Lensmann Peder Jørgensen (ca 1625-ca1687), Skrova - med datter - Lisbet Pedersdatter, Hans Helgelands (Helland i Sørfold?)

[Johs H Hammer]

Erlend,

takk for tilsendte kopier. Etter en første gjennomgang har jeg funnet mulighet for å gi supplerende opplysninger. Men det er jo ikke godt å si hva en grundigere gjennomlesning kan gi av innsikt.

 

Jeg har ellers søkt å finne ut av denne "Ane Lorentsdatter" som døde i Nykvåg i 1758. Hun var oppgitt å være 36 (evt 56) år da hun døde. Om hun var ektefellen til Peder Andersen Nykvåg, bruker av 1/2 våg (1740-1765), så kan han ha vært den Peder Andersen som mellom 1723 og 1730 var bruker av halve gården Steine. I så fall var hun trolig datter av forrige bruker på Steine, Lorents Christensen Rønne. At Peder Andersen Nykvåg ble gift igjen i 1762 med en Christense Christensdtr, Øvre Straume, er forenlig med at Peder hadde vært gift med Ane. Det kan dermed ikke utelukkes at Ane var datter av Lorents og Ellen på Steine. Men om hun var det, lar seg for tiden ikke fastslå.

 

Peder Andersen Nykvåg hadde en sønnesønn Peder Andreas Lorentsen, f. 1756,  som ble gift i Sandvika og bruker der fra 1793. En tidligere bruker her het Peder Andersen! Men han var f. ca 1672. Han brukte halve Sandvika 1713-1767. Denne Peder Andersen ble gift med en Viveke i 1753. Da var han 81 år gammel.

 

Enka etter Peder Andreas Lorentsen, Marie Korneliussen, ble i 1805 gift på nytt med en Ole Andersen. Hun ble sommeren 1808 utsatt for den store tragedie at hun selv og alle barna, 5 fra første og ett fra andre ekteskap brant inne da huset brant.

 

(Kilde: Bø bygdebok, bind III av Rolv Straume, kirkebøker)

 

 

 

[Johs H Hammer]

Så har jeg sjekket en del angående den Lorents Kristoffersen som vi finner på Sand i Gimsøy i FT 1801. Han var gift med Anniken Knudsdatter. Datteren Maren ble skrevet Maren Rønne Lorentsdatter i skiftet etter henne. Hun hadde en sønn Lorents Rønne Aronsen. Lorents Kristoffersens datter Gunhild Lorensdatter ble g.m Bernt Nilsen. De hadde sønner med døpenavn Lorens Rønne, hhv. Jens Hasselberg, og i følge farens skifte datteren Elen Hagerup. Altså barn med tre forskjellige slektsnavn.

Like så lite som Jens slektsnavn ved dette ble Hasselberg, Elens ble Hagerup, ble Lorents slektsnavn Rønne. Vi må også spørre oss hva vitsen skulle være med å døpe et barn med et slektsnavn for en slekt man evt. tilhørte.

 

Uten at jeg har kunnet finne ut av det, så er det vel tenkelig at Maren Rønne Lorentsdatter kunne ha blitt døpt Maren Rønne. Da står vi bare igjen med en viss hyppighet av navn som ellers var utbredt i slekta etter Lorents Christensen Rønne og Elen Pedersdatter. Jeg er i alle fall enig i at slikt skal man ikke overse.

 

Ut over noe gjenkjennbar navnebruk finner jeg ingen god knytning mellom Lorents Kristoffersen på Sand sin etterslekt til nevnte Lorents Christensen og hans Ellen. Det synes for meg litt lite å bygge på.

[Johs H Hammer]

Da tar jeg sikte på å utarbeide et supplement til artikkelen om Skagstad-Lund-slekta fra Steigen med tanke på publisering i NST.

 

Uten å vite hvordan et slikt arbeid blir tatt i mot, vil jeg uansett takke flere av deltakerne her både for "flying start" og "medvind" i arbeidet. Erlend har gitt meg kopi av gjennomganger han har foretatt, som synes svært verdifulle, i alle fall generelt, men også for det forestående arbeidet.

 

Så tør jeg spørre om noen kjenner den nærmere skjebne til de to sønner som er nevnt i skiftet etter Elen Henriksdatter, Onstad i Ulvøy, åpnet 28. mai 1748, kalt Lorentz og Christen Pedersen.

[Gry.Onarheim.Dahlmo]

Utdrag fra Skattematrikken 1648 ref Skrova og Hatvika i tilfelle noen har slektsforbindelser i samme område fra 1600-tallet og ikke kjenner til denne kilden:

 

Kilde: Skattematrikkelen 1647. 16 : Nordland fylke

 

Side 182:

 

 

Side 126: 

 

 

For Nordland fylke er skattemanntallene 1648 eske nr 35 lagt til grunn, i flg forfatterne Rolf Fladby og Terje Schou:

 

Lensregnskaper, Regnskaper og jordebøker etter 1570, Nordlandenes len nr. 35: 1642-1650

https://media.digitalarkivet.no/db/contents/77138

 

[Johs H Hammer]

I arbeid med etterslekt til Peder Jørgensen ettergår jeg nå Dorthe Pedersdatter Holdøys etterkommere. Sønnesønnen Johan Andreas Grøver ble 3. august 1764 gift med en Anna Catharina N. Hveding. Hun var trolig datter av Nils Hansen Hveding og Åshild Jakobsdatter Winther, Berg i Trondenes, f. 1736. (Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen: Folk og slekt i gamle Trondenes, bind I, Harstad, 1997, s. 311). Det ble skiftet etter Johan i 1780. Ved skiftet var Job Dischington verge for de tre barn som arvet sin far. Jobs mor var Riborg Catharina Hansdatter Hveding. 

 

Det jeg vil trekke fram, er at Johans sønn Nils, ble døpt Nils Hveding, selv om han nok var av denne slekta. Poenget mitt for noen innlegg siden står likevel, men tåler en tydeliggjøring. At man bærer et slektsnavn viser ikke at man er av slekta. Men det viser selvsagt heller ikke at man ikke er det. Det må derfor gis selvstendig belegg for slektstilhørigheten, man kan ikke ta den for gitt av navnebruken. Jeg mener dette noe opplagte poenget er verdt å vie omtanke av de mange slektsinteresserte, slik at man ikke trekker forhastede konklusjoner. 

[Johs H Hammer]

 

I arbeidet med å klarlegge etterslekta til Peder Jørgensen kommer jeg jo heldigvis over en hel del av interesse. Nå har jeg balt litt med etterkommerne etter Else Cathrine Jørgensdatter, g.m. 1) Christen Pedersen, Ramberg i Flagstad i Lofoten, og med 2) Steffen Jonsen, Ramberg. I følge Skifter i Lofoten og Vesterålen (versjon 2.7a, Slekt og Data Salten, 2018) ble det skiftet etter Else på Ramberg i 1766. I følge skiftet hadde hun tre barn:
- Bjørn Ursin Christensen, Ramberg
- Lisbeth Kirstine Christensdatter, Ramberg
- Christence Margrethe Steffensdatter, Ramberg

 

Av Steffens skifte framgår det at det var søsken som arvet ham, så trolig døde da Christense før ham.

 

I en debatt på forumet, der en Anna Christensdatter Ursin ble diskutert, opplyste Erlend at det finnes en Auksjonsprotokoll for Lofoten og Vesterålen som viser at 8. oktober 1765 ble det holdt auksjon over Bjørn Ursin Christensen og Lisbeth Kirstine Christensdatters utlagte fars- og morsarv, på formynderen Ivar Helts forlangende.

 

Av skiftet etter Else Cathrine kan vi se at en Iver Helt, «Woje» var verge for Bjørn og Lisbeth, mens faren var verge for Christence. Jeg har funnet Iver Helt nevnt som bruker på Indre Voje i Buksnes i 1767. Det er også en Iver Helt på på Svarholt ved Stamsund i 1723, kanskje er det samme mann?

 

Når vi så i følge Skifter i Lofoten og Vesterålen… kan finne et skifte etter en Bjørn Ursin, Voje i Buksnes, regner jeg med å være på sporet etter rett mann. Enka het Johanna Jacobsdatter. Et skifte fra Voje i Buksnes etter en Karen Harcken oppgir Bjørn Ursin som enkemann, og to døtre på tre år, Else Catharina og Clara som arvinger. Den siste døde 2 døgn etter sin mor. Bjørn og Johanna hadde mange barn. De ble alle nevnt med slektsnavnet Ursin i skiftet etter faren, om de var av denne slekta kan vi altså likevel ikke ta for gitt.  Bjørn var like gjerne døpt Bjørn Ursin. Når jeg så sjekker på nettet, så ser jeg at dette har andre kommet fram til tidligere, som f eks Erik Berntsen.

 

For meg ser det ut som om Iver Helt har hatt en eller annen form for tilknytning til Else Cathrine Jørgensdatters familie, eller en av hennes ektefeller. Er det noen som kjenner til denne Iver Helt, og som evt. kan forklare tilknytningen, hvis det var noe utover at han var verge/formynder for Bjørn og Lisbeth.

 

Jeg har så langt ikke funnet ut noe om Lisbeth Kirstines skjebne. Jeg finner ved første søking ingen opplagt kandidat ved FT 1801. Er det noen som vet noe om skjebnen hennes?

 

Lenke til debatten om Anna Christensdatter Ursin:

https://forum.arkivverket.no/topic/162247-76905-anna-christensdatter-ursin/

[Johs H Hammer]

Takk til Erlend for tilsendte auksjonsprotokoller for Vesterålen og sammendrag av kildegjennomganger, igjen.

 

Når det gjelder skiftet etter Bjørn Ursin som jeg viste til i forrige innlegg, så er det en unøyaktighet i transkriberingen fra skiftet i nevnte kilde. Barna er i skiftet ikke skrevet med slektsnavnet Ursin, det er tilføyd av den som har transkribert. Sikkert nok fordi faren bare nevnes Bjørn Ursin. Men det blir ikke riktigere av den grunn.

 

Når vi ved FT 1801 kan finne en Ingeborg Enoksdatter Leth på Bygdnes, gift med Willas Olsen, med to døtre Pernilla og Karen, så er det nok den samme som Ingeborg Leth Enoksdatter, f. på Hoff ca 1732, datter av Enok Pedersen der. Willas er gjerne den samme som den bruker og ungkar med det navn i manntallet for ekstraskatten i 1765 på Hoff i Hadsel. 

 

Er det noen som har opplysninger om paret hadde øvrige barn, og om det finnes omtale av dem i bygdebøker for Sortland under Bygdnes?

[Lars Østensen]

På 9.2.2022 den 13.48, Johs H Hammer skrev:

Takk til Erlend for tilsendte auksjonsprotokoller for Vesterålen og sammendrag av kildegjennomganger, igjen.

 

Når det gjelder skiftet etter Bjørn Ursin som jeg viste til i forrige innlegg, så er det en unøyaktighet i transkriberingen fra skiftet i nevnte kilde. Barna er i skiftet ikke skrevet med slektsnavnet Ursin, det er tilføyd av den som har transkribert. Sikkert nok fordi faren bare nevnes Bjørn Ursin. Men det blir ikke riktigere av den grunn.

 

Når vi ved FT 1801 kan finne en Ingeborg Enoksdatter Leth på Bygdnes, gift med Willas Olsen, med to døtre Pernilla og Karen, så er det nok den samme som Ingeborg Leth Enoksdatter, f. på Hoff ca 1732, datter av Enok Pedersen der. Willas er gjerne den samme som den bruker og ungkar med det navn i manntallet for ekstraskatten i 1765 på Hoff i Hadsel. 

 

Er det noen som har opplysninger om paret hadde øvrige barn, og om det finnes omtale av dem i bygdebøker for Sortland under Bygdnes?

 

Det stemmer. Paret er omtalt i Sortland bygdebok, gård og slekt, bind 2 side 336

 

"Par 1768 - varighet 1808

Villads Olsen (ca. 1735 - 1808).

Ingeborg Enoksdtr (ca. 1732 - 1812).

Barn:

1. Petronella (1768 - 1848), Hadsel/NO

- g. m. Paul Riis (par 1806 11/Rise store [I]

2. Ole (1771 - 1772), Hadsel/NO

3. Karen Katrine (1775 - 1847), Hadsel/NO

- g. m. Erik Kristensen (par 1803) 22/Gåsbøl [IV]"

 

Ingen foreldre angitt på dette paret og heller ikke fødested. Ektemannen var oppkalt etter presten i Hadsel, Willads Bing.

 

Villads ble konfirmert 1755 i Hadsel, og hans bosted var gården Haukenes.
Innrullering Hadsel 1762 ugift Willatz Olsen, 26 år, bor på Hov i Kalsnes
Innrullering Hadsel 1766 ugift Willatz Olsen, 31 år, født på Haucknes i Kalsnes fjerding

 

Borgos skriver videre om dette paret, side 316 i samme bok:

 

"Et par fra Hadsel overtok straks gårdparten deres. Verken Villads Bing Olsen og Ingeborg Leth Enoksdtr (par 1768) ser ut til å være født eller vigd i Vesterålen, og i hvert fall Villads hadde boklig lærdom. Han blei nemlig etter ei tid utnevnt til klokker i Sortland, kanskje også som lærer."

 

Tar ikke med mer av det Borgos skriver, men paret var definitivt fra Hadsel og i hvert fall Villads var født der. Hvem som var hans foreldre vet jeg ikke, men Ingeborg Leth Enoksdtr sine foreldre er korrekt i forhold til din antagelse.

 

Så dette paret kom fra Hadsel.

[Johs H Hammer]

Lars,

takk for opplysningene.

 

I manntall for ekstraskatten 1764/65 er Andreas Enoksen oppført som ungkar og bruker av en part på Hoff i Hadsel. Søstrene Dorte, Ingeborg og Katarine er ført opp i samme husholdning.

 

På samme gården er en Willats Olsen, ungkar og bruker, likedan en Peder Larsen. Jeg vil tro at vi her har den kommende ektefelle til Ingeborg Leth. Katarina ble visstnok gift med en Peder Larsen, så kanskje er det også han vi treffer der da?

[Lars Østensen]

18 minutter siden, Johs H Hammer skrev:

Lars,

takk for opplysningene.

 

I manntall for ekstraskatten 1764/65 er Andreas Enoksen oppført som ungkar og bruker av en part på Hoff i Hadsel. Søstrene Dorte, Ingeborg og Katarine er ført opp i samme husholdning.

 

På samme gården er en Willats Olsen, ungkar og bruker, likedan en Peder Larsen. Jeg vil tro at vi her har den kommende ektefelle til Ingeborg Leth. Katarina ble visstnok gift med en Peder Larsen, så kanskje er det også han vi treffer der da?

 

Det stemmer.

 

Innrullering Hadsel 1766, Peder Larsen, 28 år, født i Saltens fogderi. Bygsel i gården Hov i Kalsnes fjerding.

Auksjonsforretning over Peder Larsen ble holdt 24. oktober 1768. Etterlatte enke Catharina Enochsdatter nevnt.

 

Se Skifte etter Anne Moritzdatter, Sandvig i Gildeskål på DIS sine skifte CD'er. Skiftet åpnet: 27/5-1763. Hennes sønn Peder Larsen er da oppgitt å være tjener hos Peder Bruun i Vesterålen.

 

[Johs H Hammer]

Lars,

takk igjen. Da har jeg sikret meg kopi av tre av bildene fra auksjonen.

 

Skal se på skiftet senere.

 

[Johs H Hammer]

Nå her det lenge vært stille i denne tråden. Selv har jeg bedrevet en omfattende kartlegging, sikkert langt mer omfattende enn hva som måtte passe redaksjonen i NST. For de tre søstrene det hele starter med, så har jeg gjort lite arbeid angående Lisbeths slekt i Sørfold. Her legger jeg opp til å vise til gjennomarbeidde slektsbøker, noe "avskriftsbyrå" er det jo ikke verdt å etablere. 

 

For Ellen og Lorents Christensens etterkommere i Bø er det vel bare sønnen Peder, og denne Ellen fra Stene i Bø, som vi kan være trygge på som deres barn. Jeg legger nå opp til å nevne flere som mulige kandidater, men tilknytningen er ikke så sikker at jeg vil inkludere dem i etterslekt og kartlegge videre. Uten selvsagt å hevde at de ikke kan ha vært etterkommere.

 

For Dorte Pedersdatter i Holdøy er det mulig å følge en mer omfangsrik etterslekt, som jeg har brukt en hel del tid på nå.

 

Jeg har også kartlagt en hel del for Jens Jørgensen Brennvik sin datter Ellen Jensdatter på Grytting og sønn Kornelius Jensen på Sørsand. Her har jeg kommet over en person jeg vil nevne og gjerne ha hjelp til å finne nærmer ut av.
 

Blant etterkommerne til Ellen Jensdatter på Grytting i Hadsel, dukker det opp en Peder Christian Adriansen. Han finnes omtalt i Slekt i Hadsel.

Jeg har så langt kladdet følgende om ham:

 

1aefa. (dvs 5 generasjoner etter Ellen) Peder Christian Adriansen (f 1816 - ?), gift 27. desember 1840 i Hadsel med enke Anne Margrete Iversdatter (1796 - 1859), farens navn skrevet Iver Romsdal ved vielsen. Et skifte for Peder og Anne "Ramstad?" som pågikk mellom 5. oktober 1842 og 5. desember 1843 i xxx i Hadsel
<….skulle jeg likt å kunne tyde ordentlig og få en forståelse av. Teksten faller meg vrien å lese, men jeg får prøve å stave meg gjennom i morgen.

I en skifteavskrift (Skifter i Lofoten og Vesterålen – Versjon 2.7a Slekt og Data Salten), omtales skiftet som et dobbeltskifte. Men ektefellene levde jo videre, så her var det vel heller snakk om «konkurs»/oppløsning av felles bo??
Videre framheves Peder i skifteavskriften som en tyv, med skiftet som kilde. Er det noen som kjenner til dette, omtale av personene, evt. kjenner til at Peder Christian fikk straff for å ha stjålet noe?>.

 

Så ble han gift 30. mai 1861 i Hadsel med Malena Pedersdatter (f. ca. 1822 - ?). Ingen barn i dette ekteskapet.

 

Takknemmelig for innspill.

[Gry.Onarheim.Dahlmo]

8 timer siden, Johs H Hammer skrev:

Peder Christian Adriansen (f 1816 - ?)

Fattiglem Peder Kristian Adriansen, Myrland med fødested Gulstad, inderst og gift, døde 20/4-1905:

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/888/L1248Ministerialbok nr. 888A14, 1904-1913, s. 241
https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10081104061172.jpg
https://www.digitalarkivet.no/kb10081104061172

 

8 timer siden, Johs H Hammer skrev:

I en skifteavskrift (Skifter i Lofoten og Vesterålen – Versjon 2.7a Slekt og Data Salten), omtales skiftet som et dobbeltskifte. Men ektefellene levde jo videre, så her var det vel heller snakk om «konkurs»/oppløsning av felles bo??

 

Proclama: Delinqventerne (delinkvent) Peder Christian Adriansen Gulstad og kone Maren Romstads seqvestrationsboe (beslagleggelse?)

Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 4. oktober 1842:
https://www.nb.no/items/7dcd656f4efc5a9ffd9501571e4db2f7?page=3&searchText="peder christian adriansen"

 

"Det var også i enkelte tilfeller anledning til å få debitor arrestert eller hans eiendom satt under arrest for å sikre tvangsdommens fullbyrdelse. Slik arrest ble gjerne kalt sekvestrasjon. (Jf. gjeldsfengsel.) (C.5. no. lov 1–22 og 5–6; P. Johs. Jørgensen: Indførsel, Sal. leks.)"

 

https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Utlegg&mobileaction=toggle_view_desktop

 

Endret Mars 25, 2022 av Gry.Onarheim.Dahlmo

[Gry.Onarheim.Dahlmo]

9 timer siden, Johs H Hammer skrev:

Peder Christian Adriansen (f 1816 - ?), gift 27. desember 1840 i Hadsel med enke Anne Margrete Iversdatter (1796 - 1859), farens navn skrevet Iver Romsdal ved vielsen. Et skifte for Peder og Anne "Ramstad?" som pågikk mellom 5. oktober 1842 og 5. desember 1843 i xxx i Hadsel

 

Skal vi til Romstad i Fosnes, Nord-Trøndelag?

Ane Iversdatter f. ca 1797 med far Iver Helgesen og hans kone Bereth Andersdatter:

FT1801 - Romsstad:
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058464000694

[Johs H Hammer]

Gro,

Takk for dine fine funn og innspill. Flott å få klarhet i hva slags bo som skulle gjøres opp.

Så er det jo av interesse å kunne skjønne hvordan de havnet der. Det vil nok gjennomgang av boet et stykke på veg gi svar på. Men gjennomgang av tingprotokoller kan muligens også gi opplysninger av interesse.

 

Nedenfor er lenke til vielsen mellom Peder Christian Adriansen (fra Huseby) og Anne Margrete Iversdatter («fra Romdals??? i Numedalen»). Numedalen skal vi nok tolke som Namdalen. Farsnavnet kan vel leses som Iver Romsdal/Romdal. Anne var 44 år ved vielsen i 1840, altså f. ca 1796.

https://media.digitalarkivet.no/view/16712/128

 

Men i «skiftet» skrives navnet hennes «Anne Ramstad»

https://media.digitalarkivet.no/view/25011/39

Når du så har funnet denne familien på Romstad ved FT 1801, hvor Ane Iversdatter er f ca 1797, så kan det jo se ut som om du har funnet familien hennes.

[Gry.Onarheim.Dahlmo]

3 timer siden, Johs H Hammer skrev:

Når du så har funnet denne familien på Romstad ved FT 1801, hvor Ane Iversdatter er f ca 1797, så kan det jo se ut som om du har funnet familien hennes.

 

15 timer siden, Johs H Hammer skrev:

Peder Christian Adriansen (f 1816 - ?), gift 27. desember 1840 i Hadsel med enke Anne Margrete Iversdatter (1796 - 1859)

 

Se Bø kommune - slektshistorie bind 1 - side 162

Se Bø bygdebok 1 - Snarset side 525

Vielse Anne Margrethe Iversdatter og Ole Effasen 1825 Bø kirke.
Hun født på gården Romstad i Overhalla med far Iver Helgesen. Han født på gården Roem i Overhalla med far Esas Olsen.

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/891/L1298 Ministerialbok nr. 891A03, 1820-1840, s. 380-381

https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071108610441.jpg

https://www.digitalarkivet.no/kb20071108610441

[Johs H Hammer]

Gry,

utmerket. Da var jo din hypotese riktig.

 

Jeg har kommet i gang med transkriberingen av "sekvestrasjonsboet". Blir ikke ferdig i dag, men kommer til å trenge innspill til en god del ord som er vanskelige å lese for meg.

 

Regnet med å finne tingdokumenter fra denne perioden, men det fins jo ikke. Når sekvestrasjonsboet er forstått godt nok, så kan det jo være aktuelt å se om det finnes noe blant tilgjengelige panteopplysninger.

 

Takk for identifiseringen.

[Johs H Hammer]

Nå har jeg stavet meg gjennom det meste av resultatet av bobehandlingen. At jeg ikke har klart å tyde alt har nå liten betydning. Det framgår tydelig nok at Peder Christian Adriansen, i likhet med en annen navngitt person med tilhørighet på Gulstad, kalles "tyvforbryder". I begges "sekvestrasjonsbo" er det ført opp gjeld på noe over 400 spd til en bestjålen Hans Ellingsen. Hans var vel da gjerne lensmannen i Bø og Malnes i perioden 1823 - 1839, som også drev handel på Skagen, sønn av Elling Larsen (Ellingsen) på Indre Leivset.

 

Da kan vi jo trygt anta at Peder Christian Adriansen måtte sone noen år med straffarbeid. Men han var jo tydeligvis ute igjen i 1861, da han kunne gifte seg på nytt. Om det var mulig å finne dokumentasjon på dette, så er jo det interessant. Ellers skal jeg bare sjekke hvordan skjebnen til Anne Romstad ble.

[Johs H Hammer]

I mangel av konkrete opplysninger om hendelsen og følgene tenkte jeg at jeg skulle finne ut litt om straffeutmåling for tyveri på den aktuelle tiden (1842). Men det er nok litt omstendelig å gjøre. Det var et såkalt "stort tyveri" som ble begått. For slikt omfattet straffen etter Chr Vs Norske lov kakstryking og brennmerking i panna! Men Peder Christian slapp nok i alle fall å bli brennmerket. I følge Kjell Bugge Fullbyrdelse av straff i det 18. århundre, kom det forordninger både i 1771 og 1789 som endret sanksjoneringen ved tyverier. Kjenner ikke til om det ble endringer etter 1789 og før 1842. For mindre tyverier ble gapestokk benyttet, f. eks.

 

I det jeg skulle skrive dette, ville jeg undersøke litt nærmere om Hans Ellingsen. Da fikk jeg nå lære at hans far er den samme som handelsmannen på Steine, Elling Larsen, og at han var av Ellingsen-slekta, og at Elling Larsen på Steine altså var fra Indre Leivset.

 

Så ser det jo ut til at det var fra Været han drev handel, ikke Skagen som jeg skrev, jf Bø bygdebok, bind II, s. 212.

 

Men av stor interesse er det som Rolv Straume skrev om Hans Ellingsen i i Bø bygdebok, bind I, s. 29 - 31.

 

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014033108030?page=33&searchText=efassen

 

Her omtales hele historia om det foretatte tyveriet, bakgrunnen og noen av følgene. Det framgår også at Peder Adriansen (står Kristensen) hadde tjent i Været hos Hans Ellingsen og var imponert over rikdommen der. Likedan skriver Straume at han var dreng hos Erik Sivertsen i 1839, på nabogården til Anne og Ole Johan, som hennes daværende mann het. Peder hadde fortalt blant annet hvor pengekista ble oppbevart. Anne framstilles som pådriver. Mannen Ole Johan nektet å være med på slik aktivitet. Men Peder og Erik fikk hun overtalt. Nyttårsaften 1839 ble tyveriet foretatt. Oppklaringa har sine snedige elementer! Forhør ble foretatt i Været 21. februar 1841. Nå var Ole Johan død og Anne og Peder gifte! Peder og Erik fikk to år i tukthus hver, Anne fikk ett år. 

 

[Per M Bernhardsen]

På 8.2.2022 den 11.18, Johs H Hammer skrev:

 

I arbeidet med å klarlegge etterslekta til Peder Jørgensen kommer jeg jo heldigvis over en hel del av interesse. Nå har jeg balt litt med etterkommerne etter Else Cathrine Jørgensdatter, g.m. 1) Christen Pedersen, Ramberg i Flagstad i Lofoten, og med 2) Steffen Jonsen, Ramberg. I følge Skifter i Lofoten og Vesterålen (versjon 2.7a, Slekt og Data Salten, 2018) ble det skiftet etter Else på Ramberg i 1766. I følge skiftet hadde hun tre barn:
- Bjørn Ursin Christensen, Ramberg
- Lisbeth Kirstine Christensdatter, Ramberg
- Christence Margrethe Steffensdatter, Ramberg

 

Av Steffens skifte framgår det at det var søsken som arvet ham, så trolig døde da Christense før ham.

 

I en debatt på forumet, der en Anna Christensdatter Ursin ble diskutert, opplyste Erlend at det finnes en Auksjonsprotokoll for Lofoten og Vesterålen som viser at 8. oktober 1765 ble det holdt auksjon over Bjørn Ursin Christensen og Lisbeth Kirstine Christensdatters utlagte fars- og morsarv, på formynderen Ivar Helts forlangende.

 

Av skiftet etter Else Cathrine kan vi se at en Iver Helt, «Woje» var verge for Bjørn og Lisbeth, mens faren var verge for Christence. Jeg har funnet Iver Helt nevnt som bruker på Indre Voje i Buksnes i 1767. Det er også en Iver Helt på på Svarholt ved Stamsund i 1723, kanskje er det samme mann?

 

 

Iver Helt (1691-1768) sønn av Sophia Hansd. Jentoft og Iver Helt, er samme person som bebor Stamsund i 1723 og Indre Voje til 1768. Han ble 2. gang gift med enka Elisabeth Malena Pedersdatter Basse fra Ramberg i Flakstad. Hun er søster til Christen Pedersen (g.m. Else Cathrine Jørgensd. Grøver) og tante til Bjørn Ursin og Elisabeth Kirstine Christensen. Da disse ble foreldreløse tok tanta Elisabeth begge barna til seg. Bjørn Ursin Christensen vokste opp i Voje (Buksnes, Vestvågøy) og overtok eiendommen etter tanta (og onkel Iver Helt). Bjørns søster, Elisabeth Kirstine døde antakelig ung. Deres halvsøster, Christine Margrethe Stephensdatter, ble hos faren Stephen Joensen på Ramberg.  Stephen var klokker i Flakstad kirke, han var opprinnelig fra Sandvik, Gildeskål - sønn av Margrethe Olsd. og Joen Olsen).

Elisabeth Basse ble enke i 1768 og noen år senere sto en ny frier på trappa. Samme formiddagen bryllupet skulle stå, 30. november 1778, innkalte hun presten i Buksnes, Hans Gartner, samt to vitner for å gi uttrykk for sin vilje og testamente...

… [Hun] har lowet og tilsagt sin BroderSön, Biörn Uhrsin, som hun hawde opfostret og antaget som sit eget Barn, sin paaboende og SelwEjende Gaard Indre Woÿe, skÿldende 1 wog 18 mark fiskes Landskÿld, til Ejendom paa saadane Conditioner:

-          at bemeldte Biörn Uhrsin skulle strax nÿde den halwe og dersom han giftede sig, da for treedie deele aw Jorden til sit brug og nÿtte, mens hun lewede og efter hendes frafald den heele Jord med paastaaende huuser til Ejendom, saa at hendes [kommende] Mand Jörgen Fridrich ingen deel widere skulle hawe i jorden, samt at det blew awtalt i Jörgen Fridrich Kollings Nærwærelse som wed tilspörsel om han og wil wære fornöÿet dermed og giwe sit samtÿkke dertil, Swarede: at han gaw det fra sig alt sammen.

Elisabeth Malena Basse døde 3. mars 1779.

[Johs H Hammer]

Per,

jeg har kommet over det for min del viktigste av det du skriver allerede. Blant annet at Bjørn vokste opp hos sin tante og at hun overdro denne parten i Indre Voje til ham. I tillegg gir jo det du skriver forklaring på hvorfor Iver Helt var verge for Bjørn og Lisbeth ved skiftet etter Ellen Cathrine Jørgensdatter på Ramberg i 1766. 

 

Ved skiftet etter Christenses(?) far Steffen i 1796 arver hans søstre, så da var vel Christense død allerede.

 

Jeg kjente ikke til bakgrunnen til Steffen Jonsen og at han var klokker i Flagstad.

 

Lisbeth vet jeg lite om. Bjørn døde vel ca 1798, men Lisbeth finner jeg ikke ved FT 1801.

 

Takk for bidraget.

[Johs H Hammer]

I Slektene Bugge fra Brønnøy, Kjeld Bugge, NST XII, s. 249 – 264 har han et «hjertesukk» som jeg gjerne deler:
«Etterkommere [etter nedennevnte Maren Jacobsdatter Bugge] antok slektsnavn like lettvint som foreldrene og brukte slektsnavnene Blix, Bugge, Falch, Gram, Heggelund og Lochert, alt efter hvilken slekt de hadde fornavnet fra».

Her skal jeg ikke mer enn konstatere at slik praksis gjør slektsforsking et lite hakk mer ekstra krevende. Men om ikke slik navngivingspraksis er studert samlet, tror jeg sannelig det kunne være verdt en samlet undersøkelse: Hva var de ulike grunner til at folk navnga sine barn slik? En del grunner er opplagte, men trolig var de mange forskjellige, gitt utbredelsen.

 

Grunnen til at jeg kom over siterte ytring er at jeg har søkt etter skjebnen til en Abraham Nilsen, døpt 20. mars 1775, sønn til Berit Adriansdatter Friis, en datter av Adrian Jensen Friis, og Nils Mikkelsen. De bodde på Snarset i Bø i Vesterålen, se Rolv Straume 1962, Bø bygdebok, bind I, s. 520. Denne Abraham forekommer i skiftet etter sin mor fra 1799. Jf. Skifte i Lofoten og Vesterålen, versjon 2.7a, Slekt og Data Salten 2018. Hans bosted er ikke oppgitt i avskriften. Jeg har ikke funnet skiftet i Digitalarkivet sine scannede arkiver, tross noe leting. Denne Abraham er ikke døpt Abraham Lockert, bare Abraham.

 

Så har jeg kommet over en hypotese om at han kunne være den «Slave [straffange] Abraham Løkkert Nielsen Wiig, 70 Aar gl». Dødsfallet var publisert 19. juni 1838.

http://www.nb.no/nbsok/nb/cf8ae20b2535ca35b9a7b303b831632b.nbdigital?lang=no

 

Så forekommer det ved FT 1801 på Vik i Buksnes en Abraham Nilsen, 36 år gammel, altså f. ca 1765. Det kan jo se ut som om det er denne Abraham som fikk så hard en dom at han kunne kalles «slave».

 

Videre har jeg sett en hypotese om at denne Abraham som ble «slave» kunne ha vært sønn av Nils Pedersen i Burøysund i Karlsøy og Maren Lockert. En sønn av dette paret, Hans Lockert, ble så gift med en Maren Jacobsdatter Bugge, som Kjeld Bugge ikke klarte å plassere inn i Bugge-slekta. Slik kom jeg altså over «hjertesukket» om navnebruk.

 

Forresten har Straume 1962, i et kapittel Lov og rett, en oppstilling av takster for skarpretteren, s. 171. Så får man jo vite både en del straff-alternativer og hva skrapretterens inntekt av disse var!

 

Det hadde jo vært fint å kunne "parkere" hypotesen om at Abraham fra Snarset var den samme som slaven, uten at det krever alt for mye arbeid. Er det noen som kjenner skjebnen til Abraham Nilsen fra Snarset?

[Gry.Onarheim.Dahlmo]

2 timer siden, Johs H Hammer skrev:

Denne Abraham forekommer i skiftet etter sin mor fra 1799. Jf. Skifte i Lofoten og Vesterålen, versjon 2.7a, Slekt og Data Salten 2018. Hans bosted er ikke oppgitt i avskriften. 

 

I versjon 2.8a -2020 er bostedet Klepelven i Vinje på både den avdøde moren og de 5 barna.
 

Hypoteser hos Kolbjørn Blix: https://www.blix-dahle.no/humogen/family.php?tree_id=1&id=F11917&main_person=I31819

Endret April 2, 2022 av Gry.Onarheim.Dahlmo
Korrigert årstall

[Bjørn Olav Åsvold]

2 hours ago, Johs H Hammer said:

Det hadde jo vært fint å kunne "parkere" hypotesen om at Abraham fra Snarset var den samme som slaven, uten at det krever alt for mye arbeid. Er det noen som kjenner skjebnen til Abraham Nilsen fra Snarset?

 

Hei,

 

Jeg kan nok ikke bidra til å parkere hypotesen om at Abraham fra Snarset var den samme som slaven. Tvert imot anser jeg det som sannsynlig.

 

Selv om Abraham Nielsen på Snarset ikke ble døpt Lockert, var han vel oppkalt etter moras stefar Abraham Offersen Lockert – og da er det kanskje ikke uventet at han senere ble omtalt med Lockert som mellomnavn?

 

Omkring 1792/93 ser det ut til at Abraham og noen andre medlemmer av familien bodde på Vinjesjøen i Bø: En Abraham Nielsen der fikk dattera Elen Johanna utenom ekteskap i 1792. Abraham Nilsens søster Mortina Maria bodde der da hun giftet seg i 1793, og deres mormor Maria Olsdatter bodde der da hun døde i 1792. Så nevnes Abraham i skiftet etter mora, men jeg har deretter ikke funnet ham i Bø.

 

I innrulleringsmanntallene for Buksnes oppgis at Abraham Nielsen på Vik var født i Vesterålen. Riktignok spesifiseres fødestedet der ved et par anledninger til Hadsels prestegjeld, men i Hadsel har jeg ikke klart å finne spor av noen passende Abraham Nielsen.  

 

Hilsen Bjørn Olav

[Gry.Onarheim.Dahlmo]

Fra lang debatt på Slektsforum: https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?p=630565

 

Jeg har sett litt på militærtellingene i Buksnes. Jeg finner oppsitter Abraham Nielsen, Wiig 26 ganger. Alderen han oppgir ved tellingene blir slik: Født 2 ganger i 1766 
1 gang i 1767 
9 ganger i 1768 
1 gang i 1773 
12 ganger i 1774 
1 gang i 1776 
Han kan altså være mye yngre enn det ser ut til under folketellingen i 1801. 
Under fødested har han oppgitt Westeraalen 23 ganger, Hassels prestegjeld 2 ganger og Værøen 1 gang. 
Værøen... I Bø i Vesterålen er/var det en gård ved navn Wærøen. 5. februar 1775 døpes en gutt med navn Abraham, far Niels Michaelsen , Snarsæt. 
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-92 
Niels Michaelsen giftet seg i 1770 med enken Berthe Adriansdtr. 
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-71 
Berthe Adriansdtr. ble først gift med Morthen Erichsen, Wærøen i 1766. 
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-43 
Jeg har prøvd å følge denne Abraham i kirkeboken i Bø, men han er ikke nevnt ofte. 
I 1792 blir det døpt et uekte barn: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-182 
Etter 1794 ser jeg ikke mere til ham i kirkeboken. Skulle gjerne hatt litt hjelp til å tyde nederst til høyre her: 
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-182