Mange feil, men værre å rett opp?

[Are S. Gustavsen]

Til dette med tolkning av kilder. 

 

Anbefalingen i Arkiveverket og forsåvidt andre steder, er at man skal tolke skriveren i beste mening. Dog er mitt standpunkt preget av å ville etterstrebe en nær diplomatarisk nøyaktighet. Dette innebærer at man tolker med et velvilllig sinn, men at man ved tvil markerer dette.

 

Det er klart den innledende problemstillingen har lite eller ingenting å gjøre med kritiske tegn i forhold til forståelse av betydingen av ett spesielt ord (her gjerne hele tiden navn), men prinsippet om kildetrohet bør etterstrebes uansett om det er snakk om nyere kirkebøker og folketellinger, eller middelalderbrev og 1600-talls rettsprotokoller.

 

Mitt hovedpoeng er at trådstarter og flere andre ikke bør høres i argumentet at man i 2016 vet bedre enn den aktuelle protokollfører i 1874 eller 1717. Enhver mening om hva som er rett bokstavering er hele tiden et spørsmål om hvilken norm man ønsker at skal være den rette. Da vil jeg gjerne minne om at fast rettskriving av navn er av svært nyere dato.

 

Samtidig. Om det skal rettes både hist og her: Hva blir det neste? Skal vi rette feil på gravminner også?

 

 

Mvh Are

Endret November 7, 2016 av Are S. Gustavsen

[Torbjørn Igelkjøn]

Absolutt :) . Men også då som merknad:

 

http://www.disnorge.no/gravminner/korrigering.php?id=1939319

http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1939319

 

(Maria Vindheim er dotter til Maren Kristine Torsen)

Endret November 7, 2016 av Torbjørn Igelkjøn

[Aase R Sæther - Gloppen]

Hengjer med på i denne debatten, eg og:

 

1.Ei kjelde skal aldri rettast. Skreiv han feil, så skreiv han feil. Og stundom er det openbart feil - som i 1815-tellinga vi nettopp skreiv av: Ein av oppsitjarane på garden Lote som vanlegvis er skriven Lothe i eldre kjelder, har fått gardsnamnet Lohe. Vi skreiv det sjølvsagt som Lohe. Men same kva eldre handskrift du held på med, er det bokstavar som kan tolkast; er det ein a eller er det ein o (som er eit svært vanleg problem). Derfor er eg også ein varm føretalar av punkt nr 2:

 

2.All transkribering bør utførast eller i det minste korrekturlesast av lokalkjende. Ein bør nemleg ikkje slavisk lese "kva liknar den bokstaven mest på", men heller "kva bokstav kan denne krusedullen vere meint å vere". Og når du då arbeider med Gloppen, forstår du at skrivaren meinte Sandal og ikkje Sondal (som det kan likne mest på den eine gongen), at det står Grov og ikkje Grav, m.m.m. Dette er IKKJE retting av kjelde, for ingen av dei som skreiv føre oss, skreiv alle bokstavar likt kvar gong, og vi lokalkjende ser kva som var meint.

 

Grunnen til at eg nærmast slavisk kopierer openberre skrivefeil, er at EG OG kan ta feil, om eg ikkje likar å innrømme det. For mange år sidan fann eg ein fadder på Sande her i Gloppen som hadde gardsnamnet skrive meir som Sunde. Men eg visste no at det ikkje finst nokon gard som heiter Sunde i Gloppen, så eg retta det sjølvsagt til Sande.

 

Men seinare dukka karen oppatt som brudgom - og viste seg å vere frå Sande i Olden.

 

At småfeil gjer det vanskeleg å leite, er no noko av det som gjer denne hobbyen interessant og!

 

 

 

 

[Anne-Lise Hansen]

En befriende klargjøring, Aase.

Særlig takk for det som uttrykkes i setningen: "Ein bør nemleg ikkje slavisk lese "kva liknar den bokstaven mest på", men heller "kva bokstav kan denne krusedullen vere meint å vere"."  (Så er jeg ikke helt alene om å mene at dette ikke er retting av stedsnavn..). 

[Aase R Sæther - Gloppen]

Nei - der det kan vere tvil, må ein sjølvsagt tolke, det veit alle vi som har lese gammal skrift i mange år - men der det ikkje er tvil, tolkar ein ikkje. Har for eksempel skrivaren tydeleg laga ein strek for mykje og skrive Myktebust i staden for Myklebust, gjer eg det og. Og å rette eller normalisere namn eller datoar er sjølvsagt uaktuelt, det kan folk gjere i sine eigne basar, men kjelda skal vere som ho er. 

[Anne-Lise Hansen]

Ja.

 

Om enn motvillig, har jeg akseptert at  eksempelet Shristiania ikke rettes, siden telleren har tydeligere C'er på andre tellingslister (og i adressen) DA har kontrollert..  http://digitalarkivet.arkivverket.no/sok/person?s=Shristiania

Endret November 7, 2016 av Anne-Lise Hansen

[Aase R Sæther - Gloppen]

Godt døme. 

[Hans Martin Fagerli]

Enig med flere her at "feil" i navneformer etc er noe av sjarmen med det vi holder på med. I tillegg til at man fram til Navneloven kom(1923?), sto nokså fritt i å endre eller ta nye navn. Jeg har hatt flere "utfordringer" i så henseende. En Madel Martine (født ca 1860), som var en av utrolig mange søskenbarn til min svigerfar, var både døpt og konfirmert med dette navnet. Så flyttet hun og "forsvant" inntil jeg gjenoppdaget henne som Malene, et navn hun må ha tatt før hun giftet seg. Jeg har forbausende mange slike eksempler, og det kan ikke bare være min erfaring! Nevnte svigerfars tante gjorde noe lignende et par år før navneloven kom. Hun og mannen søkte om å få et nytt etternavn. Dette navnet (Lauring) har ingen andre i Norge enn deres familie i dag, heller ikke da skiftet ble gjort. En gammel dame i etterslekten hadde forklaringen på endringen: "nei, det var bare et navn som tante fant på". Og da er vi jo for så vidt der vi er i dag, man kan få godkjent de mest utrolige navneendringer. Framtidige slektsforskere har noe å glede seg til.....

[Alf Kristian Andreassen]

Enig med flere her at "feil" i navneformer etc er noe av sjarmen med det vi holder på med. I tillegg til at man fram til Navneloven kom(1923?), sto nokså fritt i å endre eller ta nye navn. Jeg har hatt flere "utfordringer" i så henseende. En Madel Martine (født ca 1860), som var en av utrolig mange søskenbarn til min svigerfar, var både døpt og konfirmert med dette navnet. Så flyttet hun og "forsvant" inntil jeg gjenoppdaget henne som Malene, et navn hun må ha tatt før hun giftet seg. Jeg har forbausende mange slike eksempler, og det kan ikke bare være min erfaring! Nevnte svigerfars tante gjorde noe lignende et par år før navneloven kom. Hun og mannen søkte om å få et nytt etternavn. Dette navnet (Lauring) har ingen andre i Norge enn deres familie i dag, heller ikke da skiftet ble gjort. En gammel dame i etterslekten hadde forklaringen på endringen: "nei, det var bare et navn som tante fant på". Og da er vi jo for så vidt der vi er i dag, man kan få godkjent de mest utrolige navneendringer. Framtidige slektsforskere har noe å glede seg til.....

 

Jeg ble kjent med ei jente i ungdommen som hadde et meget spesielt etternavn. Fikk vite at foreldrene hennes hadde et svært vanlig etternavn og ble lei av feilsendt post og bestemte seg for å skifte til et nytt etternavn. Navnet fant de i ei bok utgitt av det offentlige (?) med forslag til nye lovlige etternavn for de som ønsket å foreta slik endring. :)

[Leif Biberg Kristensen]

I skifteregistret for Skien her på Digitalarkivet hagler det med Jsach'er og Iacob'er. Det er ofte uråd å se forskjell på stor I og stor J i gamle kilder, og da mener jeg som andre her at man bør kunne utvise litt godvilje når man transkriberer og bruke det som i programvareutvikling kalles for «principle of least surprise». Det er frustrerende å lete etter en Isach og ikke finne ham fordi den som har skrevet av har funnet det for godt å kalle ham Jsach.

[Dag T. Hoelseth]

Jeg ble kjent med ei jente i ungdommen som hadde et meget spesielt etternavn. Fikk vite at foreldrene hennes hadde et svært vanlig etternavn og ble lei av feilsendt post og bestemte seg for å skifte til et nytt etternavn. Navnet fant de i ei bok utgitt av det offentlige (?) med forslag til nye lovlige etternavn for de som ønsket å foreta slik endring. :)

Dreier seg om enten Forslag til nye slektsnavn, 1940 eller 2000 nye slektsnavn. Forslag, 1947, begge av Astrid Moss, som jobbet ved Justisdepartementets navnekontor. Bøkene ble nok utgitt for egen regning.

 

DTH

[Alf Kristian Andreassen]

Dreier seg om enten Forslag til nye slektsnavn, 1940 eller 2000 nye slektsnavn. Forslag, 1947, begge av Astrid Moss, som jobbet ved Justisdepartementets navnekontor. Bøkene ble nok utgitt for egen regning.

 

DTH

 

Fant denne fra 1947 som ligger ute på NB sin side:  http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091706070

[Dag T. Hoelseth]

#37 Det er da lenker til Bokhylla.no fra begge artiklene jeg refererte til ...

 

DTH

[Alf Kristian Andreassen]

#37 Det er da lenker til Bokhylla.no fra begge artiklene jeg refererte til ...

 

DTH

 

Ja, men min lenke er en "varig" lenke og anbefalt brukt av NB selv. Dine lenker går via en annen side som før en vet ordet av det plutselig er påhengt en "hengelås" (ref. en annen debatt på dette forumet....)  :)

[Dag T. Hoelseth]

#39 Så "Varig lenke" er ikke lenger "Varig lenke"? Har jo kopiert lenken som står under overskriften "Varig lenke".

 

Både Bokhylla og NB generelt begynner å bli nokså håpløst å bruke, ikke bare pga. "varig lenke", men også fordi man i løpet av sommeren har kastet ID-lenkene i Oria på bålet,s lik at lenkene dit heller ikke fungerer lenger.

 

DTH

[Torbjørn Igelkjøn]

Oria har eg aldri forstått meg på, Bibsys var det ein var vant med.

 

For meg ser det av og til ut som om ting vert endra på berre fordi nokon tykkjer at det er kjekt å endre på ting...

Endret November 7, 2016 av Torbjørn Igelkjøn

[Alf Kristian Andreassen]

#39 Så "Varig lenke" er ikke lenger "Varig lenke"? Har jo kopiert lenken som står under overskriften "Varig lenke".

 

Både Bokhylla og NB generelt begynner å bli nokså håpløst å bruke, ikke bare pga. "varig lenke", men også fordi man i løpet av sommeren har kastet ID-lenkene i Oria på bålet,s lik at lenkene dit heller ikke fungerer lenger.

 

DTH

 

De to lenkene du la ut linker direkte til genealogi artikkelen og ikke direkte til boka i NB. Det var det jeg mente.  :)

[Torbjørn Igelkjøn]

Nei - der det kan vere tvil, må ein sjølvsagt tolke, det veit alle vi som har lese gammal skrift i mange år - men der det ikkje er tvil, tolkar ein ikkje. Har for eksempel skrivaren tydeleg laga ein strek for mykje og skrive Myktebust i staden for Myklebust, gjer eg det og. Og å rette eller normalisere namn eller datoar er sjølvsagt uaktuelt, det kan folk gjere i sine eigne basar, men kjelda skal vere som ho er. 

 

Det vert vel det same for datoar som for andre feil? Eksempel: Mi bestemor stod med fødselsdato 1907-10-15@1902 (trur eg det var) i FT1910. Eg la inn korrektur der eg skreiv at rett fødselsdato var 1902. Usikkerheita vart retta, og det meiner eg må vere greit.

 

Elles er eksempelet med Sande/Sunde eit svært godt eksempel på kvifor ein ikkje skal rette på ting når ein ynskjer å vere kjeldetru.

Endret November 7, 2016 av Torbjørn Igelkjøn

[Dag T. Hoelseth]

De to lenkene du la ut linker direkte til genealogi artikkelen og ikke direkte til boka i NB. Det var det jeg mente.  :)

Takk for oppklaringen.  :) Jeg lenket bevisst til wikiartiklene fordi jeg tenkte at leserne ville sette pris på å få litt bakgrunnsinformasjon om navnebøkene. Da er i hvert fall ikke arbeidet med å legge inn varige lenker i diverse artikler i Slektshistoriewiki helt bortkastet. Så får jeg kontakte NB angående Oria-lenkene.

 

DTH

[Dag T. Hoelseth]

Oria har eg aldri forstått meg på, Bibsys var det ein var vant med.

 

For meg ser det av og til ut som om ting vert endra på berre fordi nokon tykkjer at det er kjekt å endre på ting...

Tidligere i år hadde Oria en varig del-lenke-funksjon slik at jeg kunne gi lenke til Oria-oppslaget fra litteraturartiklene i Slektshistoriewiki. Lenken fungerer fortsatt eksempelvis i artikkelen Nieuw Amsterdam. Nordmenn i det hollandske Amerika 1624–1674 (bok),men ikke i flere av de andre bokpresentasjonene.

 

Så skulle man tro at det bare var å erstatte Objekt-ID-lenken, men nei da, det går heller ikke. Da blir jeg frustrert. Bruker jo en del tid på wikiarbeidet. Men jeg finner nok ut av det bare jeg tar meg tid til å kontakte de som har greie på slike sære bibliotekbasespørsmål. Men nå kommer vi jo litt på siden av det tråden skal handle om, så vi får ev. komme tilbake til det i en ny Slektshistoriewiki- eller Oria-tråd senere.

 

DTH

Endret November 7, 2016 av Dag T. Hoelseth

[Ivar S. Ertesvåg]

I skifteregistret for Skien her på Digitalarkivet hagler det med Jsach'er og Iacob'er. Det er ofte uråd å se forskjell på stor I og stor J i gamle kilder, og da mener jeg som andre her at man bør kunne utvise litt godvilje når man transkriberer og bruke det som i programvareutvikling kalles for «principle of least surprise». Det er frustrerende å lete etter en Isach og ikke finne ham fordi den som har skrevet av har funnet det for godt å kalle ham Jsach.

 

Skiljet mellom I og J (stor bokstav) er spesielt, sidan det ikkje var fullt etablert før godt utpå 1800-talet (skilnaden på liten i og j var etablert noko tidlegare).

Sjå ordskifte her: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=139361

og særskilt det siste innlegget http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=708485#708485

[Harald Søren Storaker]

Søk i FT-1865 med Familiestilling = dater, eller konne, og du finner masser av sider med artige stavemåter, både av navn, stedsnavn og yrker.

Eksempler: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027011296

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038196005024

Endret November 7, 2016 av Harald Søren Storaker