Digitalisering av bygdebøker - erfaringsutveksling?

[Lars E. Øyane]

Det er komme ønskje om å digitalisera dei utgjevne bygdebøkene for Luster kommune.  Hovudgrunnar for dette ønskjet er mellom anna å:

 

* gjera materialet søkbart

 

* utarbeida namneregister

 

* utarbeida ulike statistikkar

 

Eg er vorten fortald at det i fleire kommunar har vore gjort freistnader på slikt digitaliseringsarbeid og er interessert i å høyra kva erfaringar som er gjort med dette.  Ein draum ville det jo vera å skapa ein landsomfattande base der so mange bygdebøker som mogeleg frå heile landet kan gjennomsøkjast etter ulike kriteriar.

 

Eg takkar so mykje på førehand for alle tips og innspel!

Endret Desember 8, 2016 av Lars E. Øyane

[Alf Kristian Andreassen]

Hvis bygdebøkene blir lagt ut på NB så har en allerede oppnådd første målet "* gjera materialet søkbart". Å få samtlige bygdebøker inn der hadde også vært en drøm!  :)

[Olav Bonesmo]

Komplett digitalisering av tilgjengelige bygdebøker er ideelt sett en god tanke.

Spørsmålet som reiser seg går på kildekritikk. Et antall bygdebøker er skrevet på en tid hvor tilgangen på kilder var vesentlig magrere enn i dag, og det førte iblant til spekulasjoner og konklusjoner om slektstilhørighet som i ettertid har vist seg å ikke være holdbare.

En ukritisk bruk av bygdebøker vil derfor etter mitt skjønn kunne føre til "Genitilstander" hvor feil blir reprodusert n. antall ganger, og det vil være mer eller mindre håpløst å rette opp slike reproduserte feil.

En er med andre ord tilbake til den evige diskusjonen om hvor "puristisk" en skal være til slektsgransking og hvilke krav en skal sette til resultatet - skal resultatet være 100 % sikkert mht. kildebelegg og stå seg overfor en kildekritisk gransking, eller et dokument som er trivelig lesning for en familie/slekt og følgelig ha en begrenset sirkulasjon.

[Ronny R. Haugen]

I alle fall fire av bygdebøkene for Luster er allerede digitalisert og lagt ut på NB Bokhylla (bare tilgjengelig i Norge):

 

http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=namecreators:%22%C3%98yane,%20Lars%20E.%22&page=0

Endret Desember 8, 2016 av Ronny R. Haugen

[Otto Jørgensen]

Bygdebøker er og blir aldri basalkilder.

De er maksimal hjelpemidler.

 

 

----
Riktig som Are i #6 nevner: Det er snakk primærkilder og ikke sekundære om de komme fra slektsbøker, bygdebøker eller nettbaserte slektstre........

Endret Desember 8, 2016 av Otto Jørgensen

[Are S. Gustavsen]

Her regner jeg med at Otto Jørgensen mener primærkilder snarere enn "basal"-kilder 

 

Innen humanistisk forskning, da især historieforskning, opereres det innen kildekritikken med grader av nærhet til den kilde som ligger til grunn for en opplysning. Det ville være ønskelig om langt flere slektsforskere hadde lest seg litt opp dette.

 

Jeg vil anbefale (som en første innføring), Ottar Dahls Grunntrekk i historieforskningens metodelære som en god veiledning (finnes nedlastbar og i flere utgaver 1967, 1973, her 1967-utgaven):http://www.nb.no/nbsok/nb/dd91f1f575bcbd8a0cef9faa39bb4088.nbdigital?lang=no

 

Så er det jo slik at der mer erfarne slektsforskere, i sin første tilnærming til slektshistorie, i det minste hadde en viss sikkerhet i at en mer eller mindre habil bygdeboksforfatter hadde kontroll på slektssammenhenger, så er det nå nærmest rått parti for dagens nybegynnere.

 

Bak dagens Geni og MyHeritage råder det overveiende kapitaliske hensyn, som i sin tur fremhever brukerprodusert sannhet fremfor faglig filtrering av den samme. Dette er noe lesere av bygdebøker ikke trengte og fortsatt ikke behøver å forholde seg til.

 

Og selv om enkelte gårds-og slektshistoriebøker kanskje fortsatt er svake på slektsbiten, så vil jo de samme kunne fungere godt som slektsgeografiske kataloger.

 

Noe altomfattende totaldokument, eller bok, som inneholder all norsk bygdeboksbasert slektshistorie, har jeg mindre eller liten tro på. En ting er den rent tekniske beskrankningen, en annen er problemet samkjøring av rettighetsspørsmål (utgivere som fortsatt har bøker på lager etc), og kanskje faglig viktigst: Hvem borger for kvaliteten av de slektsmessige identifikasjonenene, idet forfatteransvaret vil kunne utvaskes og tynnes ut i mot det ugjenkjennelige?

 

Mvh Are

 

Endret Desember 8, 2016 av Are S. Gustavsen

[Lars.O.Wangensteen]

Jeg gjorde for noen år siden en henvendelse til mange utgivere av bygdebøker i Hedmark, Oppland og Akershus om det kunne være interesse for å digitalisere disse og legge de ut på nett.

 

Responsen var ubetinget negativ.

 

Årsaken var økonomi. Og jeg forstår godt at utgiverne er helt avhengig av inntekter for utgivelser, hvis de skal få økonomi til å produsere nyutgivelser og nye bygdebøker. Legges bøkene på nett blir inntekten null, hvis det ikke går ann å få laget en betalingsordning pr side/time/døgn.

 

Jeg har for min del skannet og ocr-behandlet de bøkene jeg har interesse i, og det nærmer seg nok 20 nå. Men de blir aldri publisert av meg

[Ivar S. Ertesvåg]

Her regner jeg med at Otto Jørgensen mener primærkilder snarere enn "basal"-kilder 

 

Innen humanistisk forskning, da især historieforskning, opereres det innen kildekritikken med grader av nærhet til den kilde som ligger til grunn for en opplysning. Det ville være ønskelig om langt flere slektsforskere hadde lest seg litt opp dette.

 

Trur du må utvise ei viss forståing av at det kan vere invikla å halde orden på skilnadar t.d. mellom "primærkjelde" og "førstehandskjelde" på norsk.

Eg fekk ikkje noko svar på denne:

https://forum.arkivverket.no/topic/202177-prim%C3%A6rkjelder-og-f%C3%B8rstehandskjelder-eit-sp%C3%B8rsm%C3%A5l-om-ordbruk-og-definisjon/

[Hans Martin Fagerli]

Jeg må kaste meg på denne diskusjonen som datamann som har arbeidet i mange år med biblioteksdatabaser, spesielt katalogdata. På dette feltet arbeidet man allerede på 70-tallet med fritekstsøking, dvs gjenfinning i fri tekst og emnemessig gjenfinning i slike tekster, bl.a. for å kunne sammenligne faglig innhold i ulike tekster. Man har etter hvert kommet til at slik informasjonssøking er problematisk når det gjelder gjenfinning, og at det faktisk var visse fordeler med søking via predefinerte innganger som forfatter, tittel, og ikke minst emne. Denne problemstillingen vil man også ha i innscannede bygdebøker, og man blir sannsynligvis stående igjen kun med søking etter gitte ord som navn, steder, gårder etc etc, med håp om treff. Men det er absolutt ikke uinteressant. Jeg ville nok som ganske mange andre gi en del for å ha slik tilgang.

 

Dernest er bygdebøkene ikke primærkilder. Etter å ha benyttet to slike (ganske gode tror jeg) bøker ganske intensivt (Stjørdalsbøkene og Meldal bygdebok), og nå i de siste 20 år saumfart ikke så rent få kirkebøker, så finner jeg at bygdebøkene av og til ikke har samme informasjon om navn, fødselsdata og andre årstall som kirkebøkene, og i noen tilfeller har bygdebøkene også "mistet" enkeltpersoner.

 

Så min konklusjon er at bygdebøker må gjerne digitaliseres (NB vil vel ta alle etter hvert uansett), men jeg venter ikke noen revolusjon rent gjenfinningsmessig av dette. Det er først og fremst tilgangen som bedres. 

[Remi]

Sykkylven kommune på Sunnmøre har tatt konsekvensen av at bøkene begynner å bli gamle, at de ikke trykkes opp lenger pga kostnadene og at alle opplag er utsolgt for lenge siden. I starten solgte de CD-plater med pdf-filer av alle bøkene, men nå har de solgt disse så lenge at det florerer med kopier der ute, så nå kan de lastes ned gratis på Sykkylven sogenemnd sine hjemmesider: http://sykkylven.sogenemnd.no/index.php/nedlastingar-mainmeny/cat_view/69-gardssoga

[Lars E. Øyane]

Eg vil gjerne i dag komma med ei «oppfrisking» av dette emnet, samstundes som eg med stor forseinking vil takka for innspeli som kom i desember i fjor!

 

Spørsmålet om digitalisering av bygdebøker er i seg sjølv ei utfordring.  Eg ser at Nasjonalbiblioteket driv med skanning av alle eldre bygdebøker, som deretter ligg ute til fri bruk utan omsyn til copyright(?), korleis no enn det kan vera lovleg...?

 

Diverre er det slik at ingen bygdebøker er feilfrie, og digtalisering av bøkene bidreg til å spreia den informasjonen som den gongen vart samla av bygdebokskrivarar, gjerne i samarbeid med ei bygdeboknemnd eller andre lokale krefter.  På det viset vert ogso FEIL vidarespreidd, og når ein feil først er komen ut blant folk og har slege rot, er det om lag som hanefoten, omtrent umogeleg å få teke livet av!

 

Det som eg har lansert som ein tanke i Luster, er at kommunen eller eventuelt eit lokalt sogelag skal stå ansvarleg for ei digitalisering av bygdebøkene, men at dette vert som ei «progressiv» bygdebokbase som ein eller kanskje to kunnige personar løpande (alt etter behov, men kan henda eit par dagar kvar månad er nok?) skal halda ved like, d.v.s. at ALLE RETTINGAR OG TILLEGG vert innarbeidde i det utlagde bygdebokmanuskriptet, gjerne etter innspel frå lesarane.  Soleis får ein luka bort eventuelle opplagde feil og manglar, og brukarane vil få ei mykje større nytte av bygdeboki.  For å finansiera eit slikt prosjekt (sjølvkost) lyt kan henda brukarane av basen betala ein mindre årleg «kontingent», men denne sida av saki er det kan henda andre som har betre løysingar på...

 

Eg kjenner ikkje til at nokon andre kommunar i landet arbeider etter slike metodar og høyrer gjerne fleire synspunkt på dette.

Endret Oktober 2, 2017 av Lars E. Øyane

[Knut Frode Hansen]

Nå gjør du en stor feil. Tror du Nasjonalbiblioteket bare tar seg til rette?

 

For å sitere fra Bokhylla.no:

Gjennom avtale med Kopinor, som representerer forlag, forfattere og andre opphavsmenn, har Nasjonalbiblioteket fått anledning til å legge ut bøker som fortsatt er beskyttet av opphavsrett.

 
Permanent
Det er denne tjenesten som nå utvides og gjøres permanent. Bøker fra hele 1900-tallet, til og med 2000, legges til Bokhylla, som vil inneholde ca. 250 000 bøker når tjenesten er komplett i 2017.

 

Avtalen kan du lese her: http://www.nb.no/pressebilder/Avtaleomdigitalformidlingavboker.pdf

[Lars E. Øyane]

Hjarteleg takk til Knut Frode for presiseringi av den rolla som Nasjonalbiblioteket spelar i denne saki.

 

Eg har forundra meg over at Nasjonalbiblioteket driv med denne skanningi, og det er godt å få vita at dei har ei lovfesta rett til dette.  Berre so synd at me som bur i utlandet ikkje kan nyta godt av ordningi utan å gå gjennom ei streng «behovsprøving»...

 

Elles endrar ikkje dette prinsippet kring måten å skanna og leggja ut bygdebokmateriale på.  Det må jo vera eit poeng at materialet kan oppdaterast dersom det er behov for dette, og ei slik oppgåve kan eg aldri tenkja meg at Nasjonalbiblioteket vil ta på seg...  Dersom ikkje kommunane sjølve skal gjera denne jobben, lyt kanskje Arkivverket trå til?  Men eg trur nok heller at kvar enskild kommune vil ønskja ha kontroll med materialet og kva som skjer med dette.  Det er tross alt dei som i dei fleste tilfelli har betalt for utarbeidingi av det...

[Lars.O.Wangensteen]

Dette er noe ikke alle er glad for.

Brukerne av bokhylla.no synes det er kjempebra at bøkene blir lagt ut, mens opphavsmenn kan miste inntekter av framtidig salg

 

Men det er fullt mulig for en opphavsmann å stoppe publiseringen av hans verk på bokhylla.no. Det er bare å sende NB beskjed om at han ikke ønsker at verket skal pbliseres. Da blir det ikke det

 

 

[Knut Frode Hansen]

Sjekk "Ættesoga - familieband til Kviteseid". Laget av Kviteseid Historeielag, Kviteseid Bibkiotek og Geir Håkon Eikland, http://www.soge.kviteseid.no/

[Åsbjørg Susort]

10 minutter siden, Lars.O.Wangensteen skrev:

Brukerne av bokhylla.no synes det er kjempebra at bøkene blir lagt ut, mens opphavsmenn kan miste inntekter av framtidig salg

Samtidig er det en glimrende løsning for bygdebøker som er utsolgt og det ikkje er planer om nytt opplag.

Endret Oktober 2, 2017 av Åsbjørg Susort

[Torbjørn Igelkjøn]

Det å digitalisere ei gammal bok og å lage ein oppdatert database blir to ulike ting. Ei bok må ein ta "som ho er", med alle sine feil og manglar. Ei bok er uansett ikkje ei primærkjelde, men er likevel eit nyttig hjelpemiddel. Det er difor positivt at bøker som uansett ikkje lenger er i sal blir gjort tilgjengeleg for eit større publikum, og dette bør vere mogeleg uavhengig av eit evt. ynskje om ein oppdatert database (som heller aldri vil bli feilfri).

 

Ei bygdebok stiller som alt anna materiale krav til at lesaren har kritisk sans, og vil i motsett fall bidra til spreiing av slektsvirus. Dette gjeld uavhengig av om lesaren har kjøpt boka, lånt boka på eit bibliotek eller les boka gratis på nb.no. Når boka fyrst er gitt ut har ikkje bygdebokforfattaren noko mogelegheit til å hindre at boka blir lest ;-)

 

Så er det slik at internett gjev kvar og ein av oss mogelegheit til å vere vår eigen redaktør. Lesestoff frå internett stiller difor endå større krav til kritisk sans enn då ein berre hadde trykte eller handskrive lesestoff å halde seg til. Utfordringar med dette kan vere propaganda, falske nyheiter - og slektsvirus. Men alt dette fanst også før ein gjekk inn i den digitale tidsalderen. Å kritisere Geni og Myheritage for at dei er eigd av private kommersielle selskap blir for dumt, og ein kunne like godt kritisere Facebook eller Telenor for at dei er kommersielle selskap. Det blir berre tull. Ein kunne like godt kritisert internett. Det er ikkje noko i vegen med verken Facebook eller Geni, problemet er at brukarar legg ut ting som ikkje stemmer, og at lesaren reknar alt ho/han les som fakta.

 

Samstundes har internett gjort det enklare å korrigere både eigne og andre sine feil. Feil, enten det er falske nyheiter eller slektsvirus vil før eller sidan bli motsagt. I Geni kan ein rette på ting som er feil, og denne nettstaden er ei av mange mogelegheiter for å komme ut med korrekt informasjon der det er feil i dei papirbaserte bygdebøkene. Det at kvar og ein er sin eigen redaktør gjev mogelegheiter til å oppdage og komme ut med rettingar på ein heilt annan måte enn tidlegare.

Endret Oktober 2, 2017 av Torbjørn Igelkjøn

[Christoffer Owe]

Som et eksperiment har jeg registrert de aller fleste personopplysningene i "Gjestal gards- og ættesoge" i min database geneapedia.org med kildereferanser for hver minste opplysning og tilleggsopplysninger fra andre kilder. Jeg vil ikke kalle dette en digitalisering av en bok, fordi det er en total omstrukturering av opplysningene, samt at tekster ikke er kopiert. Men det gir en hel del muligheter, f. eks. til å korrigere med henvisning til den nye kilden og eventuell begrunnelse. Bare i boken selv er det flere motstridende opplysninger der det ikke alltid er opplagt hva som er riktig, så det er nødvendig å kunne håndtere dette.

 

Registrering av personopplysninger fra en bygdebok i en database og digitalisering i betydningen digital tilgjengeliggjøring av en bygdebok er helt forskjellige ting og kan begge være hensiktsmessige. Å opprette en database for hver bygdebok slik at man kan rette feil blir etter min mening unødvendig mye arbeid. Det blir mange databaser, og da kan man like godt slå dem sammen med det samme. Det kommer til å skje før eller senere uansett.

[Astrid K. Halleraker]

Her på Bømlo, i min kommune, er bygdebøkene bind I-IV publisert i skannet versjon på kommunens nettsider. De finnes også på Bokhylla.no. Hvis Luster kommune vedtar å digitalisere bygdebøker, så er det fornuftig å tenke langsiktig. Vi er helt i begynnelsen av informasjonsalderen, hvilket betyr at mengden data vil bare bli større og større. Jeg har lest litt hva amerikanske slektsgranskere tenker. Noen mener at DNA i vårt fag er allerede blitt et nødvendig verktøy. Derfor er det ønskelig å sette av blanke felt eller sider i den digitale bygdeboka. Likedan er det et behov for arkivering av innbyggernes slektstrær som lokale slektsgranskere har produsert. Hvis kommunen planlegger datalagringsplass til DNA-støtteinformasjon/bevisføring samt private anetavler, koster dette i startfasen mye datakraft, men vil gi innsparing senere. Da slipper man å rekonstruere systemet på nytt og på nytt.

Teknisk løsning er det bestandig stridigheter rundt. Jo mindre avansert databasesystem eller HTML-editor som brukes, jo mindre tid og penger går med til retting av datafeil.

Her er et alternativ til Kviteseid-sidene http://www.masfjordsoga.no/index.html

[Nils Aksel Horvei]

Noe å tenke på?

https://caolsson.wiki.zoho.com/Gardene.html

[Christoffer Owe]

På ‎06‎.‎10‎.‎2017 den 20.52, Nils Aksel Horvei skrev:

Noe å tenke på?

https://caolsson.wiki.zoho.com/Gardene.html

 

Det er et stykke på vei, men helt problemfritt er det ikke. Det er en hel del rettelser og tillegg her. Men hvordan kan jeg stole på at en rettelse faktisk er til det bedre? Det er ikke kildehenvisninger for hverken rettelsene eller tilleggene. Og hvordan kan jeg eventuelt henvise til en slik "bok" som ikke er statisk? Det siste er et generelt problem som bare løses ved at kildehenvisningene er gode nok til at folk kan kontrollere dem og bruke dem selv.

[David Widerberg Howden]

Stein Norem Wisted har laget en nettside for Sokndal: http://www.wisted.net/

Også har vi Digital bygdebok for Tjøme: http://digitalbygdebok.no/