Gå til innhold
Arkivverket
Olav Bonesmo

Fogderegnskap Romsdal 1604, s.8, sakefall.

Recommended Posts

Olav Bonesmo

Jeg leser: Anders Gundersen Tjelle/Hjelle? for kjetteri? han bedrev med Ragnild på Siri, er i slekt i 3dje. ledd, 30 rdl.

 

Usikker på gårdsnavn og hva han bøtelegges for - 30 rdl. er mye i 1604.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

lenkje?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Beklager Ivar, kan ikke den kunsten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Even Stormoen

Kan ikke se at Fogderegnskapet for Romsdal 1604 er skannet? Skanningen begynner på 1687 . . .

 

Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Hallo Even.

 

Veien til sakefallene fra 1604 er som følger:

 

Inn på Lensregnskaper for Trondheim len boks 1-50.

Deretter Romsdal lensregnskap 16040624-1605624

Deretter Lensregnskaper på oppslagssiden. Gå til siste side og så fram til boks 15 nederst på siden.

På L0004 under Trondheim len vil du på 0001/0001 finne Romsdal lensregnskap, og på s.8 ligger saken jeg sliter med.

 

God tur i arkivet.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Even Stormoen

Jeg leser: Anders Gundersen Tjelle/Hjelle? for kjetteri? han bedrev med Ragnild på Siri, er i slekt i 3dje. ledd, 30 rdl.

 

Usikker på gårdsnavn og hva han bøtelegges for - 30 rdl. er mye i 1604.

 

Tja, dette var ikke enkelt, men Tjelle er i hvert fall et bruk i Nesset kommune, Møre og Romsdal . . .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Her er en lenke:

 

Lensregnskap nr. 4 (1603-1608), Dokumentside, Side upaginert

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rk20080908710009

 

 

Jeg leser: Anders Gundersen Tjelle/Hjelle? for kjetteri? han bedrev med Ragnild på Siri, er i slekt i 3dje. ledd, 30 rdl.

 

Usikker på gårdsnavn og hva han bøtelegges for - 30 rdl. er mye i 1604.

 

 

Eg les det som

"Anders Gunderssen oaa Thiellde

for Kietterij hand bedreff mz(?)

Ragnildt paa Sirj, er Selcht

vdj 3e Ledt, gaff

Pennche  ------  xxx dr"

 

Denne "mz" har eg ikkje sett; det kan vere eit spesialteikn for "meth"

- og uansett må det stå for "med".

 

Brotsverket "Kietterij" kan vere einkvan katolsk praksis. Men meir truleg er det

snakk om blodskam. Ifl. Kalkars ordbok http://www.hist.uib.no/kalkar/

(gå til s. 703 "kætter" eller "kætteri", tyding 2) kunne ordet ha denne tydinga. 

Dei er altså tremenningar (slekt i tredje ledd) - som vart rekna som blodskam fram til ca. 1800.

 

Om det i tillegg er snakk om horeri - altså lauslivnad der ein eller begge er gifte

med nokon annan - er det ikkje sagt noko om.

Det kunne ein finne ut ved å sjå på bøtenivået for andre horeri-saker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Eg les det som

"Anders Gunderssen oaa Thiellde

for Kietterij hand bedreff mz(?)

Ragnildt paa Sirj, er Selcht

vdj 3e Ledt, gaff

Pennche  ------  xxx dr"

 

Denne "mz" har eg ikkje sett; det kan vere eit spesialteikn for "meth"

- og uansett må det stå for "med".

 

Brotsverket "Kietterij" kan vere einkvan katolsk praksis. Men meir truleg er det

snakk om blodskam. Ifl. Kalkars ordbok http://www.hist.uib.no/kalkar/

(gå til s. 703 "kætter" eller "kætteri", tyding 2) kunne ordet ha denne tydinga. 

Dei er altså tremenningar (slekt i tredje ledd) - som vart rekna som blodskam fram til ca. 1800.

 

Om det i tillegg er snakk om horeri - altså lauslivnad der ein eller begge er gifte

med nokon annan - er det ikkje sagt noko om.

Det kunne ein finne ut ved å sjå på bøtenivået for andre horeri-saker.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

En liten oversikt over bøtenivåer i Nesset 1604-ca. 1630:

Belå. 1612/13                                 5 rd.

Belå festemø. 1616/17                   7 rd.

Omgang med to sauer 1623/24   27  rd.

Voldtekt, usikker på tid ca. 1625  27  rd.

Dra gjennom jorden*            ca .+30 rd.

Vitner til dra gjennom jorden         7 rd.

 

Blodskam ble belønnet med dødsstraff i naboottingen Romsdal på 1700 tallet. At han med sauene beholdt sin hals er uforståelig, med mindre han hadde makt i bygda.

 

* Dra gjennom jorden: Kur mot engelsk syke. Handlingen besto i for eksempel å grave en tunnell i jorden på en kirkegård for så å dra den syke gjennom tunellen. Vil ikke arresteres på bøtenivået, men mener å huske at bøtenivået var skyhøyt etter den tids pris relatert til prisen på et vanlig bruk. 

 

Det er etter mitt syn 50/50 sannsynlighet for at det høye bøtenivået skyldes blodskam teorien eller en eller annen handling som krenker datidens religiøse standard.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Du kan nok justere %-satsen til 100% for blodskam. Det er ikkje noko spørsmål. Ordet kjetteri kan tyde dette, og det vert stadfesta av opplysnina om at dei er slekt i 3. ledd.

Det einaste uklare er om nokon av partane var gifte - altså om det i tillegg til blodskam også var hor.

 

Eit poeng her  er at dette var rekneskapen for 1604-1605 (frå 24.juni 1604 til 24.juni 1605); dvs. at innkrevjinga var i dette tidsrommet.

Brotsverket må ha vore pådømt tidlegare, og kan godt ha vore før Kristian IVs Norske Lovbok, som galdt frå 4. des. 1604.

 

Lovverket fram til 1604 var i prinsippet Landslova frå 1200-talet (som Kristian IVs lov i hovudsak var ei omsetjing av) og kyrkjeretten (den katolske) frå 12- eller 1300-talet,

supplert med ymse vedtak ("direktiv", ville ein kanskje kalla det i dag) frå kongen.

I saker med livsførsel og religionsutøving var rettsstatusen noko uklar, sidan dette i mellomalderen fall inn under kyrkjeretten. Først med Kristian Vs lov (1687) kom dette inn i det

sivile loverket. Og ja - då var satsen for "bestialitet" - omgang med dyr - dødsstraff.  Elles var vel "dra gjennom jord" rekna som heidenskap.

Det kan hende at den litt uklare rettstilstanden gjorde at dei var til atterhaldne med dødsstraff, av formelle grunnar.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Even Stormoen

Her var det kommet mange interessante innlegg mens jeg har tittet på tekst og skrevet det følgende, som nå vel må regnes som utdatert. Men la gå:

 

Temmelig sikker på at det ikke er «Hiellde» men «Thiellde» som er korrekt gårdsnavn. Den store «t»-en med etterfølgende «h» er den samme kombinasjonen som brukes i neste innførsel angående Brønildt Thoressen. Hadde det bare vært en «h» der så skulle det vel tatt seg ut  . . . ;-)

 
Når det gjelder forbrytelsen så mener jeg bestemt at i alle fall første bokstav er en stor «k». Jfr neste sides tredje innførsel som begynner med navnet Knud. Og uansett hvor meget jeg stirrer og forsøker vrenge hjernen til å se noe annet – jeg kan ikke skjønne annet enn at du har rett i at der må stå «Kietterij»
Endret av Even Stormoen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Slutter ikke å undres over ditt faktagrunnlag Ivar.

 

Har i ettertid sjekket bøtenivået for han med "dra under jorden, og det var 40 rd. i 1615/16 og synderen var Bjørn Rød, som vel må betraktes som en av de større i bygda. Hjelperne kom fra Torhus, Huseby, Otterbog og Steinsvoll og ble bøtelagt med 6 rd. 3 av 4 av hjelperne kom altså fra Eresfjordsiden.

 

Uten å ha etterprøvd er jeg rimelig stø på at en fra Nesset, men på den andre siden av fjorden fra Tjelde/Rød mistet sin hals på grunn av blodskam på 1700 tallet, men han var en av de "små" i bygda og sto trolig mer laglig til for hugg enn en fra Tjelde.

 

Spørsmålet om kjetteri (hva dette enn måtte ha vært)  kontra blodskam blir vel hengende i luften drøyt 400 år etter hendelse på grunn av uklar rettstilstand.

 

-Fremdeles er det altså noen som undres over hvorfor graving i slekt både utfordrer og gleder.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.