Gå til innhold
Arkivverket
Lars E. Øyane

Yrkestitel frå 1700-talet: Feldskiær eller Chirurgus - kva var eigentleg det?

Recommended Posts

Lars E. Øyane

Under arbeid med biografien for sogneætti Teiste - den delen av ætti som budde i Danmark, er eg komen borti ein yrkestitel som eg gjerne skulle hatt litt meir «oppklaring» av:

 

Feldskiær eller Chirurgus - synest vera nytta «om kvarandre» for same personane, men kva låg i desse titlane på 1700-talet?  Laut ein ha universitetseksamen for å utøva dette yrket, eller var det meir ein «heimegjort» doktor - ein «kvakksalvar»?

 

Eit døme er denne gravferdi frå Nykøbing på Sjælland 27.2.1777 der «Sal. Johan Theiste» seiest ha vore ̧«chirurgien baade til Feltz og i Fredsdage»: http://ao.salldata.dk/vis.php?bsid=154178&side=86&kb=KB&height=1104&zoom=34.35409161091096

 

Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Carsten Schanche

Bartskjær, barber og lege. Bartskjærfaget ble i regelen oppfattet som et håndverk, og i Bergen var det laugmessig organisert. Bartsjærenes medisinske kunnskaper var gjerne små, men fra 1600-årene og framover kom bartskjærervirksomheten i hvert fall i byene etter hvert inder en viss kontroll av utdannede leger. Omkring 1800 ble det stort sett slutt på bartskjærerpraktisert kirurgi, bartskjærer ble barber og frisør. Bartskjærere hadde ofte militær bakgrunn og ble ikke sjelden kalt feltskjær.

 

Feltskjærere kaltes de som gjorde bartskjærertjeneste ved hæren og flåten. I Christian IVs tid kom de første bestemmelsene om hvor mange feltskjærere det skulle være ved hvert regiment. En overfeltskjærer ved regimentet skulle føre tilsyn med feltskjærernes virksomhet. Det skulle også være en feltmedicus ved regimentet. Feltskjærerbetegnelsen ble senere erstattet av kirurg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige

Feltskjærer, eller bartskjærer, kirurger osv., var medisinsk personell. De var ikke universitetsutdannet, men var lært opp som håndverkere, som svenner. Mange var selvsagt tilknyttet det militære, byer hadde også ac og til en stadskirurg. De var håndverkere, og kunne være godt ansett. Noen reiste rundt, men de var ikke kvakksalvere.

 

Leger var utdannet ved et universitet, arbeidsdelingen var at leger hadde enerett på å indremedisin.

 

Denne artikkelen fra Bergen er oplysende: http://www.uib.no/igs/65245/fra-bartskjærlaug-til-legeforening-et-400-årsjubileum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars E. Øyane

Hjarteleg takk til Carsten og Ola for utførlege forklaringar på denne yrkestitelen!  Då har det altso lite for seg å søkja etter desse karane i studentlistene for universitet i København, og spørsmålet mitt er soleis løyst!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×