Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Astrid Kaardal Halleraker

En vielse 2. juni 1726, rad 6 på siden. Brudgom Jens Pedersen, Gentofte København

Recommended Posts

Astrid Kaardal Halleraker

En tyding er allerede prøvd, se denne linken på danske DIS. Dette er en påbygging.
https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php/topic,114438.0.html

Vielse 1726 Jens Pedersen Enesteministerialbog Gentofte Sogn

se også vedlegg

KB Gentofte Sogn
Oppslag 120
Folio 113
Kolonnetitler: Trolovede, Forlovere, Ekteviede

6. (Rad)
Trolovede
Dom(inica) Remi(niscere) (17. mars)
Jens Ped(ersön)
Anne Matsd(t)
Vang(ede)

Forlovere
han Præsten (eller er det et mannsnavn?)
    f(ra) Glud (et sted i Midtjylland)
hun M_rdher (? Det er spesielt forbokstaven som er utydelig, er det M el. A?)
    Anders(ön)

Ekteviede
Dom(inica) Exaud(i) (2. juni)
Jens Pedersön
Ane Mats
     =dat(ter)
 

post-8296-0-28279700-1473959932_thumb.jpg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Even Stormoen

Ja dette var en skikkelig nøtt. 


 


Dette er jo «prestegotisk» av nesten – men bare nesten ;) – verste slag. Det er også forunderlig at enkelte bokstaver virker som de har blitt voldsomt bleket, enda de nødvendigvis må ha blitt skrevet med samme blekktype. (Har sett samme snodighet i adskillige andre kirkebøker, men dog.) Og i tillegg ser det her ut til at enten denne siden har smittet over på forrige (blanke?), eller at neste side har slått igjennom til denne. Eller begge deler. 


 


Man kan se at skriftorienteringen (hellingen) på forrige side er «tilbakelént». Likeså enkelte skygger på angjeldende side. Og dét gjorde vel «goterne» aldri? – altså skrev med helningsorientering mot venstre?


Noe som vel kan være en sterk indikasjon på at vi her ser på «smitte»/«gjennomslag»?


 


Så hva som hører til hvilken side virker omtrent umulig å fastslå, bortsett fra de (u)tydelige sorteste bokstavene. Jeg har virkelig forsøkt å sammenligne sidene før og efter for å se om jeg kunne finne det ut, men må bare erklære meg eftertrykkelig slått av presten i Gentofte.


 


Mission Impossible – for denne amatøren.


 


Men veldig gøy å prøve . .  :)


 


Og jeg kan jo selvfølgelig ikke dy meg likevel – på tampen, litt om et par grublerier:


 


Når det gjelder den eventuelle «Præsten» fra Glud som forlover, så må Hr. Jens Pedersen vel ha vært en prominent Herre for å få Selveste til å legge ut på en strabasiøs tur fra Jylland til Hovedstadens Omgivelser i sakens anledning. Vet man om han var dét?


 


Og «hun»'s forlovers fornavn kan se ut som begynner med en dårlig utført«H» eller «S» eller  «L» – det er en liiten krøll til venstre som henger sammen med første bokstav, men presten har jaggu hatt trangt skriverom . . . kan det være Alexander? hvor x-en har blandet seg meg d-en i neste linjes «d» i  Anders(ønn)?


Sannsynligvis nei. Ingen andre A-er på siden er slik utført. 


 


Osv osv . . .


Edited by Even Stormoen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg

Forlovarane les eg som

"Presten J Glud" og "Anders Anders[øn]"

 

Berre for ordens skuld: Heile denne innførsla er med latinsk handskrift, ikkje gotisk.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Astrid Kaardal Halleraker

Hei, det gleder meg å se at det er kommet svar. Men ikke vent tilbakemelding fra meg med det første,- denne tydingsoppgaven tar sin tid.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Astrid Kaardal Halleraker

Jeg har fundert litt nærmere over teksten. I.E. skrev "Forlovarane les eg som "Presten J Glud" og "Anders Anders[øn]" Berre for ordens skuld: Heile denne innførsla er med latinsk handskrift, ikkje gotisk....."

 

Og kommet til at kanskje det står Presten J Guld, og ikke fra Guld. Fordi navnet Guld er både et stedsnavn og en familie. Og hennes forlover er Anders Andersön, etter nøye granskning kan det såvidt skimtes bokstavene for Anders, over linjen Andersön.

 

Latinske bokstaver, kanskje denne presten var litt foran sin tid. Han har skrevet flerfoldige sider med historiske beretninger i kirkeboken, men det er ikke enkelt å lese hans hånskrift.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg

Det står ikkje "Guld" - men med litt ettertanke finn eg at det heller må lesast som "Glad"

 

Presten var kanskje litt før gjennomsnittet av tida si; men det kan vere så enkelt som at han var yngre enn gjennomsnittet.

Seinare på 1700-t var det vanleg å skrive namn med latinsk skrift (og likeins latinske ord, naturlegvis) og nordiske (og tyske) ord (samnamn) med nordisk/gotisk skrift.

Eg greip tilfeldig i bunken av kyrkjebøker, og fann at den første eg såg i (Ørskog, 1720) følgde praksisen med latinsk skrift for namn, iallfall delvis.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Even Stormoen

Re#2 og #3:

 

Føler for å komme med en beklagelse/selvkorreks.  Det var selvsagt latinske bokstaver, skjønt en smule fin blanding? «Han» og «hun» har vel gotiske h-er? S-en i «Madsd» er vel heller ikke «strictly Latin», eller «vreng»  eller det formodete «Præsten»? –

Uansett var det kjapt, lettvint og unøyaktig av meg å bruke uttrykk som «prestegotisk» o.s.v. Mente bare å beskrive det ofte forekommende fenomén i kirkebøker – at skriveren har en håndskrift fra Underverdenen. Mildt sagt. 

Beklager.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Even Stormoen

Det står ikkje "Guld" - men med litt ettertanke finn eg at det heller må lesast som "Glad"

 

Presten var kanskje litt før gjennomsnittet av tida si; men det kan vere så enkelt som at han var yngre enn gjennomsnittet.

Seinare på 1700-t var det vanleg å skrive namn med latinsk skrift (og likeins latinske ord, naturlegvis) og nordiske (og tyske) ord (samnamn) med nordisk/gotisk skrift.

Eg greip tilfeldig i bunken av kyrkjebøker, og fann at den første eg såg i (Ørskog, 1720) følgde praksisen med latinsk skrift for namn, iallfall delvis.

 

 

Helt enig i at det kan være «Glad». (i så fall sniker det seg vel inn litt gotikk her også – en latinsk «a» ville vel ikke se ut som en latinsk «u»? En gotisk derimot . . . )

Hva angår prestens alder, må jeg si meg litt uenig. Har «skummet» utallige kirkebøker  i årenes løp – d.e. bladd igjennom mange desennier blad for blad, og sett hvordan prestens håndskrift «forvitrer» etter som årene går, så dette ser for meg ut til å være en aldrende herres verk.

 

Jeg kan selvsagt ikke være kategorisk. 

 

Dette med å utheve ord og navn, overskrifter etc. ved å bruke latinske bokstaver har jeg såklart observert, men kjenner at det er for sent for meg nå å lete frem og  dokumentere og datere mine første sådanne. Mener du at dette var høyst uvanlig i 1726?

 

Dette  bidrar jo overhodet ikke til tolkningen av teksten, men jeg håper at det kan gå an å være litt nerdete i denne tråden – :-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg

 

Helt enig i at det kan være «Glad». (i så fall sniker det seg vel inn litt gotikk her også – en latinsk «a» ville vel ikke se ut som en latinsk «u»? En gotisk derimot . . . )

Hva angår prestens alder, må jeg si meg litt uenig. Har «skummet» utallige kirkebøker  i årenes løp – d.e. bladd igjennom mange desennier blad for blad, og sett hvordan prestens håndskrift «forvitrer» etter som årene går, så dette ser for meg ut til å være en aldrende herres verk.

 

Jeg kan selvsagt ikke være kategorisk. 

 

Dette med å utheve ord og navn, overskrifter etc. ved å bruke latinske bokstaver har jeg såklart observert, men kjenner at det er for sent for meg nå å lete frem og  dokumentere og datere mine første sådanne. Mener du at dette var høyst uvanlig i 1726?

 

Ein litt open, latinsk a ser ut som ein (latinsk) u (utan streken over - det er m.a. difor det var vanleg å markere u med ein liten strek over).

 

Det skjedde ein overgang i første halvdelen av 1700-talet. Eg har ikkje, eller kjenner til nokon annan som har, laga statistikk over fenomenet - men inntrykket mitt er at

midt på 1700-t var praksisen med latinsk for særnamn (person- og stadnamn) og gotisk for vanlege ord (av nordisk/germansk opphav) nokså gjennomført.

Tidleg på 1700-talet var det vanleg å skrive alt (utanom ord frå latin) med gotisk skrift.

 

Eg er litt usikker på "han" og "hun" her. Desse orda vert nokså like med latinsk og gotisk skrift. (ja... h-ar kan vere sånn i latinsk skrift).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Even Stormoen

Ein litt open, latinsk a ser ut som ein (latinsk) u (utan streken over - det er m.a. difor det var vanleg å markere u med ein liten strek over).

 

Det skjedde ein overgang i første halvdelen av 1700-talet. Eg har ikkje, eller kjenner til nokon annan som har, laga statistikk over fenomenet - men inntrykket mitt er at

midt på 1700-t var praksisen med latinsk for særnamn (person- og stadnamn) og gotisk for vanlege ord (av nordisk/germansk opphav) nokså gjennomført.

Tidleg på 1700-talet var det vanleg å skrive alt (utanom ord frå latin) med gotisk skrift.

 

Eg er litt usikker på "han" og "hun" her. Desse orda vert nokså like med latinsk og gotisk skrift. (ja... h-ar kan vere sånn i latinsk skrift).

 

Takk for utfyllende «historikk» . Aldri for sent å lære :-)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.