Upubliserte kirkebokutdrag fra SSB i arkivverket?

[Olaf Larsen]

Jeg har hatt gleden av å bla litt i SSBs fantastisk interessante arkiv med over 22000 tilgjengelige publikasjoner. Noe er lagret som .html, enormt mye er skannet og publisert som søkbare .pdf-filer. Og da dukker det jo opp endel interessante opplysninger her og der.

I denne lenken,   https://www.ssb.no/a/histstat/nos/   ligger alt som finnes av publikasjoner om Norges offisielle statistikk - NOS 1828 - 2010

Der finner man noe som heter Folkemengdens bevegelse. I forbindelse med oppdateringen av en gammel tråd i slektsforumet på disnorge.no, oppga jeg en fødselsdato i Eidsvoll. Hvor er Anne Haagine Halvorsd. f 1835 etter mors død i 1838?  Jeg mistet kilden til denne innføringen i en harddiskkræsj, men det er trolig fra en dødsmelding.

Bernt Gulbrandsen var fra Paulsbråten ved Frilset, og døde bare 34 år gammel, uvisst av hvilken årsak. Han var født 14. januar 1833. Det ble opplyst da han døde 17. september 1867, i Statistisk Sentralbyrå. Folkemengdens bevegelse, Uddrag af Kirkebøger 1866-69

 

Og da begynner man å lure, og da graver man litt, og så plutselig dukker det opp noe!

 

Fra http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap03.html

Fødsler
Inntil 1865 sendte prestene bare summariske oppgaver over fødsler, dødsfall og vigsler. I 1866 ble prestene pålagt å sende nominative oppgaver i form av utskrifter fra kirkebøkene.

 

Dette pågikk trolig ikke lenger enn til 1869, da det visstnok ble innført nye skjemaer, men jeg finner ikke igjen referansene til det. Men, det betyr uansett at for endel distrikter hvor det er manglende kirkebøker p.g.a. branner, for eget vedkommende bl.a. Eidsvoll, så ligger det ihvertfall noen år med utskrifter fra kirkebøkene arkivert. Hvor da, spør du kanskje? I Riksarkivet, selvfølgelig! Jeg sendte en forspørsel til SSB om tilgjengelighet for bakgrunnsmaterialet for statistikkene, og fikk dette svaret:

Folkemengdens bevegelse er digitalisert og ligger under "Befolkning" på siden for historiske publikasjoner. Det er ikke opplysninger på individnivå her, dersom SSB på et tidspunkt har hatt dødsmeldinger, utdrag av kirkebøker og lignende skal dette være oversendt Riksarkivet.

 

Så spørsmålet er, hvor befinner de utdragene av kirkebøker seg?

 

Kan de transkriberes og legges ut som supplement til øvrige kirkebøker, der det er lakuner?

 

Nominative lister forekommer sjelden i SSB, Det er likevel noen unntak, men eksemplene her er tydeligvis basert på utdrag fra de regulære folketellingslistene, bortsett fra listen over personer i 1891 som etter sogneprestens oppgaver ikke var så gamle. Kanskje det ble levert kirkebokutskrifter lengre enn til 1869? Daværende SSB kontaktet vel ikke sogneprestene og spurte om folketellingslistene var riktige?

 

Er det noen som har ytterligere informasjon om dette?

 

FT1891:
III 278 1891 Folkemængde fordelt efter nationalitet, fødested og trosbekjendelse. Blinde, døvstumme og sindssyke. Egteskaber mellem nærbeslegtede. Navnefortegnelse over personer, 95 aar og derover
Fra side 120, 267 stk.:
Navnefortegnelse over Personer, 95 Aar
og derover, 1 Januar 1891.
Fra side 127, 56 stk.:
Følgende Personer var 1 Januar 1891 ifølge Folketællingsopgaverne 95 Aar eller derover
(f. 1795 eller tidligere), medens de efter Sognepræsternes Opgaver da ikke havde                     opnaaet en saa hoi Alder.

FT1910:
VI 20 1910 Hefte 6. Folkemængde fordelt efter livsstilling med angivelse av alder og egteskabelig stilling. Navnefortegnelse over gamle

VI 77 1910 Hovedoversigt
Side 148:
Bilag 4.
Rettelser og tilfeielser til navnefortegnelsen over personer
95 aar og ældre. (Se Folketællingens h. 6 )

 

 

I publikasjonen SØS 13:Ekteskap, fødsler og vandringer i Norge 1856-1960 fra side 83 er det materiale som underbygger mulighetene for at kirkebokutskrifter var i bruk helt til nytt lovverk kom i 1915.

   Inntil 1865 var grunnlaget for den offisielle statistikk over fødte summa-
riske lister som ble utarbeidd av sogneprestene i hvert sogn, og sendt inn til
vedkommende offentlige myndighet som skulle bearbeide statistikken. I 1866
gikk en imidlertid over til å innhente ved utgangen av hvert år nominative
oppgaver over alle meldte fødsler etter utskrift fra kirkebøkene og fra 1916
fra fødselsregisteret.

    Etter at en i 1866 gikk over til å innhente oppgavene til bruk for stati-
stikken over folkemengdens bevegelse i form av nominative utskrifter fra
kirkebøkene, ble muligheten for å få et mer detaljert tallmateriale betydelig
større enn før. Fra 1870 av foreligger det således opplysninger om morens
alder ved barnets fødsel som gjorde det mulig å foreta undersøkelser av frukt-
barheten i og utenfor ekteskap blant kvinnene på de forskjellige alderstrinn.
Av stor betydning for et mer inngående studium av fruktbarhetsforholdene
i ekteskapet var det da vi fra 1929 av også fikk årlige oppgaver over de fødte
barn delt etter ekteskapets varighet.

    Fra 1866 finnes årlige oppgaver over tallet på levende og dødfødte barn
i bygder og byer i de enkelte fylker. Før den tid ble fødslene delt på de
forskjellige stift. Å merke er at under utarbeidelsen av fødselsstatistikken
for de forskjellige deler av landet har alltid det oppgitte hjemsted til for-
eldrene (ev. moren ved barn født utenfor ekteskap) og ikke barnets fødested
blitt lagt til grunn. Ved hjelp av fylkestallene skulle en derfor kunne få et
temmelig godt inntrykk av de regionale variasjoner i fruktbarheten siden
midten av forrige århundre.

 

Endret Oktober 29, 2016 av Olaf Larsen

[Tore S. Falch]

Jeg kjenner til arkivserien Folkemengdens Bevegelse fra Statistisk Sentralbyrå, og jeg benyttet denne kilden ganske mye på åtti- og nitti-tallet. Før Digitalarkivets tid var det for meg som bosatt i Oslo veldig greit å kunne sitte på lesesalen i Riksarkivbygningen og finne opplysninger fra områder som lå utenfor området som Statsarkivet i Oslo dekket. Dessuten kunne jeg finne opplysninger om fødsler, vielser og dødsfall fra perioder tidlig på 1900-tallet der kirkebøkene i mange tilfeller ennå ikke var blitt avlevert fra prestekontorene til Statsarkivet. Jeg husker at jeg f.eks. i forbindelse med dødsfall fant flere og mer detaljerte opplysninger i Folkemengdens Bevegelse enn i kirkebøkene. Listene er ordnet fylkesvis, og de er derfor spesielt nyttige hvis man f.eks. skal finne en fødsel, en vielse eller et dødsfall i Kristiania uten å vite i hvilket sogn vedkommende bodde.

 

Listene fra de tidligste årene (fra 1873 til 1903) var da uordnet og ukatalogisert og derfor utilgjengelige. 

 

I Norsk Slektshistorisk Forenings Medlemsblad nr.1/1995 hadde jeg en artikkel om denne litt ukjente kilden til personopplysninger. Dette Medlemsbladet (- det var før bladet fikk navnet Genealogen) vil man kunne finne og lese i foreningens bibliotek - og det ligger tilgjengelig på NSFs nettsider her: http://old.genealogi.no/flip_books/nsf_medlemsblad_1_2_1995/

 

 

 

 

 

Endret Oktober 29, 2016 av Tore S. Falch

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Serien Folkemengdens bevegelse i arkivet Statistisk sentralbyrå, Sosiodemografiske emnner, Befolkning i Riksarkivet utgjør 560 hyllemeter og dekker tidsrommet 1814-1960. Detaljert katalog for dette arkivet ser dessverre ikke ut til å være tilgjengelig i Arkivportalen.

[Tore S. Falch]

Serien Folkemengdens bevegelse i arkivet Statistisk sentralbyrå, Sosiodemografiske emnner, Befolkning i Riksarkivet utgjør 560 hyllemeter og dekker tidsrommet 1814-1960. Detaljert katalog for dette arkivet ser dessverre ikke ut til å være tilgjengelig i Arkivportalen.

 

Tidligere fant man frem til denne arkivserien i Riksarkivets katalog "Statistisk Sentralbyrå II - 1253.2/12". Den står kanskje fremdeles i Riksarkivets lesesalsekspedisjon?

[Berit Gullbekk]

Kirkebøkene i Åsnes fra 1866 er basert på dette materialet

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Tidligere fant man frem til denne arkivserien i Riksarkivets katalog "Statistisk Sentralbyrå II - 1253.2/12". Den står kanskje fremdeles i Riksarkivets lesesalsekspedisjon?

 

Det regner jeg med.

[Tore S. Falch]

Dette skrev statsarkivar Yngve Nedrebø om SSBs Folkemengdens Bevegelse i 2003 i debatt 16198 i det gamle brukerforumet (lenke):

 

Vi kan vise til Håndbok for Riksarkivet, der vi sakser:

'Sosiodemografiske emner - Levekårsundersøkelser, befolkning, helseforhold og helsetjeneste, utdanning og skolevesen, kulturelle forhold, generell tidsbruk, ferie og fritid, sosiale forhold og sosialvesen, rettsforhold og rettsvesen.A Befolkning (jf. sosioøkonomiske emner - folketellinger)

 

Opplysninger om antallet fødte, gifte, døde, ekteskap, skilsmisser, flyttinger og nye norske statsborgere blir gitt i serien Folkemengdens bevegelse.

 

Riksarkivet har fått avlevert Folkemengdens bevegelse (serie FB fødte, gifte og døde) 1814-1960, til sammen 560 m. Serie FB er en direkte fortsettelse av innberetningene fra biskopene før 1814, se Rentekammeret.

 

I perioden 1814-1866 og 1903-1960 er opplysningene ført på lister for hvert prestegjeld, og i perioden 1873-1902 på sedler for hver person. Fram til 1866 er det bare gitt statistiske opplysninger, men deretter er opplysningene gitt om hver enkelt person.

 

Personsedlene er samlet for hvert amt/fylke, og bare til dels ordnet på prestegjeld. En del av det statistiske materialet fram til 1872 er mikrofilmet fordi originalene er sterkt vannskadde.I tillegg til serie FB finnes statistiske beregninger 1801-1815 i tre protokoller som er stilt opp som en del av folketellingene 1815, to mindre statistiske serier DA og EA, krigsdødsfall (serie KD) 1939-1945 og egen serie for dissentere 1903-1957.

 

 

[Olaf Larsen]

Tore, fantastisk gode (gamle) nyheter! Personlig er jeg ikke så veldig interesset i statistikken fra disse årene, men den ligger jo også tilgjengelig i arkivet til SSB for de interesserte. At opplysningene om personkort som bakgrunnsmateriale for SSBs statistikker ikke har kommet fram i debattene om manglende kirkebøker de senere år, skyldes vel at det - som Kristian Hunskaar nevner - mangler detaljerte opplysninger om samlingen i arkivportalen, og så har vi jo det gamle ordtaket  'Ute av øye, ute av sinn!'

Det skyldes vel kanskje også at noen tror at ting ikke finnes, bare fordi man ikke kan slå opp i det på nett? :P

 

Berit, det var en nyttig opplysning. Så spørs det om materialet er i så dårlig stand at det kan være årsaken til at ikke flere kirkebøker er blitt supplert.

 

I første omgang hadde vel det beste ha vært om Riksarkivets katalog "Statistisk Sentralbyrå II - 1253.2/12" hadde blitt skannet og publisert i digitalarkivet, men hvis noen er på lesesalen på Riksarkivet og kan formidle informasjon om innholdet, ville det også være til stor hjelp.

Endret Oktober 29, 2016 av Olaf Larsen