjer æilt for lett med bena.

Hæin Børre hæin braut det sjette budet, han låg me a Marta, sjøl om’n var gift med a Kari. Stakkars Kari. Dæ kæin itte ha vøri særlig stas å ha en mæinn som hoppe i høyet med ændre. Hu må ha vøri knust hu Kari, full ta skam. Men hå kunne a Kari gjøra? At du Børre blir kæilt en horbukk er berettiget. Du sku itte hatt deg med a Marte så lenge du var gift med a Kari. Hå tenkjte du på? Du tenkjte vel med no ænna enn huggu. Men tenkj på sønnen din. Hæin Even har støtt skamme seg over opphavet sitt. Dæ å ha en horbukk tæl far og ei førkje tæl mor er itte lett. Hæin Even har støtt fått høre det – horunge.

Men, Even - hadde itte du vøri tæl hadde itte hæin Bjørn hæll eksistert»

Endret Januar 30, 2016 av Grete Singstad

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Til Bjørn

 

«Sjå der går horungen tel hu Marte å’n Børre. Førkja Marte hu har støtt vøri gla’ i mannfolk. Hu har hatt mange hu, nå har a fæm lausunger mæ fæm forskjellige karer! Dæ går bære itte an! Hu er dæ vi kæiller et felleshøl, Gud forby. Men pen er a, men hu sprikjer æilt for lett med bena.

Hæin Børre hæin braut det sjette budet, han låg me a Marta, sjøl om’n var gift med a Kari. Stakkars Kari. Dæ kæin itte ha vøri særlig stas å ha en mæinn som hoppe i høyet med ændre. Hu må ha vøri knust hu Kari, full ta skam. Men hå kunne a Kari gjøra? At du Børre blir kæilt en horbukk er berettiget. Du sku itte hatt deg med a Marte så lenge du var gift med a Kari. Hå tenkjte du på? Du tenkjte vel med no ænna enn huggu. Men tenkj på sønnen din. Hæin Even har støtt skamme seg over opphavet sitt. Dæ å ha en horbukk tæl far og ei førkje tæl mor er itte lett. Hæin Even har støtt fått høre det – horunge.

Men, Even - hadde itte du vøri tæl hadde itte hæin Bjørn hæll eksistert»

 

Ja Grete , flotte greier 

 

Slik kunne slarvinga  nok ha vært , selv for 160 år sia . Æ syns æ høre dom . 

[Lars.O.Wangensteen]

Her er Marthes 1. dom (5 dager på vann og brød) etter 3. fødsel:

 

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Nord-Hedmark sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoll (SAH/TING-012/G/Gc/L0011), 1858-1865, oppb: Statsarkivet i Hamar.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/41266/44/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg10211308151044.jpg

 

Hennes 2.dom (6 måneder fengsel) i 1867;

 

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Nord-Hedmark sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoll (SAH/TING-012/G/Gc/L0012), 1865-1867, oppb: Statsarkivet i Hamar.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/41267/270/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg10211308160270.jpg

 

Hennes 3. dom (8 måneder fengsel) i 1872

 

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Nord-Hedmark sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoll (SAH/TING-012/G/Gc/L0015), 1872-1874, oppb: Statsarkivet i Hamar.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/41270/25/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg10211308190025.jpg

 

 

 

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Jeg vil rette en stor takk til deg Lars Ove for at du fant frem til disse tre dommene ad. min løsaktige tipp oldemor . 

 

Det er ikke fritt for at tankevirksomheten går som følge av dette . Hu Marthe Eriksdatter måtte vel smertelig være klar over at etter den " søte kløe så kom den sure svie " ( rent bokstavelig talt og det ) at dette ikke kunne gå upåaktet hen og at hun skjønte at hun  måtte bli stilt til rettslig ansvar for kåtskapen sin .

 

Så hva kunne drivkraften hennes bak disse leiermaalene være ?

 

Var hun berre ei kåt kjerring av natur eller gjorde hun dette for mat , klær og skillinger ?

 

Og de nær sagt nyfødte ongan som hun sannsynligvis ammet , de måtte vel være med inn i tukthuset de og antar jeg ?

 

Og hva skjedde med han tippoldefar ?

 

Gjekk han fri eller fikk han noe form for straff han og ? Men uansett så slapp han vel nogenlunde billigere fra det enn ho Marthe Eriksdatter den " grapeisen "

 

Nå gjenstår det og se om noen eksperter kan hjelpe meg å få tydet disse tre dommene , så dom legger jeg ut på forumet for tydehjelp . Jeg trudde at håndskrifta mi var ille , men .....

Endret Februar 1, 2016 av Bjørn A Løkken

[Ivar S. Ertesvåg]

Og hva skjedde med han tippoldefar ?

 

Gjekk han fri eller fikk han noe form for straff han og ? Men uansett så slapp han vel nogenlunde billigere fra det enn ho Marthe Eriksdatter den " grapeisen "

 

 

 

 

Det er vanskeleg å finne pålitande informasjon om reglane etter kriminallova 1842 (ved å søkje på nettet). Det var ikkje straff for første og andre legermål (altså for ugifte som Marte). Men det kan sjå ut til at for hor (gifte, som Børre) var det straff for første og andre gong også. I så fall bør ein kunne finne honom i protokollane (om ein leitar godt - eller det er eit register).

 

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Det er vanskeleg å finne pålitande informasjon om reglane etter kriminallova 1842 (ved å søkje på nettet). Det var ikkje straff for første og andre legermål (altså for ugifte som Marte). Men det kan sjå ut til at for hor (gifte, som Børre) var det straff for første og andre gong også. I så fall bør ein kunne finne honom i protokollane (om ein leitar godt - eller det er eit register).

 

 

Tusen takk for innspill Ivar S .

 

Da går jeg utifra at  min '' lekelystne ''  tippoldefar Børre Johannesen kunne være å finne etter at min  oldefar Even ble født den 3 jan. 1855 . For han ble vel ikke dømt mens hu Marthe gikk svanger , eller ?

[Lars.O.Wangensteen]

Marthe ble hentet av lensmannen på sin bopel i Øvre Stolpestadeie 24/6-1859 og fraktet til Olsrud Arresthus ved Hamar for å sone sin første dom.

 

Hun ble også hentet samme sted den 30/10-1867 og fraktet til Christiania for å sone sin andre dom på 6 mnd.

 

Endret Februar 2, 2016 av Lars.O.Wangensteen

[Mette Fausko]

Stakkars jente sier jeg.Hun kan jo rett og slett vært fryktelig naiv, eller litt "kort" og dette ble hun utnytta for. Er ikke sikkert hun var mannfolkgal, men mannfolka som utnytta en naiv sjel, lovet henne gods og grønne skoger. Ikke vet jeg og heller ingen andre vil jeg tro.

Mvh.Mette

 

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Lars Ove # 10 Tusen takk for flotte detaljopplysninger , slike detaljer er for meg  alfa omega slik at de kan være med på å bygge opp mest mulig  realistisk situasjonsbilde i selve historien m hu Marthe og leiermaalene .

 

Når det gjelder selve soningen og soningsforholdene  på Olsrud Arresthus på Vang så var nok de heller ikke av de enkleste , men om de var verre eller bedre i forhold til andre lignende anstalter på denne tid det kan vel diskuteres 

 

Sitert : 

 

Olsrud arresthus Lensmennene hadde ansvar for fangetransporter. De skysset fanger gjennom landet fra lensmannsdistrikt til lensmannsdistrikt. Tinglagene hadde lenge vært pålagt å holde arrest, og lensmannsgården var et rimelig sted å ha arresten. I en forordning av 1793 ble det skjerpet inn at arrestanter på landet skulle voktes i lensmannens hus, men fortsatt skulle vakthold og kost fordeles på bøndene. På denne tiden ble det likevel vanlig at bøndene holdt et felles arresthus for hele fogderiet. 1 1809 gikk bøndene i Hedemarken fogderi, på amtmannens oppfordring, sammen om å kjøpe gården Olsrud og innrede den til arrestlokale. Fangene ble holdt i det gamle gårdshuset. Bøndene ville ikke bruke mye penger på inventar, og fogden beklaget at fangene ikke fikk mer enn en skinnfell og et laken. Han var ikke den eneste som klaget. En mann med navn Ole Hansen hadde rømt fra Olsrud arresthus der han hadde sittet siktet for tyveri. Da han igjen ble pågrepet skrev han til amtmannen og bønnfalt om ikke å bli sendt tilbake:

 

 Naar en inqvisit eller tiltalt bliver sat i Olsrud aræsthuus saa tager dem i fra de innsatte alle klæder som de haver inntil den bare skiorte og strømperne og naar det er vinteren saa faar de 2 gange lidet i kakelovnen om dagen som er morgen og aften og naar man skal side med en eller to baalter paa føderne og wære næsten nøgen saa er det meget haardt at lide hunger og frost. Saa er det ieg undertegnede med største ydmyghed beder til det hyie amt at ieg kunde sliepe at blive indsat i det kumfulde stæd mere fordet det er mig saa redselsfult et sted naar ieg tænker derpaa saa er ieg næsten færdig at græde, og om ikke det hyie amt kunde hjelpe mig i denne min drestige begiering saa maa ske at det kunde hielpe mig at ieg kunde faa snart en dom i den mod mig anlagte justissag

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Stakkars jente sier jeg.Hun kan jo rett og slett vært fryktelig naiv, eller litt "kort" og dette ble hun utnytta for. Er ikke sikkert hun var mannfolkgal, men mannfolka som utnytta en naiv sjel, lovet henne gods og grønne skoger. Ikke vet jeg og heller ingen andre vil jeg tro.

Mvh.Mette

 

Mette jeg tror du er inne på noe vesentlig her , tror nok i hovedsak at et evt. skyldspørsmål i så måte er noe kjønnsrelatert og det bikker vel imot mitt eget kjønn , ja .

 

Obs. ikke og forglemme sitert og meget inspirert av Tore S Falch og selvfølgelig Aase R sine betrakninger rundt dette tema .

 

Om “Lejermaal “ og tanker rundt dette

 

En er faktisk der i dag at en synes det er stor stas når det dukker opp ukjente familiemedlemmer i slektshistorien  i den reneste “ dynasti stil “, men jeg synes en  skal ha i minne at dette var en svært alvorlig sak langt opp mot vår tid . Det er ikke så rent få slike saker som har endt med planlagte dødsfall / mord ; for mor, barn eller blivende far , eller flere av de innvolverte . Et av de verste tenkelige skrekkscenario i så måte som savner sitt sidestykke  i norsk rettshistorie finnes nettopp i min egen slektshistorie .

 

Ikke for å moralisere , men bare for å fastslå fakta .

 

Jeg tenker ofte på dette paradokset når jeg gleder meg over funn av kirkebok og tingbokinnførsler om forfedre som kanskje har tråkket litt utenfor den smale sti eller som er blitt utsatt for store påkjenninger eller tragiske hendelser . For meg innebærer disse historiene at forfedrene trer frem fra historiens mørke , og at de blir noe annet enn et navn og noen årstall  , for dem kunne de samme historiene innebære skjellsettende opplevelser og ha enorme konsekvenser både for dem selv og for deres nærmeste .

 

Når det snakkes om uektefødte barn i tidligere tider , er det skammen for den ugifte moren og for barnet selv som ofte trekkes frem . Kanskje er ikke det så rart , det var den ugifte moren som ble ved de synlige frukter av den utenomekteskapelige og syndige aktiviteten , mens barnefarens rolle og tilknytning til barnet ofte var svært begrenset etterat unnfangelsen først hadde funnet sted .

Kanskje hadde han lovet barnemoren ekteskap for deretter nærmest å dra i landflyktighet , kanskje hadde ikke omstendighetene rundt unnfangelsen vært av de vakreste eller mest amorøse , kanskje var ikke kjærligheten gjensidig , eller kanskje var det en ung tjenestejente på en gard som nær sagt ble voldtatt ute i fjøset av en eldre og mektig gardeier på grunn av sin kåtskap , og ei mulig halvslapp og uinteresert gardkjerring  ……

Endret Februar 2, 2016 av Bjørn A Løkken

[Tore S. Falch]

Jeg tenker ofte på dette paradokset når jeg gleder meg over funn av kirkebok og tingbokinnførsler om forfedre som kanskje har tråkket litt utenfor den smale sti eller som er blitt utsatt for store påkjenninger eller tragiske hendelser . For meg innebærer disse historiene at forfedrene trer frem fra historiens mørke , og at de blir noe annet enn et navn og noen årstall  , for dem kunne de samme historiene innebære skjellsettende opplevelser og ha enorme konsekvenser både for dem selv og for deres nærmeste .

Når det snakkes om uektefødte barn i tidligere tider , er det skammen for den ugifte moren og for barnet selv som ofte trekkes frem . Kanskje er ikke det så rart , det var den ugifte moren som ble ved de synlige frukter av den utenomekteskapelige og syndige aktiviteten , mens barnefarens rolle og tilknytning til barnet ofte var svært begrenset etterat unnfangelsen først hadde funnet sted .

Kanskje hadde han lovet barnemoren ekteskap for deretter nærmest å dra i landflyktighet , kanskje hadde ikke omstendighetene rundt unnfangelsen vært av de vakreste eller mest amorøse , kanskje var ikke kjærligheten gjensidig-  ……

 

 

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv - men jeg kunne nok sagt noe nærmest identisk...!

- Se bare her: Innlegg 33 (11.mars 2013) i tråden om flest barn utenfor ekteskap. 

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Fant ei interesant lenke idag ad innsatte ved kriminalasylet i  Kongens gate iTrondheim , det kan se ut som at det er tatt utifra FT for 1865 - 1875 og 1900 .

 

Nederst i høyre hjørnet så er det bare å klikke iveg så kommer dukker den  ene fangen etter den andre opp 

 

https://kongensgate95.wordpress.com/category/slave/page/4/

 

 

[Tore S. Falch]

Marte Eriksdatter født i Fåberg , men dog utvandret til Ringsaker , mon tro om Marte Eriksdatter ikke fant Fåberingan karslige nok .

 

 

Under rettssaken i 1859 mot Marte Eriksdatter (etter hennes tredje barnefødsel) står det at hun er født og confirmeret i Ringsager og at hun var en Datter af Inderstfolk Erik (Fadersnavnet vides ikke) og Berith Amundsdatter.

 

Det er imidlertid feil at hun var født i Ringsaker; hun var nemlig født 10.august 1832 i Fåberg - utenfor ekteskap. Hennes foreldre var Ukrl Erich Monsen Farbereie i Ringsager og Pigen Beret Amunds Dr v Snaghol. Dette var moren Berits tredje leiermål (to med Erik Monsen og ett med Ole Rønsveen) - se nr.59 blant Fødte Qvindekjøn på pag.359 her - Oppland fylke, Fåberg, Ministerialbok nr. 3 (1818-1833), Fødte og døpte 1832, side 358-359. Marte var med andre ord heller ikke født med en sølvskje i munnen. Hun har neppe hatt et tett forhold til sin far når hun som voksen ikke engang kjente til hans farsnavn.

 

Det stemmer imidlertid at hun ble konfirmert i Ringsaker - se nr.53 her: Hedmark fylke, Ringsaker, Ministerialbok nr. 8 (1837-1850), Konfirmerte kvinner 1847, side 313. Hun ble konfirmert der 10.oktober 1847 og fikk karakteren Tæmmelig godt i kristendomskunnskap og flid. Hun bodde da på Stolpestad nedre.

[Kjell Arne Brudvik]

Artig at du nevner Stolpestad-eie, min tipp-tipp-oldemor Karen Johansdatter Stolestadeie (1833-1918) var jo født på samme sted. I hennes andre leiermål så dro hun til med tvillinger hvor da den ene er min tipp-oldefar. Hun ble senere gift med en tredje mann. Men når vi er på Ringsaker;

 

Min tipp-oldemor Kristine Ludvigsdatter Nilsen (1884-1943) fra Kolstad-eie i Ringsaker er av «samme ulla» – der har jeg funnet 5 barn, med 5 ulike fedre, mens hun klarte å bli gift med en 6 mann. Min oldefar ble født i 1904 når hun da var 20 år gammel, og derfra gikk det slag-i-slag om man kan være så frisk å si det slik.

 

Det er litt merkelig å se at mors-slekten fra Hedmark har en lang rekke med «flyktige mennesker»; mens på min fars side fra trauste Hordaland så går det pent og pyntelig for seg. Uten at jeg skal trekke den analysen noe særlig videre av frykt for grimme tilstander!

[Tore S. Falch]

Men når vi er på Ringsaker;

 

[....]

 

Det er litt merkelig å se at mors-slekten fra Hedmark har en lang rekke med «flyktige mennesker»; mens på min fars side fra trauste Hordaland så går det pent og pyntelig for seg. Uten at jeg skal trekke den analysen noe særlig videre av frykt for grimme tilstander!

 

Tja, det finnes nok historiske statistikker som viser eventuelle geografiske forskjeller også på dette området. Kanskje finner man noe her - Om Børn, fødte udenfor Ægteskab (Det Statistiske Centralbureau, Kristiania, 1907).

 

Og for å holde oss til Ringsaker:

En av mine forfedre på Ellefseter i Ringsaker fikk fem barn med fem forskjellige kvinner før han endelig giftet seg og slo seg til ro(?) i 1785. Riktignok oppgav barnemor nr.2 i 1776 ved nærmere ettertanke en annen barnefar enn ham, men hun ”har imidlertid ikke været fri for nogen af dem”…

[Ivar S. Ertesvåg]

Det er litt merkelig å se at mors-slekten fra Hedmark har en lang rekke med «flyktige mennesker»; mens på min fars side fra trauste Hordaland så går det pent og pyntelig for seg. Uten at jeg skal trekke den analysen noe særlig videre av frykt for grimme tilstander!

 

Andre har analysert ....

https://forum.arkivverket.no/topic/200046-straffen-etter-4-og-5-leiermål-noen-som-har-vært-borti-det/?p=1692053

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Tusen takk til Tore S , Kjell Arne og Ivar S for gode innspill .

 

Jeg vil rette en spesiell takk til Tore S for hans transkribering av Marthe Eriksdatter sine tre domsakter ad hennes tre leiermaal . 

 

Jeg la disse tre dommene ut på forumet for tydehjelp og tilbydde meg å betale litt for dette fordi endel jobb med det var det nok . Tore S kom da med følgende motforslag :  

 

Med tanke på at din tippoldemor ikke akkurat levde på livets solside og at hun tilhørte en gruppe med svært lav sosial status, vil det nok være i hennes ånd og en fin symbolsk handling om et slikt beløp tilfalt noen som gjør en innsats for dem som idag lever på livets skyggeside, og et lite bidrag til f.eks. Kirkens Bymisjon ville både de og jeg ha satt pris på.

 

Denne tanken synes jeg var glimrende god så da vil et symbolsk beløp i min tippoldemor Marthe Eriksdatter sin  ånd bli sendt over til Kirkens bymisjon 

 

Her er da Marthe Eriksdatter sin første dom : 5 dager på vann og brød etter hennes 3. fødsel:

 

over Marthe Eriksdatter øvre Stolpestadeie

 

Administrator fremlagde, som ved forrige Forhør 1ste Deponent Lars Iversen Opsal-Eie, 19 Aar gl, kan ikke fragaae at have pleiet legemlig Omgang med Angjældende til saadan Tid, at han jo kan være Fader til hendes i Januar d.A. fødte Barn. 2den Deponent Børre Johannesen Fuglseng-Eie, 35 Aar gl, erkjendte Rigtigheden af Sognepræstens Opgivende ham betræffende. - Den tredie indkaldte Barnefader befandtes ei at være fremmødt. 

 

- Fri for Baand og Tvang fremstod dernæst Angjældende, Inderstpige Marthe Eriksdatter øvre Stolpestad-Eie, der sagde sig at være snart 28 Aar gl, en Datter af Inderstfolk Erik (Fadersnavnet vides ikke) og Berith Amundsdatter. Hun er født og confirmeret i Ringsager samt har ei forhen været under Tiltale eller straffet. Angaaende Gjenstanden for dette Forhør vedgik hun at have forseet sig saaledes, som af hendes Sjælesørger anført, og vil Sagen desaarsag blive at behandle uden Referat, idet Deponentenes Eedfæstelse skjønnedes unødige. Laugrettet attesterede hendes Alder, hernæst, da hun Intet vidste at anføre til sin Sags Tarv, blev afsagt saadan

 

                                                                                                         Dom

 

Da Inderstpige Marthe Eriksdatter øvre Stolpestad-Eie, der er snart 28 Aar gl og ei forhen straffet, har erkjendt, hvad der __stemmende med de øvrige Oplysninger, at hun nemlig har avlet 3 Børn med 3 forskjellige Mandspersoner, af hvilke det sidste kom til Verden afvigte Nytaarsdag, vil hun efter Crimls Cap 18 § 25 andet Passus blive at ansee med Straf, der fastsættes til Fængsel paa Vand og Brød i 5 Dage, hvorfor hun har at udrede de med Sagen og hendes Afstraffelse forbundne Omkostninger. - Thi kjendes for Ret: Angjældende Marthe Eriksdatter øvre Stolpestad-Eie bør forat have ladet sig besvangre af 3de forskjellige Mandspersoner, uden med nogen af dem lovligen at være kommen i Ægteskab, hensættes til Fængsel paa Vand og Brød i 5 - fem - Dage, samt betale de af Sagen og hendes Afstraffelse flydende Omkostninger efter approberede Regninger. At efterkommes ved Øvrighedens Foranstaltning under Adfærd efter Loven. - Med denne Dom erklærede Angjældende sig tilfreds, men angav, at hun selvfølgelig inden længe maa give Die. Hun blev derpaa tillige med Deponentene dimitteret.

 

Da Laugrettet ingen Bemærkning havde at fremsætte ved Forhandlingerne eller Protocoltilførselen, blev Retten med det Passerede hævet.

 

                                                                          C. Vinjue               R. Falck                   N.Fjelstad

 

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Tusen takk til Tore S Falch for transkribering av Marthe Eriksdatter sin 2 dom 

 

Hennes 2.dom (6 måneder fengsel) i 1867;

 

Aar 1867 den 13de April blev en Extraret sat paa Sorenskr.ktr. og betjent af Sorenskr. i Bivær af de opnævnte og forhen edfæstede Lm. Gdbr. Ole Tollefsen Kolstad og Peder Johannesen Skaaden. 

Hvorda: foretoges til Behandling Forhør over Marte Eriksdatter øvre Stolpestadeie.

Sorenskr. frl. 1 den indkomne Anmeldelse og 2 den udstedte Indkaldelse og 3 Skr. til Fogden af 26. f.M. med Paat. af [...] ledsaget af den paaberaabte kopi Angj. vedkiendte  Alder [..].  Derefter frstod 1. Dpnt Andreas Johannesen Tande, der opgav at fylde sit 19de Aar anstundende 27de August og forøvrigt paa forehold af Anmeldelsen erkjendte: at han et Par Gange har pleiet Omgang med Angj., skjønt han ikke nøie erindrer Tiiden. Han kan saaledes ikke nægte Muligheden af at han maaske er Fader til det Barn, hvorfor han er udlagt. Han formente imidlertid at Angj. ogsaa har havt med andre Mandspersoner at bestille ifølge hvad Rygtet vil vide. Han har ikke lovet hende Ægteskab og det er heller ikke hans Mening at ægte hende. Oplæst og vedtaget. 

 

I sin Frihed mødte dernæst Angj. Marte Eriksdatter Stolpestad, 35 Aar gl, der paa forehold af den irettelagte ældre Domsakt erkjendte samme at være sig vedkommende. Hun har tjent paa forskjellige Gaarde, saasom Simenstad, Fuglseng og Stolpestad øvre og nedre.Ligesaa har hun været Inderst i en Plads under Gaarden øvre Stolpestad. Paa sidstnævnte Gaard tjener hun for Tiden. Paa forehold af Anmeldelsen erkjendte hun dens Rigtighed, idet hun oplyste, at samtlige hendes Børn leve, at 2 af dem ere paa Lægd og at hun giver det yngste Die. Hendes Helbred er god. Hun forsikrede dernæst, at 1. Dpnt og ingen Anden er Fader til hendes sidst fødte Barn, saasom hun i det omhandlede Tidsrom ikke har havt med nogen anden Mandsperson at bestille end bemeldte Dpnt. Hun tjente paa Gaarden Simenstad, da Samleiet fandt Sted og forøvrigt har dette foregaaet oftere end Dpnten nu har villet tilstaa. Han søgte hende engang medens hun tjente paa Fuglseng i Sommeren 1865. Da fik han ikke sin Villie med hende. Ved denne Anledning talte han om Ægteskab, men ved de senere Anledninger, da Samleie viderlig fandt Sted, derimod ikke. Forøvrigt har hun ikke troet at 1 Dpnt vilde ægte hende, hvad hun antog heller ikke denne havde ment. Oplæst og vedtaget.

 

1.Dpnt benægtede at have talt om Ægteskab til Angj. Han havde pleiet Omgang med hende som han nu sagde "nogle Gange", uden nærmere at bestemme deres Tal. Angj. ble dernæst betydet at hun nu overenst. med Forskrifterne i Lov af 6te Septbr 1845 sættes under Tiltale for forbr. mod Straffelovens Cap.18 § 25 tredie Led. - Retten antog, at  hun omtrent befinder sig i den af hende angivne Alder og da hun forøvrigt ikke attraaede nogen yderligere Oplysning blev i Sagen afsagt følgende

                                                                                                    Dom:

 

Marte Eriksdatter øvre Stolpestad, 35 Aar gl, og ifølge Dom af 8de Juni 1859 forhen anseet med 5 Dages Fængsel paa V. og B. har forbr. mod Strafls Cap.18 §25 andet Led er under nærv. efter Lov af 6te Septbr 1845 behandlede Sag ved egen tilstaaelse og dens Oplysninger forøvrigt tilstrækkeligt overført at have forbrudt sig mod samme Lovparagrafs tredie Led, idet hun den I f.M. har født sit 4de Barn til Verden. Som følge heraf vil hun, da ingen særskilt formildende Omstendighed er tilstede, blive at hendømme til 6 Maaneder Strafarbeide, hvorfor hun vil have at tilsvare forvoldne Omkostninger.

 

                                                                                          Thi kjendes for Ret:

 

Tiltale Marte Eriksdatter øvre Stolpestadbør for Forbrydelse mod Straffelovens Capitel 18 §25 tredie Led hensættes til Strafarbeide i 6 - sex - Maaneder og udrede alle ved Sagen lovlig forbundne Omkostninger.  - At fuldbyrdes ved Øvrighedens Foranstaltning under Adfærd efter Loven. - Tiltalte ble forelæst denne Dom, med hvilken hun erklærede sig fornøiet idet hun dog af Hensyn til sit yngste Barn, som hun giver Die, fremsatte Ønske om, at Straffens Fuldbyrdelse maatte udsættes længst mulig. Hun saavelsom den afhørte Dpnt aftraadte dernæst. Lagrettet havde Intet at bemærke ved Forhandlingerne eller Protokoltilførselen. Retten derpaa hævet og Protokollen underskrevet. 

 

M. Kudal                Ole T. Kolstad          Peder Skaaden m.p.P.

 

Endret Februar 5, 2016 av Bjørn A Løkken

[Lars.O.Wangensteen]

Tore har gjort en kjempejobb

 

På mandag skal jeg på RA og da skal jeg finne fangeprotokollen i Kvinnefengselet, og der kommer det fram nye opplysninger, Muligens både høyde, vekt og generell utseende, medbrakte klær osv. I tillegg var det vanlig at fengselet skrev litt om fangens oppførsel under soningen. Jeg sender deg et eksempel privat

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Tore har gjort en kjempejobb

 

På mandag skal jeg på RA og da skal jeg finne fangeprotokollen i Kvinnefengselet, og der kommer det fram nye opplysninger, Muligens både høyde, vekt og generell utseende, medbrakte klær osv. I tillegg var det vanlig at fengselet skrev litt om fangens oppførsel under soningen. Jeg sender deg et eksempel privat

 

Ja det er sikkert og visst at Tore S Falch gjør en kjempejobb med disse transkriberinger , skrevet med en slik skrift  som jeg ikke skjønner mye av og for ikke å snakke om så innmari smått som det er skrevet enkelte ganger . Jeg føler meg nesten priviligert som får slik ei god hjelp fra alle hold , dette gjelder særlig deg og LOW som forsyner folk med både den ene og den andre interesante informasjonen .

 

Jeg krysser fingrene for at du finner noe spennende ad Marthe Eriksdatter  på riksarkivet over helga 

 

Så tusen takk til alle som er så velvillig innstilte .  :rolleyes:

Endret Februar 5, 2016 av Bjørn A Løkken

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Tusen takk til Tore S Falch igjen for transkribering av Marthe Eriksdatter sin tredje dom 

 

Hennes 3. dom , 8 måneder fengsel i 1872

 

Aar 1872 den 31 Mai blev en Extraret sat paa [....]vik Hjælpefængsel i Ringsaker og betjent af Sorenskr. i Bivær af de opn. L.mænd Gdbrugerne Andreas Heramb og Mikkel Amb, af hvilke den første nu aflagde Lagrettesed.

 

Hvorda: foretoges til Behandling

 

1. Forhør over Marte Eriksdatter Stolpestadeie

 

Sorenskr. frl. 1 2de Angj. vedkm. ældre Domsakter og 2. den indkomne Anmeldelse

derefter fremstod

Angj. Marte Eriksdatter Stolpestadeie, 40 Aar gl, der blev foreholdt de irettelagte Akter, hvilke hun erkjendte at være sig vedk.ne, hvorfor hun opgav, at hun siden hun sidste Gang blev afstraffet har været Budeie paa Gden øvre Stolpestad indtil [....] Høst, medens hun efter dette Tidspunkt har været Inderst i en Plads under Gaarden østre Stolpestad. Alle hendes Børn leve; det yngste giver hun fremdeles Die. 3 af hendes Børn have for Fattigvæsenets Regning været bortsatte paa Lægd, medens hun selv hidtil har sørget for det yngste og næstyngste. Hendes Helbred er god. Paa Forehold af Anm. erkjendte hun dens Rigtighed, idet hun specielt forsikrede at Svensken Nils Olsen og ingen Anden er Fader til hendes sidste Barn. Efter Jul foretog denne Person en Reise til Sverige men skal nu efter hvad hun har hørt være i Arbeide paa Gden Thorsæter i Veldre. Oplæst og vedtaget.

Sorenskr. betydede dernæst Angj. at hun nu i H. t. Lov af 6 Septbr 1845 atter sættes under Tiltale for gjentagne Forbr. mod Straffls Cap 18 §25 tredie Led. Angj. attraaede ingen yderligere Opl., hvornæst Sagen blev optagen og i den afsagt følgende 

                                                                                               Dom:

Under nærv. efter Lov af 6 Septbr 1845 behandlede Sag er Inderstqvinde Marte Eriksdatter Stolpestadeie 40 Aar gl og forhen ifølge Domsakt af 8 Juni 1859 og  13 April 1867 anseet henholdsvis med 5 Dages Fængsel paa Vand og Brød og 6 Maaneders Strafarbeide for Forbr. mod Straffels Cap 18 §25 tilstrækkelig overført senest[?] at have forseet sig mod samme §s tredie Led, idet hun den 18 Marts sidstl. har født til Verden et med en svensk Jordarbeider sammen avlet Barn. For denne Forbr. vil hun blive at hendømme til Strafarbeide og formenes en Straffetid af 8 Maaneder at være passende. Som domfældt vil hun i sædvanligt Omfang have at tilsvare forvoldte Omkostninger.

                                                                           Thi kjendes for Ret:

Tiltalte Inderst Marte Erikksdatter Stolpestadeie bør for gjentagen Forbrydelse mod Straffelovens Cap.18 §25 tredie Led hensættes til Strafarbeide i 8 - otte - Maaneder og i lovbestemt Omfang tilsvare forvoldte Omkostninger. At fuldbyrdes med Øvrighedens Foranstaltning under Adfærd efter Loven.

Tiltalte blev forelagt Dommen, hvilken hun vedtog, idet hun dog af H.t. det barn, som hun giver Die, nærede den Forventning, at der indrømmes hende den længst mulige Udsættelse med Straffens Fuldbyrdelse Hun aftraadte dernæst.

Endret Februar 6, 2016 av Bjørn A Løkken

[Mari Ågedal]

Huff og huff, stakkars jente.  :(

 

Dette over her er virkelig ikke lystig lesning og gjør at jeg ønsker å vite mer om hvordan det gikk med kvinnene som opplevde dette. Jeg er selv på leting etter protokoller for min tippoldermor/far som fikk barn, begges 5. leiermål, men det får blir for en annen tråd.

 

Det er utrolig lærerikt å se hvilket materiale som faktisk finnes, og å lære hvordan rettspraksis var. Jeg setter pris på slike tråder som dette.